Innlegg på møte i Stortingets europautvalg

Sjekkes mot fremføring

Jeg skal få lov til å gå igjennom en del saker, og vil legge hovedvekten innledningsvis på energispørsmål.

Kommisjonspresident Barroso besøkte Norge 25. februar. Energi- og klimaspørsmål stod da øverst på agendaen for besøket. Energi og klima vil også være blant hovedtemaene på EUs toppmøte i morgen og fredag, i tillegg til en gjennomgang av Lisboa-strategien og en drøfting av finansmarkedenes stabilitet. Sistnevnte vil bl.a. om handle kommisjonens forslag til felles EU-tilnærming til statlige investeringsfond, som også ble omtalt under Barrosos besøk i Oslo.

Kommisjonen foreslår enighet om retningslinjer for åpenhet og godt styresett i statlige investeringsfond. Vårt eget Statens pensjonsfond – Utland trekkes fram som et eksempel til etterfølgelse i denne sammenheng. Barroso brukte vel ordet at det var ”gullstandarden”. Men vi opplever stadig mer fokus på disse statlige investeringsfondene, også da OECDs generalsekretær var i Oslo for kort tid siden.

Så til energi og klima.

Jeg varslet i møtet 25. januar at jeg ville komme tilbake med en utfyllende informasjon om energi- og klimapakken som ble framlagt 23. januar 2008. Pakken har som kjent tre hovedmål: 20 pst. CO2-reduksjoner i 2020, 20 pst. andel fornybar energi og 20 pst. forbedring i energieffektivitet. Før jeg sier noe om deler av den, vil jeg omtale energimarkedspakken.

EUs mål er å skape det de kaller en mer helhetlig energipolitikk og balansere de ulike hensyn for denne politikken – forsyningssikkerhet, klima og miljø og økt konkurranseevne. Energimarkedspakken som ble framlagt i september 2007, er fortsatt gjenstand for drøftinger i rådet og Europaparlamentet. Fra norsk side følges drøftingene både som EØS-land, som viktig energiaktør i Europa innen olje, gass og elektrisitet og ut fra ambisjonen om å være et foregangsland innen energi og miljø. EUs ambisjon er at nødvendige vedtak skal fattes innen medio 2009.

Norge er positiv til at det utvikles rammer som skal sikre bedre fungerende elektrisitets- og gassmarkeder i EØS-området. Som stor gasseksportør og som en integrert del av det regionale nordiske elmarkedet har vi en interesse av at slike rammer utvikles. Jeg forventer ikke at energimarkedspakken vil få vesentlige konsekvenser for den interne organisering av virksomheten på elektrisitets- og naturgassområdet.

Et hovedspørsmål har vært å skille ut transmisjonsdelen i vertikalt integrerte energiselskaper på en effektiv måte. Dette vil, slik forslaget er formulert, ikke få konsekvenser for Norges organisering, siden det allerede er gjennomført et effektivt eierskapsmessig skille mellom produksjon og transmisjon av kraft på elsektoren. Forslaget berører heller ikke direkte den norske organiseringen av transport av gass oppstrøms.

Fra norsk side er det viktig at vi som EØS-land får mulighet til å delta i de nye fora som er foreslått gjennom energimarkedspakken. Dette inkluderer et nytt byrå, men også et tettere samarbeid mellom systemoperatørene. Det er presedens for i EØS at de relevante norske aktører kan oppnå gode deltakelsesrettigheter. Dette er et spørsmål vi nå må jobbe med når vi får større klarhet og EU fatter sine vedtak. Men det vil være vår holdning her som ellers å sikre oss så godt inntak og god påvirkning som mulig.

Så til klima- og energipakken.

Norge har etablert en god dialog med EU om klima- og energipakken. Den stod sentralt i samtalen mellom statsministeren og Barroso i forrige måned, og olje- og energiministeren drøftet den også med energikommissær Piebalgs på Sanderstølen i februar.

Gjennom vår gode dialog med EU og gjennom EØS-avtalen ønsker vi å være en del av den satsing og de ambisjoner som EU har profilert i energi- og klimapakken.

La meg så kort redegjøre for status for forslaget til nye direktiver om fornybar energi og om lagring av CO2.

Forslaget til nytt direktiv om fornybar energi vil erstatte det eksisterende direktivet om fornybar energi, som er innlemmet i EØS-avtalen. Direktivforslaget setter bindende mål for EU totalt på 20 pst. andel fornybar energi innen 2020, og dette er ambisiøst i forhold til dagens gjennomsnittsandel i EU på 8,5 pst. Det er satt et eget krav om 10 pst. biodrivstoff i transportsektoren.

Alle medlemslandene har i forslaget fått tildelt nasjonale mål. Målene er fordelt ved at alle må øke sin andel med 5,5 prosentpoeng, mens resten er fordelt ut fra en kombinasjon av landenes betalingsevne og siste års utvikling av andelen fornybar energi. Sverige har fått det høyeste målet blant EU-landene med 49,5 pst. Norge har allerede en høyere andel fornybar energi enn dette.

Direktivet representerer en betydelig utvidelse sammenlignet med dagens direktiv om fornybar energi, som kun omhandler elektrisitet. Regjeringen vil se på hvilke føringer et nytt direktiv vil ha for vår politikk framover. Vi kan altså ikke trekke en konklusjon av det nå.

Så til fangst, transport og lagring av karbondioksid, CCS.

For å lykkes med å redusere de globale utslippene av CO2 tilstrekkelig, må vi finne løsninger for internasjonal utbredelse av teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Det er positivt at kommisjonen er konsistent over tid i sin støtte til CO2-håndtering. Blant annet legger kommisjonen opp til omfattende forskning på utvikling av teknologi for fangst av CO2 gjennom tolv demonstrasjonsprosjekter, som skal være på plass innen 2015. Norge og EU har felles interesse i at dette skjer så raskt som mulig.

Regjeringen ønsker kommisjonens forslag til CO2-lagringsdirektiv velkommen som et rammeverk som vil være med på å legge til rette for satsing på CO2-lagring som klimatiltak i Europa. Et godt rammeverk vil være nødvendig for å sikre tiltro til at lagringen skjer på en miljømessig sikker måte.

Regjeringen fører en ambisiøs politikk for å utvikle fangst og lagring av CO2 og vil bidra til bred anvendelse av slike teknologier. Det er vel nær sagt på absolutt alle dagsordener som Regjeringens medlemmer har internasjonalt i disse dager. Vi arbeider med viktig teknologiutvikling gjennom et testsenter på Mongstad, som skal stå ferdig i 2011, og planene er klare for fullskala fangst og lagring av CO2 på Kårstø og Mongstad.

Ingen av de planlagte CO2-håndteringsprosjektene i Norge kan gjennomføres uten betydelig offentlig finansiering. Kommisjonen viser til at mangel på erfaring med slike prosjekter gjør at man ikke vil fastsette retningslinjer for statsstøtte til CO2-håndteringsprosjekter nå. Spørsmålet vil fortsatt måtte vurderes direkte i forhold til statsstøttereglene – herunder unntaksbestemmelsene – i EØS-avtalen og EF-traktaten. Dette er et godt utgangspunkt for Norge.

Testsenteret på Mongstad og fullskalaanlegget for fangst, transport og lagring av CO2 på Kårstø er notifisert til ESA i forhold til statsstøttereglene i EØS-avtalen. Notifikasjonene er fulgt opp gjennom tett dialog mellom norske myndigheter og ESA, kommisjonen og en rekke europeiske land. Blant annet er energikommissær Piebalgs godt kjent med de norske prosjektene, og det er etablert en gruppe på embetsnivå mellom norske myndigheter, ESA og kommisjonen der hensikten er å informere om utviklingen i de norske CCS-prosjektene.

Både Norge og EU har tydelig kommunisert viktigheten av å realisere tidlige CO2-håndteringsprosjekter. Vår oppfatning er derfor at vi så snart som mulig, og i god tid før investeringsbeslutningene på Mongstad testsenter og på Kårstø, bør få klarering fra ESA på at statens investering i disse prosjektene er forenlig med statsstøttereglene i EØS-avtalen.

Så en omtale av datalagringsdirektivet, som har vært gjenstand for bred medieomtale i den senere tid.

Jeg har tidligere orientert kort om direktivet, og jeg vil i dag omtale direktivets forhold til EØS-avtalen og videre framdrift.

Direktivets formål er å harmonisere lovgivningen til de enkelte medlemslandene når det gjelder plikt for tilbydere av offentlige elektroniske kommunikasjonsnett og –tjenester til å lagre definerte data framkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Hensikten med datalagringen er å gi justismyndighetene et verktøy for å etterforske, avdekke og rettsforfølge alvorlig kriminalitet.

Hva skal så lagres? Trafikkdata, lokasjonsdata og abonnements/brukerdata som framkommer ved bruk av elektronisk kommunikasjon som fasttelefoni, mobiltelefoni og Internett, skal lagres. Dette er data som er nødvendig for å spore og identifisere kilder til en kommunikasjon, sted det er ringt fra og til, dato, tid og varighet av kommunikasjonen og data nødvendig for å identifisere type kommunikasjon og utstyr.

Jeg vil understreke at innholdet i kommunikasjonen ikke skal lagres.

I dag er det ingen lovbestemt plikt for tilbyder til å lagre data framkommet ved elektronisk kommunikasjon i Norge. Tvert imot oppstiller lov om elektronisk kommunikasjon en sletteplikt. Tilbyderne har imidlertid gjennom konsesjoner utstedt av Datatilsynet rett til å lagre data til kommunikasjons- eller faktureringsformål. Som følge av dette lagres data vanligvis i tre til fem måneder. Etter ekomloven har tilbyderne en plikt til å tilrettelegge for lovlig innsyn fra politiet i forbindelse med etterforskning av kriminalitet. Politiet har kun rett til innsyn der det foreligger mistanke om straffbar handling og vilkårene i straffeprosessloven er oppfylt. Også Kredittilsynet har på visse vilkår hjemmel for innsyn i trafikkdata ved mistanke om brudd på verdipapirhandelloven.

Hva er nytt med dette direktivet?

Dersom direktivet gjennomføres i norsk rett, vil det være nytt at alle tilbyderne blir pålagt å lagre en utvidet mengde data i lengre tid enn det som i dag gjøres av hensyn til egen forretning/drift. Direktivet overlater til nasjonale myndigheter å fastsette en lagringstid mellom seks og 24 måneder. Direktivet sier klart at tilbyderne kun skal lagre informasjon som de allerede har i sine systemer som en følge av de tjenestene de leverer. Informasjonen som eventuelt skal lagres, finnes altså hos tilbyderne i en viss periode helt uavhengig av om de får en lagringsplikt eller ikke. En lagringsplikt vil medføre en klargjøring av hvilken informasjon som skal være tilgjengelig hos alle tilbyderne, og hvor lenge den skal være tilgjengelig. For tilbyderne vil en lagringsplikt innebære at de må lagre informasjon for et annet formål, nemlig hensynet til kriminalitetsbekjempelse.

Politiet har allerede i dag tilgang til data som er lagret for fakturerings- og kommunikasjonsformål. Politiets rett til innsyn vil ikke bli utvidet som følge av en eventuell innføring av direktivet. Direktivet overlater til nasjonale myndigheter å fastsette de vilkår og prosedyrer som skal gjelde for politiets og påtalemyndighetens tilgang. Justisdepartementet ønsker en skjerping av straffeprosesslovens regler slik at rettssikkerheten til den enkelte blir enda bedre ivaretatt. Det legges ikke opp til at andre myndigheter eller private skal få tilgang. Tilbyderne vil på sin side kun ha rett til innsyn i data som er nødvendige av hensyn til egen forretningsvirksomhet. Dersom direktivet blir innført i Norge, vil Post- og teletilsynet og Datatilsynet ha ansvar for å føre tilsyn med at gjeldende regler om informasjonssikkerhet blir fulgt slik at dataene i størst mulig grad sikres mot misbruk. Regjeringen er opptatt av å gå grundig inn i de personvernmessige sidene ved direktivet, som det nå pågår debatt om.

Fristen for gjennomføring av direktivet i EU var 15. september 2007. Medlemsstatene kan utsette iverksettelsen når det gjelder internettaksess, IP-telefoni og e-post til 15. mars 2009. 16 medlemsland har bedt om slik utsettelse.

Hva er så forholdet til EØS-avtalen?

Det har vært reist spørsmål ved om datalagringsdirektivet er EØS-relevant. Vurderingen tar utgangspunkt i om direktivet etter sitt innhold faller innenfor EØS-avtalens saklige virkeområde, og i hvilken grad direktivet påvirker konkurranseforholdene i EØS-området. Det må her tas med i vurderingen at EØS-avtalen inneholder flere beslektede rettsakter, og også rettsakter med kriminalitetsbekjempelse som formål.

Selv om det ikke er avgjørende, er det også av betydning hvilket rettsgrunnlag EU har benyttet i forbindelse med vedtakelsen av direktivet, og hvordan EU-siden vurderer spørsmålet om EØS-relevans. EU har vedtatt datalagringsdirektivet med hjemmel i bestemmelsene om det indre marked, noe som kan medføre at EU vil anse direktivet som EØS-relevant. Foreløpige signaler fra kommisjonen går også i retning av at EU anser direktivet som EØS-relevant.

