Historisk arkiv

Sudan ved et veiskille

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Kronikken er publisert på nyemeninger.no

Om to måneder går Afrika gjennom en viktig forandring. Da blir det største landet på hele kontinentet delt i to: republikkene Sudan og Sør-Sudan.

Av utviklingsministerne i Norge, Storbritannia og USA, Erik Solheim, Andrew Mitchell og Rajiv Shah

 

Om to måneder går Afrika gjennom en viktig forandring. Da blir det største landet på hele kontinentet delt i to: republikkene Sudan og Sør-Sudan.

Delingen kommer som et resultat av folkeavstemningen om selvstyre for det sørlige Sudan, som ble holdt i januar på grunnlag av fredsavtalen fra 2005. Denne gjorde slutt på borgerkrigen, en av Afrikas lengste og blodigste konflikter. Av over 3,8 millioner sørsudanere som gikk til stemmeurnene, stemte nærmere 99 prosent for løsrivelse. Dermed kan sudanerne begynne på et nytt kapittel, med nye muligheter for å legge konfliktene fra fortiden bak seg for godt.

Norge, Storbritannia og USA har vært garantister for fredsavtalen og mangeårige utviklingspartnere med Sudan. Vi støtter etableringen av to levedyktige, fredelige og velfungerende stater som respekterer menneskerettighetene. Vi forplikter oss til å yte bistand til dem som er rammet av konflikt og fattigdom. Sammen skal vi besøke både Khartoum og Juba denne helgen for å understreke disse målene.

Flere sentrale deler av fredsavtalen er ennå ikke oppfylt. Mange uløste problemer gjenstår før delingen mellom nord og sør 9. juli. Blant disse er hvor grensa skal gå, sikkerhetsordninger, spørsmål om statstilhørighet, fordelingen av oljeinntekter og andre verdier, rammene for et framtidig samarbeid mellom nord og sør og status for det omstridte området Abyei. Vi er dypt bekymret over at samtalene om noen av disse kritiske spørsmålene har gått i stå. Vi oppfordrer partene til å treffe de siste, vanskelige beslutningene som er nødvendige for å skape bærekraftig økonomisk, politisk og sikkerhetsmessig samhandling mellom de to framtidige statene.

Sudan og Sør-Sudan blir hverandres viktigste naboer. Gjensidig tillit og respekt for hvert lands sikkerhet og stabilitet er i alle sudaneres interesse. Det må legges til rette for at husdyrnomadene som tradisjonelt har krysset fram og tilbake i grenseområdet mellom nord og sør kan beholde sitt levebrød og sine skikker. En ”myk” grense mellom nord og sør, med gode muligheter for å drive handel og med stor bevegelsesfrihet for innbyggerne, vil være en fordel for alle sudanere. Påstandene om partenes støtte til militsgrupper er alvorlige og bør være gjenstand for uavhengig gransking. Fredsavtalen utelukker væpnede grupper utenom de to partenes etablerte styrker.

Vi vil be begge regjeringer engasjere seg i det internasjonale initiativet mot korrupsjon, Extractive Industries Transparency Initative (EITI). Etterleves prinsippene om bærekraftig økonomisk vekst og offentlig ansvarlighet, vil det bidra til å redusere fattigdommen og øke åpenheten om inntektene fra olje og andre naturressurser. Da blir inntektene brukt til beste for innbyggerne i begge landene. Både nord og sør må dessuten seg mindre avhengige av olje og skaffe seg et mer allsidig næringsgrunnlag. De må øke matvaresikkerheten gjennom jordbruksutvikling og utvide tjenestetilbudet innen helse, utdanning, vann og sanitære tiltak.

Vi må heller ikke glemme Darfur-konflikten. Det er det fortsatt langt igjen til en endelig løsning. I ni år har innbyggerne i Darfur vært rammet av vold, fordrivelse og fattigdom. Denne situasjonen er trist og uakseptabel. Langsiktig stabilitet og utvikling forutsetter en inkluderende og rettferdig fred i Darfur på grunnlag av en politisk løsning der alle grupper og stemmer er representert. Vi vil fortsette å samarbeide intensivt med alle parter for å nå dette målet.

Selv om det å skille ut og etablere en ny stat innebærer store utfordringer, er dette mulighetenes tid for hele Sudan. Stabilitet og samarbeid mellom nord og sør vil være til fordel for alle sudanere. Økt handel og samarbeid mellom nord og sør og med alle Sudans naboer vil bety økonomiske muligheter for de unge. De utgjør over halvparten av Sudans befolkning. Det betyr også muligheter for kvinner og jenter, som hittil ikke har hatt full adgang til utdanning og arbeidslivet.

Vi oppfordrer til fortsatt fullt engasjement fra det internasjonale samfunnets side for å fremme fred og utvikling. Sudan har måttet tåle altfor mye lidelse. Det må ikke på ny bli et konfliktområde. Vi ber innstendig om at regjeringene i nord og sør anstrenger seg ytterligere for å løse de uavklarte spørsmålene før 9. juli, slik at forholdet dem imellom kan få trygt fotfeste. Det blir en viktig oppgave for FN å støtte de to nye statene når fredsavtalen utløper. Vi ser fram til å hjelpe regjeringene og folket i de to landene med å få i stand en utvikling preget av fred og partnerskap som kan gi alle sudanere nytt håp og en lysere framtid.