Historisk arkiv

Med Indonesia på laget

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Innlegg i VG

Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Med Indonesia på laget

Innlegg i VG 15. september 2006

Når Indonesias president Yudhoyono denne uken er på Norges-besøk, er det første gang en sittende indonesisk president er i Norge. Det skjer som resultat av et gjensidig ønske om dialog og økt samarbeid.
I en verden som blir stadig mindre, er det stort behov for å snakke sammen på tvers av religiøse og kulturelle skillelinjer. For Norge fremstår Indonesia, det største muslimske landet i verden, som en viktig partner. Indonesia ønsker også å spille en aktiv rolle internasjonalt. Forholdet våre to land imellom opplever nå et påfallende og gledelig oppsving.

Indonesia er verdens tredje største demokrati med verdens største muslimske befolkning. Det er i dag et pluralistisk, multikulturelt og moderat muslimsk samfunn.

President Susilo Bambang Yudhuyono overtok som Indonesias første direkte folkevalgte president i 2004. Jeg møtte ham på Bali under den globale inter-media dialogen 1. - 2. september, som han tok initiativet til sammen med statsminister Stoltenberg.

Bakteppet for inter-media dialogen var vinterens karikaturstrid. Indonesia og Norge opplevde og håndterte karikaturstriden ulikt, men begge så behovet for økt meningsutveksling på tvers av kulturer og landegrenser. Ikke minst behovet for å la media få en arena for å drøfte erfaringer og hvordan de kan møte vårt globale mediesamfunns samtidighet. Vi samlet ledende medierepresentanter fra nærmere 50 land på Bali for å diskutere ytringsfrihet i en globalisert verden. Resultatet var en fruktbar dialog om hvordan ytringsfriheten bør forvaltes.

Dialog på flere plan
Indonesiske redaktører ga uttrykk for at det viktigste for dem med Bali-møtet var å synliggjøre muslimers ønske om og vilje til dialog. De understreket også at moderate muslimske krefter i Indonesia trenger støtte. Deres syn på om karikaturtegningene burde vært trykket eller ikke, er like variert som i vestlige land. For meg er de indonesiske redaktørene talerør for moderate muslimske krefter som ikke alltid høres eller synes i vestlige land. Og de er engasjerte talerør i et land der det nå er medie- og ytringsfrihet.

Indonesia og Norge har siden 1999 hatt en formalisert dialog om menneskerettigheter med faste politiske møter hvert år.

Norske og indonesiske institusjoner har et bredt samarbeid for å bedre etterlevelsen av menneskerettighetene i Indonesia. Det er gledelig at Indonesia våren 2006 tiltrådte FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. President Yudhoyono har bidratt til dette. Og han skal ha anerkjennelse for å ha grepet sjansen til fred i Aceh-provinsen i kjølvannet av tsunamien.

Mediedialog i Norge
Indonesia står samtidig overfor mange utfordringer. En konsekvens av at landet er blitt et demokrati med religionsfrihet, er at religiøse grupperinger har fått større spillerom. Sterke krefter ønsker at Indonesia skal bli et mer islamistisk samfunn. Innføringen av lokale sharialover og opprettelsen av borgervernaktige grupper som i islams navn blant annet trakasserer kvinner og begrenser kvinners bevegelsesfrihet, er urovekkende. Samtidig har den internasjonale spenningen mellom islam og Vesten økt, og blant annet ført til fremveksten av terrornettverk som har stått for flere angrep i Indonesia de siste årene. Bekjempelsen av denne kriminaliteten blir en viktig test for det indonesiske demokratiet.

Den innenrikspolitiske situasjonen gir presidenten utfordinger for hans internasjonale ambisjoner om å være en brobygger og fredsmegler. Under inter-media dialogen på Bali førte dette blant annet til problemer for israelsk deltakelse, som vi strakk oss langt for å finne en praktisk løsning på. Mange har spurt hvorfor vi fra norsk side valgte å gjennomføre dialogen uten israelsk deltagelse. Men dialogen må begynne et sted. Og vi kunne ikke gjøre noe med de politiske konfliktene mellom indonesiske og israelske myndigheter. Neste møte i denne dialogen vil finne sted i Norge til neste år. Da vil våre pass- og visumbestemmelser gjelde.

Internasjonale arenaer
Indonesia har en viktig rolle å spille i internasjonal politikk, og president Yodhoyono er en respektert statsmann. Indonesia er en drivende kraft i ASEAN, alliansen av sørøst-asiatiske stater, og i den alliansefrie bevegelsen i FN. Indonesia har også vist vilje til å bidra aktivt i forholdet til Burma og andre land i sitt nærområde. Det er viktig for oss å involvere Indonesia i internasjonale prosesser som arbeidet med FN-reform, nedrustning og ikke-spredning og WTO. Jeg har også invitert Indonesia med i et nytt initiativ om helse og utenrikspolitikk som vil lanseres i New York senere i måneden.

Indonesia har varslet vilje til å sende opptil 1000 soldater til Libanon for å styrke UNIFIL dersom FN ber om det. Presidenten utnevnte nylig tidligere utenriksminister Ali Alatas til spesialutsending for Midtøsten. I det videre arbeidet for fred i Midtøsten vil land som Indonesia kunne spille en viktig rolle. Her er det derfor rom for tettere kontakt mellom våre to land. Sammen kan Indonesia og Norge få til mer enn vi hadde oppnådd alene.