Biodrivstoff har også en bakside

For å få mer kunnskap om dette ba vi ECON Analyse om å lage en statusoversikt over internasjonale problemstillinger knyttet til produksjon av biodrivstoff, med hovedvekt på klima, miljø, landbruks- og handelspolitiske utfordringer. Går matvareprisene i fattige land opp som følge av at stadig mer matjord brukes til dyrking av planter til drivstoff? Fører dyrkingen til nedhugging av regnskog? Hvor mye energi kreves det for å produsere biodrivstoff? Hva med frakten av biodrivstoff – går vinningen opp i spinningen?

Det finnes etter hvert mange spørsmål og ikke nok tydelige svar. Sist lørdag hadde VG Helg en tankevekkende reportasje fra regnskogen i Brasil, der mange av de samme problemstillingene rundt blir berørt. Den samme debatten går høylytt i Sverige.

La oss først slå fast at denne regjeringen ønsker å satse mer på biodrivstoff. Det er liten tvil om at biodrivstoff kan være en del av svaret når vi søker etter mer klimavennlige energikilder. Klimameldingen legger opp til at innen 2010 skal vanlig drivstoff i Norge inneholde syv prosent innblandet biodrivstoff.

Samtidig er vi ikke blinde for at en ensidig satsing på denne type drivstoff kan ha betydelige negative konsekvenser, spesielt for fattige land. Det er disse problemene vi må løfte fram og gjøre noe med, ikke alene, men i internasjonale fora og sammen med andre land. Derfor berører dette både utenriks- og utviklingspolitikken.

Dagens biodrivstoff er gjerne etanol, hvorav omtrent 90 % er basert på sukker, mais, hvete. Vi har også biodiesel basert på planteoljer som oljepalme, soya og raps, og animalsk fett fra fisk- og slakteriavfall. Dette kalles gjerne første generasjons biodrivstoff – i all hovedsak jordbruksprodukter. I seg selv kan dette åpne nye muligheter og markeder for bønder både i industrialiserte land og utviklingsland.

Samtidig har dagens produksjon av biodrivstoff helt klare negative effekter på så vel matsikkerhet som biologisk mangfold. Allerede i dag ser man at prisene har steget på sukker og mais, samt olje fra raps, soya og oljepalmer som følge av økt etterspørsel etter biodrivstoff. Dette rammer mennesker som er helt avhengige av disse produktene som mat, gjerne er det fattige mennesker som bruker store deler av sine inntekter til maten de kjøper.

I Mexico er det innført prisstopp på mais som følge av sosial uro etter at maisprisene steg kraftig. Mais er den viktigste næringskilden for både Mexicos og mange andre lands fattige befolkning. Det er bred enighet i den internasjonale debatten om at økt produksjon av biodrivstoff kan forsterke og utløse miljøproblemer som avskoging, redusert biologisk mangfold og overforbruk av knappe vannressurser. Dit vil vi ikke.

Etablering av oljepalmeplantasjer i Indonesia og Malaysia er en av de viktigste årsakene til at regnskog ødelegges. Regjeringene i begge land har i en felles erklæring varslet storstilt satsing på biodrivstoff. I Brasil har økt etterspørsel etter sukker og soyaolje til biodrivstoffproduksjon ført til økt press på landbruksarealer og Amazonas skogarealer.  Dersom man skal nå de mål som mange land har satt når det gjelder å erstatte fossilt drivstoff med biodrivstoff med dagens råvarer og teknologi, viser undersøkelser at det globalt vil kreves nye enorme landarealer. Produksjon av biodrivstoff legger, i følge OECD, for tiden beslag på 14 millioner hektar jordbruksareal, eller cirka 1 prosent av verdens dyrkbare mark. Mer vil det bli. Utfordringene er altså mange. Men det er heldigvis også lyspunkter.

ECON-rapporten mener det vil gi en netto reduksjon i klimagassutsplipp å gå over fra fossilt brennstoff til biodrivstoff – og størst reduksjon gir etanol basert på sukkerrør.

Dagens satsing på denne alternative drivstoffressursen er med på å åpne viktige markeder, utvikle teknologi og bidra til utbygging av infrastruktur for biodrivstoff generelt. Det er viktig i seg selv, og ny kunnskap fører oss framover. Det mest spennende er kanskje arbeidet med å utvikle teknologi som kan gi biodrivstoff basert på cellulose fra treforedling, avfall i jordbruket og planterester.

Trolig ligger framtiden her. Her snakker vi om annen-generasjon biodrivstoff som vil åpne opp for produksjon av drivstoff med mindre negative konsekvenser for matsikkerhet, produktivt jordbruksareal og skog. Kort sagt: Mens første generasjon biodrivstoff bruker stivelse i maiskorn, kan en i andre generasjons biodrivstoff bruke maiskorn til mat og resten av planten til drivstoff. En vinn-vinn-situasjon.

Både utviklingsland og industrialiserte land har interesse av å øke produksjonen av biodrivstoff på en måte som ivaretar sosiale, økonomiske og miljømessige hensyn. Også Norge har framtidige muligheter til slik produksjon. Flere FN-organisasjoner jobber med kriterier for bærekraftig produksjon av biodrivstoff, blant annet Verdens matvareorganisasjon (FAO) og FNs miljøprogram (UNEP). I disse dager diskuteres spørsmålet i vitenskapskomiteen under Konvensjonen for biologisk mangfold. Dette er viktige prosesser der også Norge deltar. Det er behov for mer forskning og utvikling, ikke minst for å stimulere utvikling av annen generasjons biodrivstoff.

Og det er ikke minst behov for internasjonale standarder. Vi må se helheten i utfordringene knyttet til økt bruk av biodrivstoff, fra plante til drivstoff på tanken og utslipp, og ikke bare forholde oss til selve produktet. Vi kan ikke risikere å komme i en situasjon hvor vi handler miljøriktig biodrivstoff i Norge, mens vi samtidig bidrar til miljøødeleggelse og redusert matsikkerhet, ja kanskje til og med sult for folk i andre land.

Fordi økt landbruksproduksjon av biodrivstoff kan bety nye muligheter og markeder for utviklingslandene, er ikke import nødvendigvis negativt. Det trengs imidlertid retningslinjer for produksjon og sertifisering av produktene. Dette er ett av flere klimaspørsmål vi vil ta opp i både OECD og WTO. Norge arbeider for internasjonale retningslinjer som ivaretar hensynet til bærekraftig produksjon, det vil si en produksjon som tar hensyn til økonomiske, sosiale og miljømessige forhold.

Greier vi dette kan vi her ha ett av de mange svarene vi trenger for å møte klimautfordringen. Men her som ellers er ikke svarene enkle og entydige. Debatten om biodrivstoff må føres med åpent sinn om de konsekvensene en slik satsing fører med seg.