Er FN viktig for oss?

Hva betyr FN for oss? Åpent debattmøte om FN ved Universitetet i Tromsø 28. mars 2012. I regi av FN-sambandet og UD.

Sjekkes mot fremføringen

 

Takk til FN-byen Tromsø. Viktig med engasjement. Globalt fokus ved universitetet her, med internasjonalt rettede studier.

I arbeidet med rapporter og meldinger, som nå med stortingsmelding om FN-politikk, er det viktig å få innspill fra ulike steder. Dette var verdifullt i arbeidet med Nordområdemeldingen.

Jeg skal holde et innlegg som spiller opp til debatt.

FN – en hjørnestein i vår utenrikspolitikk, men FN er ”ingenting” i seg selv. FN er summen av hva landene i verden får til. FN er ikke et kontor med noen folk vi kan klage til når vi er misfornøyde. FN er summen av verdens politiske vilje – og uvilje. Der det ofte er den som vil minst som bestemmer mest.

FN er ”ikke ment for å ta oss til himmelen, men å redde oss fra helvete” (for å sitere en amerikansk politiker fra 1950-tallet). FN ble opprettet etter et helvete, etter Den annen verdenskrig. Det var beslutningskraft i det internasjonale samfunnet og muligheter for ny arkitektur. Dagens FN er preget av tiden FN ble opprettet i: Sikkerhetsrådet reflekterer maktbalansen slik den var da.

***

Da Bush invaderte Irak, kom FN i krise. FN hadde prøvd gjennom sine kanaler å få Irak på bedre tanker, gjennom politiske virkemidler, våpeninspeksjoner og så videre, men amerikanerne intervenerte uten grønt lys fra FN; et brudd på folkeretten. I ettertid så vi dette som nesten er blitt en lov. Like etter vendte man seg til FN, for å rydde opp og for støtte til utviklingsarbeid.

Libya: Sikkerhetsrådet autoriserte bruk av alle nødvendige midler for å beskytte sivile mot angrep fra regimet. Vi vet hva ”alle midler” betyr i denne sammenhengen, det betyr bruk av militær makt. Det var innenfor folkeretten.

Syria: har vist en annen side av FN og det internasjonale samfunnet. Her er det ikke aktuelt med bruk av makt. Den arabiske liga har heller ikke foreslått dette. Det forslaget Sikkerhetsrådet skulle ta stilling til når det gjaldt Syria, var stans i overgrepene mot sivilbefolkningen og om humanitær adgang. Selv dette var det ikke mulig å oppnå enighet om, på grunn av to lands veto. Vår FN-ambassadør minnet oss på at dette ikke er et nederlag for Sikkerhetsrådet, men for noen av landene i rådet. Sikkerhetsrådet i seg selv er bare et ”rom”. Igjen ser vi at FN er bare så effektiv som medlemslandene gjør FN til.

***

FN er i en brytningstid, og FN har alltid vært i en brytningstid.

Globaliseringen preger oss alle, men ingen lever ”globalt”, alle lever ”lokalt”. Vi lever i en stor ”samtidighet”.

Hva er FN i dag?

Da Trygve Lie ble FNs første generalsekretær, hadde FN 50 medlemsland. På Furuset, der Lie var fra, står det i dag en statue av ham. Og der bor det i dag folk fra 148 land. Dette sier mye om en verden som har endret seg og som er i endring.

Vi peker ofte på Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen som FN. Men FN er 60 ulike organisasjoner som skal gjennomføre medlemslandenes beslutninger gjennom de ulike verktøyene FN har: fredsoperasjoner, spesialutsendinger, menneskerettighetsrapportører på bakken, humanitære organisasjoner, utviklingsorganisasjonene.

FN er de som er der etter at kameraene skrus av, etter at CNN har dratt. FN hjelper folk i nød. Vi får ofte høre om fredsoperasjoner som ikke fungerer, men vi må ikke glemme at det er svært mange ulike FN-operasjoner som lykkes og som er viktige – men som ikke blir gjenstand for medieoppmerksomhet.

Det normative som FN står for. Det er i vår interesse å styrke folkeretten og FN som en aktør som styrker og bevarer felles normer og verdier.

Det er mange organisasjoner som gjør en viktig innsats på bakken, inkludert WHO som jeg jobbet for, og Røde Kors. Men FN har det største apparatet.

***

Hvorfor er FN viktig for Norge? Jeg vil fremheve fire områder.

For det første: Fred.

FN-charterets visjon er et fredelig verdenssamfunn. Og i Norge lever vi i fred. FNs normer og standarder er viktige for Norge og verden først og fremst av denne grunn.

For det andre: Normer.

Det er knapt nok noe land i verden som har hatt så stor fordel av standarder utviklet innenfor FN, som Norge. Det gjelder ikke minst innen Havretten, der man i 1982 oppnådde enighet, etter utrolig krevende forhandlinger, om FNs havrettskonvensjon, som bl.a. definerer kyststaters rettigheter og plikter ift. egen kontinentalsokkel og 200 mils soner.

Mange sier at man ville aldri fått dette til i dag på grunn av de sterke motsetninger som finnes mellom land. Norge satte inn sine beste folk i forhandlingene.

Havretten viktig for Norge. Den slår fast at vi rår over fiskeriressursene ut til 200 nautiske mil fra land. Vår kontinentalsokkel strekker seg ennå lenger ut, og i 2006 dokumenterte vi dette for Kontinentalsokkelkommisjonen i New York. I 2009 ble vi det første arktiske landet som fikk vår dokumentasjon godkjent av Kommisjonen.

Noen mener vi har ”tiltatt” oss rettigheter. Nei, vi har bare dokumentert kontinentalsokkelenes utstrekning basert på kriterier fastsatt i Havrettskonvensjonen. Ut fra dette er Norge seks ganger mer hav enn land. Samlet sett, hav og land, er vi det 15. største landet i verden. Da er vi ikke ”et lite land”. Ellers er vi det 135. største landet når det gjelder antallet innbyggere.

Lov og rett utviklet i FN er viktig for oss.

For det tredje: Internasjonalt arbeid for miljø og klima er viktig for Norge.

Regionalt samarbeid er viktig, men vi må ha en global tilnærming overfor utfordringer som er globale. FN skal eller kan ikke regulere alt, men overfor temaer som er globale må vi ha globale prosesser. Derfor er klimaforhandlingene innenfor FN viktige. FN tilbyr prosesser der stater kan finne løsninger – og en ramme for forhandlinger.  

For det fjerde: Urfolksspørsmål er et annet viktig aspekt av Norges arbeid.

FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter, professor James Anaya, har besøkt de samiske områder flere ganger. Han peker på noen utfordringer som vi er kjent med og som vi arbeider aktivt med. Regjeringen og Sametinget har en god og åpen dialog og en rekke samarbeidsprosjekter og møtepunkter, blant annet i Barentssammenheng. I tillegg har vi nyttige konsultasjoner med Sametinget, som er en konkret oppfølging av forpliktelser Norge har som part til ILOs konvensjon om urfolk og stammefolk. Vi var det første landet i verden som ratifiserte denne konvensjonen, i 1990.

***

Vi har et bredt engasjement i FN – med noen særskilte prioriteringer:  

Menneskerettigheter.

Norge har vært en pådriver for opprettelsen av FNs menneskerettighetsråd i Genève. Et viktig fokus har vært på landgjennomganger. Dette nye rådet, og spesielt ordningen med landgjennomganger (UPR), har gitt FNs arbeid større legitimitet og styrke. Her må hvert land må stå ansvarlig. Alle må ”lette på sløret” og bli vurdert. Jeg har selv deltatt da Norge ble hørt i 2009; jeg ledet den norske delegasjonen.

Hva har vi lært av arbeidet med Menneskerettighetsrådet? At vi må bygge allianser. Ikke ”Vesten mot resten”. Våre diplomater og andre må jobbe med andre land; med land som ønsker å være en del av det internasjonale samfunnet, selv om disse noen ganger har andre innfallsvinkler. Vi må jobbe med land som har de samme verdier og som ønsker det samme som oss.

Menneskerettighetsrådet har vært en viktig arena for å mobilisere politisk press mot Syria. Rådet har vedtatt flere resolusjoner som Norge har vært medforslagstiller til når det gjelder Syria. Rådet kan ikke gripe inn i Syria, men kan øve press og sette standarder.

***

Likestilling og kvinners rettigheter har høy prioritet fra norsk side.

I denne regjeringen har vi stort fokus på global helse, kvinner og barns rettigheter; vi gjør mye med og gjennom FN. Samtidig har vi privat-offentlig samarbeid. Dette har vært viktig i arbeidet med Tusenårsmålene; disse målene er en annen viktig del av FNs normative arbeid.

Vi ser at kvinners rettigheter er gjenstand for diskusjon i dag. Det blir satt frem forslag som går mot det vi definerer som viktige prinsipper, av Den islamske konferansen og fra Vatikanstaten. Vi må ut der og møte dem når de prøver å innskrenke kvinners rettigheter.

Vi støtter også FNs likestillingsarbeid på landnivå; sikkerhetsrådsresolusjonene 1325, 1820 og andre har vært og er sentrale.

***

Sårbare stater.

Det farligste i verden i dag, slik jeg ser det, er såkalte ”failed states”. Stater som bryter sammen. Der det ikke er noen myndighet. Da er det de svakeste som lider mest.

I Sør-Sudan utspiller det seg et drama nå; Sør-Sudan er en ny stat med et vanskelig utgangspunkt. FN hadde en viktig rolle i gjennomføringen av folkeavstemning om uavhengighet, nå i statsbygging og med humanitær støtte. FN en viktig aktør her, en av flere.

FN er den eneste aktøren som representerer verdenssamfunnet, som ikke har noen annen agenda. FN er derfor i en unik posisjon. Det er også derfor FN spiller en viktig rolle i gjenreising og demokratisering i Midtøsten og i Nord-Afrika.

FN er en viktig aktør i humanitære kriser. FN blir ofte kritisert for å bidra for sent og for lite; berettiget kritikk. Noe vi har gjort for å forbedre FNs leveringsevne, er å bidra til å opprette et fond slik at når krisen kommer, så har FN penger til å handle raskt.

***

Stemmer kartet med terrenget? Nei, ikke alltid. Sikkerhetsrådet, for eksempel, har ikke India som medlem. Men Sikkerhetsrådet må ta ansvar for å reformere seg selv, sammen med andre. FN er hele 193 land; en tung materie å jobbe i.

G20 samler de 20 største økonomier i verden. Opprettet ved den første finanskrisen og kom på banen igjen da vi sto overfor en ny finanskrise i 2008.

Hvem er G20? Det finnes en rekke ulike grupper, G8, G2, osv. Slike selvoppnevnte organisasjoner må ha legitimitet, de må kunne forsvare sin rolle. Vi er i ”G23” etter økonomi.

Dette er organisasjoner alle ser på som viktige, men de har ikke noe mandat. Nå sier G20 at de ikke skal ta beslutninger; noe som er OK.

FN må ikke marginaliseres til fordel for slike nye aktører som ikke er representative.

Verden endres – men en ny arkitektur er urealistisk for verden nå.  

***

Vårt omkvede er at vi skal være en ”kritisk venn til FN”. Man er ikke en god venn om man ikke er kritisk. Vi skal ha nulltoleranse for korrupsjon, og vi skal kreve at FN leverer og fungerer best mulig. Det er tydelig at det må mer reformer til.

Men geopolitikken påvirker FN mer enn FN påvirker geopolitikken.  

Å si at FN har utspilt sin rolle, er en lettvint og uetterrettelig konklusjon. De som hevder dette, bør dra ut i felt, der kameraene er skrudd av.

Vi må jobbe med nye allianser, en visjon Norge har hatt lenge. Indonesia, Brasil og Mexico er blitt viktige partnere.

En rekke regionale aktører er også blitt viktige – Den arabiske liga, Den afrikanske union og Asean. Disse gjennomfører viktige oppdrag og mandater. FNs charter har henvisning til at FN kan samarbeide med regionale organisasjoner.

Internasjonale private aktører kommer også mer og mer på banen. Gates Foundation er en større utviklingsaktør enn de fleste andre. Det er innenfor helse det er skjedd mest nytenkning de siste årtier.  

Vår melding til Stortinget om FN-politikken skal se på hva vi investerer våre politiske ressurser i. Hvilken partner vil vi være for FN?