Toppmøtet i FNs generalforsamling i
september 2005 representerer en viktig mulighet til å foreta en
gjennomgang av implementeringen av Tusenårserklæringen, og av
arbeidet med globale utfordringer som siden år 2000 er blitt ennå
mer presserende. Vi slutter oss til Generalsekretærens oppfatning
om at målsettingene i erklæringen kan nås, men bare dersom vi
medlemsstater er villige til å gjøre en rekke spesifikke, konkrete
vedtak inneværende år.
- Norge støtter den brede tilnærmingen i Generalsekretærens
rapport "I større frihet". Den tar for seg utfordringene knyttet
til både sikkerhet, utvikling og menneskerettigheter –
områder som henger nøye sammen, men som også er viktige hver for
seg.
- Norge prioriterer blant annet følgende: å bedre FNs evne til å
drive fredsbyggende virksomhet, å bedre menneskerettighetssystemet,
å støtte prinsippet om ”responsability to protect”, å styrke den
humanitære responsen samt å gi utviklingsarbeidet en ny giv med
særlig sikte på å nå tusenårsmålene.
- Tverrgående temaer slik som likestilling, barn, utvikling,
bærekraftig miljø, HIV/AIDS og sivilsamfunnets rolle med hensyn til
å skape nye partnerskap, bør ikke bare reflekteres som tusenårsmål,
men også integreres i alle FN-programmer der det er relevant. Norge
mener at toppmøtet bør gi sin tilslutning til denne
tilnærmingen.
- Et effektivt multilateralt system er helt nødvendig for å finne
fram til felles løsninger på globale utfordringer. Som en sterk
støttespiller for FN vil Norge arbeide for reform på alle områder
som er fremhevet i Generalsekretærens rapport. Dette er reformer
som vil sette FN-systemet i stand til å fungere mer effektivt i
håndteringen av fred og sikkerhet, i arbeidet med
fattigdomsbekjempelse og menneskerettigheter og på andre aktuelle
områder.
Utvikling
Det er ønskelig at toppmøte gir et
sterkt incitament til arbeidet med å nå tusenårsmålene (MDG) innen
2015. Tusenårsmålene må videre integreres bedre i overordnede
nasjonale strategier for fattigdomsreduksjon.
- Den fine balansen i Monterrey-konsensuset må fortsatt være
basis for opptrapping av utviklingsfinansieringen.
- Det er viktig å understreke at utviklingslandene har et ansvar
for å etablere nasjonale strategier for fattigdomsbekjempelse som
samtidig legger klare føringer mht åpenhet og godt styresett.
- Norge er svært tilfreds med Den europeiske unions kunngjøring
om opptrapping av ODA til 0,7 % innen 2015, såvel som delmålene
fastsatt for 2010. Land som fremdeles ikke har kunngjort en slik
tidsplan, oppmuntres til å gjøre det.
- Gjeldslette er fortsatt viktig for å kunne utrydde fattigdommen
og nå tusenårsmålene. Vi hilser velkommen kunngjøringen om nye
gjeldslettetiltak fra G-8, og understreker samtidig behovet for
addisjonalitet i finansieringen av disse tiltakene.
- For å sikre at det leveres i henhold til tilsagnene, må
oppfølgingen av de nye forpliktelsene knyttet til ODA og
gjeldslette overvåkes nøye
- Vi støtter oppfordringen om å fullføre Doha-runden for
multilaterale handelsforhandlinger på en måte som vil oppfylle dens
utviklingsløfte innen 2006, såvel som toll- og kvotefri
markedsadgang for all eksport fra de minst utviklede landene.
- Det er helt nødvendig å engasjere privat sektor og å fremme
direkte utenlandsinvesteringer for å skape vekst og sysselsetting i
utviklingslandene. Det må i denne forbindelse legges behørig vekt
på selskapenes åpenhet og sosiale ansvar.
- Toppmøtets tilslutning til Paris-erklæringen om harmonisering,
med en fullstendig liste over mål for gjennomføringen, må
reflekteres i sluttdokumentet.
- Vi anerkjenner at for å nå tusenårsmålene må den systematiske
undertrykkingen og manglende likestillingen av kvinner avskaffes.
Ved å bruke handlingsplanen fra Beijing som utgangspunkt for å
håndtere de kjønnsrelaterte aspekter ved tusenårsmålene, kan
utviklingseffekten økes kraftig.
- Vi støtter forslaget om å styrke kampen mot smittsomme
sykdommer, herunder malaria, tuberkulose og HIV/AIDS, og lover å
trappe opp vår støtte til det internasjonale arbeidet. Vi støtter
forslaget om å sette opp et konkret mål og ledsagende indikatorer
under tusenårsmål nr. 5, om universell tilgang innen 2015 til
helsetjenester som styrker seksuell og reproduktiv helse, gjennom
en styrket primærhelsetjeneste. Seksuell og reproduktiv helse og
rettigheter på dette området er helt nødvendige elementer i
arbeidet med å forebygge HIV/AIDS.
- Partnerskapet mellom FN-systemet og de internasjonale
finansinstitusjonene er essensielt i utviklingsarbeidet. Dette må
fullt ut anerkjennes og gjenspeiles i sluttdokumentet.
- Et bærekraftig miljø er en forutsetning for alt arbeid som
gjøres for å oppfylle tusenårsmålene. Toppmøtet bør derfor på nytt
bekrefte de forpliktelser som er nedfelt i erklæringen fra
Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i
2002.
Fred og kollektiv sikkerhet
Norge arbeider for et styrket
system for kollektiv sikkerhet, basert på FN-pakten, for å hindre,
begrense og fjerne trusler mot fred og sikkerhet, for å fremme
økonomisk utvikling og menneskets frihet, og for å gi alle stater
og folk reell sikkerhet.
- Vi er en sterk forkjemper for FNs særlige rolle i forbindelse
med fredelig tvisteløsning, og vi vil fortsatt støtte
Generalsekretærens velvillige mellomkomst i konfliktforebygging og
mekling.
- Vi har med interesse merket oss forslaget om å styrke
standby-kapasiteten for rask utplassering av FNs militære
fredsbevarende styrker og sivile politi. Vi ser frem til å delta i
mer detaljerte drøftinger om dette. Vi ønsker velkommen det økte
samarbeidet mellom FNs regionale og subregionale organisasjoner som
nok et middel til å styrke den globale kapasiteten til å
gjennomføre fredsoperasjoner.
- Toppmøtet må understreke at kvinner skal delta fullt ut i
fredsbyggende virksomhet, konfliktforebygging og konfliktløsning, i
samsvar med Sikkerhetsrådets resolusjon 1325.
- Norge støtter forslaget om å etablere en ny kommisjon for
fredsbyggende virksomhet i FN, og er rede til å delta i de
konsultasjoner som nå må til, om sammensetning, mandat og
rapporteringslinjer.
- Forslaget om å etablere et flerårig, permanent fond til
fredsbyggende virksomhet er positivt. Det er behov for å få avklart
forholdet til eksisterende fredsbyggingsmekanismer i FN, til
landspesifikke fond med flere givere, til programmer knyttet til
gjenoppbygging etter konflikt i de internasjonale
finansinstitusjonene, og til sammensetningen av kommisjonen for
fredsbyggende virksomhet. Dersom alt dette blir avklart på
tilfredsstillende måte, har Norge til hensikt å gi et betydelig
bidrag til det foreslåtte fondet.
- Norge støtter tanken om å opprette et støttekontor for
fredsbygging i FN sekretariatet. Vi mener at kontoret bør være
relativt lite, og først og fremst ta sikte på å gi effektiv støtte
til feltoperasjoner ved å benytte seg av relevant kompetanse
innenfor FN-systemet.
- Vi støtter oppfordringen om at alle stater må slutte opp om og
styrke forhandlingene om å fremme en generell og fullstendig
nedrustning og å styrke det globale avtaleverket for
ikke-spredning. Spørsmålene om overholdelse og verifisering må tas
opp til full behandling.
- Norge støtter FNs overordnede antiterrorstrategi. En omfattende
konvensjon mot terrorisme bør komme på plass så snart som
mulig.
Menneskerettigheter og
rettssikkerhet
Norge støtter fullt ut forslagene
om å oppgradere menneskerettighetenes posisjon i FN på linje med
sikkerhet og utvikling.
- Vi støtter en styrking av kontoret til Høykommissæren for
menneskerettigheter, slik at det på en mer effektiv måte kan møte
de mange utfordringer som verden står overfor på
menneskerettighetsområdet. For dette formål stiller vi oss
velvillig til en fordobling av midlene til OHCHR fra FNs ordinære
budsjett. Konvensjonsorganene og spesialprosedyrene bør etter vårt
syn gjøres mer relevante for OHCHRs operasjonelle virksomhet, for
FN på feltnivå og for de rapporterende statene.
Konvensjonsorganene må videre gjøres mer effektive, også
gjennom tilføring av flere midler. Gjennomføringen av deres
anbefalinger må styrkes. Vi støtter også aktivt føringene om at
menneskerettigheter i større grad skal inngå som en integrert del
av FNs øvrige virksomhet.
- Norge gir sin fulle støtte til prinsippet vedrørende
”responsability to protect” og at statene må handle
deretter, i samsvar med FN-pakten.
- Norge støtter forslaget om å styrke FNs evne til å fremme
rettssikkerhet, inkludert opprettelsen av en egen enhet for
rettssikkerhet i FN-sekretariatet.
Styrking av FN
FN har, for å kunne utføre sine
oppgaver og møte dette århundrets utfordringer, behov for reform og
modernisering på en rekke områder. Dette utgjør en viktig del av
toppmøte agendaen.
- Generalforsamlingen bør, med sitt universelle medlemskap, få en
viktigere og mer sentral plass i arbeidet med de store og viktige
spørsmålene i vår tid. En reform av forsamlingens agenda og
arbeidsmetoder er i denne sammenheng svært viktig.
- Norge mener at Sikkerhetsrådet må omformes og utvides slik at
det får større legitimitet og blir mer effektivt. Vi støtter en
utvidelse med nye medlemmer, både faste og roterende, men ønsker
ikke at nye medlemmer skal gis vetorett. Et vedtak om utvidelse av
Sikkerhetsrådet bør fortrinnsvis gjøres før toppmøtet, og alle
bestrebelser bør gjøres for å sikre bred enighet. Det er viktig at
vi ikke lar denne saken overskygge reformarbeidet på andre viktige
områder.
- ECOSOC må arbeide mer aktivt og utadrettet for på en bedre måte
å kunne håndtere vår tids økonomiske, sosiale, miljømessige,
humanitære og menneskerettslige utfordringer. Vi mener at ECOSOC
bør ha en viktig rolle i oppfølgingen og gjennomgangen av de store
FN-konferansene, blant annet ved å overvåke og innrapportere
industrilands og utviklingslands arbeid med å nå
tusenårsmålene.
- Vi støtter forslaget om å oppgradere
Menneskerettighetskommisjonen til et Menneskerettighetsråd, for på
den måte å gjenspeile menneskerettighetenes sentrale plass i
FN-systemet. Rådets funksjonsmessige forbindelser til andre deler
av FN-systemet bør sikre at det settes i stand til å arbeide
effektivt og resultatorientert. Det er svært viktig at de beste
sidene ved Kommisjonen blir beholdt, som for eksempel
spesialprosedyrene og de frivillige organisasjonenes aktive
medvirkning.
- Norge støtter ledelsesreformer som kan gjøre FN mer effektivt i
arbeidet med å utvikle en felles respons på felles trusler og
behov. En effektiv ressurs- og programstyring, ledsaget av effektiv
ansvarliggjøring, er helt nødvendig. Det er derfor svært viktig at
spørsmål om ledelse, administrasjon, personale, ansvarliggjøring,
åpenhet og tilsyn blir håndtert på en helhetlig og integrert måte
på toppmøtet. Moderniseringen av FN bør også, samtidig som
ansvarliggjøring, åpenheten og tilsynet blir styrket, sikre
Generalsekretærens autoritet og ansvar og hindre mikrostyring fra
medlemsstatenes side.
- Vi er bekymret over den manglende utviklingen med hensyn til
kvinnerepresentasjon i FN sekretariatet. For å få til et mer
effektivt FN, må både menn og kvinner utnytte sitt potensiale fullt
ut.
- De bestrebelser som har pågått i FNs utviklingsgruppe (UNDG)
for å gjøre FNs utviklingssystem mindre fragmentert, mer helhetlig
og mer i tråd med nasjonale planer, bør styrkes. Norge har, sammen
med en gruppe likesinnede land, lagt fram omfattende forslag til
reform av FNs operasjonelle virksomhet. På mellomlang og lang sikt
kan det bli behov for mer radikale reformer for å kunne gripe fatt
i strukturelle forhold som begrenser mulighetene for et mer
enhetlig og velfungerende FN-system.
- Det er behov for en gjennomgripende reform på det humanitære
området. Dette gjelder styrking av organisasjonsstrukturene
både på hovedkvarter- og på landnivå samt å styrke rollen til
FNs humanitære koordinator. Den humanitære koordinatoren vil ha
behov for økt finansiering. Norge er rede til å gi betydelige
bidrag til FN for at den internasjonale responsen på humanitære
kriser skal bli bedre.
- Vi er tilfreds med det økende samarbeidet mellom FN og
regionale organisasjoner, som NATO, EU, AU, ECOWAS og andre. Dette
er med på å bedre verdenssamfunnets evne til raskere og mer
effektiv respons når det er behov for fredsbevarende
operasjoner.
