Tale ved 25-årsjubileet til Norsk senter for menneskerettigheter

Sjekkes mot fremføringen

Kjære venner,

Gratulerer med jubileet!

• I 25 år har dere kunnet vise til høy kompetanse og akademisk status på et felt som har stor politisk betydning både i Norge og internasjonalt; arbeidet for de universelle menneskerettighetene.

***

• Menneskerettighetene. Kanskje verdens viktigste prinsipp. I kontrasten mellom det universelle og det spesielle – ulike land og kulturers likhetstrekk og forskjeller: Sjelden kan man påstå at det finnes én sannhet.
• Men det er det ubestridelige i nettopp universell respekt for et menneskes grunnleggende rettigheter som gjør at vi kan bevege oss i samme retning i arbeidet for fred og en rettferdig verdensorden. For menneskerettigheter, respekten for det enkelte menneske, og fred henger nøye sammen.
• Og slik utgjør menneskerettighetene et sentralt verdigrunnlag i Norges utenrikspolitikk; i vår politikk overfor enkeltland og i vår FN-politikk. Og det er jo nettopp verdigrunnlaget som gir politikken mening.
• Men menneskerettigheter er mer enn et verdigrunnlag i utenrikspolitikken. Menneskerettigheter er daglig på topp på den internasjonale agendaen.
• Rettssaken mot aktivistene i den russiske gruppen Pussy Riot vekker oppsikt både i Russland og internasjonalt. Dommen er i utakt med en grunnleggende rett til ytringsfrihet og alternative uttrykksformer og bryter med klare europeiske normer.
• Den ser også ut til å bryte med prinsippet om samsvar mellom alvorlighetsgraden i et lovbrudd og straffeutmålingen.
• Rettssaken mot de tre kvinnene ser ikke ut til å ha tilfredsstilt de rettsstatlige standarder en burde kunne forvente. Dette føyer seg inn i et mønster av tilstramming av menneskerettighetene i Russland. Det gir grunn til bekymring.

***

• At brudd på menneskerettigheter i dag får betydelig oppmerksomhet er skritt i riktig retning. Økt oppmerksomhet henger utvilsomt sammen med økt kunnskap og kompetanse om feltet.
• Og det var nettopp dette som for 25 år siden dannet grunnlaget for etableringen av et nytt Senter for menneskerettigheter (SMR) i Norge, i tett samarbeid med Utenriksdepartementet.
• Det var et klart behov for å gi det internasjonale menneskerettighetsarbeidet en sterk, norsk og vitenskapelig forankring. Skape et forskningsmiljø her hjemme eller som Jan Helgesen uttalte «å hente menneskerettighetene hjem».
• Det har vi klart. Noe dere som er her i dag er et godt bevis på.
• SMR har bidratt til å sikre en kunnskapsbasert utenrikspolitikk. Og dere har bygget opp og vedlikeholdt en kompetanse på feltet som er av stor betydning for Norges arbeid for menneskerettigheter og demokratisering i en lang rekke land.

***

• På en dag som denne ønsker jeg spesielt å trekke frem menneskerettighetsdialogene med Kina, Indonesia og Vietnam. SMR har utviklet en bred prosjektportefølje med sentrale samarbeidspartnere i disse tre landene.
• 1: Kina. Et utfordrende land i menneskerettighetssammenheng. Og som dere vet et sensitivt tema for kinesiske myndigheter. Dere var likevel blant de første som fikk etablere menneskerettighetsutdanning på universitetsnivå i Kina. I 2002 var SMR ansvarlig for at den første læreboken på kinesisk om internasjonale menneskerettigheter ble tilgjengelig. Et stort framskritt. Opplæring av lærere og fremtidige advokater gir åpenbart store ringvirkninger. Stadig meldes det om universiteter som får etablert egne opplæringsprogram i internasjonale menneskerettigheter og jeg er glad for at dette arbeidet pågår med full styrke. Selv om det er stillstand nå, har jeg visjonen om at dialogen en dag skal gjenopptas. Menneskerettighetsdialogen har gitt resultater. Enkeltmennesker deltar og de tar med seg lærdommen videre inn i sine miljøer og institusjoner.
• 2: Indonesia. SMR har etablert et unikt samarbeid med det indonesiske militæret og har de siste årene gjennomført opplæring i humanitærrett og menneskerettigheter for sikkerhetsstyrkene i landet. Viktig for et land i rivende utvikling og viktig for vårt bilaterale forhold til et land som i dag er en betydelig aktør i Asia og på den internasjonale arena.
• 3: Vietnam. For snart to år siden undertegnet SMR en avtale med universitetet i Hanoi om et masterprogram i internasjonale menneskerettigheter. Opplæringstilbudet er kommet i gang og vi følger spent med. Det er det første i sitt slag i Vietnam. Nå har andre universiteter i landet vist interesse for å etablere tilsvarende tilbud.

***

• I tillegg til de bilaterale menneskerettighetsdialogene vil jeg framheve ytterligere tre samarbeidsområder mellom SMR og Utenriksdepartementet som har gitt konkrete, positive resultater.
• 1: Valg- og menneskerettighetsovervåkning. SMR har over mange år vært en sentral bidragsyter til arbeidet for demokrati gjennom å sende nordmenn ut til valg- og menneskerettighetsovervåkning. Det var derfor naturlig for UD å styrke samarbeidet om Norsk Ressursbank for Demokrati og Menneskerettigheter (Nordem) i form av en treårig avtale som ble undertegnet i fjor. Nordem skaffer kvalifisert personell til innsats for utvikling av demokrati og styrking av menneskerettighetene verden over.
• 2: Det andre samarbeidsområdet jeg vil framheve er utviklingen av ICCs Legal Tools Database, den mest komplette database for internasjonal strafferett. UD er glad for å ha bidratt med finansieringen av SMRs omfattende arbeid for å etablere og ferdigstille denne databasen. Arbeidet har tatt mange år og involvert en rekke både nasjonale og internasjonale eksperter. I dag gjør denne innsatsen det mulig for alle å gå inn i basen via hjemmesidene til Den internasjonale straffedomstol i Haag. Her kan de gratis søke i alle rettskildene, for lettere å kunne straffeforfølge folkemordere og krigsforbrytere.
• 3: Jeg vil også nevne Oslokoalisjonen for religions- og trosfrihet, som i mange år hatt bostedsadresse hos SMR. Utenriksdepartementet har i denne perioden hatt et tett samarbeid med nettverket om de betydelige utfordringene for livssynsminoriteter.
• Tidligere i år trappet vi opp arbeidet for grupper som blir forfulgt og diskriminert på grunn av sin tro. For det er særlig i krisetider at disse gruppene er spesielt utsatt.

***

• Utenriksdepartementets samarbeid med SMR har vært – og fortsetter å være – bredt og med høy aktualitet.
• SMRs rolle som nasjonal nstitusjon har også utgjort en viktig del av SMRs virke.
• Nasjonale institusjoner har som vi vet fått økende betydning i det internasjonale menneskerettighetssystemet, og gir viktige bidrag til gjennomføringen av menneskerettighetene på nasjonalt plan.
• Fra Utenriksdepartementets side har vi fra etableringen av nasjonal institusjon ved SMR søkt å legge til rette for en velfungerende nasjonal institusjon, men samtidig sikre at den har nødvendig uavhengighet fra politiske myndigheter.
• Det siste året har både vi og SMR erfart utfordringer i arbeidet med å sikre at Norge har en nasjonal institusjon. Etter at Universitetet i Oslo har informert meg om at nasjonal institusjons mandat ikke lar seg forene med et universitets prinsipp om forskningens frihet, har regjeringen nå opprettet en tverrdepartemental arbeidsgruppe.
• Denne skal utrede endringer, eventuelt en reetablering av nasjonal institusjon med en annen organisasjonsform og struktur. Arbeidsgruppen vil ta utgangspunkt i FNs krav til nasjonale institusjoner og anbefalingene fra Den internasjonale komité for nasjonale institusjoner. Arbeidsgruppen er blant annet bedt om å innhente synspunkter fra sivilt samfunn.
• Vi setter pris på at SMR har sagt seg villig til å fortsette rollen som nasjonal institusjon inntil vi har en ny ordning på plass.

***

• Jeg slutter som jeg begynte med å si at menneskerettighetene er verdens viktigste prinsipp. Det er et prinsipp vi må verne om og jobbe for, også her hjemme i våre nærområder.
• Jeg har tidligere understreket at menneskerettighetene skal tåle "ekstraordinære tilstander". Det er på behandlingen av de verste og de svakeste – og i de vanskeligste tider – at et samfunn skal kjennes.
• Dette står vi midt oppe i nå. Verdens øyne har rettet seg mot oss i undring over hvordan vi behandler selv vår verste massemorder med verdighet og respekt.
• La oss bruke dette som en pekepinn for det videre arbeidet for menneskers grunnleggende og universelle rettigheter.
• Igjen gratulerer med jubileet og lykke til videre.
• Takk for oppmerksomheten.