Samtidig har Irland reist ugyldighetssøksmål for EF-domstolen med påstand om at direktivet skulle vært vedtatt med hjemmel i EUs justissamarbeid – såkalt søyle III. Søksmålet er rettet mot Rådet og Europaparlamentet, som formelt har vedtatt direktivet. Irland er ikke selv imot datalagring, og det er trolig prinsipielle grunner bak søksmålet. Irland var en av initiativtakerne til direktivet og har krav om tre års lagring i sin nasjonale lovgivning.

Selv om dommen fra EF-domstolen ikke vil være direkte bestemmende for direktivets EØS-relevans, vil både konklusjonen og premissene kunne være relevante for vurderingen. Dersom direktivet kjennes ugyldig, vil spørsmålet om EØS-innlemmelse bortfalle. Mye kan derfor tale for å avvente endelig stillingtaken til en eventuell innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen til EF-domstolens dom foreligger. Dette spørsmålet må vi imidlertid vurdere sammen med øvrige parter i EØS-samarbeidet.

Regjeringen vil drøfte datalagringsdirektivet om kort tid, herunder hvorvidt det er ønskelig å sende ut på høring et forslag til hvordan regler om lagringsplikt kan innføres i norsk rett. En eventuell høring kan i så fall bidra til å klarlegge norske interesser ytterligere, men vi vil holde utvalget løpende orientert om de vurderingene.

Så noen ord om REACH – EUs regelverk om registrering, vurdering og godkjenning og begrensning av kjemikalier og opprettelse av et kjemikaliebyrå, som vi har omtalt flere ganger i dette forum.

Det er ventet at EØS-komiteen i sitt møte 14. mars 2008 – altså om to dager – vil treffe beslutning om å innlemme REACH-forordningen i EØS-avtalen.

Rettsaktens formål er som kjent å oppnå bedre beskyttelse av helse og miljø ved å få bedre kontroll med produksjon, import, bruk og utslipp av kjemiske stoffer. Det er også en målsetting med REACH å opprettholde og forbedre konkurranseevnen til den europeiske industrien og sikre fri omsetning av stoffer i det indre marked. Hensynet til dyrebeskyttelse er også sentralt i REACH, ved at dyreforsøk skal begrenses og unngås hvis mulig. Ved tilslutning til forordningen vil Norge også bli deltaker i et særskilt EU-byrå for kjemikalier – European Chemical Agency – ECHA.

Beslutningen i EØS-komiteen vil bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke, og det vil bli fremmet en proposisjon om dette i etterkant av beslutningen. Det er viktig at proposisjonen kan bli behandlet i Stortinget i god tid før 1. juni 2008, slik at alle formaliteter er på plass når preregistreringen av kjemikalier i henhold til forordningen starter pr. denne dato.

 

Svar på spørsmål og avsluttende kommentarer:

Takk for gode spørsmål. La meg bare gjenta, slik at det ikke er noen tvil om det, at vi neste gang vil sørge for at dere får en disposisjon om innlegget, som kan brukes som bakgrunn for forberedelser. Jeg opplever at det nå kom mange gode og relevante spørsmål. Jeg skal etter beste evne forsøke å svare på dem.

Så til datalagringsdirektivet. Da vil jeg begynne med det som Høie er inne på, at det er et direktiv som er laget ut fra et antatt behov i kriminalitetsforebyggende arbeid. Det er der dette begynner, og som vi må gå i gang med å analysere. å er det viktig at det har en annen tilnærming enn det vi har, også i forhold til eksisterende norsk lovgivning. 

Men det er ikke et direktiv som primært, slik jeg forstår det, er ment å gjøre livet vanskeligere for folk. Det er fordi man ser at kriminaliteten tar nye veier, og det kreves nye virkemidler. Ikke desto mindre reiser det en lang rekke spørsmål. Jeg oppfatter det slik at det er støtte til Regjeringens holdning om å avvente rettsgrunnlaget, og det er viktig i alle fall, men også støtte til å starte en intern vurdering av hva dette betyr. Dt kommer vi til å begynne med.

Om dette blir Schengen-søyle eller indre marked-søyle, tror jeg det er riktig å si at det ikke er avgjørende for om det er relevant for oss.  I tillegg kommer jo, og det må vi forberede oss på, at med Lisboa-traktaten forsvinner søylene.  En av utfordringene for EØS-avtalen i dette nye samarbeidet er at det blir noen nye utfordringer når det gjelder hvordan vi definerer hva som er EØS-relevant eller ikke.

Jeg tror, som også Høie er inne på, at vi må kartlegge hva betydningen for dette er, og det kan vi egentlig begynne med nå i det små, for jeg tror det er ganske sannsynlig at EU kommer til å se dette som EØS-relevant.

Så til lederens spørsmål om veto.

Det er et godt spørsmål. Jeg kunne jo gitt et svar på det over den lesningen vi har nå, og det tror jeg er noe som vi alle er kjent med, hva som ligger i EØS-avtalen, hva som ligger av prosess. Det er ment å være det siste tiltaket på en ganske lang, allerede etablert vei med konfliktløsningsmodeller for dem som har problemer.  Men hva er den andre siden av medaljen? Det er ofte det som blir diskutert. Så vi kan godt sette av en seanse i denne sal, eller jeg kan gjøre det i min redegjørelse i Stortinget, men jeg tror kanskje det egner seg bedre her, til å problematisere det forholdet.

Så til energi.

Der vil jeg si, som jeg sa i mitt innlegg her om konsekvensene for Norge, at det er slik at det regelverket som springer ut av pakken, altså de direktivene som følger av pakken, er ennå til behandling. EU jobber fortsatt med dette. Vi må ha behandling hos oss i forhold til det som er prosesser i EØS, og derfor kommer vi til å komme grundig tilbake med redegjørelse av de detaljerte virkningene for Norge og norsk næringsliv av klima- og energipolitikken.  Derfor er det egentlig ikke mulighet nå for annet enn å gi informasjon om innholdet i pakken, og det drøftes på toppmøtet i EU i disse dager.  Det kommer til å bli et helt klart konflikttema i EU. Det er ikke noen tvil om det, ikke minst fordelingsbitene.

Det er også et element som jeg ikke omtalte i mitt innlegg, nemlig de endringene som kan komme i kvotedirektivet, altså ”mission trading”-systemet til EU, som følge av pakken.  Det får relevans for oss.  Hvilke konsekvenser det får for oss som nå slutter oss til dette systemet, gjenstår ennå å gå nærmere inn på.  Det må vi også gå inn på i nødvendig høringssammenheng. 

Vår oppfatning er at CCS-arbeidet vårt går i riktig spor.  Jeg tror vi er kommet i gang med gode prosesser med EU, etter at vi ble klar over den utfordringen som kunne ligget her.  Vi er i en gjennomføringsfase, mens EU er i en planleggingsfase og har definert disse 12–15 CCS-pilotprosjektene.  Situasjonen er jo ganske interessant, for nå får ESA et nybrottsarbeid å gjøre på bakgrunn av Mongstad og Kårstø. Så ESA som normalt ser hen til kommisjonens vurderinger, vil nå kanskje komme litt mer i front, og det vil bli en interessant rettslig situasjon.

Som jeg sa, har vi god kontakt med ESA, både skriftlig og muntlig.  Vi har en arbeidsgruppe, men noen avgjørelse er ikke tatt ennå.  Men vi mener at vi har argumentert godt for dette og demonstrert at disse prosjektene bør tilfredsstille unntaksbestemmelsene i statsstøttereglene. Vi har i notifikasjonene pekt på at vi mener at unntak bør kunne gis dersom prosjektet er av allmenn europeisk interesse.  Jeg mener at det vi hører fra EU i disse dager, trekker i den retning, og de har også stor økonomisk verdi.  Begge de kriteriene bør vi kunne argumentere godt for.

Til sist når det gjelder REACH, så er det helt riktig at dette er et viktig direktiv. 

Vi har jo ikke hatt grundige diskusjoner om det.  Jeg tror at en skeptisk holdning ble snudd til at dette også kunne være i Norges interesse, og det er riktig, som det ble sagt fra flere, at dette er minimumsregler.  Vi har inne i det vi nå fremmer – om få dager kommer det framlegget – tilpasningsformuleringer for hva vi kan gjøre for å ha strengere regler.  Men det gjelder det samme her som ellers i dette store EØS-regelverket, at vi kan ikke innføre strengere regler med det formål å beskytte norsk industri og norske varer, men vi kan gjøre det ut fra å beskytte mennesker og miljø og den type formål.

Når det gjelder tjenestedirektivet, så er svaret det samme på det spørsmålet jeg har fått: Det kommer vi grundig tilbake til.