Historisk arkiv

Visjoner for energi og utvikling

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Litteraturhuset, 28. mars 2012

Heikki Holmås’ innlegg på Earth Hour-seminaret i regi av WWF på Litteraturhuset 28 mars, 2012

Velkommen til framtiden - Hvordan skal fornybarsamfunnet se ut? Hvordan kommer vi dit?

        

Må sjekkes mot fremførelse

Dagens seminar er knyttet til den internasjonale Earth Hour. Vi oppfordres til å markere vår bekymring for framtidens klode ved å slukke lyset for klimaet i en time den 31. mars.  Denne kampanjen har fått en imponerende og verdens omspennende oppslutning og det er bare å gratulere initiativ takerne!

Samtidig er det dessverre slik at på kvelden den 31. mars så er det omlag 1,3 milliarder eller 20 % av jordas befolkning som ikke kan være med på kampanjen Earth Hour. Eller rettere sagt: de er kanskje ufrivillig med, da de ikke har tilgang til elektrisitet – et gode vi tar for gitt.

De fleste uten tilgang til elektrisitet bor i det sørlige Afrika og i Asia (India). Det internasjonale energibyrået IEA har regnet ut at det trengs investeringer i størrelsesorden 36 milliarder dollar pr år fram til 2030 for å kunne oppnå universell tilgang. Økt energitilgang er viktig for sosial og økonomisk utvikling – det gir grunnlag for næringsvirksomhet og arbeidsplasser, bedre helsetjenester og muligheter for skolegang og lekselesing.

I vår del av verden er et liv uten elektrisitet utenkelig, så økt tilgang til energi i utviklingsland kan også begrunnes ut fra et rettferdighetsperspektiv (men ikke betraktes som en rettighet, da energi tross alt er ett økonomisk gode som må betales og rasjoneres med).

IEA estimerer at det globale energiforbruket vil øke med 60 % i ikke-OECDland fram mot 2035. Samtidig vet vi at energiproduksjon og -forbruk er en av de største kildene til globale utslipp av klimagasser og står for ca 60 % av de globale utslippene.

Det er i denne spagaten vi står i dag! Mellom fattige lands behov for - og rettferdige krav om - økt tilgang til energi og økt energibruk på den ene siden - og en helt nødvendig reduksjon av klimagassutslippene og omlegging av energiforsyningen i mer klimavennlig retning på den andre. Vårt utgangspunkt er at begge hensynene må ivaretas på samme tid!

Det vil i all hovedsak måtte være de utviklede og de store utslippslandene sitt ansvar å redusere utslippene. Men det er samtidig viktig å bidra til at de fattigste landene hjelpes med å legge til rette for en så framtidsrettet, klimavennlig og miljømessig bærekraftig energiforsyning som mulig innenfor sine legitime utviklingsbehov.

Norge har gjennom sin historie og ressursgrunnlag bygd opp en solid - og på noen felt ledende - internasjonal kompetanse innen utbygging og forvalting av energiressurser. Dette,  koblet med lang erfaring fra utviklingsarbeid på energisektoren og med miljøspørsmål,  har gjort energi til et satsningsområde i norsk utviklingssamarbeid.

-----

I Soria Moria-erklæringen er det regjeringens visjon at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og langt framme innen utviklingen av miljøvennlig energi. Dette har vært fulgt opp gjennom St. meld 13 Klima, Konflikt og Kapital og St. meld 14 Mot en Grønnere Utvikling.

Her slås det fast at Norge innen utviklingsarbeidet vil bidra til økt innsats innenfor utbygging av fornybar energi, landsbygdelektrifisering, mer effektive vedovner og linjeutbygging, samt opprioritere innsatsen for energieffektivisering.  Men bistand er ikke nok skal en nå det investeringsbehovet IEA har anslått på 36 milliarder dollar pr år. Bistand er ikke tilstrekkelig for denne oppgaven, mobilisering av kapital fra privat sektor er avgjørende – klimafinansiering må spille en sentral rolle.

Fra norsk side har det medført større vekt på å bistå utviklingsland med å legge til rette for kommersielle investeringer gjennom økte overføringer til Norfund[1]. Samtidig har vi økt støtte til dette formålet gjennom multilaterale organisasjoner som Verdensbanken og FN- systemet og i Norges   utviklingssamarbeid med enkeltland, inkludert gjennom frivillige organisasjoner. Men det er også viktig å sikre at sosiale og miljømessige hensyn blir ivaretatt – og den konstruktive dialogen som har vært etablert mellom sivilt samfunn, næringslivet og det offentlige vil bli videreført.

La meg ta noen eksempler på hva vi bidrar til:

I Uganda bygges totalt 1500 km distribusjonsnett med norsk støtte som gir 100 000 sluttbrukere tilgang til strøm. ”Run-of-the river” kraftverket i Bugoye som er på 13 MW, eies av Trønder Energi og Norfund gjennom det Uganda-registrerte TrønderPower Limited. Det er (etter det vi kjenner til) det første vannkraftverket i Afrika på 14 år som eies av private investorer.  Gjennomsnittsproduksjonen (The mean annual production) er 82 GWh – dette tilsvarer omlag 7,5 % av det totale elektrisitetssalget i Uganda.

I Nepal har vi sammen med Danmark, Tyskland og Storbritannia finansiert off-grid elektrifisering basert på liten vannkraft, solenergi og mer effektive kokeovner. Her har bidratt med strøm til 70.000 husholdninger og til utbredelse av over 500.000 ovner.

Mt Coffee ble bygd i 1964 og hadde en installert kapasitet på 64MW fram til 1990, da borgerkrigen la en stopper for produksjonen (juli 1990). Liberia har ett av verdens lavest tilgang til elektrisitet – kun 1 pst av befolkningen. I gjenoppbygginga etter krigen bidro Norge (og andre givere, spesielt USA) med å skaffe tilveie dieselgeneratorer som gir strøm til hovedstaden Monrovia under Emergency Power Programmes (1996 og utover). Idag er kapasiteten på ca 20 MW. Norge har lovet NOK 400 mill for å bidra til rehabilitering av Mt Coffee (total kostnad rundt NOK 1 mrd) sammen med bl.a. Tyskland. Målet er å få erstatte fossiltfyrte kraftverk med fornybar energi gjennom igjen å få Mt Coffee opp på et nivå på rundt 70MW.


For å øke innsatsen og dra flere med i arbeidet har vi etablert Norges energi- og klimainitiativ (Energi +).

Energi- og klimainitiativet (Energi +) er et internasjonalt partnerskap som ble lansert under Energifattigdomskonferansen i Oslo oktober i fjor. Vi har nå over 40 partnerland, finansinstitusjoner og næringslivsorganisasjoner med.

Energy+ skal

-          gjøre det mer attraktivt for utviklingsland å satse på fornybar energi og energieffektivisering enn på urene/ineffektive kilder.

-          skal øke tilgangen til moderne energitjenester og samtidig bidra til redusert klimagassutslipp i utviklingsland. Vi forener dermed utviklings- og klimapolitiske mål – slik regjeringen la opp til i Stm 14 – om sammenhengen i miljø- og utviklingspolitikken.

-          skal støtte utviklingslandenes lavutslippsstrategier og utslippsreduserende tiltak innmeldt under FNs klimakonvensjon. Og bidra til klimaforhandlingene gjennom å demonstrere løsninger og iverksette tiltak.

Resultater og metodikk spiller inn til forhandlingstemaene – så som metoder og retningslinjer for måling, rapportering og verifikasjon av redusert utslipp, lavutslippsstrategier og fleksible gjennomføringsmekanismer på sektornivå.

Klimafinansiering blir et viktig utviklingsinstrument. Det åpner for innovativ offentlig finansiering av energitilgang i utviklingsland.

Oppmerksomheten om utfordringene knyttet til energi tilgang og miljøutfordringene har fått FNs generalsekretær til å lansere 2012 som ”Det Internasjonale året for bærekraftig energi for alle”.

Gjennom sitt initiativ; Bærekraftig energi for alle (SE4All - Sustainable Energy for All  – innen 2030) Initiativet har 3 mål:

  1. universell energitilgang
  2. dobling av fornybarandel – til 30 %
  3. dobling av energieffektiviseringsgrad – til 40 %.

Dette er globale og meget ambisiøse mål som gjelder alle land og ikke bare utviklingsland. I dette arbeidet er to norske ressurspersoner invitert med; I høynivågruppa (Helge Lund, Statoil) og i arbeidsgruppa for resultat mål 1 (Petter Nore). Arbeidet tar sikte på å fremme globale mål og tiltaksplaner for energitilgang, fornybarandel og effektivitet i Rio under RIO+20 i juni.

Det er Norges ambisjon at vi skal stå høyt på denne banen både internasjonalt og gjennom vår egen innsats bidra med tiltak og engasjement - gjøre vårt for å bidra til å løse to av vår tids største utfordringer:

– Økt forbruk og tilgang til energi samt en nødvendig reduksjon av klimagassutslippene for å kunne nå 2 graders målet.

En liten del av denne globale utfordringen vil vi gripe fatt i gjennom utviklingspolitikken. Vi vil bidra gjennom bidrag til økt utbygging av fornybar energi, økt tilgang til energi og mer effektiv energibruk. Det er vår oppfattning at dette også vil legge til rette for økonomisk og sosial utvikling og bidra til fattigdoms reduksjon. Norges innsats finansiert over bistandsbudsjettet vil til sammen utgjøre 1,8 mrd i 2012. Vi vil videreføre vår innsats på dette området innenfor utviklingspolitikken i årene som kommer og stå støtt på og balansere på de to bena;

-  behovet for økonomisk og sosial utvikling og økt energitilgang og forbruk

-  vårt bidrag vil samtidig være ett bidrag til klima og miljøutfordringen gjennom fornybar energi produksjon - møte etterspørselsveksten fra utviklingsland i størst mulig grad med fornybar energi og energieffektivisering. Økonomisk vekst og befolkningsvekst tilsier at det er nå utviklingsland foretar strategiske valg om energiblandingen for mange tiår fremover. Vi kan gi vårt bidrag til at deres valg går i mest mulig miljøvennlig retning.



[1] Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland