Sakprosastafetten. Om tillit

Den amerikanske statsviteren Robert D. Putnam har inspirert meg mye.

Putnam er kanskje mest kjent for sine studier av begrepet sosial kapital. Sosial kapital forteller noe om betydningen av og graden av tillit mellom mennesker som fanger opp en avgjørende størrelse for kvaliteten på levd liv. Putnams studier viser at din sosiale kapital har avgjørende betydning for din trivsel, dine muligheter til å få jobb, at du ikke havner i kriminalitet, ja til og med kvaliteten på din helse. Svake nettverk, svak tillit, kleinere liv.

I boken ”Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community” (2000) viser Putnam gjennom detaljerte studier svekkelsen av sosiale bånd mellom nye generasjoner av amerikanere. Tilliten svekkes fordi vi i økende grad lever med svakere forpliktelser til ulike fellesskap, som i nabolag, skole, arbeid og fritid.

Putnam og andre har vist til at de skandinaviske landene har høyest sosial kapital i verden. Når tilliten er større, er muligheten for samarbeid og omstilling bedre.

For meg er dette et fundament i den nordiske samfunnsmodellen. Vi må forstå hva som styrker og hva som svekker den sosiale kapitalen. Putnam mener økt innvandring kan være utfordrende, fordi forskjellene blir større og usikkerheten mellom folk og grupper øker. Da blir tilliten mer utsatt.

På dette grunnlag oppfordrer han til å definere en større forståelse av begrepet ”vi”, som har takhøyde til å invitere og inkludere på en måte som gir nye og etablerte borgere en felles opplevelse av tilhørighet.

Dette er ikke eksakt vitenskap. Men lærdommer fra Putnam har jeg tatt med meg. Vi vil tydeliggjøre det felles samfunnsfundamentet i Norge, det som gjelder for alle: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, likestilling og likeverd.

På dette fundamentet kan vi lettere anerkjenne mangfold. Og samtidig bevare vår status som et samfunn med høy sosial kapital – som et adelsmerke for det norske samfunn.