Historisk arkiv

Norsk bistand til Uganda

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oppdatert april 2006

Norsk bistand til Uganda

Uganda var et av de første prioriterte samarbeidsland for norsk bistand i Afrika, men samarbeidet ble avviklet i 1973, da Idi Amins terrorregime hadde befestet seg. I andre halvdel av 1980-tallet ble bistanden til Uganda gjenopptatt. Samarbeidet ble utvidet i 1996 med etablering av norsk ambassade i Kampala og undertegning av et “Memorandum of Understanding” (MoU) hvor Uganda fikk status som norsk hovedsamarbeidsland. I januar 2001 ble en ny femårig MoU undertegnet, og i januar bilateral MoU. Total norsk bistand til Uganda i 2004 utgjorde 280 mill. norske kroner.

Målet med norsk bistand til Uganda er å støtte landets egen innsats for å redusere fattigdommen i landet. Ugandas strategi for økonomisk og politisk utvikling og bekjempelse av fattigdom er nedfelt i dokumentet Poverty Eradication Action Plan (PEAP,( PEAP). Uganda Joint Assistance Strategy (UJAS) er utarbeidet av syv utviklingspartnere som en respons på Ugandas fattigdomsstrategi PEAP og som en oppfølging av internasjonale erklæringer om harmonisering og effektivisering av bistanden. De syv partnerne, som til sammen står for om lag 80 % av bistanden til ugandiske myndigheter, er Verdensbanken, Afrikabanken, Storbritannia, Sverige, Nederland, Tyskland og Norge. Danmark, Irland og EU har uttrykt interesse for å slutte seg til UJAS.

UJAS er en plattform for harmonisering, kordinering og arbeidsdeling mellom partnerne. Det legges opp til årlige diskusjoner mellom partnerne og myndighetene om arbeidsdeling. Fokusering av bistanden og begrensning av prosjektstøtte har lenge stått sentralt i de norske føringene for samarbeidet med Uganda.

Norge gjennom ambassaden vil inntil videre fortsette satsingen på de områdene som har hatt høyest prioritet siden MoU-gjennomgangen i 2004, hvilke er:

  1. Styresett, demokrati og menneskerettigheter (omfatter også konflikten i Nord-Uganda)
  2. Rammebetingelser for økonomiske vekst og utvikling av privat sektor, med hovedfokus på energisektoren.
  3. Budsjettstøtte øremerket Ugandas fattigdomsfond i statsbudsjettet (Poverty Action Fund)

Fokus på tverrsektorielle tema som naturressursforvaltning, miljø og hiv/aids videreføres.

Ugandas prioriterte bistandsform er budsjettstøtte. Norge legger opp til fortsatt å gi en betydelig andel av stat til stat bistanden i form av budsjettstøtte, dersom de avtalemessige forpliktelsene fra Ugandas side oppfylles. Imidlertid avhenger både fremtidig bistandsform og volum på bistanden av ugandiske myndigheters vilje til å implementere sin fattigdomsstrategi, og av demokratiutviklingen og utviklingen med hensyn til styresett og menneskerettigheter.

Da det ble avholdt president- og parlamentsvalg 23. februar 2006 var det 26 år siden det sist ble avholdt flerpartivalg i Uganda. Yoweri Museveni ble gjenvalgt for en tredje presidentperiode. Fem presidentkandidater stilte til valg i en valgkamp som var preget av at den sterkeste utfordreren til den sittende presidenten ble arrestert. Norge var blant de utviklingspartnere som mente at ugandiske myndigheters håndtering av arrestasjonen var svært uheldig og stilte spørsmål om den reelle vilje til bruk av demokratiske virkemidler. Når det gjelder den videre politiske utviklingen i landet, knytter det seg stor spenning til oppfølgingen av valgene, og om valgresultatet blir godtatt av den tapende part.

Styresett, demokrati og menneskerettigheter

I tillegg til den direkte satsingen på dette området, søkes styresett-dimensjonen integrert i hele ambassadens portefølje. Det legges på dette området stor vekt på dialog og samarbeid med andre givere.

Norge ønsker å bidra til at sentrale offentlige institusjoner knyttet til godt styresett settes i stand til å etterleve sitt mandat, til at myndighetenes antikorrupsjonsstrategi følges opp, til et mer effektivt, tilgjengelig og velfungerende rettsvesen, og til at de demokratiske prosessene styrkes gjennom økt folkeopplysning og velgeropplæring, samt fortsatt menneskerettighets- og valgovervåking. Videre er det en målsetting å bidra til å styrke reintegreringen og bedre den humanitære situasjonen i Nord-Uganda.

For å nå disse målsettingene vil Norge finansielt og i dialog med myndigeheter og andre utviklingspartnere fortsette å støtte ugandiske institusjoner som Menneskerettighetskommisjonen, Nasjonalforsamlingen, Riksrevisjonen og Makerere Universitet. Det planlegges støtte til et reformprogram innen offentlig finansforvaltning. Støtten til justissektorprogrammet og deltakelse i sektorgruppen vil fortsette, likeledes deltakelse i et flergiverfond for støtte til frie media og fri rettshjelp. En stor innsats legges i støtten til og arbeidet med et felles fond for styrking av demokratiutvikling og økt politiske pluralisme. Videre støttes følgeforskning om valgene i 2006.

Nord-Uganda

Ambassaden i Kampala søker i dialogen knyttet til budsjettstøtten å øke myndighetenes budsjettallokeringer til Nord-Uganda. I tillegg støttes konkrete prosjekter i området. Blant annet finansieres informasjons- og rettighetsarbeid rettet mot internt fordrevne gjennom et strategisk partnerskap med Flykningehjelpen. Også støtte til grunnutdanning i Kitgum i Nord-Uganda kanaliseres via Flyktningehjelpen. Det gis betydelig humanitær bistand til Nord-Uganda bl.a. som matvarehjelp til flyktninger, internt fordrevne og andre sårbare grupper gjennom World Food Programme. Økt fremtidig støtte til styrking av prosessen med reintegrasjon av den fordrevne befolkningen er p.t. under planlegging. Blant frivillige organisasjoner som arbeider i Nord-Uganda med norsk finansiering er Caritas, Lions Aid og Redd Barna.

Rammebetingelser for økonomiske vekst og utvikling av privat sektor, med hovedfokus på energisektoren.

Økt tilførsel av energi i Uganda er en forutsetning for videre utvikling av privat sektor, økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. En bedre utnyttelse og miljømessig bærekraftig forvaltning av landets betydelige skogressurser er også en viktig faktor i så måte. Både innen energi og skog har det vært utstrakt samarbeid mellom ugandiske og norske institusjoner, og Norge anses for å ha et komparativt fortrinn i begge sektorer.

Norge ønsker at bistanden til rammebetingelser for økonomisk vekst skal bidra til økt tilgang på elektrisitet og god forvaltning i elektrisitets- og petroleumssektorene, til en bedre offentlig forvaltning av skogsektoren, til økt samarbeid mellom ugandisk og norsk næringsliv, og til styrking av rammebetingelsene for små- og mellomstore bedrifter. Ikke minst ønsker man å bidra til at Ugandas forutsetninger for internasjonal handel bedres.

Støtte til kapasitetsbygging i Energiministeriet og det nasjonale nettselskapet står sentralt i den pågående innsatsen innen energisektoren. Blant planlagte aktiviteter er utvikling av et program for investeringer i elektrisitetsnettet og inngåelse av avtaler om finansiell støtte til økt produksjonskapasitet i el-nettet. Støtten til skogforvaltningstilsynet National Forest Authority videreføres, likeledes samarbeidet med UNIDO (United Nations Industrial Development Organisation) om bl.a. standardisering av produkter for handel og eksport særlig innen agrobasert småskala-industri. Norsk støtte til Makerere universitet omfatter bl.a. komponenten “Food, Nutrition and Value addition”, som søker å fremme produksjon og innovasjon innen agrobasert industri. Det er kontaktpunkter mellom UNIDOs arbeid og Makerere, og dette søkes utnyttet med tanke på synergier. Tilrettelegging for delegasjoner med representanter fra Norad og norsk næringsliv prioriteres høy. Ambassaden støtter også en enhet i Finansministeriet som arbeider med å øke konkurranseevnen til små og mellomstore bedrifter i privat sektor. Støtten til statistikkbyrået UBOS arbeid med landbruksstatistikk er under utfasing.

Budsjettstøtte øremerket Ugandas fattigdomsfond i statsbudsjettet (Poverty Action Fund)

Uganda klarer ikke å drive inn nok midler til statskassen gjennom skatt og andre inntekter til å nå sine fattigdomsreduserende mål. Dessuten bruker myndighetene mye ressurser på å forholde seg til mange givere gjennom møter og rapporteringer. Budsjettstøtte forenkler Ugandas administrasjon av bistanden, og er den høyest prioriterte bistandsformen fra Ugandas side.

Norge har en 3-årig bilateral avtale (2004-2007) med ugandiske myndigheter om budsjettstøtte til det ugandiske statsbudsjettet. De norske midlene kanaliseres gjennom Poverty Action Fund (PAF), hvilket innebærer at midlene blir øremerket sentrale sektorer i Ugandas fattigdomsplan som myndighetene er forpliktet på i henhold til de årlige budsjetter. PAF utgjør ca. 35 % av Ugandas statsbudsjett og dekker utgifter til bl.a. helse, vann og sanitær, grunnutdanning og veier på landsbygda.

I 2005 besluttet Norge å redusere budsjettstøtte-utbetalingen for det ugandiske finansåret 2005/06 fra det avtalte beløpet på 75 mill. norske kroner til 50 mill. kroner. Beslutningen om reduksjon ble i samsvar med den bilaterale avtalen fattet på basis av en helhetlig vurdering av den demokratiske utviklingen og situasjonen mht. håndtering av menneskerettigheter og korrupsjonsbekjempelse med påfølgende redusert effektivitet i fattigdomsbekjempelsen.

For givernes del er oppfølging av budsjettstøtte et krevende arbeid, og innebærer deltakelse i en rekke giverfora, grupper og gjennomganger. Det legges opp til stor grad av samarbeid med andre budsjettstøtte-givere. Blant annet anses deltakelse i Verdensbankens jevnlige vurderinger i forbindelse med sin budsjettstøtte (Poverty Reduction Support Credit) som en viktig kilde til oppdatering på Ugandas budsjettprosess, finansforvaltning, regnskaps-system, revisjon osv. For den mer politiske styresett-delen av budsjettstøtte-oppfølgingen vurderes utviklingen i samarbeid med andre givere bl.a. i henhold til en matrise som bygger på myndighetenes egen fattigdomsstrategi (PEAP). På denne måten følger man utviklingen i henhold til hva myndighetene har forpliktet seg på gjennom sine planer, som igjen budsettstøtten skal bidra til å gjennomføre.

Hiv/Aids

I tillegg til at hensynet til hiv/aids-epidemien søkes integrert i det øvrige utviklingssamarbeidet, har man også valgt å støtte Uganda Aids Commission (UAC) gjennom et Partnership Fund. Midlene skal i særlig grad gå til å finansiere UACs koordineringsaktiviteter. UAC har en sentral funksjon i myndigehetens bestrebelser på å få til en sterk nasjonal repsons til epidemien. Noen få andre direkte hiv/aids-rettede prosjekter støttes også. Blant annet støttes Unicefs og myndighetenes arbeid for foreldreløse og sårbare barn, som det er svært mange av i Uganda, særlig som følge av hiv/aids-epidemien.

Støtte til det sivile samfunn

I tillegg til midler kanalisert gjennom ambassaden, støtter Norad ca. 60 ulike prosjekter i regi av over 20 norske frivillige organisasjoner som yter betydelig bistand til beskyttelse og fremme av barns rettigheter, helse og utdanning, distrikt- og landsbyutvikling, øyehelsetjeneste, vanntilførsel/brønnbygging og institusjonsoppbygging innen bl.a. menneskerettigheter og godt styresett. I 2004 ble nærmere 70 mill norske kroner kanalisert til Uganda via de frivillige organisasjonene.

Regionalt samarbeid

Norge har som formål å støtte regionalt samarbeid som underbygger fredsanstrengelser i regionen og fremmer felles, bærekraftig forvaltning av naturressurser. Blant ukontrollerbare kritiske faktorer i forhold til framtidig innsats er imidlertid konfliktsituasjonen mellom flere av landene i regionen og utviklingen i Nord-Uganda. Som del av den regionale innsatsen vil ambassaden følge opp avtale om støtte til et program for bærekraftig forvaltning av fjellområdet Mount Elgon og fattigdomsbekjempelse for befolkningen i området. I samfinansiering med svenske Sida støttes et project for utvikling og vannressursforvaltning knyttet til tre vannbasseng som inngår i nedslagsfeltet for Nilen. Prosjektet er en del av det såkalte Nilen-initiativet som er en større regional satsing med betydelig norsk finansiell støtte. Videre støttes et flergiver-samarbeid om bærekraftig utvikling av Viktoriasjøen. Det vil framover bli gjort vurderinger av nye aktuelle innsatsområder innen energi/miljø/naturressursforvaltning i Øst-Afrika inludert Sør-Sudan sett i forhold til øvrige aktiviteter i regi bl.a. av East African Community.

Oppdatert april 2006

Øvrige lenker: