Prop. 1 S (2012–2013)

Programområde 03 Internasjonal bistand

Programkategori 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen

Utgifter under programkategori 03.00 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

140

Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

1 094 973

1 113 490

1 194 200

7,2

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

206 199

202 360

216 500

7,0

144

Fredskorpset

48 909

52 650

44 200

-16,01

Sum kategori 03.00

1 350 081

1 368 500

1 454 900

6,3

1 Reduksjonen har sammenheng med at tiltak med en ramme på anslagsvis 10 mill. kroner, hittil finansiert over kap. 144 Fredskorpset, fra 2013-budsjettet foreslås bevilget over kap. 160, post 77 Fredskorpset.

Denne programkategorien omfatter bevilgninger til administrasjon av offisiell utviklingsbistand (ODA).

Mål

  • Utenrikstjenesten, Norad og Fredskorpset skal gjennomføre bistandsforvaltningen effektivt og med riktig kvalitet.

  • Det er nulltoleranse for økonomiske misligheter for alle midler som forvaltes.

Situasjonsbeskrivelse

Utenriksdepartementets administrative ansvar og oppgaver er nærmere omtalt under programkategori 02.00. Arbeidet med kvalitetssikring og kontroll i tilskuddsforvaltningen er nærmere omtalt i eget kapittel om dette.

Tilskuddsordningene forvaltes av bl.a. Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene, Norad og Fredskorpset i henhold til de til enhver tid gjeldende regelverk, og i tråd med politiske prioriteringer og føringer. Det er risiko knyttet til tilskuddsforvaltningen av bistandsmidler, og nye bistandsformer krever stadig utvikling av forvaltningen. Det er nulltoleranse for økonomiske misligheter i alle Norges programmer og alt vi gir støtte til. Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres. Det legges vekt på å styrke både kompetanse og kapasitet på dette feltet.

Rapport 2011

Også i 2011 har Utenriksdepartementet arbeidet aktivt med videreutvikling og forbedring av tilskuddsforvaltningen. Et risikometodedokument er utarbeidet og testet på piloter, og det jobbes nå videre med å utvikle metodikken slik at den er hensiktsmessig å bruke i tilskuddsforvaltningen. Håndbok i tilskuddsforvaltning er under revisjon og revidert utgave vil foreligge i 2012. Økonomistyring, risikostyring og mål- og resultatstyring i forvaltningen, vektlegges i den reviderte håndboken.

Departementets og Norads elektroniske styringsverktøy PTA (Plan – Tilskudd – Avtale) er under kontinuerlig utvikling. I 2011 ble rapporteringsfunksjonen betydelig forbedret.

Utenriksdepartementets sentrale kontrollenhet hadde ved utgangen av 2011 mottatt 299 varsler om økonomiske misligheter, hvorav 147 var avsluttet, 91 saker var nye i 2011 og 52 ble avsluttet i løpet av året. Oversikt over avsluttede saker publiseres kvartalsvis på www.regjeringen.no.

Satsingsområder 2013

Departementet vil fortsatt styrke risikostyringen i tilskuddsforvaltningen gjennom videreutvikling av metodikk for risikostyring, og gjennom opplæring – og bevisstgjøring av ledere og medarbeidere som arbeider med tilskuddsforvaltning.

Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

1 063 264

1 094 150

1 172 700

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

29 262

19 340

21 500

89

Agio

2 447

Sum kap. 0140

1 094 973

1 113 490

1 194 200

Kapitlet dekker bistandsadministrasjonen i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene, jf. omtale under kap. 100 Utenriksdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker bistandsforvaltningens andel av driftskostnader for Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 1 172,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget under denne posten dekker utgifter til større anskaffelser og ombygginger i departementet og ved utenriksstasjonene.

For 2013 foreslås bevilget 21,5 mill. kroner.

Post 89 Agio/disagio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3140, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

206 199

202 360

216 500

Sum kap. 0141

206 199

202 360

216 500

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad).

Norad har som hovedoppgave å bistå Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene med faglig rådgivning på det utviklingspolitiske området, bistå i arbeidet med kvalitetssikring av norsk utviklingssamarbeid, initiere og gjennomføre evalueringer av utviklingssamarbeidet, samt forvalte tilskudd i henhold til årlig tildeling fra Utenriksdepartementet.

Norad skal yte faglig rådgivning av høy kvalitet på bestilling fra departementet og utenriksstasjonene. Rådgivningen vil omfatte både forvaltningsmessige og sektorfaglige aspekter ved alle bistandsformer. Rådgivningen skal bidra til god forvaltningspraksis og forbedret resultat- og risikostyring og resultatrapportering i alle deler av bistandsforvaltningen.

Norad bidrar med bistandsfaglig rådgivning til hele utenrikstjenesten innenfor samtlige av regjeringens utviklingspolitiske satsingsområder. Tverrgående hensyn, som likestilling, korrupsjonsbekjempelse og miljø- og klimahensyn, skal ivaretas i alle relevante sammenhenger.

Bekjempelse av økonomiske misligheter skal ha en sentral plass i Norads virksomhet.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 216,5 mill. kroner.

Kap. 144 Fredskorpset

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

48 909

52 650

44 200

Sum kap. 0144

48 909

52 650

44 200

Ordninger med anslått forbruk 10 mill. kroner er foreslått overført fra administrasjon til tilskuddsposten (kap. 160, post 77) i 2013-budsjettet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for Fredskorpset. Innenfor tilgjengelige ressurser skal Fredskorpset sikre hensiktsmessig organisering og effektiv drift, samt god forvaltning av tilskuddsordningene.

Fredskorpsets kjernevirksomhet er å tilrettelegge for internasjonal utveksling av unge mennesker og yrkesaktive mellom virksomheter i Norge og i sør, samt mellom land i sør, jf. omtale under kap. 160, post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset. Fredskorpset skal stimulere og legge til rette for erfaringsutveksling og læring og bidra til tilbakeføring av kunnskap og erfaring til eget samfunn, samt bidra til utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland. All virksomhet er forankret i fem prioriterte innsatsområder som samlet bidrar til Fredskorpsets måloppnåelse; Forvaltning og effektivitet; partnerskap og utveksling; kunnskap og læring; nettverk og samfunn; og organisasjon og samhandling.

Som følge av revisjonsarbeidet i 2011 av kurs- og nettverksarbeidet, blir nå vurderinger av bærekraftighet og menneskerettigheter systematisk inkludert i planlegging og gjennomføring av prosjektene.

Fredskorpset økte sitt mediearbeid i 2011 basert på ny kommunikasjonsstrategi. Flere artikler og pressemeldinger ble produsert og dette medførte en økning i presseoppslag i regionale og nasjonale media i forhold til 2010. Fredskorpset vil i 2013 fylle 50 år og det er planlagt ulike aktiviteter og markeringer i forbindelse med dette. I samsvar med Fredskorpsets egen strategi for perioden 2010 – 2014 vil Fredskorpset arbeide for synlighet og profilering i Norge for å bidra til god geografiske spredning av norske partnere.

Det er gjort en budsjetteknisk justering av fordelingen mellom kap. 144, post 01 Fredskorpset og kap. 160, post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, slik at kostnader for Fredskorpsets kursvirksomhet som er rettet direkte mot deltakere i utvekslingsprogrammene dekkes over tilskuddsbevilgningen.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 44,2 mill. kroner.

Programkategori 03.10 Bilateral bistand

Utgifter under programkategori 03.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

150

Bistand til Afrika

2 622 020

2 695 300

2 158 300

-19,91

151

Bistand til Asia

942 311

939 500

939 500

0,0

152

Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

532 065

500 000

540 000

8,0

153

Bistand til Latin-Amerika

191 883

190 500

200 500

5,2

Sum kategori 03.10

4 288 279

4 325 300

3 838 300

-11,3

1 Nedgangen på 19,9 pst. har dels sammenheng med at midler til fornybar energi, anslagsvis 700 mill. kroner bevilget på kap. 150 Bistand til Afrika i 2012, i 2013-budsjettet foreslås bevilget på kap. 166, ny post 74 Fornybar energi.

Norge gir langsiktig bilateral bistand til land i Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika. De mest sentrale landene for samarbeid finansiert over denne programkategorien vil i 2013 være Etiopia, Liberia, Malawi, Mosambik, Sudan, Sør-Sudan, Tanzania, Uganda og Zambia i Afrika; Afghanistan, Nepal, Pakistan, Sri Lanka og Øst-Timor i Asia; og Det palestinske området i Midtøsten. Flere av de nevnte landene vil også motta midler fra andre budsjettposter.

Utviklingssamarbeidet er et virkemiddel for å bekjempe fattigdom og fremme bærekraftig økonomisk utvikling. Midlene skal brukes som tilskudd til finansiering av utviklingsbudsjetter, programmer og prosjekter og kan fungere som katalysator for å utløse ytterligere ressurser for utvikling ved å bidra til å fremme politiske endringer og kommersielle investeringer.

De overordnede føringene for utviklingssamarbeidet og regjeringens satsingsområder er beskrevet under Programområde 03 Internasjonal bistand.

Programkategori 03.10 Bilateral bistand er definert som en egen tilskuddsordning med et ordningsregelverk som beskriver formålet med ordningen og hvordan den skal forvaltes. Ordningen skal i hovedsak styrke samarbeidslandenes forutsetninger og kapasitet til å bekjempe fattigdom og oppnå langsiktig utvikling i tråd med landenes nasjonale utviklingsplaner, regionale samarbeidsinitiativ og internasjonale konvensjoner. Ordningen skal kunne benyttes fleksibelt for å utvikle velfungerende offentlige institusjoner, et aktivt sivilt samfunn og en levedyktig privat sektor. Samarbeid med myndighetene, frivillige organisasjoner, næringsliv og multilaterale organisasjoner på landnivå inngår således i varierende grad i det bilaterale partnerskapet. Samarbeidet skal også bidra til å etablere relasjoner som peker ut over tradisjonell bistand. Ordningen kan dessuten ved omfattende og akutte krisesituasjoner også benyttes til humanitære formål. Vurdering av tverrgående tema som hensynet til antikorrupsjon, kvinner og likestilling, miljø og sårbarhet for klimaendringer er obligatorisk i tilskuddsforvaltningen under denne ordningen.

Landenes egne strategier for fattigdomsreduksjon kombinert med en vurdering av områder hvor Norge kan ha en særskilt merverdi i det enkelte land, legger rammene for det langsiktige utviklingssamarbeidet. Dette danner også utgangspunktet for å fortsette arbeidet med å konsentrere innsatsen og øke arbeidsdelingen mellom giverne. Et annet viktig element i prosessen for et mer effektivt utviklingssamarbeid, er å fremme mottakers eierskap og bruk av nasjonale systemer. For å styrke den demokratiske kontrollen av den statlige bistanden i mottakerlandene og for å bidra til å hindre korrupsjon, søker Norge å bidra til at den norske støtten er gjengitt i statsbudsjettet, og at faktiske utbetalinger blir gjengitt i statsregnskapet og dermed i den nasjonale riksrevisors rapporter.

Landenes ansvar for egen utvikling, betydningen av godt styresett, bekjempelse av korrupsjon, fremme av kvinner og likestilling i tråd med internasjonale og regionale konvensjoner og avtaler, og miljø- og klimahensyn, er viktige elementer i den utviklingspolitiske dialogen. Det langsiktige perspektivet på samarbeidet innebærer at det også vil kunne forekomme perioder med tilbakeslag på viktige områder. I slike perioder vil innretningen av samarbeidet måtte tilpasses og nivået reduseres.

I tråd med regjeringens klimasatsing legges det i 2013 opp til en fortsatt økning av innsatsen for fornybar energi og klimatilpasning, inkludert klimarobust landbruk. Satsingen på fornybar energi foreslås samlet under kap. 166, ny post 74 Fornybar energi under Programkategori 03.20 Globale ordninger.

Det legges opp til en videreføring av den bilaterale støtten til utdanning som ledd i satsingen på tusenårsmål 2, utdanning, i tillegg til utdanningsstøtten gjennom multilaterale kanaler.

Mange utfordringer bl.a. knyttet til forvaltning av felles naturressurser, energiutvikling, klimatilpasning, handel, kapitalflukt, hiv og aids og regionale konflikter krever løsninger som går ut over det enkelte land. Dessuten kan land i sør ofte ha vel så stort utbytte av å dele erfaringer seg imellom som med land i nord. Støtte til regionalt samarbeid, gjennom regionale organisasjoner og gjennom samarbeid mellom to eller flere land, utgjør derfor en viktig del av utviklingssamarbeidet under 03.10 Bilateral bistand.

Gjennom tusenårsmålene og landenes fattigdomsstrategier er det etablert et grunnlag for en sterkere resultatorientering i utviklingssamarbeidet. I oppfølgingen av bistanden legges det stor vekt på å dokumentere resultater. Der behovene for bistand er store, vil ofte også risikoen være høy. For å redusere risikoen for mangelfull måloppnåelse eller økonomiske misligheter, benyttes omfattende systemer og metoder for kvalitetssikring og evaluering av utviklingssamarbeidet.

Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres i overensstemmelse med prinsippet om nulltoleranse for slike misligheter.

For en samlet oversikt over norsk bilateral bistand i 2011 fordelt på land og budsjettpost vises det til vedlegg og til norsk bistand i tall på www.Norad.no.

Kap. 150 Bistand til Afrika

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

78

Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

2 622 020

2 695 300

2 158 300

Sum kap. 0150

2 622 020

2 695 300

2 158 300

Utviklingen i store deler av Afrika sør for Sahara går fortsatt i riktig retning, men bildet er sammensatt. I flere land har den betydelige økonomiske veksten fortsatt. IMF forventer at Afrika sør for Sahara samlet vil få en økning i BNP på 5,4 pst. i 2012, opp 0,3 pst. fra 2010 og 1,9 pst. høyere enn forventet global vekst. Likevel lever fortsatt en stor del av befolkningen i regionen i ekstrem fattigdom og Afrika vil trolig ikke nå målet om halvert fattigdom innen 2015. Etter en langvarig trend med færre voldelige konflikter og styrking av demokratiet har det de siste årene vært økende uro og politisk ustabilitet i flere land. Levealderen har økt svakt i de aller fleste samarbeidsland, men sykdommer som malaria og hiv og aids gjør at levealderen fortsatt er lav sammenlignet med andre verdensdeler. Barnedødeligheten er fremdeles høy, men har sunket i de fleste samarbeidsland.

Tabell 9.1 Indikatorer på situasjonen i utvalgte land i Afrika

BNI pr. innbygger i USD1

Forventet levealder2

Barnedødelighet pr. 1000 fødte3

Likestillingsindeks4

Pst.andel barn innskrevet på skole2

Korrupsjons-indeks5

Pst.andel av befolkningen med tilgang til elektrisitet2

Pst.andel av befolkningen med tilgang til trygt/ forbedret drikkevann2

År

2010

2009

2010

2011

2010

2011

2009

2008

Angola

3940

50

161

.

86

2,0

26

50

Burundi

170

49

142

0,48

99*

1,9

.

72

Etiopia

390

58

106

.

81

2,7

17

38

Kenya

790

56

85

0,63

83*

2,2

16

59

Liberia

200

55

103

0,67

.

3,2

.

68

Madagaskar

430

66

62

.

79***

3,0

19

41

Malawi

330

53

92

0,59

97*

3,0

9

80

Mali

600

51

178

0,71

62

2,8

.

56

Mosambik

440

49

135

0,60

92

2,7

12

47

Sudan

1270

61

103

0,61

40****

1,6

36

57

Sør-Afrika

6090

52

57

0,49

85*

4,1

75

91

Sør-Sudan

.

62**

.

.

.

.

.

.

Tanzania

530

57

76

0,59

92

3,0

14

54

Uganda

500

53

99

0,58

91

2,4

9

67

Zambia

1070

48

111

0,63

91

3,2

19

60

1 BNI per innbygger etter Atlas-metoden. Kilde: World Bank

2 Kilde: World Bank

3 Dødelighet pr. 1000 barn under 5 år. Kilde: World Bank

4 Gender Inequality Index. Verdi 0 er ingen forskjeller mellom kvinner og menn, 1 er maks. Kilde: International Human Development Indicators. UNDP

5 Indeks fra 0 til 10, hvor 10 viser lavest korrupsjon og 0 høyest korrupsjon. Kilde: Transparency International. Corruption Perception Index 2010.

. Tall ikke tilgjengelig

* Tall fra 2009

** Tall fra 2008

*** Tall fra 2003

**** Tall fra 2000

Afrikanske land legger økende vekt på regionalt samarbeid for bedre å kunne møte kontinentets utfordringer. Den afrikanske union (AU) og sub-regionale organisasjoner har en sentral rolle innen konfliktløsning, fredsbevaring og gjenoppbygging, og viser økt handlekraft når det gjelder å hegne om demokratiske framskritt og reagere på ikke-konstitusjonelle maktovertakelser. Konfliktløsning og fredsbygging, miljø og klima, landbruk og matvaresikkerhet, og utvikling av infrastruktur, er høyt på dagsorden for Afrikas dialog og samarbeid med det internasjonale samfunnet.

I Afrika spiller bistand fortsatt en større rolle i finansiering av utvikling enn på øvrige kontinenter, men innenlandske ressurser utgjør en voksende andel av finansieringen, hvilket er svært positivt. Nasjonale utviklingsplaner er fortsatt utgangspunktet for en samlet giverinnsats.

Krig og konflikt er det største hinderet for utvikling i Afrika. Støtte til konfliktløsning og fredsbygging har derfor høy prioritet for Norge, med aktivt engasjement i Sudan, Sør-Sudan og Somalia. I post-konfliktland som Burundi og Liberia bidrar Norge til gjenoppbygging og stabilisering av freden. Sikker og stabil finansiering av AUs fredsoperasjoner og bedre samordning med FN om disse operasjonene er en utfordring. Gjennom programmet Training for Peace søker Norge å styrke afrikansk politikapasitet og sivil innsats i fredsoperasjoner. Norsk støtte til regionalt samarbeid i Øst-Afrika om bekjempelse av sjørøveri økte i 2011.

Korrupsjon er fortsatt et stort hinder for utvikling og et svakt rettsvesen bidrar til å gjøre kampen mot korrupsjon krevende, men flere afrikanske land har tatt tak i disse utfordringene. Ordningen med nasjonale gjennomganger av styresett, den såkalte African Peer Review Mechanism, er et svar på denne utfordringen hvor Afrika selv styrer prosessen. 29 land har hittil sluttet seg til ordningen. Innsats mot korrupsjon og for godt styresett står sentralt i Norges samarbeid med afrikanske land, både i dialogen med myndighetene og gjennom støtte til særskilte tiltak. Det gis støtte til afrikanske land i deres gjennomføring av Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), som har til formål å sikre åpenhet og kontroll med inntektsstrømmene fra utvinningsindustrien. Tiltak for å øke statens inntekter, som styrking av skattesystemer gjennom Skatt for utvikling-initiativet, vil fortsatt vektlegges.

Gjennom initiativene Olje for utvikling og Ren energi for utvikling bistår Norge afrikanske land i å utnytte fossile og fornybare energiressurser effektivt og bærekraftig. Norge vil fortsatt prioritere støtte til forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser hvor godt styresett, anti-korrupsjon og miljø står sentralt. På kraftsiden vil også støtte til regionale tiltak videreføres. Det arbeides med å bistå samarbeidsland med utvikling av fornybar energi som vind-, bio- og solenergi.

Fornybar energi er en del av klimasatsingen. Norges nye energi- og klimainitiativ, Energy+, er et internasjonalt partnerskap som skal fremme fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. Innsatsen innen energi er også et bidrag til å bedre rammebetingelsene for investeringer i energisektoren.

Norsk bistand til fornybar energi i Afrika vil heretter bli omtalt under kap.166, ny post 74 Fornybar energi.

Klimaendringer, miljøforringelse og dårligere matsikkerhet vil være blant de største utfordringene for Afrika de neste tiår. Norge vil styrke satsingen på matsikkerhet og landbruk i Afrika betydelig de neste årene. Satsingen vil være i underkant av 100 mill. kroner i 2013. Det legges også opp til forsterket innsats innen fiskeriressursforvaltning, særlig gjennom forskningsfartøyet Fridtjof Nansen. Gjennom kontinentalsokkelinitiativet bistår Norge seks vestafrikanske land med fastsettelsen av kontinentalsokkelens yttergrense utover 200 nautiske mil, samt med å opprette økonomiske soner.

Norge vil fortsatt bidra til å styrke helse og utdanning gjennom budsjettstøtte, multilaterale institusjoner og andre kanaler. Budsjettstøtte gis til Malawi, Mosambik, Tanzania og Zambia. Hiv og aids-epidemien er fortsatt en stor utfordring. I tillegg til støtten gjennom globale initiativ og noen nasjonale tiltak, bidrar Norge gjennom et svensk-norsk team med særskilt kompetanse på hiv og aids.

I enkelte land gir Norge støtte til vaksinekampanjer og andre tiltak rettet mot barne- og mødredødelighet, ref. også omtale under kap.169, post 70.Støtte til kvinner og likestilling vil fortsatt ha høy prioritet, både ved integrering av kjønnsperspektivet i utviklingssamarbeidet og støtte til særskilte tiltak, ref. også omtale under kap. 168, post 70. Bekjempelse av kjønnslemlestelse skjer gjennom landspesifikke og multilaterale tiltak via UNFPA og UNICEF. Innsatsen har resultert i nedgang blant annet i Etiopia, Eritrea, Kenya og Tanzania. Målsetningen med satsningen er økt produktivitet i afrikansk landbruk, med særlig vekt på småbønder generelt og kvinnelige småbønder spesielt.

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Burundi

Burundi er i dag langt mer stabilt enn i 2007, da det norske engasjementet ble trappet opp i kjølvannet av borgerkrigen som ble avsluttet i 2006. Landet har vært preget av et snevert politisk rom og tilfeller av vold og utenomrettslige henrettelser etter valget i 2010, som ble boikottet av store deler av opposisjonen. Den senere tiden har det imidlertid kommet signaler om at krefter i regjeringen ønsker kontakt med opposisjonen.

Burundis rettssystem er svakt og straffefrihet er utbredt. Menneskerettighetssituasjonen er alvorlig. Burundi ligger tredje nederst på FNs Human Development Index. Korrupsjon er utbredt på alle nivåer. De siste årene har myndighetene imidlertid gjennomført reformer i finansforvaltningen og oppnådd en viss økonomisk stabilitet. Den økonomiske veksten i 2011 var på 4,2 pst. Veksten kommer i hovedsak en liten elite i byene til gode, selv om regjeringen har en målsetning om økonomisk fordeling. En ny utviklingsstrategi, med vekt på godt styresett, tjenestelevering, energi, landbruk og privat sektor, ble vedtatt i april 2012.

Mye av den norske bistanden har vært kanalisert gjennom Verdensbanken som generell budsjettstøtte. For ytterligere å redusere risikoen for norske bistandsmidler til Burundi, er det besluttet å gå fra budsjettstøtte til utdanningsstøtte gjennom et flergiverfond fra 2012. Støtte er også gitt til bekjempelse av seksualisert vold og tiltak for tidligere flyktninger og internt fordrevne gjennom norske frivillige organisasjoner, samt til forberedelsene av etablering av en sannhets- og forsoningskommisjon gjennom FN.

Etiopia

Etiopia kan vise til økonomisk vekst i det åttende året på rad. Fordelingen viser at 25,7 pst. av befolkningen i byene er fattige i 2010/11 (mot 35,1 pst. i 2005) mens 30,4 pst. av befolkningen på landsbygden er fattige i 2010/11 (mot 39,3 pst. i 2005).

Fortsatt høy inflasjon er det mest urovekkende trekket ved den makroøkonomiske situasjonen. Gjennomføringen av 5-årsplanen (Growth and Transformation Plan) er etiopiske myndigheters høyeste prioritet. I den ambisiøse «grønn vekst»- strategien er målet at veksten skal realiseres uten økte utslipp av klimagasser. Landbrukssektoren skal være motoren i veksten, i tillegg til store investeringer i infrastruktur.

Hvordan statsminister Meles Zenawis bortgang vil påvirke den økonomiske og politiske utviklingen i landet er usikkert, men myndighetene har svært tydelig uttrykt at etiopisk politikk på alle felter vil fortsette som før. Gitt Meles’ personlige engasjement på mange felter gjenstår det å se hva dette faktisk betyr.

Etiopiske myndigheter satser tungt på fornybar energi, ikke minst vannkraft. Eksport av billig og ren energi er et ledd i Etiopias strategi for økonomisk samarbeid og regional stabilitet i regionen.

Handlingsrommet for den politiske opposisjonen i Etiopia er begrenset, og partiene er svake. Den politiske styreformen har mange autoritære trekk, og det regjeringsbærende partiet EPRDF har et stramt politisk grep om landet. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har gjentatte ganger rettet et kritisk søkelys på situasjonen i Etiopia hva gjelder ytringsfrihet, politisk rom og politisering av statsapparatet. Gjennom en ny avtale om politisk dialog med etiopiske myndigheter, tar Norge opp utfordringer knyttet til situasjonen for politiske rettigheter.

Etiopias grenser har historisk vært preget av lokale og regionale konflikter. Et stort antall flyktninger fra Somalia, Sudan og Eritrea kom over grensene i 2011. Etiopisk håndtering av flyktningene er godt organisert. Etiopia har åpenbare interesser av stabilitet i regionen. Særlig overfor Sudan og Sør- Sudan har Etiopia inntatt en aktiv og konstruktiv rolle.

Hovedinnsatsområdene for norsk bistand til Etiopia for 2013 følger prioriteringer i landets grønne utviklingsstrategi, herunder skog, klimatilpasning/landbruk og energisamarbeid, og synergien mellom de tre pilarene, samt menneskerettigheter og godt styresett.

Liberia

President Ellen Johnson Sirleaf ble gjenvalgt høsten 2011, men med lav valgdeltakelse grunnet opposisjonens boikott av andre valgomgang. Arbeidet med gjenreising av økonomien, gjenoppbygging av infrastrukturen og sosiale tjenester fortsetter. Den økonomiske veksten økte til 6,7 pst. i 2011, men Liberia er fortsatt et av verdens fattigste land og sterkt avhengig av bistand, som utgjør 76 pst. av BNP. Korrupsjon er utbredt. Pressen er relativt fri, men utfordringene når det gjelder menneskerettigheter er mange. Rettssikkerheten er mangelfull og sikkerheten for befolkningen er generelt svak. Kjønnsbasert vold er utbredt.

Fredsbyggingen i Liberia er kommet relativt langt, takket være betydelig innsats fra FN og andre givere. Antall FN-soldater ble trappet ned fra 15 000 til 8000 i 2011. Tildelingen av Nobels fredspris til president Johnson Sirleaf og til den liberiske aktivisten Leymah Gbowee bidro til økt fokus på Liberia. President Johnson Sirleaf har blitt kritisert for mangelfull oppfølging av rapporten fra Den nasjonale sannhets- og forsoningskommisjonen fra 2009 og for ikke å ha gjort nok for å bekjempe korrupsjon. Etter tildelingen av fredsprisen tok presidenten initiativ til et program for nasjonal forsoning med Leymah Gbowee som leder.

Norsk samarbeid med Liberia er konsentrert om styrking og opplæring av Liberias nasjonale politi, med særlig fokus på vold mot kvinner og barn, samt styrking av kvinners stilling.

Madagaskar

Maktskiftet på Madagaskar i 2009 ble av det internasjonale samfunn ansett som et statskupp. Under ledelse av SADC er det forhandlet frem et veikart for en overgangsperiode frem til frie og rettferdige valg. Undertegningen av veikartet har ført til at flere av bistandsaktørene signaliserer gjenopptakelse av bistanden, men de fleste er fortsatt tilbakeholdne i forhold til kanalisering av midler gjennom myndighetene. Sanksjonene er ikke opphevet i AU eller SADC. Retur for tidligere president Ravalomanana er det viktigste uavklarte spørsmålet. Ytringsfriheten er begrenset, men antall politiske fanger er redusert. Madagaskar har store utfordringer knyttet til kvinners rettigheter, herunder eiendomsrett til jord. Mindre bistand etter statskuppet og sterkt reduserte inntekter fra skatter og avgifter har medført en markant nedgang i offentlige tjenesteyting. Den politiske krisen er blitt ledsaget av økt korrupsjon. Myndighetene sliter med å opprettholde minimumstjenester innen bl.a helse- og utdanningssektorene. For å redusere konsekvensene for de fattigste har internasjonal bistand i perioden hovedsakelig vært rettet mot sosial sektor. Den økonomiske veksten har økt fra 0,3 pst. i 2010 til 1 pst i 2011, hovedsakelig p.g.a. økt produksjon i gruvesektoren. Andelen som lever under fattigdomsgrensen er på 76,5 pst. Økt fattigdom har kraftig forsterket presset mot landets naturressurser. Ulovlig hogst av tropisk tømmer og salg av verneverdige dyrearter er sentrale utfordringer, til tross for forbud utstedt i 2010. Det anslås at tropisk tømmer til en verdi av om lag USD 700 mill. har blitt eksportert ulovlig i perioden 2000-2012.

Norsk bistand til Madagaskar er hovedsakelig rettet mot utdanningssektoren, samt klima/miljø og rettigheter for kvinner. Bistanden kanaliseres gjennom FN-systemet og det sivile samfunn.

Malawi

I 2011 var Malawi preget av politisk konflikt, med presidenten og regjeringspartiet på den ene side og brede lag av det sivile samfunn på den andre. I tillegg til den økonomiske politikken medvirket en negativ utvikling innen politisk styresett og menneskerettigheter til at giverne ikke utbetalte budsjettstøtte i 2011.

President Mutharikas dødsfall i april 2012 og innsettelse av visepresident Joyce Banda som ny president har endret det politiske bildet. Banda har oppnevnt ny regjering med medlemmer fra de fleste partiene og en tidligere menneskerettighetsforkjemper er utnevnt til justisminister. Den nye regjeringen har satt i gang reformarbeid som innfrir til tillit, også i forhold til korrupsjonsbekjempelse, demokrati og menneskerettigheter. Malawi har som flere andre land i det sørlige Afrika betydelige utfordringer når det gjelder korrupsjon.

Etter en gjennomsnittlig årlig vekst på 8,3 pst. i 2007-2010 sank veksten i 2011 til 4,5 pst. Stor mangel på utenlandsk valuta i 2011 resulterte i mangel på drivstoff, gjødsel, medisiner og innsatsfaktorer for næringslivet. Myndighetenes reformprogram med IMF ble lagt på is. Regjeringens budsjettpolitikk ble vurdert som urealistisk og nødvendige endringer i den økonomiske politikken var ikke gjennomført. I mai 2012, en måned etter innsetting av ny president, annonserte myndighetene en kraftig devaluering, i tråd med IMFs tilrådning, og forhandlingene med IMF er gjenopptatt. Myndighetenes innsats over flere år for økt matvaresikkerhet har gitt flertallet av befolkningen styrket livsgrunnlag. Jordbrukssektoren utgjør livsgrunnlaget for 85 pst. av befolkningen.

Vold og overgrep mot kvinner og barn, svak beskyttelse av minoriteters, ikke minst homofiles, rettigheter, samt dårlig rettssikkerhet, gir fortsatt grunn til bekymring. I følge undersøkelser har 25 pst av kvinner mellom 15 og 49 år opplevd seksualisert vold.

Norsk støtte til Malawi er konsentrert om helse og styresett, inkludert budsjettstøtte. Styrking av menneskerettigheter, særlig kvinners rettigheter og likestilling vektlegges. Støtte til matvaresikkerhet gjennom videreutvikling av klimarobust landbruk prioriteres som en hovedsatsing med økt støtte.

Mali

Den demokratisk valgte presidenten ble styrtet i et militærkupp i mars 2012. En nasjonal samlingsregjering skal sikre overgangen til et nytt sivilt styre. Samtidig er Nord-Mali under kontroll av opprørsgrupper. Situasjonen i landet er blitt ustabil med store humanitære konsekvenser for sivilbefolkningen. Krav om økt lokalt selvstyre, frustrasjon over sosial og økonomisk marginalisering, utstrakt smuglervirksomhet gjennom porøse grenser av blant annet narkotika og mennesker til Europa, samt nærvær av Al-Qaida i det Islamske Maghreb (AQIM) gjør situasjonen i Nord-Mali særdeles kompleks. En militær intervensjon fra nabolandene kan ikke utelukkes.

Malis økonomiske vekst fortsatte i 2011 med 5,4 pst., blant annet som resultat av økte gullpriser og gode landbruksavlinger. Landet er imidlertid fremdeles et av verdens fattigste og har en befolkningsvekst på 3,6 pst. Den økonomiske fordelingen har vært positiv (0,33 på Gini-indeksen), men anklager mot myndighetene om korrupsjon har ført til økt misnøye. I tillegg rammes Mali av matvarekrisen i Sahel, av konsekvensene av krisen i Libya og av intern politisk uro.

Et utvidet norsk engasjement har vært under oppbygging med vekt på utvikling og stabilisering i nordområdene, utvikling av lokaldemokrati, konfliktforebygging, klimarobust landbruk og naturressursforvaltning. Det norske engasjementet i Mali vil imidlertid inntil videre måtte tilpasses den ustabile situasjonen.

Mosambik

Regjeringspartiet Frelimo har sittet ved makten siden første flerpartivalg i 1994, og har ¾ flertall i parlamentet. Opposisjonen er fortsatt splittet og svak.

Mosambik kan vise til fortsatt god økonomisk vekst med 7,2 pst. i 2011. Den positive utviklingen i olje- og gassektoren har fortsatt med nye store funn. Mosambik opplever økt interesse fra utlandet for økonomisk samarbeid og investeringer. Landet har hatt en vedvarende økning i skatteinntektene, som i 2011 var på 18 pst av BNP. Andelen av statsbudsjettet som finansieres gjennom landets egne midler forventes å ligge på 60 pst. i 2012, og tendensen er årlig reduksjon av bistandsavhengigheten.

På tross av veksten kan ikke Mosambik vise til redusert fattigdom. Kvinner er overrepresentert blant de fattige. Som i flere land i regionen er aids den vanligste dødsårsaken, etterfulgt av malaria. En ny nasjonal utviklingsplan ble godkjent i 2011, med vekt på landbruk, fiskeri, jobbskaping og sosial utvikling. Korrupsjon er utbredt. Etter initiativ fra sivilt samfunn og budsjettstøttegiverne er forslag til revisjon av anti-korrupsjonslovgivningen oversendt parlamentet for behandling.

Mosambik har ratifisert en rekke internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, men omfattende reformer er påkrevd for å harmonisere gammelt lovverk med konvensjonene. Det vises politisk vilje til likestilling, men avstanden mellom lovverk og praksis er fortsatt betydelig. Landet er både opprinnelses- og transittland for handel med kvinner og barn. Mosambik ble i 2011 gjenstand for landgjennomgang av Menneskerettighetsrådet og myndighetene har lagt frem en plan for oppfølging av denne.

Norsk støtte til Mosambik er konsentrert om fiskeri samt styresett, som inkluderer budsjettstøtte, skattesamarbeid, finansforvaltning og statistikkutvikling. Styrking av menneskerettigheter, særlig kvinners rettigheter vektlegges. Landbruksinnsatsen sees i sammenheng med klima- og skoginitiativet og energiinnsatsen, i en helhetlig landskapstilnærming. I tillegg er ren energi et hovedsatsingsområde, ref. kap. 166, post 74.

Nigeria

Nigeria er Afrikas mest folkerike land med over 160 millioner innbyggere og 36 delstater og er Afrikas største oljeprodusent. Som betydelig militærmakt har Nigeria spilt en viktig rolle for fred og stabilitet i Vest-Afrika.

Under valget i april 2011 ble president Goodluck Jonathan, som er fra det sørlige Nigeria, gjenvalgt med god margin. Flere korrupte guvernører ble ikke gjenvalgt, mens de som hadde vist handlingsevne ble gjenvalgt, uansett parti. Det ble opptøyer i kjølvannet av valget, spesielt i en del nordlige delstater, der fattigdommen er størst. Statene i nord ønsket en president fra sin del av landet. Den islamistiske gruppen Boko Haram («vestlig utdanning er synd») har gjennomført en rekke terroraksjoner særlig rettet mot offentlige bygg og kirker, samt på FN-huset i Abuja. Boko Haram representerer en stor utfordring for utviklingen i Nigeria og kan ha forgreninger utenfor landet.

Den økonomiske veksten i Nigeria er god, 7 pst. i 2011. Behovet for investeringer i infrastruktur er meget stort, spesielt energi og veier, likeså styrt avvikling av statlig eierskap på flere felt. Det legges til rette for større satsing på landbruk for å øke landets matsikkerhet. Fjerning av subsidiene på bensin er omstridt, og gjøres nå gradvis, for bl.a. å bekjempe korrupsjon.

Samarbeidet med Nigeria omfatter Olje for utvikling og miljø. Andre områder er kvinners rettigheter, kamp mot korrupsjon og bekjempelse av menneskehandel.

I tillegg støtter Norge et program for mødre- og småbarnshelse – Tusenårsmål 4/5 – som beskrevet under kap.169, post 70.

Somalia

Somalia er fortsatt preget av tørken høsten 2011 i fjor, samt av sikkerhetsmessige og politiske utfordringer i den sentrale og sørlige delen av landet. Overgangsmyndighetenes mandat utløp august 2012, og den politiske prosessen for å få nye, representative myndigheter på plass har vært relativt vellykket. Etter 20 år med mange fredskonferanser og en overgangsregjering de siste åtte årene, ble et nytt føderalt parlament med 275 parlamentsmedlemmer tatt i ed 20. august 2012. En ny konstitusjon ble foreløpig vedtatt av grunnlovsforsamlingen den 1. august 2012. Konstitusjonen vil bli endelig vedtatt ved folkeavstemming på et senere tidspunkt når sikkerhetssituasjonen tillater det.

Sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er forbedret. AUs fredsstøttende styrker har bistått myndighetene, og tatt kontroll over Mogadishu og deler av sørlige Somalia, og islamistbevegelsen Al Shebaab er presset militært. Det er viktig å fortsette det politiske sporet, parallelt med den militære fremgangen. Somaliland og Puntland i det nordlige Somalia er de mest stabile delene av landet, og engasjerer seg i økende grad direkte i internasjonalt samarbeid, også med Norge.

Menneskerettighetssituasjonen er spesielt vanskelig i områder kontrollert av Al-Shebaab i det sørlige Somalia, særlig for kvinner, frivillige organisasjoner og frie medier. Det forekommer tvangsrekruttering av barn til Al Shebaabs militser.

Norsk støtte til Somalia går til den politiske forsoningsprosessen, demokrati- og institusjonsbygging, styrking av justissektoren, (delvis i tilknytning til piratproblemet) samt tiltak for å fremme økt sysselsetting, helse og utdanning. Norge er en stor giver av humanitær bistand til Somalia, ref. kap.163.

Sudan

Den politiske situasjonen i Sudan er preget av omfattende politiske og økonomiske omstillinger etter Sør-Sudans uavhengighet 9. juli 2011. AUs veikart for forhandlingene om det bilaterale forholdet til Sør-Sudan, støttet av FNs sikkerhetsråd gjennom Resolusjon 2046, skapte viktig framdrift, men manglende avtaler særlig om sikkerhet og olje er fremdeles en stor utfordring for den videre prosessen.

Landet fikk store økonomiske utfordringer etter Sør-Sudans løsrivelse, da de mistet om lag 2/3 av den tidligere oljeproduksjon og dermed en stor del av valutainntektene. Den økonomiske utviklingen i 2011 var på -4,9 pst. Sør-Sudans besettelse av det oljeproduserende Heglig-området i april 2012 skadet sentrale deler av Sudans oljeinfrastruktur, og sammen med Sør-Sudans stenging av sin oljeproduksjon i januar 2012 legger dette ytterligere press på økonomien i Sudan ved at landet ikke lenger får inntekter fra oljetransitten fra Sør-Sudan.

Menneskerettighetsutfordringene i Sudan er mange og store. FNs menneskerettighetsrapportør betegnet situasjonen som forverret i 2011 og fikk sitt mandat utvidet med et år.

Sudan er et mannsdominert samfunn der kvinner i mange sfærer spiller en underordnet rolle. Selv om kvinner fra øvre samfunnslag har tilgang til utdanning, innehar ledende stillinger i samfunnet, og ferdes fritt i urbane strøk, er analfabetisme, dårlig mødrehelse og høy mødre- og barnedødelighet store utfordringer.

Økonomien i landet er kontrollert av staten og partiet og tilgodeser i stor grad en liten elite. Landet var før deling rangert nesten helt på bunnen som nr. 177 av 183 land på Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2011.

Norsk utviklingssamarbeid med Sudan prioriterer å sikre en bærekraftig stat og en fredelig utvikling, herunder særlig et fredelig forhold til Sør-Sudan. Dette gjøres ved aktiv støtte til forhandlingene mellom Sudan og Sør-Sudan under ledelse av Den afrikanske union (AU), støtte til lokale forsoningsinitiativ og konfliktreduserende tiltak, universitetssamarbeid samt en aktiv innsats innen oljesektoren, der tiltak for økt oljeutvinning og bedre og mer åpen oljeforvaltning står sentralt. Arbeidet med å sikre økonomisk vekst og utvikling står sentralt i årene fremover etter bortfallet av en stor del av landets oljeinntekter. Norge har en stor humanitær innsats i Sudan, ref. kap. 163.

Sør-Sudan

2011 var et historisk år i Sør-Sudan, da landet ble erklært selvstendig 9. juli. Den politiske situasjonen er preget av omfattende politiske og økonomiske omstillinger etter uavhengigheten. AUs veikart for forhandlingene om det bilaterale forholdet til Sudan, støttet av FNs sikkerhetsråd gjennom Resolusjon 2046, skapte viktig framdrift, men manglende avtaler særlig om sikkerhet og olje er fremdeles en stor utfordring for den videre prosessen.

Det uløste forholdet til Sudan innebærer også at mye av fokuset trekkes vekk fra de store sosiale og politiske utfordringene Fordelingen av inntektene fra oljesektoren er svært skjev både mellom grupper og mellom byområder og landsbygda. Korrupsjon er et alvorlig problem. Regjeringen har tatt viktige initiativ i arbeidet mot korrupsjon, men gjennomføringsevnen er svak. Om lag 80 pst. av befolkningen over 15 år er analfabeter og mødredødeligheten er blant den høyeste i verden. Kvinner har formelt lovfestet rett til deltakelse i alle institusjoner, bl.a. med egen kvote i parlamentet, men i realiteten er Sør-Sudan et svært mannsdominert samfunn. Myndighetenes kapasitet til å styre og levere resultater er svært begrenset, og blir ytterligere forsterket av den svake infrastrukturen med bl.a. knapt 100 km asfaltert vei. I tillegg er Sør-Sudan fremdeles preget av et mangfold av voldelige lokale og regionale konflikter. Det sørsudanske demokratiet er ungt og institusjonene er skjøre. Den tidligere frigjøringsbevegelsen SPLM er landets største parti og dominerer både regjering og parlament. Menneskerettighetssituasjonen i Sør-Sudan er preget av en militær mentalitet, og begrenset kompetanse om menneskerettighetsspørsmål. Overgangen til sivilt styre er utfordrende, ikke minst for sikkerhetsstyrker, politi- og rettsvesen.

Sør-Sudans økonomi er svært oljeavhengig, med 98 pst. av inntektene fra oljeproduksjonen. Regjeringen besluttet i januar 2012 å stanse oljeproduksjonen etter en konflikt med Sudan om vilkårene for eksport av olje gjennom Sudan og de økonomiske bidragene til Sudan for å avhjelpe de økonomiske konsekvensene av uavhengigheten. Uten inntekter fra oljeeksport er Sør-Sudan i en svært alvorlig økonomisk situasjon, med sterkt begrensede statsfinanser, prisøkning og voksende inflasjon. I mai 2011 stengte Sudan grensen mellom de to landene, noe som stoppet all import fra Sudan og ytterligere forverret forholdene også humanitært og sikkerhetsmessig.

Sør-Sudan er i ferd med å bli integrert i regionen, og er medlem av Den afrikanske union (AU) og det regionale samarbeidsorganet IGAD. Landet vender seg stadig mer sør- og østover til det engelskspråklige Afrika. Det er igangsatt et arbeid med å utrede mulighetene for å bygge ny oljerørledning enten gjennom Kenya eller Etiopia for i framtida å gjøre seg uavhengig av Sudan for oljeeksporten.

Innsatsområdene for norsk utviklingssamarbeid til Sør-Sudan er primært styrking av sentrale institusjoner (offentlig sektor, ressursforvaltning, skog, nasjonal statistikk og høyere utdanning), samt makroøkonomisk planlegging og forvaltning av oljeinntektene. I tillegg kommer betydelig støtte til flere giverfond for kapasitetsbygging, sosiale tjenester og gjenoppbygging. I tillegg kommer omfattende humanitær bistand, ref. kap. 163.

Tanzania

Tanzania opplevde i 2011 for første gang en reell politisk opposisjon og flerpartisystemet gjør seg nå gjeldende. Med økende åpenhet kommer tidligere maktmisbruk for en dag. En bekymring er at sivilt samfunn nektes tillatelse til offentlige demonstrasjoner. Imidlertid går trenden generelt i retning av økt åpenhet og pluralisme. Arbeidet med å utarbeide ny grunnlov ble igangsatt i 2011. Viktige spørsmål inkluderer forholdet mellom Zanzibar og fastlandet innenfor unionen Tanzania.

Den positive økonomiske utviklingen fortsatte i 2011 med en vekst på 6 pst, stigning i utenlandske investeringer og økte skatteinntekter. Til tross for høy økonomisk vekst, og fremgang på en del sosiale indikatorer, som helse og utdanning, så har det vist seg vanskelig å redusere det generelle fattigdomsnivået. Inflasjonen økte kraftig grunnet en kombinasjon av svak landbruksproduksjon og økt pris på importvarer som olje. Tanzania sliter fremdeles med å styrke rammebetingelsene for næringslivet. Store gassfunn utenfor kysten endrer de langsiktige økonomiske utsiktene i positiv retning. Land som Tyrkia, India, Brasil, Kina og USA økte sin tilstedeværelse betydelig i 2011.

Mye gjenstår med hensyn til likestilling og vold mot kvinner er et stort problem. Det har vært noe bevegelse i kampen mot dødsstraff. Korrupsjon skaper heftig debatt i parlament og medier og landets riksrevisjon avdekker stadig økonomisk mislighold. Sikkerhetssituasjonen er stabil, men trusselnivået er noe økt grunnet konflikter i nabolandene Somalia og Kenya. Det er tendenser til politiske splittelser basert på religion og oppfordringer til religiøs basert motstand på Zanzibar.

Den norske innsatsen er rettet mot miljø, klima og skogtiltak, energi og økt støtte til landbruk, samt synergien mellom disse innsatsene.

Godt styresett prioriteres gjennom budsjettstøtte og Skatt for utvikling-initiativet, arbeid for antikorrupsjon og bedre offentlig finansforvaltning.

I tillegg er tusenårsmålene med bekjempelse av barne- og mødredødelighet viktig innsatsområde for norsk utviklingssamarbeid i landet.

Uganda

Økonomisk vekst og stabil makroøkonomisk styring har preget Uganda det siste tiåret. Strukturelle reformer som har åpnet for privat næringsvirksomhet er også gjennomført. Den økonomiske veksten i Uganda lå på ca. 9 pst. fra årtusenskiftet og frem til 2009/10. Den har deretter ligget på rundt fem pst. Ugandas befolkningsvekst på 3,4 pst. medfører at effekten av veksten blir noe redusert.

Uganda ble tidligere referert til som en suksesshistorie når det gjelder vekst og fordeling. I de senere år har imidlertid landet vist en viss stagnasjon når det gjelder fattigdomsbekjempelse. Uganda har imidlertid nådd FNs tusenårsmål om å redusere ekstrem fattigdom til under 25 pst. Landet er også i ferd med å oppfylle FNs delmål om å halvere andelen av befolkningen som sulter, dog med store regionale forskjeller. For en del andre FN-mål har imidlertid utviklingen vært mindre tilfredsstillende, bl.a. når det gjelder barnedødelighet. Inntektsfordelingen i landet er om lag på samme nivå som andre land i regionen.

Korrupsjon er et av Ugandas største hinder for effektiv tjenesteyting og evne til å tiltrekke seg investeringer. Lover og institusjoner er blitt bedre, men mye tyder på at anti-korrupsjonsarbeidet i Uganda ikke har den nødvendige politiske forankring og støtte. På Transparency International sin Corruption Perception Index faller Uganda 16 plasser fra 2010 til 2011.

Den politiske situasjonen preges av et sterkt og selvbevisst parlament som har gjort alvor av sin rolle som selvstendig statsmakt. Flere ministre er blitt tvunget til å gå av eller tre midlertidig til side som følge av anklager om korrupsjon eller misbruk av sin stilling.

Retten til helse, utdanning og andre sosiale tjenester anses å ha lidd i 2011 som følge av færre tilgjengelige ressurser fra myndighetenes side. Det er fortsatt mange utfordringer for kvinner i Uganda, spesielt i forhold til deres rett til å eie land, til å opptre økonomisk uavhengig og til å være trygge fra vold. Situasjonen til seksuelle minoriteter er fortsatt vanskelig.

Myndighetenes plan for gjenoppbygging i Nord-Uganda, hvor Norge er en betydelig bidragsyter, har ført til en økning av overføringer til regionen. Nord-Uganda og spesielt Karamoja, ligger likevel langt bak resten av landet når det gjelder økonomiske levekår. Det er lite trolig at man vil få en fornyet konflikt i Nord-Uganda.

Uganda spiller en aktiv rolle i regionale organisasjoner som EAC 1, AU og IGAD. President Museveni er toneangivende i disse fora. Prioriterte prosesser er økonomisk utvikling, støttespiller for Sør-Sudan i den pågående konflikten med Sudan, og militær innsats i Somalia gjennom AMISOM, der Uganda har tatt en hovedbyrde. I tillegg til engasjementet i AMISOM er hæren i Uganda, UPDF, sterkt involvert i jakten på LRA i Nord-Uganda.

Hovedinnsatsområdene for utviklingssamarbeidet med Uganda i 2013 vil være oljeforvaltning, kvinner og likestilling samt styresett, fred, forsoning og gjenoppbygging av Nord-Uganda. Budsjettstøtten ble formelt avsluttet i 2011. I tillegg er ren energi et hovedinnsatsområde, ref. kap. 166, post 74.

Zambia

Opposisjonspartiet Patriotic Front vant valget i 2011 og Zambia gjennomførte et fredelig regimeskifte for andre gang siden uavhengigheten. Den nye regjeringen har gitt kampen mot den omfattende korrupsjonen høy prioritet, samtidig som den vil skape flere arbeidsplasser, og fordele landets ressurser bedre. Zambia har betydelige naturressurser, både landbruksarealer, vannressurser, vilt/biodiversitet og mineraler. Dette kan gi grunnlag for sterk økonomisk utvikling. Norsk næringsliv har vist økt interesse for Zambia, spesielt innen kraftsektoren, der norske investorer i 2011 gjorde et oppkjøp av et lokalt selskap.

Den økonomiske veksten i Zambia fortsatte og var på 6,5 pst i 2011. Zambia ble i 2011 klassifisert som «lavere mellominntektsland» av Verdensbanken. Det er imidlertid fortsatt stor fattigdom, spesielt på landsbygda.

Zambia står overfor store miljøutfordringer som avskoging, krypskyting og forurensning knyttet til gruveindustrien. Landet kan bli alvorlig påvirket av klimaendringer, som kan medføre redusert matvaresikkerhet, om ikke landbruksmetodene gjøres mer klimarobuste.

Menneskerettighetene blir generelt respektert i Zambia, og den nyvalgte regjeringen har lovet å styrke disse, blant annet ved å innarbeide sentrale menneskerettighetskonvensjoner i det nasjonale lovverket. Det gjenstår imidlertid betydelige utfordringer særlig angående rettsvesenets uavhengighet, kvinners stilling innen «tradisjonell rett», seksuelle minoriteters stilling og forholdene i fengslene.

Norsk støtte til Zambia er rettet mot bistand til bedre utnyttelse av egne ressurser gjennom styrket finansforvalting, anti-korrupsjon og skatteforvalting, budsjettstøtte, naturressursforvaltning, styrking av kvinnepolitikk og likestilling, samt økt støtte til klimarobust landbruk.

Støtte til regionale programmer foreslås videreført.

Andre land

Prioriterte områder for samarbeidet med Angola er faglig bistand innen petroleum, miljø og fiskeri, finansiert over kap. 165, post 71 Faglig samarbeid, samt godt styresett og menneskerettigheter. Utover bistanden prioriteres også fremme av næringslivssamarbeid med vekt på energibasert industriutvikling og bedrifters samfunnsansvar.

Norges utviklingssamarbeid med Ghana er blitt styrket og det ble i 2011 åpnet norsk ambassade i landet. Hovedfokus for samarbeidet er Olje for utvikling-programmet som beskrevet under kap. 165, post 71 Faglig samarbeid. Norge støtter også Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) i Accra, både med kjernestøtte og gjennom Training for Peace-programmet (TfP).

Norges samarbeid med Sør-Afrika er basert på landets sentrale rolle i den politiske og økonomiske utviklingen i Afrika og internasjonalt. Samarbeidet har fokus på klima og miljø, menneskerettigheter og styresett, naturressursforvaltning, fred og sikkerhet, samt forskning knyttet til disse innsatsområdene. Faglig samarbeid og regionale utfordringer står sentralt.

Kenyas nye grunnlov av 2010 var et stort skritt mot et mer demokratisk og ansvarlig styresett i Kenya, og et viktig resultat av det reformarbeidet som startet etter den politisk/etniske volden etter valget i 2007. Milepæler etter innføringen av grunnloven er etablering av høyesterett som øverste domstol, innføring av ny valglov og en uavhengig valgkommisjon. Dette er sentralt for forberedelsene og gjennomføringen av valg i 2012-2013, som vil bli den store testen på om Kenya har kommet videre etter valguroen i 2007-2008.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har bekreftet tiltalene av seks svært fremstående kenyanere for forbrytelser mot menneskeheten knyttet til uroen etter valget i 2007. To av disse ønsker å stille som kandidater ved presidentvalget, og det er en stor debatt om dette er i tråd med landets lover.

Den relativt begrensede norske bistanden til Kenya er konsentrert om demokratiutvikling, godt styresett og likestilling. Denne bistanden kanaliseres i det vesentlige gjennom FN-organisasjoner og sivilt samfunn.

Mål

Bidra til fattigdomsbekjempelse, bærekraftig utvikling og godt styresett i de land Norge samarbeider med. Basert på situasjonen i det enkelte land og landenes egne fattigdomsstrategier skal bevilgningen for 2013 støtte opp om:

  • Klima, miljø og bærekraftig utvikling, herunder matsikkerhet.

  • Likestilling, og kvinner og barns rettigheter.

  • Økonomisk utvikling og rettferdig fordeling.

  • Offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte.

  • Godt styresett og menneskerettigheter.

Rapport 2011

Norges bistand over regionbevilgningen ble i 2011 spesielt benyttet til å støtte opp under klima, miljø og bærekraftig utvikling; likestilling, og kvinners og barns rettigheter; økonomisk utvikling med vekt på energi; offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte, godt styresett og menneskerettigheter. Det ble også gitt støtte til regionale tiltak.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling

Norsk støtte konsentreres om landbruk, hvor Afrika er særskilt sårbar i forhold til klimaendringene, men støtte ble også gitt til andre klima- og miljørelaterte tiltak. Klimarobust landbruk bidrar til økning av avlinger og styrket ernæringssikkerhet. Redusert avskoging og økning i innholdet av organisk materiale i jorda er med på å redusere utslippene av klimagasser. Støtten til energiutvikling omtales under avsnittet om økonomisk utvikling.

I Nigeria fortsetter samarbeidet innenfor Olje for Utvikling-programmet, der miljø og korrupsjonsbekjempelse vil bli enda viktigere, og med UNDP og sivilt samfunn i Delta-området, om miljø og styresett i oljesektoren. Flere delstater har vedtatt nytt lovverk for offentlige innkjøp og økt innsyn i anbuds- og budsjettprosesser. UNDP har klart å holde programmet gående også etter angrepet mot FN-huset i august 2011.

Innsatsen i Mali for klimarobust landbruk gjennom institusjonelt samarbeid mellom Noragric (UMB) og IER i Bamako, og støtte til bedre utnyttelse av vannressursene i Lac Faguibine har gitt positive resultater i form av økte avlinger og bedre økonomi for bøndene. Avlingene i Mali ble i mindre grad rammet av tørken i 2012 enn andre land i Sahel-regionen.

Både i Malawi og Zambia har Norge gjort en betydelig innsats for klimarobust landbruk. I Malawi har støtten resultert i økt vektlegging av klimasmarte landbruksteknikker, treplanting, biologisk mangfold og mer bærekraftig naturressursforvaltning. Dette har gitt økte avlinger og inntekter til bønder i prosjektområdene. Eksempler på resultater:

  • over 10 000 nye husstander har gått over til mer klimasmarte landbruksteknikker

  • over 5 millioner trær er plantet og 18 000 nye husstander er gått over til å bruke energieffektive kokeovner som reduserer behovet for trekull og ved med opptil 60 pst.

  • flere lokalsamfunn har innført lokale lover som forbyr ulovlig hogst og brenning, og i ett programområde er skogbranner redusert med 50 pst.

  • nær 300 studiegrupper er etablert for å spre klimasmarte landbruksteknikker for å kompensere for mangel på lokal landbruksrådgivning. Kvinnelige småbønder utgjør nærmere 70 pst. av deltakerne i ett av prosjektene.

I Zambia har samarbeidet bidratt til at rundt 300 000 bønder har deltatt på veiledning innen klimarobust landbruk, hvorav 45 pst kvinner. I 2011 ble også rundt 1000 private aktører og tradisjonelle ledere kurset. Norge har bidratt til redusert krypskyting og bevaring av naturmiljøet i verneområder rundt South Luangwa nasjonalpark ved å etablere alternative markedsmuligheter for lokale landbruksprodukter.

I Tanzania har Norge bidratt til utdanning og forskning innenfor naturressurser og landbruk, som bidrar til arbeidet med å redusere avskoging. Et forskingsprogram om klimaendringer, behovet for tilpasning og mulighetene for utslippsreduksjoner ble startet opp i 2011. Utviklingen av det institusjonelle rammeverket for landbrukskorridoren «Southern Agricultural Growth Corridor of Tanzania» gikk fremover i 2011.Korridoren skal muliggjøre offentlig-private partnerskap i landbruksinvesteringer og derved bidra til høyere produktivitet.

I Sør-Sudan har Norwegian Forestry Group og Ministry of Agriculture and Forestry samarbeidet siden 2006 om å bygge kompetanse på datainnsamling, tolking av satelittbilder og luftfoto, samt en analyseenhet. Denne enheten ble i 2011 i stand til å levere skog- og landdokumentasjon av høy kvalitet. Store områder er ressurskartlagt, men mye gjenstår før materialet kan danne grunnlaget for Sør-Sudans fullverdige medlemskap i det globale programmet for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+). Det har lenge vært arbeidet med det rettslige rammeverket for skogdrift- og eksport, som ble ferdigstilt i 2011 med plan om vedtak i 2012.

I Etiopia ble arbeidet med klima, miljø og ren energibetydeligstyrket i 2011 da klimapartnerskapet mellom Etiopia, Norge og Storbritannia ble offentliggjort under klimaforhandlingene i Durban. Midlene skal støtte opp under den ambisiøse etiopiske «grønn vekst – strategien».

Norge er den viktigste giveren til Ugandas skogsektor. Et program for å stimulere til private investeringer i kommersielt skogbruk har vært et av de mest vellykkete tiltakene, og 20 000 hektar skog er så langt blitt plantet. Norge bidrar også til Ugandas arbeid med en REDD-forberedelsesplan. Denne planen er nå godkjent. Det innebærer at Uganda er et godt stykke på vei til å kunne motta fremtidige REDD-midler.

I Sør-Afrika har Norge medvirket til opprettelse av et senter for karbonfangst og –lagring og støttet Sør-Afrikas nasjonale planleggingskommisjon i utarbeidelse av planer for overgang til en lavkarbonøkonomi.

Likestilling, og kvinners og barns rettigheter

Norsk støtte gikk hovedsakelig til bekjempelse av vold mot kvinner og barn og til å styrke kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv. Dette er et arbeid som krever langsiktig innsats og hvor holdningsendringer er viktig.

I Liberia har samarbeidet med det nasjonale politiet, med vekt på kvinners rettigheter og bekjempelse av seksuelt basert vold, bidratt til at nettverk mot seksualisert vold er styrket i alle landets fylker, og både politiet og Kvinne- og likestillingsministeriet har fått bedre kapasitet til å samle inn data og håndtere tilfeller av slik vold. Infrastruktur på Politiakademiet i Monrovia er styrket og tilrettelagt for økt opptak av begge kjønn. 300 politioffiserer ble uteksaminert i 2011, hvorav 39 pst. kvinner. Etablering av 4 regionale treningssenter for politi er nesten ferdigstilt. Bygging av et regionalt senter med politi og rettsvesen er påbegynt.

Liberia er et prioritert land for Det norske menneskerettighetsfond, som i 2011, støttet menneskerettighetsorganisasjoner utenfor Monrovia. De fleste prosjektene hadde fokus på kvinner og barns rettigheter. Støtten har satt mottakerne bedre i stand til å påvirke politikk, både lokalt og på nasjonalt nivå.

I Zambia styrket myndighetene vernet mot kjønnsbasert vold gjennom vedtak av en egen lov som kom som et resultat av blant annet norsk støtte. Gjennom partnerskap med Kirkens Nødhjelp ble kirkesamfunnene engasjert i likestillingsarbeidet. Læremateriell er utviklet for kirkene i deres opplæring om kjønnsbasert vold.

I Tanzania ble likestilling og kvinners rettigheter fremmet innen flere satsingsområder. Åtte masterstipend og tre doktorgradsstipend i klimaforskning gikk til kvinner. Et norskstøttet veibyggingsprosjekt på Pemba har aktivt oppfordret kvinner til å søke arbeid i prosjektet. Halvparten av de 1000 personene som jobber i prosjektet er kvinner. Veiene gjør det også enklere for kvinner og menn å få transport til helseklinikker ved sykdom og fødsler. Sykepleiere rapporterer om økt antall kvinner ved klinikkene sammenlignet med tiden før veien ble utbedret. Det tanzanianske medierådet har med norsk støtte produsert retningslinjer for hvordan mediene kan øke rapportering om saker som gjelder kvinner.

I Malawi er en stor andel av målgruppene i landbruksprogrammene som støttes av Norge kvinner og alle partnere rapporterer på kvinnelig deltakelse. Omlag halvparten av de tilgodesette i det nasjonale subsidieprogrammet for landbruket er kvinner. Gjennom andre programmer er det etablert 15 likestillingskomiteer for å sette fokus på kjønnsbasert vold og det er etablert over 100 nye mikrokredittklubber med en samlet økt oppsparing på over 300 pst, og kvinner utgjør over 80 pst av deltakerne. Norge har gjennom dialog med helsesektorpartnerne fremmet viktige kvinnerettslige perspektiver knyttet til trygghet ved abort og bedre fødselstjenester samt seksuelle og reproduktive rettigheter for kvinner og ungdom. En studie som ble publisert med støtte fra Norge i 2011 viste at dødsfall etter illegale aborter utgjør ca. 30 prosent av mødredødeligheten i landet.

I Mosambik er det med norsk støtte arbeidet for en mer systematisk integrering av likestilling innen energisektoren. Et program for å støtte dette og som inkluderer flere departementer er klart for oppstart i 2012.

I 2008 innledet Norge et samarbeid med FN-organisasjonen UNFPA mot kjønnsbasert vold i Nord- og Øst-Uganda. Programmets formål er å forhindre slik vold og å bygge opp et hjelpeapparat for voldsofre. Programmet kan allerede vise til viktige resultater, bl.a. når det gjelder politikkutforming. Fase II av prosjektet startet opp i 2011.

I Etiopia opprettholdes innsatsen mot kjønnslemlestelse. Samarbeidet med Kirkens Nødhjelp og Redd Barna ble videreført i en ny fase fra 2011, etter en evaluering som viste klare positive resultater etter at flere religiøse ledere har tatt avstand fra praksisen. Antallet omskjærte kvinner i Etiopia går ned. Organisasjonenes arbeid med å støtte nasjonale nettverk og nasjonal politikk på dette området er fortsatt av stor betydning. Den etiopisk ortodokse kirken erklærte i 2011 nulltoleranse mot omskjæring av jenter, og stadig flere religiøse ledere tar fullstendig avstand fra omskjæring i sine respektive religioner. Norge har også videreført støtte til UNICEF/UNFPAs program for ungdoms reproduktive rettigheter. En midtveisgjennomgang i 2011 viser at programmet når frem til en økende andel unge.

I Somalia støtter Norge tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse gjennom Kirkens Nødhjelp, gi jenter økt tilgang til undervisning gjennom Flyktninghjelpen og UNICEF – og for å styrke kvinners deltagelse i politiske prosesser gjennom NDI 2. I samarbeid med UNDP finansierer Norge byggingen av et kvinnesenter i Puntland.

UNICEFs program for jenter og barn i nomadefamilier i Øst-Sudan og de tregrenseområdene har vært viktig for økt tilgang til undervisning for denne målgruppa. UNICEF har opprettet mobile skoler, med lærere fra de nomadiske gruppene som reiser med barna, og vært med i utforming av pensum og lærebøker. UNICEF har også gjennomført holdningskampanjer i nomadeområder og har observert en mer positiv holdning til barns utdannelse, men det er fortsatt meget utfordrende å endre målgruppens holdning til utdanning.

Omfattende kampanjevirksomhet for å endre holdninger til kjønnslemlestelse er gjennomført i Sudan. Det har vært en 5 pst. nedgang i antall jenter som er omskåret, men det er svært krevende å endre holdninger og praksis på dette området. Delstaten Sør-Kordofan har vedtatt to lover som kriminaliserer praksis og handlinger som oppfordrer til omskjæring av jentebarn. Så langt er to saker ført for retten.

Etter påtrykk fra bl.a.Norge er det opprettet egne kvinnerådgivere i det nasjonale flergiverfondet (MDTF-National) for Sudan. Det stilles også krav om likestillingsperspektiv i alle programmer der dette er relevant.

Målområdet finansieres også over kap. 168 Kvinner og likestilling.

Økonomisk utvikling med vekt på energi

Støtten hadde spesielt fokus på energisektoren. Dette er en forutsetning for økonomisk vekst, og er et innsatsområde hvor norsk kompetanse er etterspurt. Støtte til utvikling av fornybar energi er også et bidrag til klimaarbeidet. I tillegg ble noe petroleumsrelatert støtte, samt støtte til fiskeriforvaltning gitt over denne posten.

I Mosambik har norsk støtte bidratt til utbygging av flere overføringslinjer for elektrisitet på landsbygda. Myndighetenes hovedmål for elektrifisering, å knytte alle landets distriktshovedsteder til det nasjonale strømnettet innen 2014, ser ut til å ville nås, men har vist seg å være meget kostbart. Ved slutten av 2011 var 18 pst av befolkningen tilknyttet det nasjonale strømnettet. Viktige milepæler ble nådd når det gjelder planlegging av overføringsprosjektet som skal knytte landets store vannkraftressurser i nordvest til de sørlige kystbyene og videre til kraftnettet i naboland. Det norskstøttede programmet for kapasitetsbygging i energidepartementet ble gjennomgått, og gjennomgangen viste at en evt. ny fase i større grad bør vektlegge bærekraftsvurderinger i hele prosjektsyklusen. Anbefalingene fra gjennomgangen samt Riksrevisjonens revisjon av prosjektet vil legges til grunn for vurderinger om en evt. ny fase. Det statlige oljeselskapet ferdigstilte med norsk støtte en femårig forretningsstrategi og forbedret sin kapasitet knyttet til avtaleinngåelser og strategisk planlegging

I 2011 var andelen av Tanzanias befolkning med tilgang til elektrisitet uendret med 14 pst. Norge inngikk en ny avtale om å finansiere vedlikehold av vannkraftanlegg, og bidra til styrking av vedlikeholdskompetanse i det tanzanianske statlige kraftselskapet. Dette vil bidra til å opprettholde produksjonen ved vannkraftanleggene. Tanzania antas å ha store olje- og gassressurser. Tanzanias politiske, rettslige og institusjonelle rammeverk for petroleumssektoren trenger vesentlig oppgradering for å møte utfordringer, og et Olje for utvikling-program for Tanzania ble utviklet i 2011 for å assistere Tanzania i å møte disse utfordringene.

Ghana har startet petroleumsutvinning. Denne er i sterk vekst. Olje for utvikling-programmet har bistått myndighetene med kapasitetsbygging og rådgivning innenfor ressurs- og miljøforvaltning. Over 100 ghanesiske tjenestemenn har vært direkte involvert i de ulike opplæringsprogrammene.

I Liberia har Norge bidratt til økt elektrifisering av hovedstaden Monrovia. Strømproduksjonen har økt fra 9MW til 22MW. Nå utvides programmet i betydelig grad til flere deler av landet, med vekt på fornybar energi, herunder vannkraft. Norge støtter gjenoppbyggingen av Mt. Coffee-anlegget som etter planen vil kunne produsere opptil 64MW innen utløpet av 2015. Norge bidrar videre til kapasitetsbygging i energiministeriet og Liberias elektrisitetsverk.

I Nigeria har forvaltning av petroleumsressursene vært en viktig komponent siden det bilaterale samarbeidet startet i 2002. Nå er Nigeria med i Olje for utvikling-programmet,(OfU) som går inn i sin andre fase, der miljø og styresett (åpenhet) vil bli tillagt større vekt. OfU har bidratt til økt kompetanse i forvaltningen av petroleumsressursene i Nigeria, og større åpenhet.

En femårs avtale mellom Norge og Uganda for Olje for utvikling fram til 2014 er inngått, og innebærer rådgivning i ressurs-, inntekts- og miljøforvaltning. Olje- og gassforekomstene vil sannsynligvis bli en viktig faktor for å øke den økonomiske veksten i Uganda og redusere fattigdommen. Samarbeidet har bidratt til utviklingen av en ny petroleumslov. Av andre resultater kan nevnes to lovforslag som nå er til behandling i Parlamentet. Lovforslagene omhandler bl.a. forslag til fremtidig organisasjonsstruktur. Det er gjennomført studier for å øke lokal kunnskap i petroleumssektoren, og en studie innen finansforvaltning. Sistnevnte gir en oversikt over behovet for personell, opplæring og kompetanse innen offentlig finanssektor i Uganda.

I Sudan har norske oljeeksperter bistått AUs panel som leder forhandlinger mellom Sudan og Sør-Sudan med juridisk, økonomisk og teknisk ekspertise i forhandlingene om nye samarbeidsavtaler om oljesektoren. Partene har så langt ikke blitt enige om en avtale. Arbeidet med petroleumslovgining, revisjon av operatørkontrakter, oppfølging av miljøstudier og nye programmer innen helse og sikkerhet videreføres under et nytt program under Olje for utvikling i Sudan. Norge har høstet bred anerkjennelse for det arbeidet som gjøres innen oljesektoren.

Andre fase av et prosjekt for økt oljeutvinning i Sudan ble gjennomført i samarbeid mellom Oljedepartementet i Khartoum og Oljedirektoratet. Det ble gjort studier av potensialet for økt utvinning fra tre felt, og det ble påvist potensial for økt utvinning dersom tiltak utføres. Representanter fra Oljedepartementet fikk opplæring og styrket kompetanse i gjennomføring av studier og dialog med operatørene om innføring av nødvendig teknologi for å sikre økt oljeutvinning.

I Sør-Sudan har samarbeidet om en bærekraftig forvaltning av oljeressursene og inntektene fra disse bidratt til å ferdigstille en petroleumsstrategi og petroleumslov for Sør-Sudan, en lov om forvaltning av oljeinntektene og et system for beregning av framtidige inntekter av oljeforekomsten. Den norske støtten har også gått til å styrke organisasjons- og kapasitetsutvikling av Ministry of Petroleum and Mining. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har over tid arbeidet frem store forbedringer i Sør-Sudans statistiske dokumentasjon, både demografisk og innenfor økonomi. Som et ledd i dette samarbeidet utga Sør-Sudan i 2011 sin andre statistiske årbok. SSB har bidratt til å bygge kompetanse for å framskaffe, analysere og anvende statistikk slik at myndighetene kan budsjettere og styre landets økonomi. I 2011 startet samarbeidet med Ministry of Finance and Economic Planning om makroøkonomisk analyse, noe som har styrket departementets evne til å analysere den makroøkonomiske situasjonen og utarbeide nasjonale planer. Sør-Sudan utarbeidet i 2011 sin første utviklingsplan.

Offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte

Gjennom generell budsjettstøtte bidro Norge til å styrke offentlige velferdstjenester i flere land. Det ble også gitt støtte til andre tiltak for å styrke slike tjenester.

Budsjettstøtten fortsatte å bidra til fremgang på viktige områder i Tanzania. Norge har gått i spissen for å forenkle resultatrapporteringen knyttet til budsjettstøtten. En gjennomgang i 2011 ga den høyeste resultatoppnåelse siden starten i 2001 på områder som offentlig finansforvaltning, makroøkonomi, produktive og sosiale sektorer og anti-korrupsjon. Norge har medvirket til større oppmerksomhet rundt viktigheten av å øke innenlandske inntekter for å finansiere offentlige budsjetter.

Budsjettstøtten til Mosambik bidro til at landet har fortsatt å øke innsatsen innen sosiale sektorer. Mosambik ventes å nå flere sentrale tusenårsmål innen 2015; grunnutdanning, mødrehelse, likestilling, reduksjon av barnedødelighet og muligens tilgang til rent vann. Utfordringer gjenstår særlig når det gjelder å bekjempe inntektsfattigdom og redusere feilernæring blant barn.

I Zambia har budsjettstøtten gitt landet større økonomisk handlingsrom for blant annet styrking av det offentlige helse- og utdanningstilbudet. Norsk støtte har bidratt til økt oppmerksomhet om forsvarlig bruk av statens midler, sterkere støtte til riksrevisjonen og utvikling av en skatteøkonomisk modell.

I Malawi ble det ikke utbetalt budsjettstøtte fra noen givere i 2011 på grunn av den økonomiske politikken og den negative utviklingen når det gjaldt demokratisk styresett, som omtalt under situasjonsbeskrivelsen. Dialogen med myndighetene ble videreført med sikte på eventuell gjenopptakelse av budsjettstøtte i 2012. I dialogen vektla Norge viktigheten av demokratisk handlingsrom, fortsatt reform av offentlig revisjon og en tydeligere oppfølging av arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling.

Kvinne- og barnehelse er sentralt i norsk støtte til helsesektoren i Malawi. Norge utbetalte ikke midler til helsesektorprogrammet i 2011 i påvente av myndighetenes oppfølging av en spesialrevisjon for innkjøp i samme program. Den største andel av midlene ble omdisponert og utbetalt til UNICEF til nødinnkjøp av medisiner. Den langsiktige norske innsatsen i helsektoren har gitt resultater. Tallet på mødre som dør under fødsel gikk ned fra 984 til 675 pr 100 000 fødsler mellom 2004 og 2010, mens tallet på barnedødelighet gikk ned fra 189 til 112 pr 1000 fra 2000 til 2010. 65 pst av fødslene i 2011 ble gjennomført på helseinstitusjoner finansiert av helsedepartementet, og målet på 60 pst ble dermed nådd. En landsdekkende familieplanleggingsorganisasjon med et unikt system av mobile helseklinikker foretok i 2011 over 46 000 ungdomskonsultasjoner, 18 000 mer enn målet. Samarbeidet med Clinton Health Access Initiative (CHAI) resulterte i at hiv-smitte fra mor til barn ble redusert fra mellom 30 og 40 pst til knapt 20 pst for smitteutsatte barn i prosjektområdet.

Madagaskar har Norge, gjennom UNICEF, bidratt til kvalitetsforbedring i grunnskolen gjennom videreutdanning av lærere og trykking av elevhefter, spesielt i utsatte regioner. 253 klasserom er bygget om. 3000 skoler/500 000 barn har kvalitetsnormer godkjent av UNICEF. 7500 lærere har fått opplæring i ny lærerplan. Midlene har også gått til utvikling og trykking av lærermoduler for undervisning på gassisk språk. 240 klasserom i 108 skoler ble bygget og utstyrt med møbler med støtte fra ILO. Gjennom Det norske misjonsselskap har Norge bidratt til å integrere svaksynte og hørselshemmede barn i ordinære skoleklasser.

I Sudan har det nasjonale flergiverfondet vist gode resultater bl.a. under delprosjekt for husdyrhold med opprettelsen av seks lokale markeder for husdyrsalg, 28 vannprosjekter (vannhull) i fire delstater og økt støtte fra veterinærer med lokal landbruksopplæring. Under delprosjekt om økonomisk utvikling fikk 208 000 kunder lån gjennom 29 ulike mikrofinansinstitusjoner. Også programmet for støtte til grunnutdanning i fire delstater gir resultater med nær 150 000 elever innskrevet i skolen og opplæring av over 11 000 lærere med fokus på å styrke grunnopplæringen. Programmet for rehabilitering av transportsystemet har oppgradert 450 km med jernbane og 365 km med vei og gitt strøm til 53 lokale markeder.

Gjennom kapasitetsbyggingsfondet, CBTF (Capacity Building Trust Fund) ble det i Sør-Sudan blant annet gjennomført et system for dokumentasjon og oppfølging av lønnsutbetalinger som er tatt i bruk både på nasjonalt og delstatsnivå og utarbeidelse av nye retningslinjer for det nasjonale pensjonsfondet der kvinner ikke lenger diskrimineres.

Innenfor kapasitetsbygging arbeider Norge sammen med IGAD med å sekondere personell fra Kenya, Etiopia og Uganda til stillinger på nasjonalt- og delstatsnivå i Sør-Sudan. Det sekonderte personalet fungerer som mentorer for kollega på sørsudansk side. Programmet høster stor anerkjennelse, også i de formelle gjennomgangene UNDP selv har utført.

Godt styresett og menneskerettigheter

Støtten til godt styresett har i stor grad vært rettet mot anti-korrupsjonsarbeid og styrket riksrevisjon samt demokratiutvikling inkludert valg og det sivile samfunn.

I Malawi har Norge videreført støtten til anti-korrupsjonsarbeid, riksrevisjonssamarbeid og statistikkutvikling. 496 korrupsjonssaker ble ferdig etterforsket av Antikorrupsjonsbyrået og 105 av sakene ble brakt inn for retten i 2011. Giverne i Malawi ble høsten 2011 enige om nye regler og satser for kost- og nattillegg og andre tillegg ved giverfinansierte prosjekter for å redusere mulighetene for misbruk. De nye reglene ble offentliggjort gjennom media for å sikre åpenhet.

Norsk støtte til Malawis riksrevisjon i 2011 har gjort at revisjonsarbeidet i større grad utføres i henhold til internasjonale standarder. Riksrevisor utarbeidet i 2011 for første gang fem forvaltningsrevisjoner og ny manual for forvaltningsrevisjon er tatt i bruk.14 ansatte har fått godkjent en bachelorgrad i revisjon og er tilbake på jobb, og ytterligere 9 ansatte startet opp utdanning i 2011. Regjeringen har gjort prinsippvedtak om at Riksrevisor skal rapportere direkte til parlamentet for å sikre større uavhengighet for riksrevisjonen. Riksrevisjonen i Norge har imidlertid fra juni 2012 suspendert sitt samarbeid med Malawis riksrevisjon pga spørsmål knyttet til intern kontroll, åpenhet og ansvarlighet. Norge vil jobbe tett med øvrige giverne og myndighetene for å komme fram til løsninger på disse utfordringene.

I Nigeria støttes godt styresett via FNs utviklingsprogram, UNDP, og gjennom samarbeid med sivilt samfunn. Videre støtter Norge et prosjekt for bekjempelse menneskehandel, der nigerianske myndigheter og FN er partnere. En planlagt rammeavtale med UNDP måtte utsettes etter angrepet på FN-huset i 2011.

Den norske innsatsen i Zambia innen finansielt styresett og anti-korrupsjon har bidratt til styrket offentlig finansforvaltning, bedre kontroll med nasjonale ressurser og større mulighet for Zambia til å dra nytte av egne ressurser for landets fremtidige utvikling. Norges støtte til Zambias riksrevisjon har bidratt til å høyne revisjonsmyndighetens troverdighet i befolkningen og styrket riksrevisjonens uavhengige funksjon. I 2011 ble særlig revisjon av statens inntektsside videre styrket. Dette førte til et sterkere fokus i Zambia på det lave nivået for beskatning av gruvesektoren. Samarbeidet med Zambias skattekontor er godt i gang og har allerede ført til styrket kapasitet for innkreving av skatt fra de store gruvene i Zambia. Institusjonelt samarbeid mellom Bank of Zambia, Norges Bank og IMF startet opp i 2011. Den zambiske antihvitvaskingsenheten Financial Intelligence Centre, som Norge har bidratt til å opprette, ble etablert i 2011.

I Mosambik ble støtte til offentlig finansforvaltning, skattereform, statistikkutvikling og ressursforvaltning knyttet til landets tilslutning til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) videreført. Det er innført bedre kontroll med utbetaling av lønninger til statsansatte og lagt grunnlag for et elektronisk skattebetalingssystem. Det er etablert samarbeid mellom skatteetatene i Mosambik og Norge, med fokus på petroleumsbeskatning. Skatteprinsippene som er innført gjennom samarbeidet resulterte i betydelig økte skatteinntekter.

I Tanzania har Norge støttet Medierådet som i 2011 meglet i 15 større saker der medier ble anklaget for partisk eller uprofesjonell adferd. Alle sakene endte med enighet. Medierådet har også sterkt bidratt til å øke profesjonaliteten blant journalister, bl. a. om likestilling. Norge brukte formannskapet i budsjettstøttegruppen i 2010/2011 for å påskynde myndighetenes arbeid med anti-korrupsjon. Norge har bidratt med teknisk kompetanse til Zanzibars første lovgivning på antikorrupsjon, for å sikre at denne følger FNs konvensjon (UNCAC).

I Mosambik fortsatte Norge og øvrige partnere dialogen med myndighetene om behovet for økt politisk pluralisme. Som et resultat av dialogen ble det utviklet en nasjonal fremdriftsplan med mål innen flere viktige styresettområder, som ny valglov, anti-korrupsjonstiltak og styrking av offentlige anbudsprosesser.

I Malawi styrket Norge samarbeidet med organisasjoner som arbeider for rettighetene til seksuelle minoriteter, kvinner og innsatte i fengsel. Norsk bistand til å styrke sikkerheten for menneskerettighetsforsvarere og dialog med utsatte organisasjoner i Malawi i 2011 bidro til å holde motet oppe i disse gruppene, som i perioder har vært utsatt for trusler.

I Somalia støtter Norge ulike FN program som skal bidra til godt styresett. Konstitusjonsprosessen støttes gjennom UNDP, og skal resultere i ny grunnlov i løpet av 2012. Gjennom NDI 3 og Oslosenteret er det igangsatt et program for å styrke politiske partier/assosiasjoner. I Somaliland og Puntland støttes demokratiseringsprosessen gjennom Interpeace, for å sikre transparente og godt forberedte valg.

I Etiopia har Norge opprettholdt det langsiktige samarbeidet med UNDP om Democratic Institutions Program (DIP). Sammen med 12 andre givere støtter Norge kapasitets- og institusjonsbygging i sju sentrale statsinstitusjoner, blant annet valgkommisjonen og menneskerettighetskommisjonen. Menneskerettighetskommisjonen har ved hjelp av DIP-finansiering støttet prosjekter for fri rettshjelp ved 16 universiteter og har inngått avtale med 5 sivilsamfunnsorganisasjoner om tilsvarende samarbeid. Kommisjonen har også i løpet av 2011 besøkt 115 av 119 fengsler og anbefalt forbedringer og at både føderale og regionale budsjettildelinger bør økes. Antikorrupsjonskommisjonen har i samarbeid med DIP gjennomført registrering av inntekt og formue for ca. 30.000 politikere og tjenestemenn, anført av statsministeren og visestatsministeren.

I Kenya har Norge bidratt bl.a. til kapasitetsbygging av sivilt samfunn og bevisstgjøring av kenyanere om valgloven og det forestående valget, og spørsmål om tilgang til rettssystemet og desentralisering av budsjettmyndighet.

Norge støttet gjennomføringen av folkeavstemningen om Sudans enhet eller splittelse ved finansiering til teknisk gjennomføring, velgerutdannelse og valgovervåking. Et hovedresultat av støtten var at avstemning og splittelse av Sudan ble gjennomført i ordnede og fredelige rammer. Norge har også gjennom flergiverfondet bidratt til at 3610 offentlig ansatte har fått opplæring i økt åpenhet og offentlig økonomistyring. Dette er en viktig del av institusjonell utvikling og kapasitetsbygging på lokalplan.

Regionale tiltak

Utviklingssamarbeidet med Den afrikanske union (AU), Inter-Governmental Authority on Development (IGAD) og FNs økonomiske kommisjon for Afrika (UNECA) ble videreført. For alle tre organisasjoner inngår den norske støtten i konsortier av likesinnede givere, noe som styrker oppfølging og kontroll. Framdriften i IGAD-sekretariatets arbeid med å styrke institusjonell kapasitet og legge fram integrerte programmer var ikke tilfredsstillende og det ble ikke inngått avtaler eller utbetalt midler i 2011. I AU-kommisjonen ble støtten til kapasitetsbygging videreført. Støtten til AUs liasonkontorer i konfliktrammede land kunne ikke videreføres på grunn av at Kommisjonen høsten 2010 avslørte misligheter ved kontoret i Kinshasa. AU foretok deretter en omfattende revisjon og gjennomgang av rutiner og styringssystemer som ledet til en grunnleggende omlegging og styrking av kontroll- og styringssystemer.

I tillegg til støtten til forhandlingsprosessen om uløste spørsmål mellom Sudan og Sør-Sudan i regi av AU, har Norge sammen med Storbritannia bidratt tilopprettelsen av en mekanisme som under IGADs ledelse sikrer logistisk og finansiell støtte til forhandlingene. Norge har sekondert inn to av tre kjernepersonell til denne mekanismen, som også sekonderer faglige eksperter til AU-Panelet.

Samarbeidet med AU-kommisjonen om sivile dimensjoner i fredsbevarende operasjoner fortsatte, og to afrikanske eksperter var sekondert til dette arbeidet gjennom Flyktninghjelpen. Da AU høsten 2011 besluttet at de to stillingene blir innlemmet i det faste stillingsoppsettet for Kommisjonen representerte dette et tydelig resultat for Norges langvarige arbeid med å integrere disse spørsmål i AUs politikk og praksis. Norge inngikk i 2011 avtale om støtte til AU-panelet som fasiliteter forhandlinger mellom Sudan og Sør-Sudan.

De viktigste resultatene i samarbeidet med UNECA var at det norskstøttede afrikanske klimapolitikksenteret hadde sitt første fullt ut operative driftsår. Senteret spilte en viktig rolle ved å gi faglig og organisatorisk støtte til afrikanske land ved COP17 i Durban. Videre resulterte samarbeidet med UNECA i at det ble opprettet en afrikansk kommisjon om ulovlig kapitalflyt.

Miljø, naturressursforvaltning og bærekraftig utvikling:

I 2011 inngikk Norge en avtale med de regionale organisasjonene Common Market for Eastern and Southern Africa (COMESA), Southern African Development Community (SADC) og East African Community (EAC) om støtte til et omfattende regionalt program for klimarobust landbruk, blant annet basert på positive erfaringer høstet i Zambia. I tilknytning til det regionale programmet er det etablert nasjonale programmer i Uganda, Malawi og Kenya. Hensikten er at småbønder skal legge om til mer miljøvennlige og produktive landbruksmetoder gjennom opplæring i klimarobust landbruk.

Norsk støtte har bidratt til økt kunnskap og forskningskapasitet om marine forhold og fiskeriforvaltning i havet utenfor Angola, Namibia og Sør-Afrika. Årlig uteksaminering av rundt 20 fiskerikandidater og forskere er et godt resultat. Gjennom prosjektet Nansclim samarbeider forskere i Norge og regionen. Data innsamlet gjennom flere tiår ved hjelp av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» bidrar til større forståelse av marine klimaendringer i regionen. Fartøyet har også gjennomført tokt utenfor Ghana for å kartlegge miljøet i forbindelse med petroleumsvirksomhet.

Gjennom kontinentalsokkelinitiativet bistår Norge seks vestafrikanske land: Gambia, Guinea-Bissau, Guinea, Kapp Verde, Mauritania og Senegal, med fastsettelsen av kontinentalsokkelens yttergrense utover 200 nautiske mil, samt med å fastsette grunnlinjer og opprette økonomiske soner der dette ikke allerede er gjort. I tillegg til avtalen med Norge har landene inngått en avtale seg i mellom som forplikter dem til å samarbeide om å utarbeide framlegg til FNs kontinentalsokkelkommisjonen. Både den regionale tilnærmingen fra norsk side og det subregionale samarbeidet mellom de seks vestafrikanske kyststatene har vært meget vellykket så langt. Målsetningen er et prosjekt bygget på afrikansk eierskap, afrikansk samarbeid og norsk støtte. Sierra Leone er innlemmet som nytt medlem, foreløpig kun i datainnsamlingsprogrammet under initiativet.

I oppkjøringen mot klimaforhandlingene i Durban i desember 2011 (COP17) ble det gitt støtte til en panafrikansk kampanje for klimarettferdighet i regi av Kirkens Nødhjelp og partnerorganisasjoner. Kampanjen søkte å mobilisere religiøse ledere og lokalsamfunn frem mot COP17 i arbeidet med klimaspørsmål, og særlig i forhold til behovet for en klima- og energipolitikk som ivaretar fattiges behov.

Energi:

Norsk støtte til økt regionalt samarbeid i energisektoren mellom SADC- landene ble videreført. Norge fungerte som giverkoordinator overfor SADCs energidivisjon, og finansierte en stilling i SADCs energisekretariat. Gjennomføring av regionale prosjekter for overføringslinjer og kraftproduksjon går fremdeles tregt. Gjennom norsk støtte til Southern African Power Pool (SAPP) ble det identifisert prioriterte prosjekter samt hindringer for å kunne koble interesserte partnere med realistiske prosjekter. SAPP presenterte sine prioriteringer i desember 2011, og vil videreføre arbeidet i 2012.

Støtte til programmet «African Electricity Regulators’ Peer Review Network» bidro til kapasitetsbygging ved nasjonale kraftreguleringsmyndigheter i seks land i Afrika (Zambia, Tanzania, Namibia, Ghana, Kenya og Uganda). Programmet har skapt tette og åpne relasjoner mellom organisasjonene, og bidratt til betydelig læring basert på nabolands erfaringer. Avtalen med Eastern African Power Pool (EAPP) gikk ut ved slutten av 2011, men Norge er i dialog med EAPP om å inngå ny avtale. Rekruttering og opplæringstiltak er gjennomført, men det er fortsatt et stykke fram før det institusjonelle regionale kraftsamarbeidet er operativt.

Regional integrasjon og økonomisk utvikling:

Støtten til Macroeconomic and Financial Management Institute of Eastern and Southern Africa bidro til kompetansebygging i sentralbanker, finans- og planleggingsministerier i regionen. Norsk støtte til African Institute of Agrarian Studies og Community Technology Development Trust bidro til kunnskap og utvikling av regionale nettverk som gir faglige bidrag til jordreformprosesser nasjonalt og regionalt.

Fred og sikkerhet:

Programmet, Training for Peace,gir opplæring til sivile eksperter og politi for innsats i internasjonale fredsoperasjoner i regi av FN og AU. Dette har satt den ikke-militære dimensjonen ved slike operasjoner på dagsorden også i Afrika. AU deler nå det syn at fredsoperasjoner må inkludere sivile og politi.

Norsk støtte er gitt til organisasjonene Media Institute of Southern Africa og Institute for Justice and Reconciliation, samt menneskerettighetssentre ved universitetene i Cape Town og Pretoria, i deres arbeid som «vaktbikkje» for ytringsfrihet.

Angrep fra somaliske pirater utgjør fortsatt en alvorlig risiko for skipsfarten i Adenbukta og Det indiske hav og har en negativ økonomisk effekt på landene i regionen. Piratene er også involvert i andre former for organisert kriminalitet i regionen og virker destabiliserende i deler av Somalia. Internasjonale marinestyrker pågriper stadig flere pirater, men dessverre blir kun et mindretall straffeforfulgt på grunn av lav kapasitet ved nasjonale politistyrker, domstoler og fengsler i Somalia og andre østafrikanske land. Norge støtter derfor FNs bygging av nye fengsler i Somaliland og Puntland, samt opplæring og oppfølging av ansatte i fengselsvesen og andre deler av rettspleien i bl.a. Somalia, Seychellene, Kenya, Mauritius og Tanzania.

Helse og hiv/aids:

Norsk støtte til regional bekjempelse av hiv og aids ble i hovedsak kanalisert gjennom det svensk-norske hiv og aids-teamet i Lusaka. Teamet spiller en sentral rolle overfor regionale myndighetsorganisasjoner (SADC, EAC, AU) og har styrket giverkoordinering på området i Afrika.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 2158,3 mill. kroner.

Kap. 151 Bistand til Asia

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

72

Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan overføres

573 588

574 500

649 500

78

Regionbevilgning for Asia, kan overføres

368 723

365 000

290 000

Sum kap. 0151

942 311

939 500

939 500

Asia består av land med høy økonomisk, industriell og urban vekst og høy befolkningstetthet. Regionen har noen av verdens ledende økonomier så vel som noen av verdens fattigste land. Den økonomiske veksten i regionen har holdt seg robust til tross for den økonomiske krisen i verden. I Øst-Asia og Stillehavsområdene var veksten på 8,2 pst. i 2011 og i Sør-Asia på 6,6 pst. Med unntak av Kina der det forventes en fortsatt økende vekst, vil synkende etterspørsel fra det europeiske og nordamerikanske markedet antakelig føre til en svakere vekst de neste årene. Økende inflasjon er blitt en utfordring for myndighetene i regionen, sammen med sterkt økende matvare- og oljepriser som særlig rammer de med lavest inntekt.

Den politiske situasjonen i Afghanistan og Pakistan er fortsatt ustabil, og prosessen med overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter representerer en sikkerhetspolitisk utfordring for hele regionen. Demokratiske institusjoner, ikke minst uavhengige medier, står fortsatt svakt i flere land i regionen og manglende respekt for menneskerettigheter fortsetter å være et utbredt problem. Manglende kapasitet i den offentlige forvaltningen og varierende grad av politisk vilje og evne til å bekjempe utbredt korrupsjon i mange land representerer en stor utfordring for fattigdomsbekjempelsen og utviklingen av stabile og demokratiske regimer. I 2011 har det skjedd en positiv utvikling når det gjelder menneskerettigheter og demokratisering i Myanmar. Regjeringen vil opprettholde den sterke satsingen på støtte til fred og forsoningstiltak samt humanitær innsats. I lys av normaliseringen av den bilaterale kontakten med landet som følge av en positiv politisk utvikling vil regjeringen etablere et langsiktig utviklingssamarbeid med Myanmar.

Tusenårsmålet om halvering av fattigdom innen 2015 er oppnådd i Øst-Asia og Stillehavsområdene. En stor utfordring i flere av landene er den økende forskjellen mellom den rike og den fattige delen av befolkningen. Sør-Asias stabile økonomiske vekst over de siste 20 årene har ført til store forbedringer i folks livssituasjon, men fortsatt lever 571 millioner mennesker på under USD 1,25 pr. dag og utgjør 44 pst. av verdens fattigste.

Betydningen av regionale fora både innen økonomisk samarbeid og innenfor miljø og klima er økende. Styrking av nasjonal forvaltningskapasitet og regionalt samarbeid tilknyttet gjennomføring av internasjonale miljøkonvensjoner vil bli fulgt opp. Norge har kompetanse innen miljøteknologi, og det legges opp til en videreutvikling av samarbeidet på dette feltet med flere land i Asia.

Utviklingssamarbeidet i Asia vil fortsette å være fokusert på regjeringens prioriterte områder. Innsatsen i Asia vil i økende grad konsentreres om noen få utvalgte land. Dette skyldes den økonomiske utviklingen i mange asiatiske land. Utviklingssamarbeid skal rettes mot de fattigste landene.

Også støtte til sentrale regionale organisasjoner følger regjeringens prioriterte områder. Gitt de berørte landenes ulike situasjon vil innretningen av utviklingssamarbeidet variere for å imøtekomme ulike behov. Det bilaterale utviklingssamarbeidet med de regionale stormaktene India og Kina vil primært ha form av faglig samarbeid, finansiert over kap. 165.71. Norge vil i tillegg samarbeide med India om globale helse og vaksineinitiativ. Dreiningen av samarbeidet med Bangladesh, Indonesia og Vietnam mot faglig samarbeid vil fortsette.

Fokuset på kvinner og likestilling opprettholdes, både i form av spesifikke kvinnerettede tiltak og tiltak mot menneskehandel, samt integrert i øvrig utviklingssamarbeid. Regjeringenes arbeid med å følge opp FNs Sikkerhetsråds resolusjoner 1325 og 1820 om kvinner og konflikt og seksualisert vold vil bli gitt særlig prioritet.

Asia står overfor store nasjonale og regionale miljøutfordringer med globale konsekvenser. Anslagsvis 70 – 80 pst. av verdens naturkatastrofer – mange av dem menneskeskapte – finner sted i Asia. De får særlig alvorlige konsekvenser på grunn av den høye befolkningstettheten. Økonomisk og politisk fremvoksende land som Kina og India har inntatt en mer synlig rolle i internasjonale klimaforhandlinger. Skogrike land som Indonesia har i tillegg fått en sentral plass i spørsmålet om globale utslippskutt. Norge vil legge stor vekt på samarbeid og dialog med disse landene både mht. klimaforhandlingene og konkrete utslippsreduserende tiltak. Som ledd i regjeringens klimasatsing vil arbeidet med å etablere klimasamarbeid med flere asiatiske land fortsette å ha høy prioritet. Arbeidet med å styrke innsatsen innen miljø – og skogsektoren vil fortsette i 2013.

Flere av landene i regionen, spesielt de med sterk økonomisk vekst, står overfor store utfordringer med å dekke et stadig økende energibehov. Fra norsk side vil innsatsen på energiområdet i Asia videreføres og forsterkes.

Regjeringen vil videreføre satsingen på utdanning som et viktig element i fattigdomsbekjempelsen. Afghanistan og Nepal er land hvor Norge støtter store utdanningsprogrammer. Utdanning er også sentralt i arbeidet for likestilling.

Post 72 Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Afghanistan

Det siste året har vært preget av at prosessen med å overføre sikkerhetsansvar til afghanske myndigheter – transisjon – for alvor er kommet i gang. I tillegg har det vært tatt forsiktige skritt i retning av forhandlinger mellom partene i konflikten, men uten at noen politisk løsning synes nært forestående. Internasjonalt var Istanbul-konferansen om regionalt samarbeid og Bonn-konferansen viktige milepæler.

Sterkt militært press mot opprørsgruppene, særlig Taliban, synes å ha medvirket til at antallet væpnede angrep har gått ned. Presset kan imidlertid ikke beseire et opprør som bl.a. fremdeles nyter godt av relativt fritt operasjonsrom i Pakistan. Transisjon forblir derfor en hovedstolpe i den militær-politiske strategien. Dette har konsekvenser også for den norske militære innsatsen. Etter hvert som transisjonen skrider frem vil det bli vanskeligere for Taliban å argumentere med at bevegelsen kriger mot en utenlandsk invasjonsstyrke.

En langvarig strid mellom presidentpalasset, parlamentet og valgkommisjonen om resultatene fra parlamentsvalget i september 2010, fant en kompromissløsning høsten 2011. Krisen illustrerte at det er langt fra full enighet om de interne politiske spillereglene i Afghanistan. Spørsmålet om behovet for ytterligere valgreform er omstridt og vil kunne føre til ytterligere konflikter etter hvert som presidentvalget, berammet til 2014, kommer nærmere og posisjoneringen for dette tiltar.

Korrupsjonsskandalen rundt Kabul-bank og manglende IMF-avtale fortsatte å stå i søkelyset mye av året og førte til at giversamfunnet, inkludert Norge holdt tilbake bistandsmidler. Etter vedvarende press ble det til slutt iverksatt tiltak som muliggjorde en IMF-avtale. Giverne, inkludert Norge, kunne igjen utbetale midler til Verdensbankens flergiverfond. Manglende straffeforfølgelse i både denne og andre saker skaper tvil om myndighetenes vilje til å ta reelle grep for å få bukt med korrupsjonen. Samtidig vanskeliggjøres kampen mot korrupsjonen av komplekse politiske realiteter og den pågående væpnede konflikten.

Begge forhold bidrar til at bistand til Afghanistan fortsatt vil være forbundet med en betydelig risiko når det gjelder måloppnåelse og resultater. Samtidig vurderes de norske kanalene for bistand å være blant de minst korrupsjonsutsatte. Norge var også det siste året blant landene som leverte best på Kabul-forpliktelsene om at bistanden skal være i henhold til afghanske prioriteringer og programmer.

Myndighetenes etterlevelse av menneskerettigheter er fortsatt svak. Presidenten avrundet 2011 med å avsette tre av menneskerettighetskommisjonens kommissærer. Sivilt samfunn har engasjert seg i prosessen med nye utnevnelser, men er splittet. Til nå har presidenten ennå ikke utnevnt nye kommissærer. Kvinners rettigheter og stilling i samfunnet står fremdeles i en negativ særstilling.

Norsk støtte til Afghanistan fokuserer på godt styresett med vekt på korrupsjonsbekjempelse, styrking av menneskerettigheter og kvinners stilling og fattigdomsbekjempelse med vekt på utdanning, landsbygdutvikling og energi. Den nåværende innretningen på det norske utviklingssamarbeidet med Afghanistan vil ligge fast også i 2013 og samsvarer godt med prioriteringene til afghanske myndigheter og det internasjonale samfunnet.

Pakistan

Pakistan står overfor store utfordringer knyttet til landets utvikling. De fleste økonomiske indikatorer peker nedover. Skatteinngangen er meget svak, og statsfinansene dårlig. Nivået på utenlandske investeringer er lavt grunnet manglende politisk stabilitet, høy sikkerhetsrisiko og sviktende energitilgang. En låneavtale med IMF ble sagt opp av pakistanske myndigheter i 2011. Pakistan vedtok gjennom den 18. grunnlovsendringen å delegere en rekke oppgaver fra føderalt nivå til provinsene. Beslutningen var positiv, men oppfølgingen har vært svak og foreløpig ført til svekket styring på en rekke offentlige ansvarsområder. Pakistan har behov for omfattende økonomiske reformer, men landets politiske system evner ikke å levere på dette. Pakistan har også store utfordringer i utdanningssektoren. Kun halvparten av barna i skolepliktig alder fullfører barneskolen. Pakistan har et dårlig utbygget offentlig helsesystem, og landet har høy barnedødelighet. Pakistans energisituasjon er forverret, elektrisitet og gass rasjoneres, og dette rammer også landets industri.

Utfordringene knyttet til kvinners stilling, sekterisk vold og menneskerettighetene er svært store i Pakistan. Situasjonen på grensen mot Afghanistan og fremveksten av lokale opprørsbevegelser har vært meget negativt for Pakistans utvikling. Korrupsjon er en stor utfordring i Pakistan.

Norsk bistand rettes inn mot godt styresett, inkludert kvinner, likestilling og menneskerettigheter, samt utdanning. Arbeidet for å redusere landets barnedødelighet videreføres gjennom støtte over bevilgningen for global helse, kap. 169.

Mål

Målet for Norges samarbeid med Afghanistan og Pakistan gjennom regionbevilgningen er å bidra til utvikling av godt styresett og fattigdomsbekjempelse. Basert på situasjonen i det enkelte land skal bevilgningen i hovedsak brukes til å støtte opp om:

  • Godt styresett og kampen mot korrupsjon

  • Utdanning

  • Landsbygdutvikling

  • Kvinner, likestilling og menneskerettigheter

Det er et mål å bidra til stabilisering og utvikling i grenseområdene mellom Afghanistan og nabolandene. Noe av midlene vil derfor kanaliseres til grenseoverskridende tiltak.

Rapport 2011

Godt styresett og kampen mot korrupsjon

I Afghanistan har Norge hatt en bred tilnærming til fremme av godt styresett, med satsinger innen justissektoren, anti-korrupsjon og innen landsbygdutvikling. Støtten til UNDP/Law and Order Trust Fund Afghanistan, LOTFA, er det sentrale bidraget til å forebygge korrupsjon i politi- og justissektoren. LOTFA har medvirket til at over 99 pst. av alle polititjenestemenn nå betales via et elektronisk lønns- og personalsystem i alle landets 34 provinser, noe som har styrket åpenhet og innsyn. Undersøkelser gjort av USAs forsvar har vist at forutsigbarhet i lønnsutbetalinger har ført til at rundt 10 pst. færre politifolk slutter, og fraværet er redusert med omkring 15 pst.

Rettighetsbasert utvikling og godt styresett er sentrale elementer i den norske innsatsen i Pakistan. Alle prosjektene har hatt styresett som en integrert komponent som er i tråd med anbefalingen i gjennomgangen av styresett-porteføljen som ble gjort i 2011. Norge har blant annet støttet opplæring av politisk aktive ungdom og kvinner for å øke kunnskapen om politiske prosesser. Norge støttet i tillegg Mahboub ul Haq-stiftelsens arbeid med å gi ut deres Human Development Report for Sør-Asia.

Utdanning

Norsk bistand til utdanningssektoren i Afghanistan kanaliseres gjennom Verdensbankens flergiverfond (Afghanistan Reconstruction Trust Fund, ARTF). I henhold til det afghanske undervisningsministeriet er det nå om lag 9 millioner elever i grunnskolen, mot mindre enn 1 million i 2001. Dette er en stor økning, selv om tallene er usikre og frafallet av elever er stort. Omtrent 40 pst. av elevene er jenter. Videre er 4500 nye skolebygninger blitt oppført siden 2001. Norsk bistand har bidratt vesentlig på dette området ettersom ARTF har skolebygging som en viktig komponent. Videre er 170 000 lærere utdannet per i dag, mot 20 000 i 2001. 30 pst. av lærerne er kvinner. 150 000 lærere har fått tilleggsutdanning og evaluering viser at disse skårer høyere på pedagogiske og faglige problemstillinger etter tilleggsutdanningen. 50 000 studenter er i gang med toårig lærerutdanning. Alle lærere i Kabul tilfredsstiller nå minstekravet til utdanning (14 års skolegang). Innen yrkesutdanningener det nå 26 000 elever mot 1 500 i 2001. Det finnes 98 yrkesskoler i 32 provinser, mot et lite antall dårlig utstyrte yrkesutdanningsinstitusjoner i 2001. 16 pst. av elevene er kvinner. Innenfor ARTF bidrar Norge også med generell støtte til universiteter og høyskoler. Norge er aktiv deltaker i flere arbeidsgrupper og komiteer innen utdanningssektoren, og regnes som en betydelig samarbeidspartner.

Norge har i Pakistan støttet utdanningssektoren i provinsen Khyber Pakhtunkhwa. Støtten inkluderte gjenoppbygging av 140 jenteskoler som ble ødelagt av flommen i 2010. Norge har videre støttet et prosjekt for å forbedre grunnutdanningen i kroppsøvingsfaget. Resultatet har blitt bedre kvalitet på pensum og undervisningsmetoder, et samarbeid som myndighetene ønsker å utvide. Norge har i tillegg støttet tiltak for å styrke formingsfaget.

Landsbygdutvikling

Norsk støtte til landsbyutvikling i Afghanistan har i flere år vært en flersektoriell satsning gjennom Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF), UNDP samt frivillige organisasjoner. Gjennom ARTF dekkes nå alle landets provinser og 70 pst. av alle landsbyene. Flere enn 25 000 landsbyutviklingsråd er valgt og disse har planlagt 55 000 prosjekter. Funn fra evalueringer tyder på bedret tilgang til tjenester og en viss opplevelse av velstand. ARTF bidrar også til endringer i styringen av landsbyene, blant annet med større aksept for kvinnelig deltakelse. Gjennom UNDP støtter Norge dannelsen av valgte organisasjoner på distriktsnivå. Målsettingen er at disse skal spille en viktig rolle for å bedre utviklingen på distriktsnivå og være et bindeledd mellom landsbyrådene og provinsnivået. I tillegg får de finansielle ressurser til å gjennomføre infrastruktur- og andre lokalt prioriterte prosjekter. I 2011 var det valgt 382 distriktsråd blant de totalt 402 distriktene i landet.

I Chitral-distriktet i Khyber Pakhtunkhwa i Pakistan har norsk støtte ført til at flere bygder har fått bedre tilgang på vann, samt bedre kunnskap om jordbruksteknikker og bedre helsetjenester.

Kvinner, likestilling og menneskerettigheter

Hoveddelen av støtten til fremme av kvinners rettigheter og likestillingsspørsmål i Afghanistan går til UN Women. Organisasjonen har møtt store utfordringer ved å arbeide med problemstillinger og fremme verdier som er kontroversielle i et konservativt samfunn som Afghanistan. Med norsk finansiell støtte gjennom UN Women har Afghanistan nylig utarbeidet sin første rapport på Konvensjonen om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW).

Norge har støttet organisasjoner som arbeider med å sette kvinners stilling og rettigheter på myndighetenes dagsorden i Pakistan. Dette har vært viktige bidrag til å bedre lovgivningen som beskytter kvinners rettigheter. Norsk støtte har hjulpet kvinner i Punjab til å få tilgang til advokater og annen juridisk støtte. Norge har i tillegg støttet arbeidet for å sikre rettshjelp for mindreårige, bedre forholdene i ungdomsfengslene, samt sikre egne barneanstalter bort fra de ordinære fengslene. Human Rights Commission Pakistan (HRCP) drives hovedsakelig med norsk støtte. HRCP er en flaggskiporganisasjon for menneskerettigheter i landet, og driver utstrakt virksomhet for å forfølge brudd på menneskerettigheter i nasjonal målestokk. HRCP utgir hvert år en rapport om menneskerettighetssituasjonen i Pakistan.

Institusjonelt samarbeid

I Pakistan støtter Norge institusjonelt samarbeid gjennom et prosjekt som drives av den statlige planleggingskommisjonen og hvor norske og pakistanske institusjoner deltar. Samarbeidet mellom de norske og pakistanske institusjonene bidrar til å styrke kapasiteten i nasjonale institusjoner. Eksisterende samarbeidsprosjekter omhandler utarbeidelse av modeller om mulige konsekvenser av framtidige jordskjelv, akkreditering av medisinske laboratorier, samt et forskningsprogram om selvberging i den konfliktrammede Swat-dalen.

Ren energi og olje for utvikling

Innen energisektoren i Afghanistan bistår Norge gjennom Olje for Utvikling med utarbeidelsen av en overordnet nasjonal energiplan samt en studie for en fremtidig gassrørledning i nord. Arbeidet ble forsinket i 2011 på grunn av avklaringer om ansvarsforholdet på afghansk side.

Miljø og klima, bærekraftig utvikling

Norge bidro med ekspertise til utvikling av kunnskap om administrasjon av vannressurser i Pakistan, i samarbeid med Asian Development Bank.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 649,5 mill. kroner på posten.

Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Nepal

De fire største partiene inngikk høsten 2011 en syvpunktsavtale som igjen satte fart i freds- og konstitusjonsprosessen. Forhandlingene utover vinteren og våren 2012 løste de fleste utestående spørsmål, men man klarte likevel ikke å bli enige om ny grunnlov innen fristen den 27. mai. Parlamentet ble derfor oppløst og den sittende regjeringen har fortsatt som interim regjering inntil nytt valg kan gjennomføres, etter planen i november i år. Grunnlovsspørsmålet vil enten finne sin løsning i løpet av denne interimperioden gjennom en enighet partiene imellom eller overlates det nye valgte parlamentet.

Den makroøkonomiske situasjonen er fortsatt preget av ustabilitet. Den økonomiske veksten var på ca 3,5 pst. i 2011. Nepal er et av de fattigste landene i Asia. Den ustabile politiske situasjonen påvirker økonomisk politikk og økonomisk vekst i negativ retning. Nepal har oppnådd framskritt når det gjelder en rekke viktige sosiale indikatorer, men fordelingen av inntekt og økonomiske ressurser er fortsatt svært ujevn. Det er kontinuerlige forsyningskriser, særlig i hovedstaden Kathmandu, når det gjelder elektrisitet, drikkevann, bensin og gass. Dette påvirker folks levekår og den økonomiske veksten i landet.

Menneskerettighetssituasjonen har mange utfordringer, som økende politisk innblanding i politi- og justissektoren, manglende evne og vilje til å straffeforfølge lovbrudd begått av personer og institusjoner i politiske og økonomiske maktposisjoner, samt at journalister i økende grad blir utsatt for vold og trusler. Korrupsjon er et stort og økende problem.

De viktigste satsingsområdene for det norske utviklingssamarbeidet med Nepal er støtte til fredsbygging, godt styresett og korrupsjonsbekjempelse, utdanning, klimatilpasning samt kvinner og likestilling.

Øst-Timor

Øst-Timor har de siste årene beveget seg fra et postkonflikt land til et mer stabilt og demokratisk samfunn med økende vekt på økonomisk utvikling gjennom utdanning, etablering av arbeidsplasser i privat sektor og fremtidig industrivekst. Landet er blant verdens fattigste, men på grunn av de høye oljeinntektene har statsbudsjettet økt dramatisk de siste årene. I følge Asias utviklingsbank (ADB) hadde Øst-Timor en økonomisk vekst på 10 pst i 2011 og en inflasjon på 16 pst. Nær 40 pst av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Landets befolkning er på 1,1 millioner og vil passere 2 millioner innen 2015 med dagens vekst på 3,2 pst. Gratis grunnopplæring er utvidet fra seks til ni år, og kvaliteten i skolen er vesentlig forbedret.

I 2012 markerer Øst-Timor 10 år som selvstendig nasjon. Det har nylig vært gjennomført valg av ny president og parlament, den vellykkete gjennomføringen viser at Øst-Timor har hatt en god demokratisk utvikling de siste årene. FN vil trekke ut sine politi- og sikkerhetsfolk i løpet av 2012. Det øst-timoresiske politi har nå overtatt politimyndigheten i landet. Øst-Timor har sluttet seg til de mest sentrale internasjonale MR-konvensjonene, men justissektoren er fortsatt svak. Forsoningsprosessen etter overgrepene begått under den indonesiske okkupasjonen har vært styrt av sittende regjerings ønske om å normalisere og styrke forholdet til Indonesia. Antikorrupsjonsarbeidet har fått økt fokus, og det er opprettet en antikorrupsjonsenhet.

Øst-Timor har etter en lengre prosess kvalifisert seg til å tilfredsstille de krav som settes av organisasjonen EITI – Extractive Industries Transparency Initiative og er det første landet i Asia som oppnår en slik status. Regjeringen arbeider for å oppnå ASEAN medlemskap.

Det norske utviklingssamarbeidet er konsentrert om naturressursforvaltning og godt styresett, samt kvinners- og barns rettigheter.

Andre land

Den politiske utviklingen i Bangladesh er fortsatt preget av motsetningene mellom regjering og opposisjon. Landet har så langt klart seg gjennom finanskrisen, men merker gjeldskrisen i Europa i form av lavere eksportvekst. I 2012 forventes veksten å ligge på mellom 6 og 7 pst. Styresettet er svakt grunnet korrupsjon, et dårlig fungerende parlament, sammenblanding av politikk og næringsliv, politisering av byråkratiet og mangelfull kapasitet på de fleste nivåer innen statsforvaltningen. Bangladesh har klatret noe oppover i Transparency Internationals korrupsjonsrangering og ligger nå på 120. plass av 183 land. Fattigdomsreduksjonen har vært betydelig, med redusert barnedødelighet, og til dels mødredødelighet, økt skoledeltakelse med særlig fremgang for jenter, bedre helse og ernæring, samt økt levealder. Kvinners stilling er forbedret på mange områder. Menneskerettighetssituasjonenfortsetter imidlertid å være vanskelig. Sikkerhetssituasjonen er relativt stabil. Bangladesh er blant verdens mest sårbare land for naturkatastrofer og klimaendringer.

Hovedsektorene i utviklingssamarbeidet er klimatilpasning, næringsutvikling og menneskerettigheter/godt styresett. Et faglig basert institusjonssamarbeid mellom norske og bangladeshiske institusjoner ligger i bunn for samarbeidet.

Sri Lanka har det vært få fremskritt i arbeidet med å komme frem til en politisk løsning som er akseptabel for minoritetene. Landet har også fortsatt betydelige utfordringer hva angår menneskerettighetene. Norsk bistand vil følgelig fortsatt ha som mål å bidra til nasjonal forsoning, en politisk løsning og en bedring av situasjonen for menneskerettighetene. Sri Lanka er ikke lenger klassifisert som et lavinntektsland, og norsk bistand til landet er dels trappet ned og dels lagt om. Norsk langsiktig bistand vil nå ha mer fokus på næringslivssamarbeid og faglig/institusjonelt samarbeid. Sri Lanka har samtidig fortsatt store humanitære utfordringer, og Norge vil fortsatt gi støtte til gjenoppbyggingen i krigssonen.

Myanmar er inne i en tid preget av store endringer. Den politiske dialogen og forsoningen med opposisjonen, reformene innen flere sentrale områder og fredsprosessen med de etniske gruppene innebærer betydelige fremskritt. Endringene har ført til positive internasjonale reaksjoner i form av sanksjonslettelser, økte investeringer og bistandssamarbeid. Alt dette byr på muligheter, men også utfordringer for Sørøst-Asias største land. Myanmar står nå for tur til å ta del i veksten som regionen ellers har kunnet nyte godt av i en årrekke, og det er av stor betydning at dette gjøres på en bærekraftig og ansvarlig måte. Norge har gjennom flere års engasjement etablert seg som en dialogpartner Myanmar har tillit til, og vi har bidratt til viktige prosesser som støtter forsoningsarbeidet og utarbeidelsen av planverk for utvikling. I dette arbeidet er lokalt eierskap og styrking av landets myndigheters mottakskapasitet essensielt. Landet har en lang vei å gå fra sin tidligere isolasjon. Utdanningssystemet har lenge ligget brakk og det er svært lav kapasitet innenfor statsforvaltningen og i samfunnet generelt. Norge vil igangsette et langsiktig utviklingssamarbeid med Myanmar. Kapasitetsbygging peker seg ut som et svært aktuelt satsingsområde for norsk bistand, for eksempel innen naturressursforvaltning, i tillegg miljø/klima.

Kinas gjeldende 5-årsplan inkluderer andre mål for utvikling enn økonomisk vekst. Planen understreker bedre fordeling av landets inntekter og økt innenlandsk forbruk, samt bedret håndtering av miljø- og klimaproblemene. Avstanden mellom Kinas fattige og rike er fortsatt økende. Samarbeidet med Kina skjer hovedsakelig i form av faglig samarbeid innenfor hovedområdene miljø/klima og velferdsmodeller/samfunnsutvikling.

Indonesia med sine 240 millioner innbyggere er verdens fjerde mest folkerike land og har verdens største muslimske befolkning. Landet fremstår som et stabilt demokrati i økonomisk og sosial fremgang, men har store utfordringer knyttet til korrupsjonsbekjempelse og økende antall angrep mot religiøse minoriteter og økende kritikk for manglende fattigdomsbekjempelse (18,7 prosent lever under fattigdomsgrensen). Indonesia markerte seg i 2011 med ASEANs formannskap og er engasjert i prosesser for å fremme demokrati og dialog regionalt. Indonesia er ett av verdens største skogland og står for de tredje største utslippene av klimagasser i verden, hvorav 80 prosent kommer fra avskoging og oppdyrking av torvmyrer. President Yudhoyono har uttalt at arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser kombinert med økonomisk vekst skal ha hans høyeste prioritet de siste to årene av hans presidentperiode. Norges hovedinnsatsområder er innenfor skog og klima, kampen mot korrupsjon og fremme av kvinners rettigheter.

Vietnam har oppnådd status som middelinntektsland med en økonomisk vekst på 5,9 % i 2011, men med fortsatt betydelig fattigdom, både i byene og på landsbygda. Etniske minoriteter utgjør en særlig sårbar gruppe blant de fattigste. Den makroøkonomiske situasjonen er fortsatt skjør men myndighetenes stimuluspakke under finanskrisen har dempet skadene. Denne pakken har imidlertid ført til at inflasjonsraten har økt. Et økende handelsunderskudd, voksende statsgjeld, små valutareserver, underfinansiert bankvesen og høye lånekostnader har gjort 2011 til et krevende år for industrien, spesielt skipsindustrien i Vietnam. USA er nå Vietnams største eksportmarked. Norsk bilateral bistand til Vietnam er redusert i de senere år og er i tråd med Vietnam-strategien, dreid over på faglig og institusjonell bistand, med særlig vekt på områdene naturressursforvaltning, klima- og miljø, og næringslivssamarbeid. Norge bidrar også i arbeidet med Ett FN på landnivå.

Regionalt samarbeid får stadig større betydning i Asia både innenfor sikkerhetspolitiske spørsmål og økonomisk og demokratisk utvikling. De store utfordringene regionen står overfor fører til nye behov for samarbeid både regionalt, men også internasjonalt. Støtte til regionale organisasjoners arbeid innenfor Regjeringens prioriterte områder vil være strategisk viktig i årene framover.

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Asia gjennom regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i det enkelte land Norge samarbeider med skal bevilgningen brukes til å støtte opp om:

  • Godt styresett

  • Klima, miljø og bærekraftig utvikling

  • Likestilling og kvinner og barns rettigheter

  • Utdanning

  • Olje for utvikling

  • Økonomisk utvikling og rettferdig fordeling

Det vil også bli gitt støtte til regionale tiltak.

Rapport 2011

Norges bistand over denne bevilgningen ble i 2011 benyttet til å støtte opp under klima, miljø og fattigdomsbekjempelse samt godt styresett. Dette inkluderte støtte til kvinner og likestilling, demokrati – og menneskerettighetstiltak, olje for utvikling og andre energitiltak, utdanning, helse samt økonomisk utvikling. Det ble også gitt støtte til regionale tiltak.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling

Et plantevernprosjekt har siden 2008 gitt 10 000 bønder i Nepal opplæring i praktiske landbruksmetoder (Farmer Field Schools) som øker avlingene og reduserer bruken av sprøytemidler. Prosjektet styrker kvinners og etniske minoriteters stilling.

Gjennom Comprehensive Disaster Management Programme (CDMP) i Bangladesh har Norge i 2011 bidratt til trening av frivillige for å varsle om flom, sykloner og andre katastrofer før de inntreffer; at fem nye universitet tilbyr katastrofeberedskapsprogrammer og at katastrofeberedskap er en del av pensumbøker i 6. til 8. klasse på ungdomsskolen, samt til beredskapsplaner for jordskjelv i de ni mest jordskjelvutsatte byene.

Intensjonserklæringen mellom Norge og Indonesia på REDD+ førte til at president Yudhoyono la miljø og grønn utvikling til som et satsingsområde for sin andre presidentperiode. Målet er å redusere utslippene av klimagasser gjennom å styrke skogsforvaltningen og å bekjempe ulovlig hogst. Den norske støtten har bidratt til at nasjonale og lokale myndigheter har samarbeidet med lokalbaserte organisasjoner, lokale myndigheter, universiteter, næringsliv og media for en bedre skogforvaltning på lokalt nivå. Det ble i 2011 også gitt støtte til bekjempelse av ulovlig hogst i samarbeid med den internasjonale organisasjonen CIFOR. Se for øvrig kap. 166.

Målet for den norske støtten til Vietnam innen miljø- og klimaspørsmål er å skape økt bevissthet rundt miljøutfordringer og klimaendringer og å bidra til at landet forbedrer sin evne til å forebygge og forholde seg til naturkatastrofer. Det institusjonelle samarbeidet mellom Vietnam National University og Norges Geotekniske Institutt har bidratt til å styrke kompetansen hos vietnamesiske forskere mht. forebygging av georelaterte naturskader. Konkrete resultater inkluderer råd om tiltak til ansvarlige myndigheter, utarbeidelse av kart, skredsikring av vannkraftverk ved Cua Dat og Hanoi og forebyggingstiltak for å motvirke kysterosjon.

To prosjekter innen fiskerisektoren ble avsluttet i 2011 (Fiskeriloven og støtte til Nha Trang Universitetet). Fiskeriloven har blitt revidert og er klar for oversendelse til myndighetene. Sluttgjennomgangen av fiskerilovprosjektet i 2011 konkluderte med at prosjektet har hatt meget god måloppnåelse, og har bidratt til et forbedret lovverk og styrket forvaltningskapasiteten i fiskerisektoren i Vietnam.

Kapasiteten for utdanning og forskning ved Nha Trang-universitetet er vesentlig bedret. Om lag 60 prosent av det vitenskapelige personalet har nå høyere grads utdanning, og man har fått i gang et utstrakt internasjonalt samarbeid med 60 universiteter rundt i verden.

2011 innebar en styrking av samarbeidet med Kina på miljø og klima, som er hovedsatsningsområder for det faglige samarbeidet. Det bilaterale miljøsamarbeidet, som er forankret i Norges og Kinas miljøverndepartementer, ble i 2011 videreført på samme nivå som tidligere år. I tillegg ble samarbeidet i 2011 styrket med to klimaprosjekter forankret i UNDP, med relevante kinesiske institusjoner og myndigheter. De nye klimaprosjektene fokuserer på helt sentrale fagområder i arbeidet for å begrense klimagassutslipp, og kommer i tillegg til det allerede etablerte samarbeidet på miljø.

Likestilling og kvinners og barns rettigheter

Norge spilte i 2011 en sentral rolle i å få på plass Nepals lansering av en nasjonal handlingsplan for gjennomføring av Sikkerhetsrådets Resolusjon nr. 1325 og 1820. Det ble utarbeidet en handlingsplan for iverksettelse av Child Friendly Local Governance, CFLG, hvor UNICEF har spilt en sentral rolle og hvor det med norsk finansiell støtte ble arbeidet med å integrere CFLG i det nasjonale programmet for lokalt styresett, Local Governance and Community Development Programme (LGCDP).Når minstekravene for CFLG er oppfylt kan andelen av lokale budsjettmidler som skal komme barn til gode økes fra 10 til15 prosent. Retningslinjer for CFLG ble i løpet av 2011operative i 34 av 75 distrikter, 156 av 3915 landsbyer og 14 av 58 kommuner.

Gjennom grasrotorganisasjonen Bangladesh Mahila Parishad har Norge i 2011 blant annet bidratt til at20 departementer nå har kjønnssensitive budsjetter som tar hensyn til likestilling i planlegging og allokering avoffentlige midler samt at National Women Development Policy ble vedtatt av regjeringen. Organisasjonen jobber også for at kvinnelige politikere, dommere og myndighetspersoner blir fremmet og i 2011 ble det for første gang valgt en kvinnelig ordfører i Bangladesh. Det ble også utnevnt to kvinnelige departementsråder og åtte kvinnelige assisterende departementsråder.

Sri Lanka har Norge bidratt til etablering av kvinnenettverk og møtefora hvor den etniske konflikten, likestilling og oppfølging av SR 1325 diskuteres på tvers av partilinjer og etniske skillelinjer. Norge har støttet prosjekter som bistår Sri Lankas mange krigsenker med juridisk veiledning, rettshjelp og beskyttelse. Norge har videre støttet tiltak som har bidratt til å utdanne flere kvinnelige ledere og bidratt til at flere kvinner engasjerer seg i politikken.

I Øst-Timor er 28 pst. av medlemmene i parlamentet kvinner, og likestilling er en egen komponent i parlamentsprogrammet. Støtten til «The Secretariat of State for Promotion of Equality (SEPI)» har ført til at likestilling er et prioritert område i regjeringens strategiske planer. Det er opprettet «Gender Focal Points» i alle ministerier og i fire prioriterte ministerier er det egne kvinnerådgivere. Norge har støttet UNICEF, UNDP og UNWOMENs program for å få kvinner aktive i valgprosessen. Kvinnefokuset er blitt vektlagt i opplæringsplanene i de to energiprogrammene.

I Indonesia var målet for den norske innsatsen i 2011 å styrke kvinners rettigheter og fremme kvinners politiske deltakelse. Støtten gikk til den statlige kommisjonen for bekjempelse av vold mot kvinner, Komnas Perempuan, og har ført til at en rekke institusjoner, inkludert Constitutional Court, samarbeider med Komnas Perempuan for å se på innholdet i nasjonale lover og lokale forskrifter og konsekvenser de har for kvinners rettigheter. Norge støtter «Asia Foundation«s arbeid for å få flere kvinner aktivt med i politisk liv. I 2011 ble det inngått en avtale med UN Women for å støtte opp om Indonesias National Action Plan for Women som har pilotprosjekter i Aceh og Papua for å se på sammenhengen post-konflikt, styresett og kvinners rettigheter.

I Kina vektlegges deltakelse av begge kjønn i norskstøttede prosjekter også fra kinesisk side. Det er nå en brukbar andel kvinner med i prosjektsamarbeid på ulike nivåer.

Det er et mål for den norske støtten til Vietnam å bidra til økt bevissthet om kvinners rettigheter, med særlig fokus på vold mot kvinner og menneskehandel. Gjennom et samarbeid med en vietnamesisk TV-kanal om en skrivekonkurranse hvor 800 ungdommer deltok, bidro støtten til synliggjøring av og debatt om likestillingsutfordringer. I et strategisk partnerskap med Kirkens Nødhjelp er fokuset tiltak for å bekjempe menneskehandel og vold mot kvinner. Prosjektet er godt forankret på grasrotnivå og viser gode resultater mht. bevisstgjøring og kompetanseheving.

Målområdet finansieres også over kap.168 Kvinner og likestilling.

Utdanning

Norge har i 2011 jobbet tett med andre givere i Nepal for å nå målene om effektiv gjennomføring av utdanningssektorprogrammet (School Sector Reform Programme, SSRP). Innmelding i 1. klasse nådde 95 prosent av barn i skolepliktig alder i 2011. Omtrent 80 prosent fullførte 8. klasse og 55 pst. bestod avsluttende eksamen i 10. klasse.

Et norskstøttet UNICEF-prosjekt med morsmålsbasert tospråklig undervisning for etniske minoritetsbarn er gjennomført i tre pilotprovinser i Vietnam. En sluttgjennomgang av prosjektet ble innledet i regi av Norad i 2011, og den foreløpige rapporten indikerer at man har lyktes med å etablere undervisningsmodeller som gir etniske minoritetsbarn forbedret tilgang til undervisningen, hvilket har resultert i bedrede leseferdigheter og lavere frafallsprosent. Utover en generell styrking av utdanningsnivået for målgruppen bidrar undervisning gitt på morsmålet også til å bevare det etniske språket og kulturen, hvilket er av betydning også i et bredere menneskerettighetsperspektiv.

Fornybar energi og olje for utvikling

Landsbyenergiprogrammet i Nepal bidro i 2011 til at 21 000 husholdninger fikk strøm fra mikrokraftverk. Videre fikk 52 000 husholdninger strøm fra solcelleanlegg og 103 000 husholdninger fikk forbedrede vedovner. Omtrent 40 pst. av oppnådde resultater kan tilskrives norsk finansiering.

Målet for den norske støtten til Øst-Timor i 2011 var å bidra til bærekraftig ressurs- og kapitalforvaltning og bruk av fornybar energi. Den norske støtten har gått til et Olje for utvikling-program. En midtveisgjennomgang viser at forpliktelse og eierskap til programmet har økt og at programmet har svært gode resultater med hensyn til finansforvaltning. Opplæringsprogrammet innenfor rammen av Olje for utvikling har hatt meget god progresjon, her er det lagt vekt på kvinnelig deltakelse. Den norske støtten har også gått til et institusjonssamarbeid mellom NVE og Infrastrukturministeriet innen vannkraft der NVE har assistert myndighetene med utarbeidelse av en ny vannressurslovgiving og en masterplan for vannressurser. Prosjektet har lagt vekt på kvinnelig deltakelse.

Godt styresett

I Nepal har Norge i perioden 2008-2011 støttet det nasjonale desentraliseringsprogrammet «Local Governance and Community Development Programme», LGCDP. Programmet har siden oppstarten bidratt til at det er etablert 26 000 lokale planleggingskomiteer med 548 000 medlemmer, hvorav 45 pst. er kvinner og 70 pst. fra sårbare grupper. Det ble i 2011 gjennomført en Public Expenditure Tracking Survey (PETS) for programmet. Myndighetene har fulgt opp PETS’en gjennom utarbeidelsen av en handlingsplan for å redusere finansiell risiko. Norsk støtte til arbeidet med ny grunnlov og forberedelse av valg på nytt parlament og lokale folkevalgte forsamlinger bidro til at prosessen har gått fremover.

I Bangladesh har Norge gjennom finansieringsmekanismen Manusher Jonno Foundation, som i 2011 ga støtte til over 120 mindre frivillige organisasjoner, blant annet bidratt til at over 4000 landløse familier mottok nesten 5000 dekar land og vannreserver; mer enn 1700 barn ble fjernet fra farlig arbeidsmiljø under et program for å beskytte barnearbeidere; kvinnelige ledere spilte en sentral rolle i å finne løsninger på nærmere 17 000 meklingssaker i forbindelse med vold mot kvinner; over 9000 menn og kvinner mottok yrkestrening og fikk en mulighet til å bli selvstendig næringsdrivende; samt at livsgrunnlag, styrket kulturell identitet og sikring av landrettigheter til befolkningen i Chittagong Hill Tractsble forbedret.

Sri Lanka har Norge støttet antikorrupsjonsprosjekter som gir økt bevissthet og kunnskap både blant offentlige ansatte og befolkningen. Blant de norskstøttede tiltakene for å bedre ytrings- og pressefriheten på Sri Lanka står utdanning av journalister sentralt.

I Øst-Timor videreførte Norge sin støtte til FNs programmer innen kapasitetsbygging av justissektoren, styrking av parlamentet og program for å fremme barns og kvinners rettigheter. Programmene har ført til mer effektivitet innen justissektoren og bedre tilgang til justissektoren for utsatte grupper. Parlamentet har utarbeidet en strategisk plan (2011-2014) som har lagt grunnlag for en mer systematisk utvikling de nærmeste årene. En nasjonal kommisjon for barns rettigheter er etablert og i funksjon.

I Indonesia var målet for den norske innsatsen å bidra til myndighetenes kamp mot korrupsjon generelt og i skogsektoren spesielt. Fra norsk side er det opprettet et samarbeid med Anti-korrupsjonskommisjonen, KPK, og den lokale riksrevisjonen. Støtten til UNODCs program skal styrke de nasjonale institusjonene som bekjemper korrupsjon og bygge opp kompetanse i det sivile samfunn i kampen mot korrupsjon. Det ble i 2011 inngått avtale med UNDP og det indonesiske planleggingsministeriet om en videreføring av støtte til programmet «Access to Justice». Prosjektet har bidratt til kapasitetsbygging i rettsvesenet og bedret tilgang til juridisk bistand blant befolkningen.

Et mål for den norske støtten til Vietnam har vært å støtte opp under reform av offentlig administrasjon for å gi befolkningen bedre tilgang til offentlige tjenester og å styrke myndighetenes antikorrupsjonsarbeid. En forenkling av administrative systemer, styrking av kvinners kompetanse og deltakelse, samt kompetansebygging hos lokale myndigheter når det gjelder fattigdomsstrategier er blant resultatene i prosjektet. Norge bidro i 2011, bilateralt, med 13 mill. kroner til Ett FN-reform i Vietnam; dette har ført til en styrket prosess for å sikre et mer moderne og effektivt FN som kan levere resultater på landnivå.

Regionale tiltak

Norge videreførte støtten til regionale tiltak i regi av International Labour Organisation (ILO), regionale organisasjoner og FN rettet mot tvangsarbeid og menneskehandel i Indonesia, Malaysia og Mekongområdet. ILO-programmet har blant annet bidratt til å styrke ASEANs regionale rammeverk for å sikre immigrantarbeidere og myndighetenes bruk av internasjonale standarder og gjennomført en rekke konsultasjoner om rettighetsbasert rammeverk for fremmedarbeidere i Malaysia.

Norge har i 2011 støttet ASEAN i deres arbeid for fremme av demokrati og menneskerettigheter.

Norge støttet den sør-asiatiske sammenslutningen for frie media (SAFMA). En rekke konferanser og opplæringstiltak ble gjennomført i regionen, med fokus på pressefrihet, fred og fattigdomsbekjemping.

SAWI (South Asia Water Initiative) er en tilleggsmekanisme til de ulike tiltak på nasjonalt nivå innen vann og energi. Organisasjonen arbeider parallelt langs tre spor; en regional mekanisme for politisk dialog (The Abu Dhabi Dialogue); på sub-regionalt/vassdragsnivå for å stimulere samarbeid om vannressursforvaltning i grensekryssende vassdrag, og på lokalt nivå for nasjonale prosjekter med regionale implikasjoner. Arbeidet så langt har bidratt til god framdrift i Abu Dhabi dialogen. En strategisk gjennomgang av Ganges- bassenget er gjennomført. En studie av grunnvannssituasjonen i India er ferdigstilt. Arbeid med en omfattende kunnskapsbase om vannressurser i Nepal er satt i gang. Det arbeides fortsatt med å få til systemer som kan lette investeringer i vannsektoren på nasjonalt nivå.

Det er imidlertid fortsatt store utfordringer knyttet til formidling av ny strategisk kunnskap og mottakernes vilje til å endre tenkesett.

Økt oppmerksomhet omkring klimaendringer har de senere år gitt den regionale organisasjonen ICIMOD en stadig viktigere rolle i Hindu-Kush Himalaya. Det er en økende interesse blant medlemslandene for regionalt klimasamarbeid. Norsk kjernestøtte til ICIMOD bidro i i 2011 til økt faglig kunnskap om klimaendringer og institusjonelt kompetansebygging på nasjonalt nivå.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 290 mill. kroner.

Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

78

Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

532 065

500 000

540 000

Sum kap. 0152

532 065

500 000

540 000

Bakgrunnen for utviklingssamarbeidet med Midtøsten er ønsket om å bidra til en palestinsk statsdannelse som ledd i en tostatsløsning mellom israelerne og palestinerne. Norge har i egenskap av leder for giverlandsgruppen Ad Hoc Liaison Committee (AHLC) et særlig ansvar for å bidra til å samordne den internasjonale bistanden til Det palestinske området og knytte giverlandsgruppens arbeid til den politiske prosessen som ledes av Kvartetten (USA, Russland, EU og FN). Denne rollen forplikter Norge til et aktivt engasjement i politiske spørsmål knyttet til Midtøsten og til et fortsatt høyt nivå på giverinnsatsen.

Midtøsten og Nord-Afrika avtegner seg i økende grad som utenrikspolitiske nærområder for Norge. De politiske omveltninger i Midtøsten og Nord-Afrika som startet i 2011 gjør det ønskelig å opprettholde vårt regionale engasjement også i Nord-Afrika.

Støtten til den sivile observatørstyrken i Hebron (TIPH) skal fra og med 2013 dekkes over kapittel/posten, og forklarer økningen fra 2012-2013. Norge leder TIPH, og koordinerer den diplomatiske virksomheten knyttet til observasjonsstyrken. TIPH består av sivile observatører som rapporterer om situasjonen i Hebron til PLO og Israel.

Midtøsten og Nord-Afrika står overfor store utfordringer. Uro og politiske omveltninger har tydeliggjort behovet for å stabilisere regionen gjennom overgang til politiske prosesser forankret i demokrati og sivilt folkestyre. Det er nødvendig å operere med høy grad av fleksibilitet for bruken av bistandsmidler. Det geografiske nedslagsfeltet for budsjettposten omfatter hele regionen fra Iran til Vest-Sahara.

Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika må ses i sammenheng med innsatser over andre budsjettkapitler, herunder bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og kulturtiltak (kap.160), nødhjelp og humanitær bistand (kap. 163), bistand til særskilte freds- og forsoningstiltak (kap.164), bistand til forskning og kompetansehevning (kap. 165), og bistand gjennom FN-systemet (kap.170).

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det palestinske området

På møtene i giverlandsgruppen i 2011 ble det konkludert at Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) hadde bygget institusjoner som var klare til å påta seg statsbærende ansvar. Samtidig har det ikke vært framgang når det gjelder de politiske spørsmålene i konflikten med Israel.

Den palestinske selvstyremyndigheten har gjennom reformer og effektivisering redusert behovet for budsjettstøtte fra 22 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2008 til 13 prosent i 2011. Dette demonstrerer en positiv utviklingstrend med betydelig lavere grad av giveravhengighet.

Som følge av den israelske okkupasjonen vedvarer en rekke hindre for økonomisk utvikling, som for eksempel hindringer for bevegelse av folk og varer på Vestbredden og til Øst Jerusalem, samt blokaden av Gaza. Samtidig har bidragene fra giverne vært lavere enn forventet. PA befinner seg derfor i en vanskelig økonomisk situasjon. Likviditetssituasjonen har i 2011 og 2012 utviklet seg i negativ retning, og PA har måttet ta opp lån på kommersielle vilkår for å betale kreditorer og lønn til ansatte. Dette vil tynge PAs økonomiske bæreevne fremover og ramme den palestinske befolkningen. Forutsetningen for en bærekraftig palestinsk økonomi er at PA gis økt tilgang til de delene av okkupert område som Israel fortsatt kontrollerer, og at det åpnes for varer og økt handel inn og ut av både Gaza og Vestbredden.

Til tross for skarpe internasjonale reaksjoner viderefører Israel sin politikk med å utvide bosettingene både på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Dette endrer områdets geografi og demografi. Dersom utviklingen fortsetter i tråd med de israelske planene, vil Øst-Jerusalem bli fysisk avskåret fra Vestbredden.

Menneskerettighetssituasjonen er bekymringsfull. Både israelske og palestinske menneskerettighetsorganisasjoner fortsetter å arbeide under press fra både israelske og palestinske myndigheter. Situasjonen for ytrings- og pressefrihet er forverret.

Bevilgningen vil hovedsakelig benyttes til utviklingsfremmende tiltak innen statsbygging i Det palestinske området med fokus på godt styresett, utdanning, energi og rettighetsarbeid (inkludert demokrati og likestilling).

Midtøsten og Nord-Afrika

Situasjonen i de arabiske landene som har vært mest berørt av omveltningene i 2011 varierer fra voldelige konflikter til relativt velfungerende statsapparater under omlegging. Situasjonen er sammensatt og med mye uforutsigbarhet. I 2011 ble det gjennomført valg knyttet til grunnlovsreformer i både Marokko, Tunisia og Egypt.

Den arabiske våren innledet en vesentlig forandringsprosess i regionen som vil vedvare i flere år. En viktig del av bakgrunnen for opprørene har vært mangel på økonomiske og sosiale muligheter og ønsker om et nytt politisk lederskap. En stor utfordring for de nyvalgte lederne er å innfri befolkningens forventinger til sosiale og økonomiske forbedringer. Dette vil kreve hjelp fra det internasjonale samfunn. Norge vil prioritere støtte til de reformvennlige kreftene i regionen.

Den norske støtten går til tiltak innen godt styresett, demokratibygging (inkludert valg), rettsstat, sivilt samfunn og folkelig deltakelse, samt rammebetingelser for økonomisk utvikling

Mål

Målene for Norges samarbeid med land i Midtøsten og Nord-Afrika er å bidra til statsbygging og til utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i det enkelte land og lokale prioriteringer skal bevilgningen for 2013 brukes til å støtte opp om:

  • Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte til Det palestinske området

  • Rettigheter, inkludert likestilling og demokrati

  • Freds- og forsoningsprosesser

  • Utdanning

  • Energi

  • Inkluderende økonomisk utvikling

En vesentlig del av midlene vil finansiere pågående og nye tiltak i Det palestinske området, mens en andel vil benyttes til å møte behov som følger av den dynamiske utviklingen i regionen.

Rapport 2011

Det palestinske området

Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte

Framgangen i PAs reform- og utviklingsarbeid har vært god. I 2011 konkluderte IMF og Verdensbanken med at PA har gjort store fremskritt i byggingen av institusjoner for styring av palestinsk økonomi og for å opprettholde sikkerheten i Det palestinske området. Reformarbeidet har blant annet ført til økt åpenhet om inntekts- og utgiftsituasjonen innen offentlig finansforvaltning.

Gjennom givernes budsjettstøtte kanalisert gjennom Verdensbanken har PA betalt lønninger, og opprettholdt tjenestetilbudet innen helse og utdanning. Offentlig sysselsetting har bidratt til å motvirke den vanskelige økonomiske situasjonen, og opprettholdelsen av lønninger til PA ansatte har hatt positive ringvirkninger. Dette har vært særlig viktig når vekstfaktoren i palestinsk økonomi har vært avtagende.

Innenfor energisektoren har samarbeidet hatt som hovedformål å sikre strømtilførsel i Det palestinske området og redusere byrden på PAs budsjett. I løpet av årene fra 2008 til 2011 har man klart å redusere den årlige belastningen på budsjettet med USD 88 mill. blant annet ved at elektrisitetsverkene har forbedret innbetalingen fra kundene. Bruken av 229 000 forhåndsbetalte målere, som ble innkjøpt i 2011, skal ytterligere forbedre elektrisitetsverkenes innkreving.

Norge støttet palestinske organisasjoner og institusjoner som, i fravær av en fungerende lovgivende forsamling i Det palestinske området, overvåker lover som vedtas ved presidentdekreter, herunder ombudsmannsordningen The Independent Commission for Human Rights og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner. Det er også utarbeidet retningslinjer for utforming av lovverk, samt etiske retningslinjer for statsansatte.

Likestilling, og kvinner og barns rettigheter

Gjennom UNRWAs program for menneskerettighetsundervisning i skoler i Gaza har 219 000 elever i 228 skoler fått undervisning i FNs universelle menneskerettighetserklæring og den historiske bakgrunnen for erklæringen. Undervisningen er enestående i den arabiske verden og en viktig motvekt til radikalisering og intoleranse.

Palestinske kvinner i Gaza har gjennom 30 sentere drevet av UNRWAs kvinneprosjekt fått opplæring i IKT, drevet idrett og fysisk trening, samt fått tilgang til krisesenter, samtalegrupper og kulturelle aktiviteter. I regi av UNWOMEN driver 414 kvinner fra 35 kvinnesentre i landsbyer på Vestbredden 210 skolekantiner. Norge støttet i tillegg en rekke palestinske grasrotorganisasjoner som gjennom kompetansebygging arbeider for kvinners politiske deltakelse og beskyttelse mot vold.

Utdanning

Norge ledet giversamarbeidet i utdanningssektoren i 2011 og medvirket til at samfinansieringsavtalen med Finland, Irland og Tyskland trådte i kraft. Denne sektorspesifikke mekanismen har gitt selvstyremyndighetene større fleksibilitet og forutsigbarhet i finansieringen av sin virksomhetsplan, samt etablert en struktur for bedre og mer koordinert planlegging, gjennomføring og rapportering. 963 klasserom ble ferdigstilt i 2011 og har resultert i at doble undervisningsskift i skoler på Vestbredden nå er en sjeldenhet. Etter utbedringer er videre over halvparten av offentlige palestinske skoler nå fysisk tilgjengelige i for elever med spesielle behov.

Tiltak i andre land i regionen

Norge støttet rettighets- og kompetansebyggingstiltak og demokratifremme i Irak (opplæring), Jordan (kartlegging av palestinske flyktningers levekår og holdninger) og i Iran (FNs innsats mot narkotika). Norge støttet observasjon og gjennomføringen av valget i Egypt. I Nord-Afrika satte UNDP i gang implementeringen av sitt program med fokus på valgopplæring og demokratibygging i Egypt, Tunisia og Libya, og Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) fikk støtte til sitt program for å legge til rette for økonomisk utvikling og jobbskaping Egypt, Tunisia, Marokko og Jordan. Støtten til observasjonsstyrken (MFO) på Sinai i Egypt ble videreført.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 540 mill. kroner.

Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

78

Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

191 883

190 500

200 500

Sum kap. 0153

191 883

190 500

200 500

De latinamerikanske demokratiene står langt sterkere i dag enn for noen tiår siden. De største demokratiutfordringene er knyttet til økonomisk og sosial utjevning samt bekjempelse av fattigdom. Det er blitt større aksept for at tradisjonelt ekskluderte grupper må slippes fram, og i flere land har representanter for bl.a. fagbevegelse, urfolk og kvinner fått større innpass i det politiske landskapet. Til tross for at middelklassen vokser i mange av landene er likevel fattigdom en vedvarende utfordring for regionen. I følge Verdensbanken lever 17 pst. av befolkningen i Latin-Amerika på mindre enn 2 USD per dag. Urfolk og afrolatinere har spesielt vanskelige kår og kommer dårligst ut på levekårsstatistikkene. Korrupsjon utgjør fortsatt et stort samfunnsproblem. Selv om kvinners situasjon jevnt over er blitt bedre, er det langt igjen til at kvinnene er likestilt politisk og økonomisk.

Sikkerhetssituasjonen og voldsutviklingen som følge av organisert kriminalitet er blitt et alvorlig problem for mange latinamerikanske land. Voldsspiralen fører til at menneskerettighetsutfordringene i økende grad knyttes til straffefrihet og manglende rettsoppfølging. Colombias interne konflikt vedvarer.

Latin-Amerika klarte seg relativt bra gjennom de siste årenes finanskriser. Med unntak for året 2009 har de fleste landene lagt bak seg en tiårsperiode med til dels god økonomisk vekst. Utfordringen ligger i å sikre at alle får ta del i veksten. Latin-Amerika er fortsatt den regionen med størst inntektsforskjeller i verden.

Latin-Amerika har et usedvanlig rikt biologisk mangfold, men store områder ødelegges av uforsvarlig skogbruk, landbruk og kvegdrift. Regnskogen i Amazonas er verdens største regnskog og absorberer 1,5 milliarder tonn CO2 i året. Det internasjonale energibyrået estimerer at energiforbruket i Latin-Amerika vil øke med 60 pst. frem mot år 2035. Samtidig har regionen store muligheter for å utnytte fornybare energikilder, herunder vann- og vindkraft, solenergi samt geotermisk energi (jordvarme).

Utviklingen i regionen preges også av at Brasil ytterligere har bekreftet sin stilling som innflytelsesrik regional og global aktør, både politisk og økonomisk. Til tross for at veksten har avtatt de seneste årene, er Brasil i dag verdens 6. største økonomi. Andre land ser til Brasils omfattende og vellykkede inntektsfordelingsprogram der millioner av mennesker har tatt steget ut av fattigdom.

Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

De unge demokratiene i Mellom-Amerika synes å ha styrket seg. Dette gjenspeiles gjennom mer solide demokratiske institusjoner og økt valgdeltakelse. Guatemala gjennomførte valg i november 2011 med historisk høy deltakelse. Parlaments- og lokalvalg i El Salvador foregikk med langt mindre vold enn tidligere. Imidlertid er det grunn til uro over gjennomføringen av valget i Nicaragua i november 2011.

Mellom-Amerika framstår som en av de mest voldelige regioner i verden. Honduras, Guatemala og El Salvador ligger på verdenstoppen når det gjelder mord per hundretusen innbyggere. Den økende strømmen av narkotika og våpen gjennom området, sammen med sosiale konflikter, fattigdom og omfattende migrasjon gjør situasjonen svært vanskelig. Det er blitt økt oppmerksomhet på straffefrihet og korrupsjon. Alle landene i Mellom-Amerika har omsider vedtatt mindre skattereformer. Til tross for økonomisk framgang i de fleste av landene, er det fortsatt en stor andel av befolkningen, særlig urfolk, som lever i ekstrem fattigdom.

Norge fortsetter samarbeidet med regionale institusjoner i Mellom-Amerika, og samarbeidet er fokusert på fremme av menneskerettigheter og klima/bærekraftig ressursforvaltning. Norge er en betydelig støttespiller til Den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen og Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet i Guatemala (CICIG). Begge disse sentrale institusjonene er avhengig av ekstern støtte i og med at sterke interne krefter ikke gir dem prioritet.

Mellom-Amerika er blant de aller mest sårbare land i verden når det gjelder effekter av klimaendringene og blir stadig utsatt for enorme naturødeleggelser.

I januar 2012 ble tidligere general Otto Perez Molina innsatt som ny president i Guatemala. Perez var en sentral aktør i fredsprosessen på 90-tallet, hvor Norge var aktiv i arbeidet som ledet fram til en fredsavtale i 1996. Perez har gode kontakter i Norge fra den tiden. Den nye presidenten må håndtere en vanskelig offentlig økonomi med minimale skatteinntekter og høy offentlig gjeld. De sosiale indikatorene gjenspeiler at urfolksmajoriteten i landet lever i fattigdom og at underernæring av barn under fem år er blant de verste i verden. Sikkerhetssituasjonen er svært urovekkende. Den norske ambassaden i Guatemala som siden august 2011 har dekket alle syv landene i Mellom-Amerika, fortsetter sitt hovedfokus på urfolks rettigheter.

I november 2012 ble president Daniel Ortega gjenvalgt i Nicaragua med 63 pst. av stemmene. Både valgprosessen og valgresultatet ble kritisert av opposisjonen, men det er ikke tvil om at presidenten og hans Sandinistparti, FSLN, har støtte fra flertallet av befolkningen. Denne støtten har sin bakgrunn i en akseptabel økonomisk vekst de siste årene og en bedring i de sosiale indikatorene. Nicaragua fortsetter allikevel å være det nest fattigste landet i Latin-Amerika (etter Haiti). Norge fortsetter sitt samarbeid med Nicaragua bl.a med vekt på bærekraftig bruk av naturresursene (herunder ren energi), anti-korrupsjon i samarbeid med FN og myndighetene og kvinners rettigheter, med vekt på å bekjempe vold mot kvinner. Norge er også den viktigste støtte spilleren for lesbiske, homoseksuelle og transeksulle grupper som kjemper for sine rettigheter.

Brasil er en stadig viktigere samarbeidspartner for Norge og norsk næringsliv. Regjeringen utviklet i 2011 en egen Brasil-strategi som er et viktig instrument i arbeidet med å forsterke og videreutvikle samarbeidet med Brasil innen næringsliv, handel og investeringer, klima, miljø og bærekraftig utvikling, internasjonale spørsmål, samt kunnskapssamarbeid og samfunnsutvikling. I kampen mot klimaendringene og har Norge og Brasil inngått et partnerskap om avskoging, jf. kap.166, post 73 Klima- og skogsatsingen. Avskogingen falt til omlag en fjerdedel i perioden 2004-2010. Situasjonen for urfolk i Brasil har i den senere tid vært preget av økende motsetninger mellom urfolks interesser og høyt prioriterte infrastrukturtiltak. Konsultasjonsprosessene synes ikke alltid å fungere etter hensikten og det vil legges større vekt på mulige måter å bidra til å bedre dialogen med myndighetene. Norge opprettholder sitt urfolksengasjement i Brasil for å sikre at urfolks stemme skal høres i spørsmål knyttet både til næringsutvikling og skogsatsing.

Under jordskjelvet i Haiti januar 2010 mistet 300 000 mennesker livet og mer enn 3 millioner ble rammet. Fremdeles lever flere hundre tusen mennesker i leire. En koleraepidemi som brøt ut i oktober 2010, forverret den allerede prekære situasjonen. Etter jordskjelvet forpliktet Norge seg til å bidra med 800 mill. kroner for perioden 2010-2013. Tre fjerdedeler av støtten er langsiktig og dekkes over flere budsjettposter. Den norske innsatsen er rettet inn mot et område sør i Haiti.

Forholdet mellom Norge og Cuba er inne i et godt og konstruktivt spor, og aktivitetsnivået øker. Menneskerettighetssituasjonen på Cuba er på flere områder kritikkverdig og Norge har en regelmessig dialog om menneskerettighetene med myndighetene. Regjeringen på Cuba har tatt viktige steg for å innføre en rekke reformer, først og fremst for å tilrettelegge for mer markedsøkonomi.

Landene i Andes-regionen er alle formelle demokratier, men de politiske partiene er svake og med lav oppslutning. Urfolk oppfatter ofte at deres interesser står svakt i forhold til næringsinteresser og at rett til forhåndskonsultasjoner ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Strid om utnyttelse av naturressurser fører ofte til konflikter med innslag av vold. Norge støtter IDEAs (International Institute for Democracy and Electoral Assistance) arbeid for å styrke demokratiene i Andes-regionen og gjennom Olje for Utvikling-programmet søkes det mot en mer sosial og miljømessig bærekraftig bruk av naturressursene (Bolivia).

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Latin-Amerika over regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett, rettferdig fordeling, sosial og økonomisk inkludering samt bevaring av miljø/bærekraftig bruk av naturressurser. Bevilgningen for 2013 skal, gjennom nasjonale og regionale tiltak i hovedsak brukes til å støtte opp om:

  • Godt styresett, herunder menneskerettigheter.

  • Likestilling, rettferdig fordeling og sosial og økonomisk inkludering – urfolk, afrolatinere og kvinner.

  • Klima, miljø og bærekraftig utvikling inkludert forvaltning av naturressurser.

Rapport 2011

Godt styresett, herunder menneskerettigheter

Norge er blant de største utenlandske finansielle støttespillerne til den inter-amerikanske MR-domstolen (CIDH) som er del av det inter-amerikanske MR-systemet tilknyttet Organisasjonen for amerikanske stater (OAS). Støtten har gitt MR-domstolen økt slagkraft og anseelse i regionen. Dommene fra CIDH er ikke bare viktige i enkeltsakene og for de konkrete ofrene for menneskerettighetsbrudd, men de er ofte innovative og åpner veien for at parlamenter og domstoler i de 21 landene som anerkjenner domstolens jurisdiksjon tilpasser og harmoniserer sitt lovverk. I tilknytning til CIDH støtter Norge den frivillige organisasjonen CEJIL (Center for Justice and International Law), som bl.a. forbereder og fører saker for ofre for menneskerettighetsbrudd for CIDH. Norge støtter dessuten det Inter-Amerikanske Institutt for Menneskerettigheter (IIDH) og FNs høykommisær for menneskerettigheter i Panama. Støtten går til å fremme menneskerettighetene til ekskluderte grupper som urfolk, kvinner og seksuelle minoriteter.

IDEA International har tilrettelagt for politisk dialog, styrkede politiske partier, gitt opplæring til politiske ledere og bidratt til lovarbeid som oppfølging av nye grunnlover i land som Ecuador og Bolivia. Programmet legger særlig vekt på kvinners og urfolks politiske deltakelse og på å skape arenaer for å drøfte ressursbruk og sosial utjevning. I tillegg har Olje for Utvikling programmet (OfU) sørget for overføring av norsk kompetanse slik at petroleumsressursene forvaltes på en måte som bidrar til varig reduksjon av fattigdom og sikrer forsvarlig hensyntagen til miljø.

Norge støttet i 2011 det anerkjente ikke-kommersielle instituttet Latinobarómetro som med sine årlige meningsmålinger i 18 latinamerikanske land, måler oppfatningen av hvordan demokratiene utvikler seg. Resultatene fra meningsmålingene er svært etterspurte.

Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet i Guatemala (CICIG) som ble opprettet av FN etter ønske fra Guatemalas regjering, skal bistå påtalemyndighetene og det nasjonale politiet i kampen mot illegale kriminelle organisasjoner som siden fredsavtalen i 1996 har preget post-konfliktsituasjonen i landet. I likhet med flere toneangivende vestlige land, har Norge støttet CICIG siden oppstarten i 2007. CICIGs arbeid har medført at en rekke guatemalanske politikere og andre personer er blitt etterforsket og domfelt.

Norge ledet fram til primo 2011et flergiver anti-korrupsjonsfond i Nicaragua i fem statlige institusjoner. En flergiverevaluering av dette arbeidet konkluderte med at støtten i Nicaragua var et viktig bidrag til antikorrupsjonsarbeidet.

Norge støttet i 2011 et nyopprettet tverrpolitisk økonomisk og sosialt råd i El Salvador med deltakelse av politikere, fagforbund og næringsliv som en videreføring av en erfaringsutveksling om den norske velferdsmodellen.

Likestilling, og sosial og økonomisk inkludering (urfolk, afrolatinere, kvinner)

Norge støtter egne urfolksprogram i Guatemala og i Brasil. I Guatemala bidrar finansiering av Maya-programmet til gjennomføring av urfolks rettigheter i landet. Programmet er administrert av FN med UNHCHR, UNICEF og UNDP som partnere. Et stort antall maya-organisasjoner deltar som gjennomførende partnere. Bistandsprogrammet er Norges hovedprioritering i Guatemala med et budsjett på 60 mill. kroner for perioden 2009-2012. Innsatsen rettes inn mot urfolks kollektive og individuelle rettigheter, med juridisk strategisk saksføring, retten til morsmålsutdanning i grunnskolen og økt politisk deltakelse.

Gjennom støtte til urfolksprogrammet i Brasil har Norge i snart 30 år støttet opp om urfolks organisasjoner slik at de ofte setter dagsorden i urfolks- og miljøspørsmål. Urfolk er i dag i bedre stand til å forsvare egne interesser.

Norge legger stor vekt på at kvinners stilling og rettigheter ivaretas i alle prosjekter som støttes i Latin-Amerika og især på kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv. I Guatemala støtter Norge bl.a. den guatemalanske kvinneorganisasjonen Molojs kontorer, slik at organisasjonen kan bedrive opplæring av fremtidens kvinnelige mayaledere og -politikere.

Norge ledet fram til oktober 2011 det felles giverfondet i Nicaragua for kvinner/likestilling og seksuelle og reproduktive rettigheter. Den norske støtten førte til kampanjer og initiativ om seksuelt mangfold, avkriminalisering av terapeutisk abort, kjønnsbasert vold, respekten for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, og økt informasjonstilgang og tester for hiv og aids.

Gjennom IDEA ble det gitt støtte til et program for kvinnelige parlamentarikere i Andeslandene.

Gjennom UNDP finansierer Norge et program i Ecuador, Colombia og Panama som støtter afrolatineres fulle deltakelse i samfunnet, ut fra et rettighetsperspektiv.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling inkludert forvaltning av naturressurser og fornybar energi

I 2008 inngikk Norge og Brasil et partnerskap om bevaring av regnskogen, jf. kap.166, post 73. I tillegg til dette omfattende partnerskapet fortsatte samarbeidet med Regnskogfondet om en helhetlig utvikling av Amazonas, som er sosialt og miljømessig bærekraftig ved at urfolks rettigheter ivaretas. En grundig gjennomgang av erfaringene fra den første fasen ble gjennomført i 2010. Gjennomgangen viste positive resultater, og fremhever sammenhengen mellom skogbevaring og urfolks bærekraftige bruk av regnskogen. Programmets andre fase (2011-15) har et særlig fokus på grenseoverskridende sammenhengende beskyttede territorier der hensikten er å få til økt samarbeid mellom urfolksorganisasjoner/myndighetene over landegrensene.

Norge har siden 2007 finansiert to miljøprosjekter i Brasil gjennom UNDP. Det ene prosjektet har resultert i planer for bærekraftig bruk av skogen i delstatene Acre, Pará og Mato Grosso. Skogplaner på delstatsnivå omfatter forebygging og kontroll av avskoging og nært knyttet til dette; eiendomsregistrering med dokumentasjon av miljøsituasjonen.

I Mellom-Amerika støttes tiltak innen bærekraftig bruk og forvaltning av naturressurser og biologisk mangfold gjennom organisasjoner med mandat for hele Latin-Amerika. Norge, Finland og Sverige støtter sammen et regionalt landbruks- og miljøprogram i forsknings- og utdanningsinstitusjonen CATIE. I en midtveisevaluering fra 2011 ble det vist bl.a. til at bønder har tatt i bruk effektive og bærekraftige løsninger for forvaltning og at erfaringer fra programmet brukes i nasjonal og regional politikkutforming. I Nicaragua fortsatte samarbeidet om bærekraftig naturressursforvaltning med de to frivillige organisasjonene FADCANIC og ADDAC. Rundt 1 400 familier deltar i prosjektet, og deres økte produksjon bidro til å øke familienes inntekter uten å ødelegge naturgrunnlaget. Innen rammen for myndighetenes sektorprogram for jordbruksutvikling (PRORURAL) nøt i alt over 340 000 personer godt av støtte som ble gitt som direkte overføringer. Norge samarbeider med Sveits, UNDP og energi- og gruveministeriet om støtte til et program i Nicaragua for bygging av små vannkraftverk og installering av turbiner i isolerte landsbyer som ligger utenfor det nasjonale strømforsyningsnettet. I 2011 startet bygging av tre nye vannkraftverk. Samarbeidet med Managua kommune og 4 andre kommuner rundt Managua om å beskytte det sørlige nedfallsområdet til Managua-sjøen gjennom kursing og informasjon har forbedret området rundt innsjøen ved bl.a. å forhindre erosjon.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 200,5 mill. kroner.

Programkategori 03.20 Globale ordninger

Utgifter under programkategori 03.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

1 812 005

1 874 000

2 004 000

6,9

161

Næringsutvikling

1 304 726

1 339 000

1 384 000

3,4

162

Overgangsbistand (gap)

389 004

380 000

420 000

10,5

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

3 072 635

2 956 200

3 150 700

6,6

164

Fred, forsoning og demokrati

1 616 965

1 613 000

1 558 200

-3,4

165

Forskning, kompetanseheving og evaluering

818 845

872 000

871 000

-0,1

166

Miljø og bærekraftig utvikling mv.

2 325 252

2 854 700

4 597 942

61,1

167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

1 475 103

1 531 185

1 270 658

-17,0

168

Kvinner og likestilling

305 484

307 000

307 000

0,0

169

Globale helse- og vaksineinitiativ

1 694 648

1 785 000

2 435 000

36,4

Sum kategori 03.20

14 814 667

15 512 085

17 998 500

16,0

Regjeringens klima- og skogsatsing, humanitær bistand, kvinners rettigheter og likestilling, helse, levekår og mulighet for aktiv deltakelse i og utforming av eget samfunn står i sentrum for ordninger under denne programkategorien. Ordningene spenner fra krafttak for bedre barne- og mødrehelse, bistand i fredsforhandlinger, kvinners deltakelse og beskyttelse fra kjønnsbasert vold til tiltak for et anstendig arbeidsliv og for dårlig stilte barn og ungdom. Dette er satsingsområder som har en sentral plass i regjeringens engasjement, og programkategorien er den største i Utenriksdepartementets budsjett. Brorparten av Norges innsats for tusenårsmålene dekkes over disse globale ordningene.

Bevilgningene kan brukes i alle ODA-godkjente land, med eventuelle forbehold omtalt under hver bevilgning.

De internasjonale humanitære prinsippene og kjønnsperspektivet ligger til grunn for nødhjelp, humanitær bistand, tiltak for menneskerettigheter og for fred, forsoning og demokrati. De samme prinsippene ligger til grunn for Regjeringens ønske om større innsats for forebygging av humanitære kriser og klimatilpasning, men denne innsatsen må også ses i lys av norsk innsats for fattigdomsreduksjon og for miljø, klima og bærekraftig utvikling, kort sagt bidrag til reduksjon av fattige samfunns sårbarhet. Her spiller sivilt samfunn en viktig rolle. For utviklingssamarbeid i enkeltland søkes støtten gitt i samsvar med landets egne prioriteringer, i tråd med prinsippene om eierskap, koordinering, bidrag til statsbygging og institusjonsutvikling. Regjeringens klima- og skogsatsing er et viktig virkemiddel i klimapolitikken. Tverrgående hensyn som likestilling og miljø samt anti-korrupsjon og åpenhet om kapitalstrømmer skal i størst mulig grad ivaretas i alle tiltak.

Det er under programkategorien definert ulike tilskuddsordninger med tilhørende ordningsregelverk som beskriver formålet med ordningen og hvordan den skal forvaltes.

Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres i overensstemmelse med prinsippet om nulltoleranse for slike misligheter.

Regjeringen presenterte høsten 2011 nye versjoner av de såkalte profilarkene for FN-organisasjoner, multilaterale finansinstitusjoner og globale fond. I tråd med Innst.84 S (2010-2011) er det lagt vekt på å høyne kvaliteten på profilarkene ved å legge klarere kriterier til grunn for vurderingene. Det er referanser til profilarkene under de aktuelle budsjettpostene.

Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

33 253

33 500

33 500

70

Sivilt samfunn, kan overføres

1 272 109

1 318 000

1 423 000

71

Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres

88 708

91 000

91 000

72

Demokratistøtte/partier, kan overføres

3 355

8 000

8 000

73

Kultur, kan overføres

103 191

106 000

106 000

75

Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

171 865

182 500

182 500

77

Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

139 524

135 000

160 000

Sum kap. 0160

1 812 005

1 874 000

2 004 000

Midlene skal styrke det sivile samfunn som drivkraft og endringsagent for å skape mer åpne og demokratiske samfunn, og for å bidra til å nå nasjonale og internasjonale samfunnsmessige mål.

Sivilt samfunn forstås som en mangfoldig arena hvor den alminnelige borger, alene eller sammen med andre, kan fremme interesser og behov, på egne og andres vegne. Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn gir myndigheter mulighet til å forstå, forklare og korrigere sin egen myndighetsutøvelse på sentrale områder. Aktører innen det sivile samfunn omfatter nettverk, frivillige organisasjoner, fagforeninger, uavhengige media, politiske partier, kirkesamfunn og idretts-, kunst- og kulturmiljøer.Offentlige institusjoner og kommersielle aktører omfattes ikke av begrepet sivilt samfunn.

Det sivile samfunns mulighet for å spille en slik rolle vil være svært ulik i forskjellige utviklingsland. I land med lite utviklede myndighetsstrukturer, og med få eller ingen trygge møteplasser mellom makthavere og borgere, vil muligheten til å påvirke den politiske eliten være begrenset. Tjenesteyting danner i mange land grunnlaget for det sivile samfunn som endringsagent. Bevilgningen brukes derfor også til å styrke det sivile samfunns kunnskaper, ferdigheter og evne til å levere tjenester, for eksempel innenfor helse, utdanning, sport, kultur og miljø, samt støtte organisasjoner i deres internasjonale arbeid.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Norges befolkning er engasjert i utviklingspolitiske spørsmål. Samtidig er kunnskapen om utviklingspolitikk og bistand som virkemiddel for utvikling forholdsvis lav. Det er derfor behov for å fortsette informasjonsarbeidet i mange former og kanaler. Tiltakene som finansieres over denne posten gjennomføres hovedsakelig av Norad. For å øke bidraget til det offentlige ordskiftet om utviklingspolitikk vil i tillegg prosjektet «Ta utviklingspolitikken hjem» gjennomføres.

Mål:

  • Økt kunnskap om Norges rolle i utviklingspolitiske spørsmål og bistandens resultater

  • Økt engasjement og meningsbrytning om bistand, utviklingsspørsmål og globale problemstillinger

Rapport 2011

Kampanjen om resultater i bistanden, Reisen tilbake, ble avsluttet i 2011. I løpet av tre år har 29 personer besøkt forskjellige land og rapportert på oppnådde resultater. Kampanjen har brukt lokalmediene og sosiale medier som hovedkanaler. Målinger viser at kampanjen når ut til mange, og engasjerer og involverer målgruppene. En undersøkelse gjort i de tre byene som hadde deltakere i 2011 viser at mellom 27 og 48 pst. husker oppslag om Reisen tilbake. Rundt 45 pst. svarer at dette er en god måte å informere om effekten av norsk bistand på.

Utviklingshuset satset særlig på ungdom gjennom bruk av «UtviklingsLab» og «UtviklingsLøype». Det ble utviklet et pedagogisk ferietilbud til aktivitetsskoler i samarbeid med Redd Barna. I tillegg ble det arrangert fire utstillinger med pedagogiske opplegg som dekket følgende tematiske områder:

  • Bistand og konflikt (Kate Pendrys «Make Love, Not War»)

  • Menneskerettigheter (Fadlabis «Et stort portrett av Mamma»)

  • Flyktningspørsmål (Rune Eraker og Nansen Ung) og

  • Miljøproblematikk (Berg/Baarsch «Å leve med tidevannets rytme»)

Det ble holdt 115 arrangementer, samt omvisning for turister/det generelle publikum i sommerferien for å utnytte Utviklingshusets kapasitet i skoleferier. Antall besøkende økte til 8546 i 2011, fra 7623 i 2010.

Bistandsaktuelt publiserte ti utgaver av papirutgaven i 2011, inkludert en temautgave om «Bistand etter konflikt» i forkant av den årlige Norad-konferansen. Papirutgaven hadde et rekordopplag på omlag 18 500 eksemplarer i desember 2011. Dette er en økning på 200 sammenlignet med 2010.

Norads hjemmesider ble relansert 1. november 2011. Nettstedet er lettere å finne frem i, kan deles på sosiale medier og er et relevant og oppdatert kunnskapssenter om norsk utviklingspolitikk og fakta om norsk bistand.

Temaet for resultatrapporten i 2011 var «Bistand og konflikt». Det ble også utgitt årsrapporter for Olje for Utvikling, Ren energi og evalueringsvirksomheten.Norad og Utenriksdepartementet delte ut 21 stipend til reportasjereiser for journalister i 2011. Gjennom tilskuddsordningen «Utenrikspolitisk ordskifte» har Utenriksdepartementets Refleksprosjekt delt ut 1,515 mill. kroner til prosjekter som styrker kunnskapen, engasjementet og debatten i den norske befolkningen rundt utenrikspolitiske spørsmål og konsekvenser av globalisering. 1 mill. kroner av disse midlene ble disponert fra kap. 160, post 01.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 33,5 mill. kroner.

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen er den viktigste finansieringskilden for det langsiktige utviklingssamarbeidet mellom representanter for det sivile samfunn i Norge og deres partnere i Sør. Ordningen skal støtte opp under både store profesjonelle organisasjoner og det brede engasjementet som er levende i befolkningen i Norge.

Sivilsamfunnsstøtten har i stor grad vært basert på giverorganisasjonenes verdigrunnlag og samfunnsforståelse, og giverdominansen har vært stor. Framover vil det bli lagt større vekt på at innsatsen er basert på etterspørsel fra mottagerland. Dette er i tråd med at arbeid basert på solidaritet og interessefellesskap skal bidra til at nasjonale og lokale organisasjoner selv kan sette dagsorden og lede an i debatten om aktuelle samfunnsspørsmål.

Analyser og forståelse for politikk, kultur og samfunn i det enkelte land er en forutsetning for å oppnå resultater og samfunnsmessige endringer. Også forståelse for bistandens rolle, mangfoldet av givere og aktører og erfaring med hva som virker, og hva som ikke virker, er vesentlig. Det forutsettes at organisasjonene velger sine samarbeidspartnere og planlegger sine innsatsområder ut fra slike analyser. Samarbeidspartnere må representere aktører og drivkrefter som har representativitet i eget land og derfor mulighet til å påvirke samfunnsdebatten og utviklingen på sine områder. Gjennomføringsansvaret skal ligge hos partner i sør, og støtten baseres på at partner har en sentral funksjon i demokratiseringsprosessen.

Organisasjonene må vise at innsatsen drives kostnadseffektivt. Ulike mellomledd fra bevilgende myndighet fram til mottaker må ha en rolle som svarer til kostnadene og en klar verdi utover overføring av midler. De norske organisasjonene må tydeliggjøre hvordan dette kravet ivaretas både overfor beslutningstakere i Norge og aktører i sør. Det forventes at de norske aktørene gjør kritiske vurderinger av egen rolle når det gjelder kvalitet og resultatoppnåelse.

Et aktivt sivilt samfunn kan ha en viktig påvirkningsrolle for å fremme en demokratisk utvikling, respekt for menneskerettighetene, bedre mekanismer for fordeling og for å bekjempe korrupsjon. De norske organisasjonene har et særlig ansvar for å styrke kompetanse og kapasitet hos sine partnere, slik at de kan være talerør og endringsagenter på vegne av fattige og marginaliserte grupper. Kapasitetsstyrking skal føre til varige resultater. Det sivile samfunnet kan spille en viktig rolle som leverandør av tjenester innen helse og utdanning, som et supplement til offentlig innsats på disse områdene. Vektlegging av hvilken rolle sivilsamfunnet bør ha, henger sammen med situasjonen i det enkelte land.

Det kan være aktuelt å benytte midler fra posten til enkelttilskudd i forbindelse med regjeringens gave til TV-innsamlinger.

Mål

  • Sterke og uavhengige sivilsamfunn i sør.

Mer spesifikt er målene:

  • Frivillige organisasjoner på alle nivåer i kampen mot fattigdom og undertrykking er mobilisert.

  • Aktører i sivilt samfunn som arbeider for utvikling, demokratisering og omfordeling av makt er styrket.

  • Sivilsamfunnsorganisasjoners internasjonale arbeid er forsterket.

Ordningen skal bidra til å nå overordnede mål for norsk utviklingspolitikk med særlig vekt på:

  • Kvinner og barns rett til deltakelse og påvirkning, klima, miljø og naturressursforvaltning, åpenhet om kapitalstrømmer, korrupsjon og ulovlig kapitalflukt, offentlige inntekter og forvaltning av disse.

  • Barns rett til utdanning, spesielt i konfliktområder.

Rapport 2011

Støtten gir norske organisasjoner anledning til å inngå samarbeid med organisasjoner i sør med sikte på kapasitets- og kompetanseutvikling. Norad tilstreber flerårige avtaler med organisasjonene. I 2011 ble 90 prosent av tildelingen gitt i tilskudd til 28 organisasjoner med flerårige samarbeids- eller kjernestøtteavtaler. Resten av midlene ble fordelt på 63 avtaler, både flerårige prosjektavtaler og ettårige avtaler. I tråd med føringer ble antallet ettårige avtaler redusert fra 43 i 2010 til 30 i 2011.

Det ble finansiert tiltak i 74 land. Innsats i Uganda, Etiopia, Zambia, Malawi, Zimbabwe og Nepal mottok mest støtte. Støtten ble fordelt på et bredt spekter av sektorer, hvorav godt styresett, helse utdanning, miljø og landbruk var de største.

Norad har hatt spesiell oppmerksomhet på organisasjoners resultatfokus og risikohåndtering, herunder korrupsjon. Enkelte organisasjoner har fått økt tilskudd som følge av oppnådde resultater og særlig relevant innsats innenfor områdene klima og miljø. Norad gjennomførte ni «Følg pengene»- gjennomganger i 2011, og to større økonomigjennomganger. Disse har gitt god innsikt i organisasjonenes økonomiske forvaltning og bruk av midler. For å få bedre informasjon om organisasjonenes arbeid gjennomførte Norad fire organisasjonsgjennomganger. I samarbeid med Universitetet i Oslo ble en større gjennomgang/analyse av paraply- og nettverksorganisasjonene påbegynt i 2011.

Norad opprettet i 2011 et internasjonalt sammensatt sivilsamfunnspanel for å se på hvordan man bedre kan dokumentere de bredere effektene av norsk støtte til sivilt samfunn i sør. Panelet gikk gjennom eksisterende gjennomganger og evalueringer og gjorde feltarbeid i Etiopia, Malawi, Vietnam og Nepal. Basert på dette, og panelets egen erfaring, så panelet nærmere på spørsmålet «Utgjør norske NGOers arbeid en forskjell? »

Panelet slår fast at organisasjonene har oppnådd viktige resultater for individer og lokalsamfunn. Det store flertall av prosjektene når sine kortsiktige mål, men mange organisasjoner arbeider med problematikk som må ses i et lengre perspektiv. Panelet har funnet eksempler på bredere og langsiktige effekter, der organisasjoner har bidratt til å sette i gang ny virksomhet, skapt debatt, påvirket og endret lovverk. Dette gjelder spesielt sosial sektor og inkluderer funksjonshemmede og deres rettigheter i Malawi og Nepal, kvinner og kjønnslemlestelse i Etiopia og hiv og aids i Vietnam. Det finnes også eksempler på at organisasjoner har vært viktige for å sette søkelys på korrupt politikk og maktmisbruk, og at de kommer med viktige bidrag for å få til en mer åpen og informert politisk debatt. Den katolske kirken i Malawi er et eksempel på dette.

Panelet indikerer at norske NGOer har bidratt til langsiktig utvikling i de fire landene, men dersom man ser på hele sivilt samfunn-porteføljen i land kan det også argumenteres med at tiltak er for spredt geografisk og på flere ulike målgrupper. Det finnes eksempler fra Malawi og Nepal hvor organisasjonene arbeider bredt innen henholdsvis helse og utdanning, men samtidig er målgruppene for de fleste prosjektene små.

Panelets oppfatting er at organisasjonene generelt håndterer midler på en god måte, selv om transaksjonskostnader kan være noe høye.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 1 423 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Statistisk Sentral Byrås måling fra 2011 om nordmenns holdninger til bistand viser at flertallet av den norske befolkningen er positive, men den viser også at interessen for bistandsspørsmål har avtatt.

Grundig, kritisk og etterrettelig informasjon om utviklingsspørsmål er viktig for å bidra til økt engasjement og heve det norske kunnskapsnivået om globale forhold, motvirke fordommer og styrke den utviklingspolitiske agendaen. Opplysningsstøtten bidrar til at norske frivillige organisasjoner og relevante institusjoner kan drive folkeopplysning om sentrale og aktuelle nord/sør-spørsmål og utformes slik at ulike målgrupper får kunnskap gjennom refleksjon og kritisk debatt. Opplysningsstøtten er også et viktig virkemiddel for demokratisk deltakelse og politisk talsmannsarbeid/påvirkning i Norge.

I tråd med retningslinjene skal norske frivillige organisasjoner og relevante institusjoner bidra til folkeopplysning om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål, og samtidig ivareta rollen som pådrivere og «vaktbikkjer» i den offentlige utviklingsdebatten. Retningslinjene vektlegger dessuten handlingselementet i større grad enn tidligere. Aktørene skal ikke bare formidle informasjon, men også synliggjøre hvordan målgruppen kan gjøre noe med den informasjonen de har fått. Opplysningsarbeidet skal nå bredt ut i samfunnet, bidra til engasjement og deltakelse. Det legges til rette for at nye grupper, som diasporamiljøer, i økende grad engasjeres i folkeopplysningsarbeidet. Videre vektlegges tiltak som når ut til distriktene og områdene utenfor de store byene, samt sikrer meningsmangfold i utviklingsdebatten. Det legges til rette for at flere stemmer fra Sør deltar i den norske debatten. Organisasjoner som også driver utviklingsprosjekter i Sør, har et særlig ansvar for å synliggjøre sine Sør-partnere i opplysningsarbeidet. For organisasjoner som jobber innenfor avgrensede tematiske og geografiske områder, skal opplysningsarbeidet knyttes til en større sammenheng og bredere nord/sør debatt. I tråd med bistanden for øvrig skjerpes kravene til å kunne vise resultater fra innsatsen.

Mål

  • Det norske folk er aktive og engasjerte i utviklingsspørsmål.

  • Økt kunnskap om utviklingsspørsmål i den norske befolkningen.

Med vekt på regjeringens satsingsområder, skal ordningen bidra til å skape kritisk debatt, sikre meningsmangfold, styrke pådriver- og vaktbikkjefunksjonene, skape engasjement over hele landet, legge til rette for økt engasjement blant diasporamiljøer i Norge, samt å fremme stemmer og synspunkter fra sør inn i utviklingsdebatten.

Rapport 2011

Norad mottok i alt søknader fra 75 organisasjoner om opplysningsstøtte i 2011, hvorav 17 søknader fra organisasjoner som ikke tidligere har mottatt støtte til slike aktiviteter. Dette peker på en økende interesse for informasjonsarbeid. Tilsagn om flerårige avtaler ble gitt til 58 organisasjoner. Disse representerer et bredt spekter av organisasjoner, i den grad det eksisterer et stort meningsmangfold blant søkerne.

Med tilskudd fra en enkeltavtale organiserte Blå Kors i 2011 et seminar om rus som utviklingshinder og trender med hensyn til alkoholbransjens satsing på framvoksende markeder i Sør. Tiltaket har skapt oppmerksomhet om denne problematikken gjennom oppslag i media, og større kompetanse i deltakende organisasjoner og deltakere på seminaret.

En rekke organisasjoner med rammeavtale for informasjonsarbeid, blant andre Redd Barna, FIAN Norge og FIVAS, har i 2011 fortsatt opplysnings- og påvirkningsarbeidet når det gjelder norsk ratifisering av klageprotokollene til henholdsvis Barnekonvensjonen og Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Disse tiltakene er viktige og kritiske bidrag til debatten om Norges rolle i det internasjonale menneskerettighetsarbeidet og oppfølgingen av Utviklingsutvalgets rapport «Samstemt for utvikling?».

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 91 mill. kroner.

Post 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Politiske partier representert på Stortinget og deres partinære organisasjoner kan søke støtte fra denne tilskuddsordningen.

Det kan gis støtte til kapasitetsbygging og langsiktig demokratisk organisasjonsbygging for partier i land som er godkjent for mottak av bistand.

Norske politiske partier kan være en ressurs for demokratibygging i utviklingsland. Demokratistøtte gjennom politiske partier representerer et begrenset, men potensielt viktig bidrag i utviklingen av en demokratisk kultur i unge demokratier. Politiske partier er sentrale institusjoner i et demokrati, og kapasitetsbygging gjennom kontakt med partier i andre land kan bidra til at partiene i sør kan utvikle og styrke sin demokratiske virkemåte. I dette arbeidet kan norske politiske partier spille en rolle gjennom sitt etablerte internasjonale nettverk og engasjement.

Demokratistøtte gjennom politiske partier kan være omstridt i samarbeidslandet. Innsatsen stiller dermed store krav til at aktørene opptrer med varsomhet og baserer sitt arbeid på inngående kjennskap til politiske, sosiale og økonomiske forhold i prosjektlandet.

Mål

Bidra til velfungerende og demokratiske partiorganisasjoner i utviklingsland.

Rapport 2011

Porteføljen for denne tilskuddsordningen er fortsatt under utforming etter at den startet opp i 2010. Endelig regelverk for ordningen ble fastsatt i februar 2011. Norad inngikk i 2011 flerårige avtaler med fire partier; Høyre har et flerpartiprosjekt i Bosnia-Hercegovina, Arbeiderpartiet har i samarbeid med Norsk Folkehjelp et partisamarbeid med Sudan Peoples Liberation Movement (SPLM) i Sør-Sudan, Kristelig Folkeparti har et flerpartisamarbeid i Kenya og et søsterpartiprosjekt i Hviterussland og Senterpartiet har et flerpartisamarbeid i Tanzania. I tillegg ble det gitt støtte til Arbeidernes Ungdomsfylking for et ettårig prosjekt i Libanon og til Sosialistisk Venstreparti for et forprosjekt for partisamarbeid med Farabundo Martí National Liberation (FMLN) i El Salvador.

Alle prosjektene retter seg primært mot organisasjonsutvikling og opplæringstiltak for tillitsvalgte/medlemmer. I alle prosjektene er det vektlagt god tilpasning til lokal kontekst og den politiske situasjonen i landet.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 8 mill. kroner.

Post 73 Kultur, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

De universelle menneskerettighetene omfatter retten til å delta i og oppleve egen kultur. Kultur er også viktig for identitet, stolthet og nasjonsbygging og nasjoners kommunikasjon med omverdenen. Kultur kan også være en viktig endringsagent som stimulerer til debatt, deltakelse, innovasjon og økonomisk utvikling.

Støtte til kultur har sin naturlige plass på utviklingsagendaen. Dette er bakgrunnen for Strategi for Norges kultur- og idrettssamarbeid med land i sør (2006-2015).

Kunst- og kulturinstitusjoner og sentrale kulturaktører i sør er målgruppene for kulturstøtten. Kultursamarbeidet skal i utgangspunktet være langsiktig, og den norske innsatsen skal være basert på behov definert av målgruppene i sør. Kulturutveksling skal gi en merverdi for samarbeidsparten i sør og i hovedsak være fundert i institusjoners samarbeid. Samarbeid med aktører i land i demokratiske overgangssituasjoner kan også omfatte mer kortsiktige pilotprosjekter.

Støtten kanaliseres direkte til aktører i sør, via bilateralt samarbeid med partnere i Norge og gjennom UNESCO.

Mål

Det overordnede mål er å styrke kultursektoren i sør.

Delmål:

  • Bidra til fremvekst av frie kulturuttrykk og kulturelt mangfold.

  • Fremme kompetanse, kvalitet og profesjonalitet i kultursektoren.

  • Bidra til kulturell infrastruktur inkludert utvikling av kulturpolitikk.

  • Kulturutveksling mellom Norge og utviklingsland, i form av samarbeid mellom relevante kulturmiljøer og institusjoner i mellom.

  • Verne og fremme kulturarven.

Satsingsområder 2013

Følgende foreslås prioritert:

  • Kapasitetsbygging og institusjonssamarbeid.

  • Økt fokus på kulturrettigheter og mangfold.

Rapport 2011

Hovedfeltene for innsatsen var profesjonalisering av kunstnere, støtte til og etablering av opphavsrettsorganisasjoner og kulturell infrastruktur og tiltak som fremmer mangfold og ytringsfrihet generelt. Evaluering av Strategi for Norges kultur- og idrettsstrategi med land i sør ble ferdigstilt i 2011 og følges opp bla gjennom styrking av dialogen med utestasjonene, Norad og fagmiljøene. Kultursamarbeidet med Midtøsten/Nord-Afrika ble reorientert i kjølvannet av Den arabiske våren.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 106 mill. kroner.

Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Internasjonale organisasjoner og nettverk kan gjennom sin arbeidsmåte, kunnskap, nedslagsfelt og nettverk utfylle norske bistandskanaler. De kan jobbe på områder hvor det finnes få eller ingen alternative kanaler og hvor overnasjonal innsats er viktig.

Som talerør for sivilsamfunnet kan internasjonale og regionale organisasjoner og nettverk spille viktige roller i internasjonale forhandlinger og konferanser. De kan tilføye nye perspektiver og synspunkter i debatten, ivareta sårbare gruppers interesser og bringe inn erfaringer fra felt. Organisasjonene kan spille en viktig pådriverrolle slik at statlige myndigheter etterlever internasjonale konvensjoner, og påvirker internasjonale, regionale og nasjonale beslutningsprosesser.

Per i dag går vel 80 pst. av bevilgningen til nordbaserte organisasjoner. For internasjonalt påvirkningsarbeid er representativitet og mangfold av økende betydning. Det legges derfor opp til at organisasjoner og nettverk med utspring i sør skal gis prioritet, for å styrke de krefter som er direkte tilknyttet befolkningen den taler på vegne av. For alle organisasjoner gjelder krav om at innsatsen må drives kostnadseffektivt.

Mål

Påvirke nasjonale, regionale og internasjonale beslutningsprosesser i samsvar med overordnede mål for norsk utviklingspolitikk.

For å oppnå dette skal internasjonale og regionale organisasjoners kompetanse, kunnskap og påvirkningskraft styrkes. Støtten skal i hovedsak gå til internasjonale og regionale organisasjoner som har sitt utspring i sør.

Følgende områder prioriteres:

  • Miljø og klimaspørsmål, klimarobust landbruk og naturressursforvaltning.

  • Åpenhet om kapitalstrømmer, tiltak mot ulovlig kapitalflyt og korrupsjon og økte offentlig inntekter gjennom beskatning.

  • Likestilling, reproduktiv helse, samt hiv og aids.

  • Menneskerettigheter inkludert ytringsfrihet.

Rapport 2011

Hovedprioriteringene for arbeidet i 2011 var i tråd med de overordnede målene for norsk bistand med særlig vekt på miljø og klimaspørsmål, reproduktiv helse, ytringsfrihet, samt skatt, korrupsjon og ulovlig kapitalflyt. 32 internasjonale organisasjoner ble støttet, av disse var 13 basert i sør. I tråd med føringer gikk en økt andel til sørbaserte regionale og internasjonale aktører, men dette utgjorde fremdeles kun 17 pst. av støtten.

De fagområdene som mottok mest støtte over ordningen var reproduktiv helse og hiv og aids (33 pst.), miljø, energi, klimaspørsmål og naturressursforvaltning (32 pst.), samt skatt, kapitalflukt og anti-korrupsjon (21 pst.). Støtten til sistnevnte økte betraktelig fra 2010 til 2011. Geografisk er nedslagsfeltet meget bredt. Det er i hovedsak inngått kjerneavtaler med organisasjonene.

De største tilskuddsmottakerne i nord var:

  • Den internasjonale føderasjonen for familieplanlegging (IPPF),

  • International Union for the Conservation of Nature (IUCN) og

  • International Organisation of Supreme Audit Institutions (Intosai).

De største sørbaserte var:

  • Forum for African Women Educationalists (FAWE),

  • RECOFT- Center for People and Forests og Panos Southern Africa.

En fjerdedel av støtten gikk til Den internasjonale føderasjonen for familieplanlegging (IPPF) som jobber for trygg abort og familieplanlegging. IPPF er sentral internasjonalt og 90 pst.av medlemsorganisasjonene jobber nasjonalt med å påvirke lovgivning på seksuelle og reproduktiv helse rettigheter. IPPF har mye kontakt med ungdom om seksuelle spørsmål.

Hiv/aids-arbeid ble støttet med 10 mill. kroner Støtten gikk til International HIV/Aids Alliance, The Global Network of people living with HIV og Aidspan.

Intosai Development Initiative (IDI) har i 2011 utviklet nye revisjonsstandarder for miljø- og klimatiltak og gir støtte til riksrevisjonsinstitusjoner i mange land. Bistandstoppmøtet i Busan bekreftet interessen for å bruke den verdensomspennende Intosai-strukturen til å styrke nasjonal kontroll med bruk av offentlige midler i land hvor dette er en utfordring.

En viktig mottaker i sør er RECOFT- Center for People and Forests som jobber innenfor miljø og naturressursforvaltning og involverer lokalsamfunn i skogforvaltning i Asia og Oseania. En ekstern midtveisgjennomgang konkluderer at organisasjonen fungerer godt som et regionalt kompetansesenter og at de har relevante kapasitetsbyggingsprogrammer. Gjennomgangen viser blant annet at RECOFT var viktig i arbeidet med å lage et nasjonalt skogsektorprogram i Kambodsja.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 182,5 mill. kroner.

Post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Fredskorpset skaper utvikling ved å bringe folk sammen for å lære, dele og forstå. Ved gjensidig utveksling av personell reduserer Fredskorpset avstander og senker barrierer for utvikling – både geografisk og kulturelt.

Fredskorpset har klima og miljø, næringsliv, helse og ungdom som overordnede satsingsområder for de neste årene. Menneskerettigheter, kjønnsperspektiver, integrering av funksjonshemmede og klimavennlighet skal være tverrgående prinsipper. Antall land skal reduseres, mens antall prosjekter i prioriterte land skal økes, samtidig som sektorvise prioriteringer følges. Dette vil gi tydeligere resultater av Fredskorpsets programarbeid.

Kursvirksomhet er en integrert og obligatorisk del av Fredskorpsets prosjektsyklus som er rettet både mot partnere og deltakere. Formålet med kursene er å forberede deltakerne før avreise slik at de blir best mulig i stand til å dele og overføre kompetanse og kunnskap, både under utvekslingen og ved hjemkomst. Slik er de med på å bidra til best mulig resultat- og måloppnåelse. Kurs rettet mot partnerne skal sikre gjensidighet og likeverd i partnerskap, resultatbasert samarbeid og samfunnsansvar. Etter en budsjetteknisk gjennomgang overføres kostnader knyttet til kursvirksomhet for deltakere i utvekslingsprogrammene fra kap. 144 Fredskorpset, post 01 Driftsutgifter til kap.160, post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset.

Mål

  • Bidra til utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland.

  • Legge til rette for erfaringsutveksling og læring, samt bidra til tilbakeføring av kunnskap til eget samfunn.

  • Legge til rette for utvekslingsprogrammer mellom et mangfold av organisasjoner, institusjoner og virksomheter i Norge og i utviklingsland.

Rapport 2011

I 2011 hadde Fredskorpset partnere i 49 land og i alt 577 deltakere reiste ut. 88 pst. av deltakerne var i aldersgruppen 18-35 år, og det var 56 pst. kvinner og 44 pst. menn som reiste. 75 pst. av tilskuddene gikk til de minst utviklede landene.

I evalueringen «Changes in the Mind» ble effekten utvekslingsprosjektene på et utvalg av norske institusjoner og lokalsamfunn etter at sør-deltakerne har reist hjem, undersøkt. Det rapporteres om langtidseffekter på lokalsamfunnsnivå gjennom økt interesse for mangfold og positive holdninger overfor nord-sør-relasjoner.

En annen gjennomgang så på helseutvekslingsprogrammet ESTHER. Gjennom utveksling av helsepersonell mellom Norge og land i sør var det mulig å se at gjensidige partnerskap fører til kapasitetsbygging, økt kunnskap og entusiasme. Partnere og deltakere i sør rapporter om økt teknisk kapasitet, bevissthet om behandlingsalternativer, forbedret standard på klinisk praksis og at personellflukt forhindres. Partnere og deltakere i Norge rapporterer om økt kunnskap om tropisk medisin, volumtrening og bedre kompetanse i forhold til flerkulturelle pasienter på norske sykehus.

Det gjennomføres annet hvert år brukerundersøkelser blant partnere og tidligere deltakere. Undersøkelsen foretatt i 2011 indikerer at et stort flertall av deltakerne har erfart personlig og faglig utvikling av utvekslingen.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 160 mill. kroner.

Det vises også til omtale av Fredskorpset under kap.144.

Kap. 161 Næringsutvikling

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Næringsutvikling, kan overføres

304 726

309 000

204 000

75

NORFUND – tapsavsetting

242 750

242 500

282 500

95

NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

757 250

787 500

897 500

Sum kap. 0161

1 304 726

1 339 000

1 384 000

Støtteordningene under dette kapitlet skal fremme næringsutvikling og handel som sentrale drivkrefter for økonomisk utvikling. Kapitlet omfatter støttetiltak som skal bidra til å styrke institusjonell og fysisk infrastruktur, utvikle kompetanse og stimulere til økt handel og investeringer i utviklingsland. Kapitlet omfatter også kapitalpåfylling til Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund).

Formålet med bevilgningen er fattigdomsbekjempelse, varig økonomisk vekst og lokal sysselsetting og industriutvikling i utviklingsland, ikke fremme av norsk næringsliv. Næringslivet kan imidlertid være en ressurs, og regjeringen ønsker å stimulere norske bedrifter til å etablere virksomhet i utviklingsland. Det stilles krav om at tiltak som støttes fremmer utvikling i mottakerland. Det er også en forutsetning at de norske bedriftene lever opp til regjeringens forventninger når det gjelder samfunnsansvar.

Virkemidlene under kapitlet kan anvendes i alle ODA-godkjente land, men det skal gis prioritet til Afrika sør for Sahara, de minst utviklede land (MUL) og norske samarbeidsland for langsiktig bistand. I samsvar med vedtak i OECDs utviklingskomité er postene under dette kapitlet avbundet.

Post 70 Næringsutvikling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringen ønsker å fremme næringsutvikling i utviklingsland gjennom ulike former for offentlig-privat samarbeid. Det gis støtte til bl.a. forundersøkelser, opplæring/kompetanse-bygging, miljøtiltak og Business MatchMaking programmer. Siktemålet med slik støtte er å fremme utvikling i fattige land, ikke norsk næringsfremme. Prioritet gis til tiltak som fremmer investeringer i fornybar energi, samt i miljørelatert teknologi, landbruk, skogbruk, marin og maritim virksomhet samt øvrige sektorer der Norge har særlig kompetanse.

Rammevilkårene for næringsutvikling er fortsatt vanskelige for mange fattige utviklingsland selv om det har skjedd store forbedringer det siste tiåret. Det vises til spesielt til IFCs «Doing Business» indikatorer. Regjeringen vil videreføre bistanden til dette reformarbeidet gjennom systematisk innsats på landnivå kombinert med støtte til enkelte regionale programmer i regi av multilaterale organisasjoner. Det legges vekt på bedring av rammevilkårene for kommersielle investeringer med særlig fokus på energitilgang og handel. Gjennom institusjonsarbeid med sentrale norske og internasjonale aktører videreføres og styrkes arbeidet med søsterorganisasjoner i Sør for å bedre arbeids- og miljøforhold.

Bevilgningen på denne posten må sees i sammenheng med bevilgninger på kap. 166, ny post 74 Fornybar energi, der 50 mill. kroner er foreslått avsatt til næringsrettet innsats.

Mål

Økonomisk utvikling og verdiskapning i fattige land som følge av næringsutvikling, handel og sysselsetting, herunder kvinners deltakelse i økonomisk aktivitet.

Mer spesifikt er målene for 2013

  • Utvikle gode rammevilkår for næringsvirksomhet i utviklingsland

  • Vekst i langsiktige, kommersielt bærekraftige, investeringer innenfor prioriterte sektorer og innsatsområder

  • Øke kvinners deltakelse i økonomisk virksomhet

  • Øke utviklingslands handelskompetanse og eksport

  • Styrke utviklingseffektene av Norfunds og private selskapers investeringsprosjekter

Rapport 2011

Evalueringen av Norges næringslivsrettede bistand fra 2010 er fulgt opp med en brosjyre som skal presentere regjeringens tiltak for å fremme investeringer i kommersiell virksomhet i utviklingsland. Brosjyren ble lagt fram på næringslivets bistandskonferanse i 2012.

Hovedtyngden av støtten ble brukt til rammevilkår for investering og handel, blandede kreditter, forstudier, Business Matchmaking, rammevilkår for energi og støtte til opplæring ved bedriftsetablering.

Det ble undertegnet 29 avtaler under Business Matchmaking programmene (BMMP). I India, Sri Lanka, Sør Afrika og Vietnam ble det gjennomført nær 10 bedriftsbesøk og åtte avtaler per land.

Støtte til China Utility-based Energy Efficiency Financing programme (CHUEE) har resultert i politikkutvikling, studier og forskning på mulighetene for energieffektivisering i flere industrisektorer. Støtte til landsbyelektrifisering i Laos gjennom Verdensbankens Rural Electrification Program har gitt økt tilgang til elektrisitet for befolkningen på landsbygda i Laos, fra 16 pst. i 1995 til 70 pst. i 2011. Norsk støtte på 38 mill. kroner for Nam Sim Hydro Power Project (8 MW) skal også gi økt tilgang til og handel av elektrisitet.

Det er etablert et pilotprogram gjennom South Asia Enterprise Development Facility (SEDF) for renere produksjon innen tekstilindustrien i Bangladesh med faglig bistand til 12 fabrikker. I Bangladesh har ni tusen hønsefarmere fått opplæring i drift, verdiskapning og utnyttelse av gjødsel til elektrisitet. For økt markedsadgang for økologiske produkter ble det gitt støtte til et samarbeid mellom GOMA og Inter American Institute for Cooperation on Agriculture for å innføre økologiske standarder. I Malawi og Tanzania er aktører i de ulike leddene i verdikjeder på lanbruksområdet brakt sammen og har etablert et samordningsorgan, «Cotton Development Trust».

NHOs samarbeid med søsterorganisasjoner har resultert i etablering av flere bedrifter ledet av kvinner i Nigeria. NHOs program «Female Future» i Uganda har hatt tilsvarende effekt. I det sørlige Afrika har 2600 kvinner og 156 talskvinner for kvinnelige entreprenører fått opplæring i økonomisk virksomhet gjennom ILO WEDGEs (Women’s Entrepreneurship Development and Gender Equality) kapasitetsbyggingsprogram. I Uganda har støtte til skoleprogrammet «Entrepreneurship in Education» gitt opplæring i innovasjon og etablering til 7321 studenter på 242 skoler i 14 regioner.

Støtte til SEDF har resultert i etableringen av et dialogforum mellom offentlig og privat sektor i Nepal. Av 18 anbefalte reformer for næringsvirksomhet er 13 gjennomført med en årlig besparelse for privat sektor på rundt 27 mill. kroner.

Brønnøysundregistrene leverte i 2010/2011 ekspertbistand til Verdensbanken i forbindelse med etablering av selskapsregister i Sierra Leone, Tanzania, Togo og Nepal. I Asia og Mellom-Amerika er prosjekter i oppdrettsindustri satt i gang med fokus på regelverk for og overvåking av oppdrett, klimaforskning,og havressursforvaltning. En nasjonal handlingsplan mot ulovlig fiske i Mauritius og utforming av retningslinjer for overvåking av marint miljø i forbindelse med fiskeoppdrett på Filippinene ble ferdig.

UNIDO har fått støtte til oppbygging av infrastruktur for kvalitetssikring av eksportprodukter i utviklingsland. World Customs Organisation’s (WCO) arbeid med opplæring, harmonisering og forenkling av tollprosedyrer i utviklingsland har også mottatt støtte.

Samfunnsansvar er et krav for støtte og drøftes med norske bedrifter. Initiativ for etisk handel har fått støtte til å videreutvikle og distribuere sentrale og verktøy for å økt bevissthet om samfunnsansvar i i land som Kina, India og Vietnam. Fairtrade Norge har hatt økt omsetting. Merkeordningen omfatter 1,2 millioner bønder på verdensbasis.

Det er utarbeidet en fremdriftsplan for pågående blandete kreditter. Det ble inngått en samarbeidsavtale mellom Norad og den tyske utviklingsbanken KfW om lånefinansiering for halvparten av Vietnam-porteføljen.

I 2011 forvaltet Norfund 22 mill. kroner gjennom tilskuddsordningen, hvorav 11 mill. kroner gikk til Norwegian Microfinance Initiative (NMI) i etableringsstøtte. Tilskuddsmidlene ble brukt til prosjektutvikling, til å styrke utviklingseffektene av Norfunds prosjekter og til lokalsamfunnsutvikling.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 204 mill. kroner.

Post 75 Norfund – tapsavsetning

Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Situasjonsbeskrivelse

Norfund er et statlig eid investeringsfond som sammen med partnere skal etablere levedyktig, lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland, som ellers ikke ville blitt igangsatt som følge av høy risiko. Norfund investerer i oppstart av nye bedrifter og ekspansjon og modernisering av eksisterende, og skal kombinere hensynet til lønnsomhet med det overordnede målet om å fremme bærekraftig utvikling.

For å dokumentere resultater trenger Norfund målesystemer som gjør det mulig å vurdere investeringene langs en rekke utviklingsrettede dimensjoner. Fondet legger ned et betydelig arbeid i å dokumentere utviklingseffekter av sine investeringer, og dette arbeidet må videreføres og videreutvikles. Følgende aspekter skal følges opp i alle investeringer: Arbeidsplasser, skatteinntekter til vertslandet, likestilling, miljø, opplæring og teknologioverføring, antikorrupsjon og arbeidsstandarder. Norfund skal ha slike utviklingseffekter i fremste rekke i sine investeringer.

Norfund skal prioritere investeringer i Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene (MUL), og fokusere på områder hvor Norge har særlig kompetanse og interesse, spesielt fornybar energi. Konsentrasjonen om Afrika og MUL innebærer at Norfund opererer i regioner med vanskelige og usikre rammebetingelser for næringsvirksomhet. Dette medfører betydelig risiko i porteføljen. Samtidig har investeringer i afrikanske selskaper det sistetiåret generelt gitt god avkastning, så utsiktene for å lykkes med godt forberedte nyetableringer er gode. Bedriftsetablerere i disse landene har størst problemer med å tiltrekke seg investeringer i form av egenkapital, ettersom den har høyere risiko enn lån. Norfund har bevisst valgt å investere det aller meste som egenkapital, og ved utgangen av 2011 utgjorde lån bare 26 pst. av porteføljen. Litt under halvparten av Norfunds investeringer er i fornybar energi. Det aller meste av energiinvesteringene skjer gjennom SN Power, et samarbeidsselskap der Norfund eier 40 pst. og Statkraft 60 pst. av aksjene.

Norfund er et stadig mer sentralt redskap i regjeringens utviklingspolitikk. Målet om bekjempelse av fattigdom forutsetter kraftig styrking av næringslivet i utviklingslandene. En økt vekt på dette er i tråd med mottakerlandenes prioriteringer. Norfund har de seneste år hatt en sentral rolle i regjeringens satsing på fornybar energi, og regjeringen varslet i klimameldingen, Meld. S 21 (2012-13) at Norfund skal bli et enda mer sentralt verktøy for å bidra til økte investeringer på dette området.

Det foreslås en økning på 150 mill. kroner i 2013, til 1180 mill. kroner. Minst halvparten av dette skal anvendes til investeringer i fornybar energi. Landbruk skal også vektlegges.

Mål

Fremme utvikling av lønnsom, bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. I 2013

skal bevilgningen brukes til:

  • Investeringer i fornybar energi, blant annet i samarbeid med norske kraftselskaper og andre kommersielle investorer.

  • Andre direkte investeringer og deltakelse i lokale investeringsfond i tråd med Norfunds strategi.

  • Låneordningen for mindre norske bedrifter som ønsker å investere i fattige utviklingsland

Rapport 2011

Norfunds samlede investeringsportefølje var pr. 31.12.2011 på 7,6 mrd. kroner. Fondet inngikk investeringsavtaler for 2,2 mrd. kroner i 2011, som er det høyeste nivået på Norfunds investeringer noensinne. 46 pst. av investeringer, eksklusive investeringene gjennom SN Power, gikk til Afrika sør for Sahara og 22 pst. til de minst utviklede landene (MUL). Dette var en lavere MUL-andel enn ønskelig og lavere enn normalt. 36 pst. av Norfunds akkumulerte portefølje utenom SN Power-investeringene lå ved utgangen av 2011 i MUL (22 pst. inkludert SN Power).

Verdijustert egenkapital ved utgangen av 2011 var 10 038 mill. kroner, mot 8 298 mill. kroner ved utgangen av 2010. Avkastningen på Norfunds investeringer målt i investeringslandets valuta var i 2011 ni pst.

Om lag 1,2 mrd. kroner ble investert i 8 fornybar energiprosjekter, hovedsakelig gjennom SN Power og dets datterselskap Agua Imara. 48 pst. av Norfunds samlede investeringsportefølje var ved årets utgang i fornybar energiprosjekter. Porteføljeselskapenes virksomhet produsert i 2011 1 665 MW, hvilket tilsvarer forbruket til 14,6 mill. personer og unngått CO2-utslipp på 3,4 millioner tonn.

Om lag 0,7 mrd. kroner ble i 2011 investert i 12 finansinstitusjoner og 172 mill. kroner i tre aktive eierfond rettet mot små og mellomstore bedrifter. Omfanget av investeringer i slike fond har også i 2011 vært begrenset av reglene som er satt for Norfunds bruk av oversjøiske finanssentre.

Bedriftene Norfund har investert i talte ved utgangen av 2011 i alt 265 000 årsverk, mot 165 000 året før. 33 pst. var kvinner. I tillegg skapes det positive ringvirkninger og ytterligere arbeidsplasser ved at underleverandører og andre næringer nyter godt av økte investeringer i området. Godt over halvparten av arbeidsplassene var i små og mellomstore bedrifter der Norfund hadde investert via aktive eierfond.

Bedriftene betalte til sammen mer enn 3,6 mrd. kroner i skatt og avgifter til lokale myndigheter.

Norfund besluttet i 2011 å gjøre landbruk og landbruksrelatert industri som en prioritert sektor i tilegg ti1 fornybar energi og finansinstitusjoner. Det er lagt ressurser i å følge opp eksisterende prosjekter, og utvikle nye landbruksrelaterte prosjekter innen sektoren.

Norfund brukte i 2011 mye ressurser på å synliggjøre investeringsmulighetene i utviklingsland og å øke norske investorers interesse for slike investeringer gjennom konferanser, seminarer, intervjuer og avisartikler.

Norfund åpnet høsten 2011 sitt Asia kontor i Bangkok. Gjennom lokal tilstedeværelse sikres nærhet til investeringsprosjektene i Asia, og Norfund blir i bedre stand til å følge opp og vurdere eksisterende og nye prosjekter.

I Norfunds avtalefestede portefølje utgjør direkte egenkapitalinvesteringer 54 pst., indirekte egenkapitalinvesteringer gjennom fond utgjør 26 pst. og lån 19 pst. Norfund hadde i 2011 et overskudd på 27 mill. kroner. Inntektene fra investeringene var på 144 mill. kroner.

Norfunds virksomhetsrapport for 2011 redegjør grundig for utviklingseffekter som følge av Norfunds investeringsvirksomhet.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 1 180 mill. kroner til Norfund, fordelt med:

  • 282,5 mill. kroner på post 75 Tapsavsetning og

  • 897,5 mill. kroner på post 95 Norfund – Grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.

Kap. 162 Overgangsbistand (gap)

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Overgangsbistand (gap), kan overføres

389 004

380 000

420 000

Sum kap. 0162

389 004

380 000

420 000

Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Bevilgningen på posten brukes i situasjoner der den aktuelle krise- og nødssituasjonen er over, men hvor det ennå ikke er etablert tilstrekkelige ordninger til at befolkningen kan hjelpe seg selv, eller i påvente av at mer langsiktig bistand etableres. Overgangsbistand skal være et fleksibelt virkemiddel som hurtig kan anvendes etter voldelige konflikter eller naturkatastrofer.

Tildelinger samordnes med støtte som gis over kap. 163, post 71 og 72 og kap. 164, post 70, samt ordninger under programkategori 03.10.

Situasjonsbeskrivelse

Land med svak myndighetsstruktur har sjelden mulighet til å møte befolkningens umiddelbare behov etter en krise. Multilaterale organisasjoner, som FN og Verdensbanken, samt norske frivillige organisasjoner er viktige kanaler for overgangsbistanden. Felles forståelse av situasjonen, felles tilnærming og enighet om målene er avgjørende for god koordinering giverne imellom, og mellom giverne og myndighetene. Frivillige organisasjoner med særskilt kunnskap, kompetanse eller nettverk i landet spiller en stor rolle i anvendelsen av overgangsbistanden. Det er likevel landets egne strukturer, lokale erfaringer og potensial som skal stå sentralt i utviklingssamarbeidet. Der det er mulig skal lokale krefter ha en ledende rolle i gjenoppbyggingen. Bærekraftig utvikling krever synliggjøring og anerkjennelse av kvinners rolle, innsats, erfaringer og potensial, og deres mulighet til deltakelse skal styrkes også gjennom overgangsbistanden.

Mål

Overgangsbistanden skal gi fleksibilitet i overgangssituasjoner og kunne brukes før langsiktig utviklingssamarbeid kommer i gang for å:

  • støtte tidlig gjenoppbygging i sårbare stater og regioner etter en fredsslutning eller naturkatastrofe

  • støtte lokal kapasitet i gjenoppbygging samt forebygging av humanitære katastrofer etter en fredsslutning eller naturkatastrofe

  • støtte sårbare stater som søker å ende voldelige konflikter og reformere dårlig styresett

  • bistå ofre for seksualisert vold og fremme kvinners rettigheter og deltakelse på like vilkår i sårbare stater og regioner

Bevilgningen foreslås også benyttet til å styrke det internasjonale samfunnets kapasitet til å bidra i land i overgangssituasjoner og tidlig gjenoppbygging, samt til tiltak som bidrar til god giverpraksis og samordning mellom FN og internasjonale finansinstitusjoner. Relevante møter, konferanser, seminarer, dialogtiltak og dialogbesøk i regi av Utenriksdepartementet foreslås også finansiert over denne posten.

Rapport 2011

Mesteparten av midlene ble kanalisert gjennom multilaterale kanaler som FN og Verdensbanken og norske frivillige organisasjoner. Afrika er største mottakerregion, med Sudan, Sør-Sudan, Zimbabwe, Kongo, Somalia, Eritrea og Sierra Leone som de viktigste landene. Bidrag til gjenoppbygging etter jordskjelvet på Haiti ble delvis finansiert over denne posten. Myanmar og Sri Lanka var de to andre landene i Asia som ble støttet med overgangsbistand.

Rask gjenoppbygging etter konflikt og naturkatastrofer er blitt prioritert, i tillegg til bistand til ofre for seksualisert vold, samt fremme av kvinners rettigheter og deltakelse på like vilkår i sårbare stater og regioner.

Bistanden til DR Kongo og området rundt De store sjøer har hatt et særlig fokus på bekjempelse av seksualisert vold. Bistanden har gått til medisinsk, psykososial og praktisk oppfølging av overlevende, styrking av rettsapparatet for å håndtere overgrepssaker, samt til forebyggende og holdningsendrende arbeid. Bidragene ble kanalisert gjennom frivillige organisasjoner og FN.

Hovedinnsatsområdet i Zimbabwe var godt styresett med fokus på fred/forsoning, demokratisering, menneskerettigheter og mediestøtte. Støtte fra Norge har bidratt til å bringe prosessen for en ny grunnlov fremover, til tettere samarbeid mellom de politiske partiene og til etablering av mekanismer på provinsnivå for oppfølging av den politiske samarbeidsavtalen mellom partiene. Norge støttet også kapasitetsbygging i Zimbabwes valgkommisjon. Støtte til lokale menneskerettighetsorganisasjoner har bidratt til oppfølging av brudd på menneskerettigheter. Mediastøtte fra Norge har gjort det mulig for 9 uavhengige medieinstitusjoner å bedre tilgang på nyheter og informasjon på landsbygda.

I Myanmar ga Norge støtte gjennom UNICEFs multidonorfond på utdanningsfeltet, Flyktninghjelpens arbeid med bygging av husly og skoler til internt fordrevne og syklonofre, Norsk Folkehjelps arbeid med styrking av sivilt samfunn, og til UNDPs arbeid med å gjenopprette og bevare innsjøen Inle Lake.

I Sri Lanka har Norge bidratt til gjenoppbygging og gjenbosetting i de tidligere konfliktområdene i nord, gjennom blant annet støtte til minerydding, husbygging, landbruksproduksjon, yrkesopplæring og sysselsettingsprogram.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 420 mill. kroner.

Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Naturkatastrofer, kan overføres

752 186

500 000

500 000

71

Humanitær bistand, kan overføres

2 104 162

2 196 200

2 313 600

72

Menneskerettigheter, kan overføres

216 287

260 000

337 100

Sum kap. 0163

3 072 635

2 956 200

3 150 700

Humanitær hjelp, fredsbygging og menneskerettigheter er sentralt i regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk.

Kjernen i humanitær innsats er å redde enkeltmenneskers liv, lindre nød, fremme menneskerettighetene og sikre menneskelig verdighet uavhengig av rase, kjønn, religion eller politisk tilhørighet. Som humanitærpolitisk aktør tar vi parti for ofrene, for sivilbefolkningen og for sårbare medmennesker. Nøytralitetsprinsippet som ligger til grunn for humanitær bistand, innebærer ikke at vi skal tie om overgrep eller maktmisbruk. Også i humanitære kriser er forsvar og fremme av menneskerettighetene og politiske fremstøt for fred og forsoning sentralt.

Bevilgningene over dette kapitlet skal bidra til at mennesker i nød får nødvendig beskyttelse og assistanse gjennom å finansiere humanitær innsats basert på humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet. I tillegg til respons når naturkatastrofer eller andre humanitære kriser oppstår, benyttes også kapitlet til arbeid med å forebygge humanitære kriser og til å forbedre innsatsen og til å bedre internasjonal koordinering av innsatsen når kriser oppstår. Utover dette vil Norge bidra til å ruste det internasjonale samfunnet til å møte framtidens globale humanitære utfordringer. En egen postbevilgning skal benyttes for styrke beskyttelsen av menneskerettighetene og øke kunnskapen om disse. Innsatsen har som målsetting å styrke beskyttelsen av sårbare grupper, redusere risikoen for konflikt, styrke demokratisk styring og slik bidra til en stabil samfunnsutvikling. En sentral samarbeidspartner i dette arbeidet er FNs Høykommissær for menneskerettigheter (UNHCHR).

Norges engasjementspolitikk, politisk dialog med berørte land, arbeid for å styrke menneskerettighetene og for humanitær nedrustning er alle viktige bidrag til å forebygge humanitære lidelser. Stortingsmelding nr. 40 (2008-2009) Norsk humanitær politikk og St. meld. nr. 9 (2007-2008) Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer ligger til grunn for regjeringens humanitære innsats. Utenriksdepartementet utgir årlig en offentlig rapport om gjennomføringen av norsk humanitær politikk. Denne gir en grundig oversikt over gjennomførte humanitærpolitiske tiltak i året som gikk, statistikk over humanitær bistand samt resultater av norsk humanitær bistand i felt.

En uavhengig midtveisgjennomgang av gjennomføringen av St. meld. 40 (2008-2009) ble fremlagt høsten 2011 i samarbeid med NORAD. Midtveisgjennomgangen konkluderer med at gjennomføringen av Stortingsmeldingen har bidratt til fremskritt på viktige områder for Norges humanitære politikk, herunder humanitær nedrustning, styrking av kjønnsperspektivet, beskyttelse av sivile samt flyktninger og internt fordrevne. Den fremhever at resultater særlig er oppnådd hvor departementet kombinerer humanitærpolitisk engasjement med strategisk bruk av tilskuddsordningen. Gjennomgangen anbefaler fortsatt bruk og videreutvikling av rammeavtaler med sentrale partnere. Når det gjelder hva som kan forbedres, konkluderer gjennomgangen med at mer kan gjøres i forhold til målsettingen om et mer globalt eierskap til humanitær virksomhet og humanitære prinsipper.

Menneskerettigheter og humanitære spørsmål er sentrale i internasjonal politikk og tas ofte opp i FNs sikkerhetsråd, FNs menneskerettighetsråd og FNs generalforsamling. Norges medlemskap i FNs menneskerettighetsråd (Rådet) i perioden 2009-2012 har gitt verdifull erfaring som vi skal bygge videre på i en aktiv observatørrolle etter at medlemskapsperioden er over. Det kan vises til flere positive utviklingstrekk i Rådet de senere år, både når det gjelder håndteringen av tematiske spørsmål og situasjoner i enkeltland, ikke minst i lys av den arabiske våren. Å bevare og styrke det internasjonale systemet for beskyttelse av menneskerettighetene, inkludert Rådet og Høykommissæren for menneskerettigheter, vil fortsatt være et sentralt mål for Norge.

Regjeringen vektlegger oppfølgingen av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av Norges humanitære bistand. I tråd med oppfølgningsplanen er det inngått flere flerårige rammeavtaler og økte ikke-øremerkede tilskudd til FN-organisasjoner, fondsmekanismer og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Tilsvarende endringer gjøres på menneskerettighetsområdet. Nye verktøy er tatt i bruk i tilskuddsforvaltningen og utenriksstasjonene er trukket med i større grad – noe som har ført til en tettere oppfølgning i felt.

Humanitær bistand gis ofte under tidspress, i en ustabil og uoversiktlig situasjon og til land og regioner med svake eller manglende institusjoner, ofte preget av kriser og konflikt. Det er derfor spesielt stor risiko knyttet til å gi humanitær bistand. Risikoen må minimaliseres ved å identifiseres, overvåkes og ved at relevante mottiltak iverksettes.

Rammebetingelsene for humanitært arbeid og beskyttelse av menneskerettighetene har blitt vanskeligere de siste årene. Humanitære organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere utsettes for direkte angrep og i land som Syria, Somalia, Sudan, Pakistan og Afghanistan hindres humanitære aktører i å gi livreddende hjelp og beskyttelse til sivilbefolkningen. Norge er en pådriver for at humanitærretten respekteres og har sammen med Indonesia, Argentina og Uganda startet en internasjonal prosess for å styrke beskyttelsen av sivile, inkludert journalister og humanitære hjelpearbeidere, i moderne konflikter. Regionale konferanser for Asia, Afrika og Latin-Amerika fant sted i 2010-2012, og en global konferanse om styrking av etterlevelsen av humanitærretten planlegges i Oslo i 2013.

I arbeidet med å styrke respekten for humanitærretten og sikre humanitære organisasjoners uinnskrenkete tilgang til befolkningsgrupper i nød, er regjeringen opptatt av å sikre størst mulig klarhet i forholdet mellom humanitær og militær innsats. Det er viktig å ha et best mulig samvirke og tydelig rolledeling mellom humanitære organisasjoner, andre typer sivile bidrag og militære fredsbevarende styrker. FNs retningslinjer for militære bidrag i humanitære operasjoner er styrende for innsatsen.

Overgrep mot kvinner, barn og unge er i økende grad en del av krigføringen i moderne konflikter. Sikkerhetsrådsresolusjonene 1820 og 1888 behandler voldtekt på linje med andre våpen og metoder i krig og slår fast at seksuell vold kan være et våpen i krig og en forbrytelse mot menneskeheten. Overgrep skal straffeforfølges, men så langt er det bare et fåtall som er straffet. Sikkerhetsrådsresolusjon 1960 har bidratt til å styrke kampen mot straffrihet og dermed oppfølgingen av internasjonal rett på dette området men ytterligere tiltak er nødvendige, inkludert styrket overvåking. Regjeringen vil også fortsette arbeidet med gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjoner 1612 og 1882 om beskyttelse av barn i væpnet konflikt og rette søkelys på endrede konfliktmønstre og konsekvenser for barn og unge.

Landminer, klaseammunisjon og illegal bruk og omsetning av håndvåpen utgjør et alvorlig menneskerettighetsproblem og humanitært problem i mange konflikt- og postkonfliktområder. FN anslår at væpnet vold dreper rundt 2000 mennesker per dag, og mange flere blir lemlestet for livet. De fleste drap og skader som følge av væpnet vold skjer utenfor konfliktområder. Norge vil fortsette å intensivere sin innsats for humanitær nedrustning gjennom å styrke den internasjonale støtten til Minekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon. Regjeringen vil videre styrke oppfølgingen av Oslo-forpliktelsene og andre internasjonale prosesser relevant for væpnet vold. Sentralt i dette arbeidet er å støtte partnere som arbeider for forebygging og reduksjon av væpnet vold i felt og å bidra til å utvikle innsikt og kompetanse som kan føre til reelle resultater i de områder som er hardt rammet av væpnet vold.

Norge har presidentskapet for Konvensjonen om klaseammunisjon (CCM) i 2012/2013. Målsettingen med det norske presidentskapet er å opprettholde fokuset på de humanitære målsettingene med konvensjonen og å sikre at det multilaterale arbeidet bidrar til å løse de konkrete utfordringene statspartene møter i sitt arbeid for å gjennomføre konvensjonen. Fra norsk side vil arbeidet med å sikre bredest mulig tilslutning til konvensjonen være en prioritert oppgave, sammen med støtte til ofre for klaseammunisjon og rydding av blindgjengere i felt. Norge skal fortsatt være en pådriver i det internasjonale arbeidet for å hindre nye ofre og hjelpe allerede rammede individer og samfunn.

Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen er en hovedkanal for norsk humanitær innsats i krise- og konfliktsituasjoner. Gjennom sitt folkerettslige mandat for å beskytte og hjelpe mennesker i krig og konflikt, er Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) den viktigste enkeltaktøren for å sikre et velfungerende humanitært system basert på internasjonal humanitærrett. ICRC er også en sentral samarbeidspartner for Norge i videreutvikling av humanitærretten, blant annet innenfor humanitær nedrustning. I tillegg spiller Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåneforbundet (IFRC) en viktig rolle i å hjelpe lokalsamfunn som er utsatte for naturkatastrofer.

Et velfungerende FN og et tett samarbeid mellom FN-organisasjonene, nasjonale myndigheter og ikke-statlige humanitære organisasjoner er nødvendig for å sikre rask og effektiv nødhjelp, humanitær respons og beskyttelse av menneskerettighetene. Norske tilskudd til FNs humanitære innsats er som hovedregel respons på humanitære appeller som koordineres av FNs kontor for samordning av humanitære aktiviteter, OCHA. Norge er en betydelig bidragsyter til FNs sentrale nødhjelpsfond (CERF) som fordeler tilgjengelige midler slik at både akutte og underfinansierte humanitære kriser får tilført nødvendige nødhjelpsressurser. Gjennom NORCAP, som driftes av Flyktninghjelpen, bidrar Norge med personell for å styrke FNs evne til å respondere raskt og adekvat på humanitære kriser.

Norge er opptatt av å integrere kjønnsperspektivet i humanitær innsats og arbeider for at jenters og kvinners behov ivaretas på lik linje med gutters og menns. Kvinner må i langt større grad få innflytelse i det humanitære arbeidet. For alle tilskudd som gis under kapitlet skal tilskuddsmottaker gjøre seg kjent med Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet som slår fast at kvinner skal delta på like vilkår i beslutningsprosesser knyttet til konfliktløsning, fred og sikkerhet, og at barn og kvinner skal beskyttes mot seksualisert vold. Tilskuddsmottaker skal også gjennomføre tiltak på en måte som ivaretar resolusjonens intensjoner på best mulig måte.

Regjeringen vil fortsette å prioritere arbeidet for å sikre en bedre beskyttelse av mennesker på flukt. Dette henger nært sammen med arbeidet for å sikre politiske løsninger på ulike konflikter og må også ses i sammenheng med beskyttelsesdimensjonen av internasjonale fredsoperasjoner. Antallet internt fordrevne øker, mens antallet flyktninger som krysser landegrenser relativt sett går ned. Dette aktualiserer problemet med at internt fordrevne ikke er beskyttet av Flyktningkonvensjonen. Det er et mål for Norge å styrke beskyttelsen av internt fordrevne.

Spørsmålet om beskyttelse av mennesker på flukt fra naturkatastrofer får økt aktualitet med klimaendringene. Disse endringene fører til hyppigere forekomster og sterkere utslag av ekstremvær, som tørke og flom. Dette temaet drøftes nå i mange internasjonale fora, blant annet i de globale klimaforhandlingene. Norge er i forkant i denne diskusjonen og satte den på dagsordenen blant annet under Nansen konferansen i 2011, som gjennom etableringen av Nansen-prinsippene bidro til en økt erkjennelse av behovet for forebygging av klimarelatert flukt og for beskyttelse av miljøfordrevne, en gruppe som ikke er omfattet av Flyktningkonvensjonens rettsvern.

Post 70 Naturkatastrofer, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Naturkatastrofer påvirker folks liv og levekår. Antallet katastrofer øker og vil mest sannsynlig fortsette å øke som en følge av klimaendringer. I tillegg rammes flere mennesker av slike katastrofer fordi urbanisering og befolkningsvekst samler flere mennesker i utsatte områder.

Mennesker rammes hardest der kapasiteten til å forebygge og håndtere ekstremhendelser er svakest. Fattige mennesker bosetter seg på områder som er utsatt for ras, flom og tørke. Avskoging, drenering av våtområder og ineffektivt landbruk forsterker naturlige hendelser og gjør dem til katastrofer. Afrika, små øystater og de store asiatiske deltaene er særlig utsatt. I disse områdene vil befolkningen oppleve økt vannmangel, dårligere matsikkerhet og nye sykdomstrusler. De mest utsatte gruppene vil være befolkningen i tørre regioner, tropiske kystområder, fattige i de store og mellomstore byene, samt allerede sårbare grupper.

Det mest effektive våpen mot katastrofer er forebygging. En studie gjennomført av Verdensbanken i 2010 viste at hver krone vi bruker på forebygging kan spare seks kroner i respons. Effektiv forebygging krever at både lokale og nasjonale myndigheter tar dette på alvor og at de har kunnskap til å gjennomføre viktige tiltak. Evnen til å gjennomføre forebyggende tiltak, og ikke minst til å gi en effektiv respons på en katastrofe, avhenger av utviklingspolitiske faktorer som godt styresett, tilgang på ressurser og et aktivt sivilt samfunn. Arbeidet for forebygging og beredskap må derfor ses i sammenheng med utviklingspolitikken. De fire samarbeidslandene Cuba, Vietnam, Uganda og Bangladesh har hver for seg spesielle forutsetninger for å være «ankerfester» i sine regioner for et aktivt forebyggingsarbeid gjennom lokalt tilpassede og forankrede beredskapsopplegg som kan brukes i andre land. Samarbeidet med disse landene, som alle er gode på kriseberedskap, vil kunne bidra regionalt til økt beredskap og forebygging.

Erfaring viser at det er lokale organisasjoner som best og raskest responderer på naturkatastrofer. Styrking av lokal kompetanse og kapasitet er derfor et viktig mål for forebyggingsarbeidet. Den internasjonal Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen er sentral i arbeidet for å styrke lokal og nasjonal kapasitet.

Regjeringen ser forebygging av naturkatastrofer i nært samarbeid med arbeidet for klimatilpasning. En global effektiv innsats på dette området krever en aktiv dialog mellom internasjonale, nasjonale og lokale myndigheter og sivile organisasjoner. I tillegg vil det kreve bedre koordinering mellom humanitær innsats, klimatilpasning og utviklingssamarbeid.

Mål

  • Bidra til å lindre nød og redde menneskeliv ved akutte naturkatastrofer.

  • Styrke den internasjonale beredskapen ved naturkatastrofer.

  • Bidra til å sette de humanitære konsekvensene av klima- og miljøendringene på den internasjonale dagsorden.

Prioriteringer/satsingsområder 2013

  • Bidra til rask og effektiv humanitær respons på naturkatastrofer. Styrke FNs koordinerende rolle med fokus på felt og bidra til å sikre robust humanitær finansiering gjennom globale fond (CERF) og landfond. Styrke beredskapsavtalen NORCAP som et viktig bidrag til styrking av FNs responskapasitet.

  • Fremme forebyggingsaspektet i internasjonale fora og på landnivå. Sammen med internasjonale og regionale partnere skal Norge være en pådriver i arbeidet med å endre rammebetingelsene for det humanitære arbeidet slik at det investeres i forebygging, klimatilpasning og humanitær beredskap i større grad enn i dag.

  • Videreutvikle det bilaterale samarbeidet med Cuba, Vietnam, Bangladesh og Uganda om forebygging og kriseberedskap med sikte på økt regional erfaringsutveksling.

  • Støtte globale tiltak som bidrar til å forebygge humanitære konsekvenser av naturkatastrofer, bl.a. bedre varslingssystemer og styrket nasjonal beredskap og responskapasitet, samt øke antallet samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner om forebygging og kriseberedskap.

I tillegg brukes midlene til humanitærpolitiske prosesser, inkludert bl.a. ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

Rapport 2011

Ekstreme naturkatastrofer som tørke, jordskjelv/tsunamier og flom rammet også i 2011 millioner av mennesker verden over. Jordskjelvene i Japan og Tyrkia, tørken på Afrikas horn og flommene i Pakistan, Thailand, Mellom-Amerika og på Filippinene var blant de mest dramatiske hendelsene. Norge bidro gjennom solid finansiering av FNs humanitære organisasjoner og fond, Røde Kors-systemet og de frivillige humanitære organisasjonene til å lindre akutt nød og redde menneskeliv etter en rekke naturkatastrofer i blant annet Afghanistan, Colombia, Djibouti, El Salvador, Etiopia, Filippinene, Guatemala, Kenya, Pakistan, Somalia og Tyrkia.

Norge deltok i 2011 aktivt i det internasjonale arbeidet for å gjøre det humanitære responssystemet mer effektivt gjennom effektive koordineringsmekanismer på sektornivå, raskere og mer fleksible finansieringsordninger som FNs nødhjelpsfond (CERF) og humanitære landfond (CHF/ERF), bedre ledelse av humanitær innsats i felt, samt et mer likeverdig partnerskap mellom FN og frivillige organisasjoner. Nødhjelpsappellene er også bedre koordinert og lanseres raskere, finansieringen via landfond er mer kostnadseffektiv enn bilateral assistanse og CERF bidrar til å fylle gapet mellom appellene og mellomstatlig finansiering.

Samtidig er det påvist mangler ved systemets evne til å respondere på omfattende naturkatastrofer, særlig når disse finner sted i områder med konflikt og hvor sikkerhetssituasjonen er krevende. FNs nødhjelpskoordinator har tatt viktige initiativ for å forbedre FNs innsats gjennom å fokusere på lederskap, koordinering, ansvarlighet, forebygging og talsmannsarbeidet.

I arbeidet med å følge opp Stortingsmelding nr. 9 (2007-2008) Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer, har Regjeringen lagt vekt på en bred tilnærming hvor forebygging og klimatilpasning er helt sentralt i arbeidet med å fremme bærekraftig utvikling. Tilnærmingen nasjonalt og internasjonalt er preget av fragmentering, manglende koordinering og samarbeid. På denne bakgrunn foreslo Norge overfor FNs klimapanel i 2008 å utarbeide en samlet rapport om de utfordringene som ekstremværhendelser vil utgjøre i tiden fremover. Rapporten, som forkortet kalles SREX-rapporten (Special Report on Extreme Events) ble ferdigstilt i november 2011. Den er et resultat av et bredt tverrfaglig samarbeid mellom noen av verdens fremste forebyggings- og klimaeksperter, inkludert flere norske. Rapporten skal kunne utgjøre et samlet rammeverk for alle lands arbeid med utfordringene knyttet til ekstremvær i fremtiden. En viktig del av arbeidet vil være å fremme en forebyggingskultur nasjonalt og internasjonalt.

For mer utfyllende informasjon vises det til Utenriksdepartementets årlige rapport om den humanitære innsatsen finansiert over kap 163, post 70 Naturkatsstrofer og 71Humanitær bistand og kap. 170, post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) for 2011.

Det vises for øvrig til profilark for OCHA, CERF og UNHCR på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 500 mill. kroner.

Post 71 Humanitær bistand, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I de siste årene har humanitære spørsmål opptatt større plass i internasjonal politikk. Humanitære kriser blir oftere tatt opp i FNs sikkerhetsråd og i FNs menneskerettighetsråd. Grove overgrep og rettighetsbrudd har ført til økt fokus på beskyttelse av sivile og fordrevne, bl.a. i Libya, Syria, Jemen og Elfenbenskysten.Angrep på humanitære hjelpearbeidere og medisinske installasjoner, som sykehus og ambulanser, har økt. Sivilbefolkningen blir skadelidende og får ikke tilgang til livreddende hjelp.

Udemokratiske regimer og væpnede opprørsgrupper blokkerer fortsatt livreddende hjelp til millioner av sårbare medmennesker. Komplekse og langvarige konflikter, som i Afghanistan, Det palestinske området, Pakistan, Somalia, Sudan, Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo, krever omfattende og samordnet internasjonal innsats for å bistå ofrene, få slutt på konfliktene og forebygge nye lidelser.

Regjeringens engasjement begrenser seg ikke til å ivareta humanitære rettigheter og behov. Sammen med våre partnere ønsker vi å endre rammebetingelsene for det humanitære arbeidet. Erfaringer fra både naturkatastrofer og konflikter har vist at den humanitære innsatsen må ses i en bredere sammenheng. Norge legger stor vekt på å fremme respekt for humanitære prinsipper og internasjonal humanitærrett og arbeide for en klar rolledeling mellom humanitære organisasjoner, andre sivile aktører og militære i konfliktsituasjoner. Humanitær bistand må imidlertid aldri bli et alternativ til varige politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige løsninger på de problemene millioner av sårbare mennesker står midt oppe i. Norge vil derfor arbeide for varige løsninger gjennom diplomatiske og utviklingspolitiske initiativer og ikke godta at den humanitære innsatsen blir et alibi for verdenssamfunnets avmakt. Vårt freds- og forsoningsarbeid, vår politiske dialog med berørte land, våre bidrag til internasjonale fredsoperasjoner, vår bistand, klimasatsingen, fokus på humanitær nedrustning og arbeidet for å styrke menneskerettighetene bidrar også til å løse konflikter og forebygge humanitære lidelser. Myndigheter, lokalsamfunn og organisasjoner i de landene som rammes oftest av humanitære kriser, står for en stor del av den hjelpen som gis. Ofte er det nasjonal og lokal innsats som redder flest liv og bidrar til beskyttelse. Denne innsatsen må ikke undervurderes eller glemmes. Men fremdeles legger de nordlige og vestlige organisasjonene og landene premissene for det internasjonale humanitære systemet. Vi har en stor utfordring i å gjøre dette systemet mer representativt og tilpasset lokale forhold og kulturer, samtidig som de universelle humanitære prinsippene opprettholdes.

Mål

Formålet med posten er å:

  • Sikre at mennesker i nød får nødvendig beskyttelse og assistanse.

  • Finansiere humanitær innsats basert på humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet.

  • Ruste det internasjonale samfunnet til å møte framtidens globale humanitære utfordringer.

  • Forebygge, respondere på og igangsette gjenoppbygging etter humanitære kriser.

Satsingsområder 2013

For 2013 foreslås det at Norge skal bidra til å:

  • Sikre rask og effektiv humanitær respons. Styrke FNs koordinerende rolle – særlig i felt – og bidra til å sikre robust humanitær finansiering gjennom globale fond (CERF) og landfond. Videreføre beredskapsavtalen NORCAP som et viktig bidrag til styrking av FNs responskapasitet. Videreføre satsningen fra Norges formannskapsperiode for OCHAs giverlandsgruppe om å bidra til bredere forankring internasjonalt av humanitære prinsipper og finansiering. Fortsatt gode rutiner for norsk respons ved akutte humanitære kriser.

  • Bruke det norske presidentskapet for det tredje statspartsmøtet for Konvensjonen om klaseammunisjon (CCM) til å fremme universalisering og gjennomføring av konvensjonen for å nå dens humanitære målsettinger. Konvensjonens rolle for forebygging av humanitære kriser og styrking av den internasjonale humanitærretten vil være sentralt under det tredje statspartmøtet.

  • Fortsatt aktiv deltakelse i det internasjonale arbeidet under Minekonvensjonen og CCM. Etterleve Norges forpliktelser til å yte samarbeid og bistand til gjennomføring av disse konvensjonene. Fokus på tiltak i felt for å rydde miner og klaseammunisjon på mest mulig effektiv måte og for å sikre at ofre får den bistand de har behov for og rett til.

  • Oppfølging av Oslo-forpliktelsene og andre internasjonale prosesser relevante for væpnet vold. Videreføre initiativet om å kartlegge rettighetene til ofre for væpnet vold med sikte på å styrke gjennomføringen av relevant internasjonal og nasjonal rett samt identifisere rettighetsgap. Støtte partnere som arbeider for forebygging og reduksjon av væpnet vold i felt.

  • Styrke beskyttelsen av sivile. Arrangere en global konferanse om styrking av etterlevelsen av humanitærretten i 2013. Målet er konkrete anbefalinger og tiltak som kan styrke respekten for humanitærretten og motvirke straffrihet. Videreføring av regionalkonferansene for Asia (Indonesia – 2010), Latin-Amerika (Argentina – 2011) og Afrika (Uganda – 2012). Tett samarbeid med den internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) om å styrke tilgangen til helsehjelp og beskyttelsen av helsearbeidere i væpnet konflikt og andre voldssituasjoner (Health Care in Danger).

  • Fremme kjønnsperspektivet i humanitært arbeid. Bidra til at det tas hensyn til kjønn og alder i behovsvurderinger samt i gjennomføring av og rapportering på humanitær innsats. Kvinners deltakelse i nødhjelps- og gjenoppbyggingsarbeid er viktig for å identifisere behov og innsats, herunder best mulig beskyttelse i utsatte situasjoner og mot seksuell vold.

  • Styrke beskyttelsen av mennesker på flukt i samarbeid med strategiske partnere i FN og sivilt samfunn. Videreføre arbeidet med å styrke beskyttelsen av mennesker på flukt fra naturkatastrofer, et tema som særlig ble satt på dagsordenen under Nansen-konferansen om klima og flukt i 2011.

  • Økt fokus på menneskerettighetene i den humanitære bistanden. Menneskerettighetene utgjør sammen med humanitærretten det grunnleggende normative rammeverket for humanitært arbeid i væpnet konflikt, i andre voldssituasjoner og etter naturkatastrofer. Rettighetsbasering setter offeret i sentrum og innebærer økt vekt på deltakelse, ikke-diskriminering og ansvarliggjøring. Dette er sentralt innen vårt arbeid med humanitær nedrustning, beskyttelsesarbeidet, kjønnsperspektivet samt arbeidet med sårbare grupper, herunder barn og funksjonshemmede. Rettighetsbasering innebærer også økt oppmerksomhet om overgangen mellom humanitær og langsiktig bistand, særlig i de langvarige humanitære krisene.

  • I tillegg brukes midlene til humanitærpolitiske prosesser, inkludert bl.a. ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

Rapport 2011

Norsk humanitær bistand har bidratt til å gi mennesker i nød beskyttelse og assistanse i en rekke humanitære kriser i 2011. Norge bidro med solid finansiering av den humanitære innsatsen gjennom store uøremerkede bidrag til FNs humanitære organisasjoner og fond samt til Røde Kors-systemet og de frivillige humanitære organisasjonene. Norsk humanitær bistand gikk til ofre for krig og konflikt i blant annet Afghanistan, Colombia, Det palestinske området, Den demokratiske republikken Kongo, Elfenbenskysten, Libanon, Libya, Myanmar, Pakistan, Somalia, Sør-Sudan og Sudan.

Norge deltok i 2011 aktivt i det internasjonale arbeidet for å gjøre det humanitære responssystemet mer effektivt gjennom effektive koordineringsmekanismer på sektornivå, raskere og mer fleksible finansieringsordninger som FNs nødhjelpsfond (CERF) og humanitære landfond (CHF/ERF), bedre ledelse av humanitær innsats i felt, samt et mer likeverdig partnerskap mellom FN og frivillige organisasjoner. Gjennomganger viser at appellene lanseres raskere og at CERF bidrar til å fylle gapet mellom appellene og mellomstatlig finansiering. Gjennomganger viser også at finansieringen via landfond er mer kostnadseffektiv enn direkte finansiering.

Samtidig viste særlig de humanitære krisene i Libya, Somalia, Afghanistan og Elfenbenskysten at en av hovedutfordringene for det humanitære systemet er å oppnå tilgang til ofre for krig og konflikt. Dette er særlig krevende i uoversiktlige konfliktsituasjoner med mange våpenbærende parter og hvor humanitære organisasjoner av ulike grunner ikke alltid oppfattes som nøytrale av væpnede grupper og lokalbefolkningen.

Som et ledd i arbeidet for å styrke beskyttelsen av sivile i konflikt, arrangerte Norge og Argentina i fellesskap en regional konferanse i Buenos Aires i november 2011 om internasjonal humanitærrett og beskyttelse av sivile. Konferansen samlet representanter for myndigheter, militære, FN, Røde Kors, andre internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet for å belyse nærmere hva som gjør sivile særlig utsatt i dagens konfliktbilde, og hvordan vi kan øke respekten for den internasjonale humanitærretten. Norge og Argentina forpliktet seg til videre innsats og samarbeid for å styrke beskyttelsen av sivile.

Den 31. internasjonale Røde Kors og Røde Halvmånekonferansen ble holdt i Genève 28. november til 1. desember 2011. Norge deltok aktivt under konferansen, bl.a. for å gi tryggere forhold for helsearbeidere i væpnet konflikt. Konferansen vedtok bl.a. en resolusjon om en fireårig handlingsplan for nasjonal etterlevelse av humanitærretten for å beskytte sårbare grupper i væpnet konflikt – inkludert kvinner, barn, funksjonshemmede og journalister, samt å støtte opp under forhandlingene om strengere regulering av salg av våpen. Konferansen ga også ICRC og nasjonalforeningene et grunnlag for mer systematisk arbeid med initiativet «helsearbeid i fare».

Støtte til tiltak for å bekjempe seksualisert vold i konflikt var høyt prioritert også i 2011. Norge støtter UN Action Against Sexual Violence in Conflict, som arbeider med å styrke og koordinere hele FN-systemets innsats mot seksualisert vold i konflikt. Norge var vertskap for det årlige givermøtet for UN Action i 2011. Et av temaene på møtet var oppfølgingen av sikkerhetsrådets resolusjon 1960 som åpner for listeføring av parter som begår seksuelle overgrep i konflikt. I oppfølgingen av denne resolusjonen er UN Action ansvarlig i FN systemet, sammen med partnere, for å få på plass et system for slik listeføring. Norge har presset på for å unngå to dupliserende prosesser og i 2011 ble de ansvarlige FN-enhetene enige om å koordinere innsatsen for å følge opp sikkerhetsrådets resolusjon 1960 om listeføring av parter som bruker seksualisert vold som våpen i konflikt og 1612 som handler om listeføring av parter som utnytter barn i krig.

Også personer med nedsatt funksjonsevne er spesielt sårbare i humanitære krisesituasjoner. Det er viktig å bedre inkludering av funksjonshemmede i nødhjelpsoperasjoner både under og i etterkant av kriser og konflikter. Det er viktig å bringe fram kunnskap om hvordan humanitære intervensjoner kan ivareta funksjonshemmedes særlige behov. Dette var tema for en konferanse i Oslo 30. og 31. mai 2011. Konferansen var det første internasjonale arrangement som løftet dette tema både politisk og praktisk.

Norge var også i 2011 en aktiv partner innen Minekonvensjonen. Støtte til minerydding i rammede land ble spesielt vektlagt, inkludert forbedring av arbeidsmetoder og tilrettelegging for nasjonalt eierskap til problemet – og løsningen. Videre støttet Norge mine- og klasevåpenofres organisasjoner slik at de kan påvirke politikkutforming som angår dem, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ressurser til minerelatert arbeid på verdensbasis øker fortsatt og nye metoder gjør mineryddingsarbeidet stadig mer effektivt. Resultatet er at stadig flere områder blir ryddet og frigitt til bruk for sosial og økonomisk utvikling. Antall mineofre er fremdeles alt for høyt, men tendensen er likevel at det blir færre mineofre. I 2011 ble Nigeria erklært minefritt og Irak destruerte sine siste lagrede miner.

Konvensjonen om klaseammunisjon ble ytterligere styrket i 2011 gjennom økt tilslutning og 18 nye statsparter, samt fremgang i iverksettelsen av avtalen. Mange statsparter rapporterte god fremgang i gjennomføringen av konvensjonen både på uformelle møter og på det andre statspartsmøtet i Beirut i september. Særlig interessant var det at flere land presenterte detaljerte planer for destruksjon av lagre og bekreftet at arbeidet med å ødelegge disse våpnene gikk fortere enn først antatt. På møtet i Beirut ble Norge valgt til president og vert for det tredje statspartsmøtet i Oslo i september 2012. Tross iherdig arbeid for å sikre bredere støtte om konvensjonen og dens forbud, var det i 2011 to tilfeller av bruk av klasevåpen. Gaddafis styrker brukte klasevåpen mot egen befolkning i Libya, mens Thailand brukte klasevåpen mot Kambodsja i en bilateral grensestrid. Begge tilfellene ble bredt fordømt av det internasjonale samfunn, inkludert av land som ennå ikke har sluttet seg til konvensjonen.

Siden Oslokonferansen om væpnet vold i 2010, har Norges innsats mot væpnet vold vært rettet mot oppfølging av Oslo-forpliktelsene som ble vedtatt på dette møtet. I et av punktene i Oslo-forpliktelsene, forplikter stater seg til å overvåke og måle væpnet vold nasjonalt. I 2011 valgte Norge å fokusere på nasjonal rapportering av væpnet vold som en tilnærmingsmåte til dette. Nasjonal rapportering er viktig, fordi det ofte mangler nasjonale oversikter over omfanget av væpnet vold, hvem som rammes og hvilke tiltak som blir gjort for å redusere problemet og skadevirkningene. I den forbindelse produserte Norge i 2011 en egen nasjonal rapport om væpnet vold. Dette er den første av sitt slag. I partnerskap med sivilsamfunn arbeidet vi for å skape en plattform for dialog om nasjonal rapportering. Dette ga ingen konkrete resultat i 2011, men en håndfull land har uttrykt interesse for å rapportere nasjonalt på væpnet vold. Gjennom vår støtte til ulike sivilsamfunnsorganisasjoner jobbet vi også for at flere stater skal få egen kapasitet til å måle og overvåke væpnet vold, på en slik måte at data om væpnet vold blir offentlig tilgjengelig og til nytte for de som skal utvikle responser Tilskuddsmidler ble i 2010 brukt strategisk til å bygge opp partnere, og for å bidra til at feltkunnskap bringes inn i politikk- og normutviklingen.

Den ukontrollerte spredningen av konvensjonelle våpen har fått en økende oppmerksomhet internasjonalt. Norge var i 2011 aktiv i FN-forhandlingene om en internasjonal våpenhandelsavtale, og bidro til at humanitære og utviklingsmessige aspekter ved ukontrollert spredning av våpen ble satt på agendaen. En god internasjonal våpenhandelsavtale vil være et bidrag til å redusere væpnet vold. Det var også aktivitet knyttet til FNs handlingsplan for håndvåpen og lette våpen (Program of Action/PoA), bl.a. ved ekspertmøte viet merking og sporbarhet av håndvåpen i New York i mai 2011.

Norge legger stor vekt på å styrke rettsvernet for internt fordrevne, en gruppe som ikke omfattes av Flyktningkonvensjonen. I 2011 ledet Norge resolusjonsforhandlingene om beskyttelse og assistanse for internt fordrevne som ble vedtatt av FNs generalforsamling i desember. Resolusjonen er viktig for å sikre medlemslandenes oppslutning om FNs retningslinjer for intern fordrivelse og Menneskerettighetsrådets spesialrapportør for internt fordrevnes menneskerettigheter. Nytt i 2011-resolusjonen er formuleringer som støtter opp om Den afrikanske unions konvensjon om beskyttelse og assistanse av internt fordrevne (den såkalte Kampala-konvensjonen) og behovet for å ta på større alvor flukt som resultat av naturkatastrofer, inklusive slike som er knyttet til klima-endringene.

For mer utfyllende informasjon vises det til Utenriksdepartementets årlige rapport om den humanitære innsatsen finansiert over kap 163, post 70, kap. 163, post 71 og kap. 170, post 74 for 2011.

Det vises også til profilark for OCHA, CERF og UNHCR på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 2 313,6 mill. kroner.

Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

En tydelig og strategisk norsk politikk på menneskerettighetsområdet er avgjørende for å kunne bidra til å bygge ned gapet mellom de internasjonale normene og hverdagen for enkeltmennesker verden over. Medlemskapet i FNs menneskerettighetsråd (2009-2012) har gitt verdifull erfaring som vi skal bygge videre på som aktiv observatør etter at medlemskapet i MR-rådet er avsluttet.

For å øke mulighetene for gjennomslag skal tiltakene som dekkes over posten rettes mot utvalgte områder. De prioriterte områdene for denne innsatsen vil først og fremst være menneskerettighetsforkjempere, ytringsfrihet, styrking av rettsstaten og demokrati, urfolks situasjon, arbeid mot diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet, religion eller livssyn, arbeid mot straffefrihet, tortur og dødsstraff. Enkelte tiltak knyttet til næringslivets forhold til menneskerettighetene og å fremme et anstendig arbeidsliv dekkes også over denne posten.

Omveltningene i Midtøsten og Nord-Afrika viser at arbeidet til menneskerettighetsforkjempere er viktigere enn noen gang. Menneskerettighetsforkjempere dokumenterer vold og overgrep mot demonstranter, bekjemper diskriminering på bakgrunn av religion, seksuell orientering og kjønnsidentitet og arbeider for institusjonell endring og mer rettighetsbasert samfunn. Den lokale forankring de representerer gjør dem til nødvendige stemmer i et levende og stabilt demokrati.

Ytringsfriheten er truet i en rekke land, ikke minst i konfliktområder og i svake demokratier. Uavhengige medier er viktige for å avdekke undertrykking og forfølgelse og fremme demokratisk deltakelse. I mange land spiller internett og sosiale medier en viktig rolle med å spre informasjon, nyheter og analyser. Norge støtter norske og internasjonale organisasjoner og deres lokale partnere som arbeider for å styrke ytringsfriheten og støtte uavhengige medier. Spesiell oppmerksomhet rettes mot Midt-Østen og land med stor muslimsk befolkning.

I en rekke land utsettes lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) for kriminalisering og diskriminering, trakassering og voldelige overgrep. Norge er en pådriver i arbeidet for seksuelle minoriteter både i FN og bilateralt. Arbeidet inkluderer støtte til lokale organisasjoner, blant annet gjennom paraplyorganisasjoner for å minske risiko og sårbarhet, for lokale krefter.

Minoriteter er spesielt utsatt i perioder med samfunnsmessige omveltinger, økonomiske problemer, svekkelse av statsmakten og økt sosial uro. Gjennom et minoritetsprosjekt vil Norge derfor ha økt fokus på minoriteters situasjon både på landnivå og i multilaterale fora, med spesiell vekt på religions- og livssynsminoriteter. Sikring av minoritetenes rettigheter gjennom lovgivning vil være et viktig element i arbeidet, der det også tas sikte på å arbeide med konkrete, lokalt forankrede prosjekter på landnivå.

Norge arbeider aktivt mot dødsstraff både multilateralt, regionalt og bilateralt. Det gis støtte til strategisk viktige samarbeidspartnere, inkludert internasjonale og lokale organisasjoner. De seneste årene har vist en positiv trend ved at et stadig minkende antall land gjennomfører dødsstraff.

Norge har også gjennom flere år vært bidragsyter til det internasjonale arbeidet mot tortur, både på forebyggingssiden og i forhold til rehabilitering og traumebehandling. De siste års tilbakeslag på dette feltet øker behovet for å styrke innsatsen. Videre har Norge de senere år styrket sin innsats mot straffefrihet og for å øke staters evne til å håndtere folkemord og andre former for grove og systematiske overgrep. Arbeidet skal bidra til å styrke rettsstatsinstitusjoner, sikre anerkjennelse for ofrenes erfaringer og legge grunnlag for økt ansvarlighet fra myndighetenes side.

Menneskerettighetsdialoger med Kina, Indonesia og Vietnam har gått over flere år og innebærer – utover årlige rundebord på politisk nivå – samarbeid mellom norske eksperter, myndighetspersoner og representanter for sivilt samfunn og deres motparter i dialoglandene.

Norge er en av de største frivillige giverne til FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR). Store deler av støtten ble gitt i form av et ikke-øremerket kjernebidrag. I en tid der fokuset på landsituasjoner i stadig økende grad gjøres til gjenstand for politisering, er Høykommissærens innsats i utsatte land av stadig større betydning. Både Høykommissærens rolle som sekretariat for konvensjonsorganene og Spesialrapportørene og arbeidet gjennom egne landkontor, anses som svært viktig for å sikre at menneskerettighetene gjennomføres på lokalt og nasjonalt plan.

Arbeidet for menneskerettigheter er nært knyttet til tiltak for å fremme demokratisk styresett. Stadig flere land gjennomfører valg, men kvaliteten er varierende og de demokratiske institusjonene er ofte svakt forankret. Fravær av demokrati underminerer godt styresett og menneskerettigheter. I den norske innsatsen for demokratibygging og demokratifremme er International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA) en viktig samarbeidspartner. Norge bidrar både med kjernebidrag og støtte til tiltak på felter som valgreform, grunnlovsreform og politisk deltakelse. Dette inkluderer sivilt samfunn og politiske partier, samt kvinners medvirkning i beslutningsprosesser.

Den arabiske våren viste hvordan arbeidsledighet, manglende rettigheter og sosial beskyttelse skaper omveltninger. Norge støtter ILOs arbeid i Midtøsten og Nord-Afrika for å styrke innsatsen mot ungdomsledighet, og for å styrke arbeidstakerrettigheter, likestilling og arbeidslivets parter for å bygge sosial dialog og trepartssamarbeid.

Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er et initiativ som tar sikte på å fremme åpenhet om inntektsstrømmene fra petroleums- og gruveindustriene. Norges er vertskap for EITIs sekretariat.

I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer Norges satsningsområder, brukes midlene under posten bl.a. til ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Støtte til tiltak for menneskerettighetene gis ofte til mindre, lokale aktører som arbeider i land og regioner med svake eller manglende institusjoner. Det legges et stort arbeid ned i å finne solide og stabile tilskuddsmottakere. Samtidig arbeider aktørene ofte i konfliktsituasjoner og land preget av straffefrihet – under sterkt press og uten beskyttelse fra lokale eller sentrale myndigheter. Derfor står vi overfor mange risikofaktorer.

Det vises også til profilark for OHCHR på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

  • Mål for tilskuddsordningen er å utbre kunnskap om og styrke beskyttelsen av menneskerettighetene, både gjennom fortsatt utvikling av det internasjonale normverket og styrket gjennomføring.

  • Målgruppe er mennesker, organisasjoner, institusjoner, organer eller andre som arbeider for å spre kunnskap om og styrke beskyttelsen av menneskerettighetene.

Satsingsområder 2013

  • Videreføre støtten FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)

  • Videreføre og styrke bidrag til menneskerettighetsforkjempere og til demokrati- og rettsstatsfremmende tiltak.

  • Arbeide for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og uavhengige medier.

  • Arbeide mot diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet, og minoriteter med vekt på religion og livssyn.

  • Støtte arbeid for urfolks rettigheter, inkludert forberedelsesprosessen frem mot FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014.

  • Innsats for barn og unges rettigheter.

  • Være en sentral støttespiller for Verdenskongressen mot dødsstraff i Madrid. Prioritere noe økt støtte til sentrale samarbeidspartnere på området.

  • Støtte tiltak mot tortur og til innsats for overgangsrettferdighet, og mot straffrihet (transitional justice).

  • Videreføre de etablerte menneskerettighetsdialogene, herunder støtte til samarbeidsprosjekter mellom norske organisasjoner/institusjoner og organisasjoner/institusjoner i dialoglandene.

  • Videreføre støtten til EITI.

  • Støtte tiltak som bygger opp om et anstendig arbeidsliv og næringslivets respekt for menneskerettighetene.

Rapport 2011

Menneskerettighetene ble søkt fremmet gjennom støtte til tiltak i utviklingsland, med vekt på beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere, ytringsfrihet, religions- og livssynsfrihet, barn og unges rettigheter, urfolk og bekjempelse av dødsstraff, tortur og diskriminering, herunder tiltak for å styrke beskyttelse av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Norges lederskap i arbeidet med beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere bidro til å gi menneskerettighetsforkjempere i utsatte situasjoner sikkerhetstrening, kompetanseheving, kapasitetsbygging og utveksling av erfaringer mellom lokale organisasjoner i land i sør.

Ytringsfrihetsinitiativet ble videreført og en rekke sentrale organisasjoner mottok tilskudd til sitt arbeid, blant annet til arbeid mot sensur, for reformer av medielover og tiltak for å styrke beskyttelsen av journalisters arbeid i konfliktområder.

I 2011 inngikk Norge en treårig avtale med FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og fortsatte å øke andelen av ikke øremerkede midler til organisasjonen, for å bidra til større fleksibilitet og forutsigbarhet for OHCHRs arbeid.

Videre er tiltak for å fremme demokrati og rettsstatsprinsipper prioritert, inkludert en ny rammeavtale med Norsk ressursbank for demokratibygging og menneskerettigheter (NORDEM) for å sekondere norske eksperter til internasjonale valgobservasjoner (Midt-Østen er prioritert) og menneskerettighetsoppdrag, og støtte til IDEA. Arbeidet med menneskerettighetsdialogene ble videreført. Dialogmøter med Vietnam og Indonesia ble gjennomført i Oslo.

Det ble også gitt tilskudd til arbeidet til Senter for menneskerettigheter (SMR, UiO) i Kina, Indonesia og Vietnam. Det ble gitt bidrag til FNs Global Compact og Extractive Industries Transparency Initiative (EITI).

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 337,1 mill. kroner.

Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

638 065

648 000

648 200

71

ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

452 409

450 000

395 000

72

Utvikling og nedrustning, kan overføres

164 607

175 000

175 000

73

Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

361 884

340 000

340 000

Sum kap. 0164

1 616 965

1 613 000

1 558 200

Norsk utenrikspolitikk skal være med å bidra til internasjonal fred og sikkerhet.

Dagens konflikter er ofte interne, men har samtidig sterke regionale trekk. Konflikter i én stat kan bidra til å true eller svekke stabiliteten i en hel region. Internasjonal terrorisme, organisert kriminalitet og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør fortsatt alvorlige sikkerhetstrusler globalt. Ukontrollert spredning av håndvåpen bidrar til å forlenge konflikter og undergrave fredsbestrebelser. Det er derfor viktig å støtte tiltak som kan forebygge eller bidra til å løse konflikter, samtidig som man søker å redusere globale sikkerhetstrusler. I forlengelsen av dette er det viktig å styrke demokratiske institusjoner, politiske og økonomiske reformer og respekt for menneskerettigheter.

FN er den viktigste internasjonale organisasjonen i arbeidet for å skape en fredeligere verden. Konflikters regionale trekk gjør at også andre organisasjoner, som Den Europeiske Union (EU), Den afrikanske union (AU), Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), samt NATO spiller en viktig rolle i freds-, forsonings- og demokratiarbeidet. Norge samarbeider tett med internasjonale organisasjoner for å bidra til verdenssamfunnets fellesbestrebelser for å løse konfliktsituasjoner.

I en rekke konflikter er imidlertid ikke FN, andre organisasjoner eller det internasjonale samfunn i stand til å mobilisere tilstrekkelig innsats og ressurser. Det er derfor viktig at enkeltland bidrar. Norge har en selvstendig rolle i noen prosesser, og støtter andre aktørers virksomhet i andre.

Effekten av krig og konflikt gir seg ofte ulike utslag for menn og kvinner. Implementering av Sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet skal derfor prioriteres, slik at kjønns- og likestillingsperspektivet ivaretas som et tverrgående hensyn. Bruk av midler over kap.164 ses i nær sammenheng med bruk av midler over kap.162 Overgangsbistand (gap) og kap.163, post 71 Humanitær bistand og post 72 Menneskerettigheter.

Kroatia er fra 2011 ikke lenger godkjent i ODA/DAC-systemet som mottaker av bistand etter at landet i en treårs-periode har hatt en høyere BNI pr. innbygger enn det ODA-reglene tilsier, samt på bakgrunn av at Kroatia tas opp som EU-medlem i 2013.

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Arbeidet for fred og forsoning skal bidra til å hindre, dempe og løse væpnet konflikt for å redde liv og lindre nød. Det skal støtte fredelig samfunnsutvikling og bidra til å styrke global sikkerhet. Siden tidlig på nittitallet har Norge vært engasjert i en rekke fred- og forsoningsprosesser, både som tilrettelegger og som støttespiller for FN og andre aktører. Regjeringen viderefører dette arbeidet, samtidig som det legges vekt på å samle og systematisere erfaringer fra fredsprosesser, bl.a. gjennom forskningsbevilgningen over kap. 164, post 70.

Nesten alle pågående voldelige konflikter er interne, ført mellom opprørsgrupper og myndigheter, og de foregår oftest i fattige land. Alle stater har rett til å forsvare seg mot væpnede grupper. Samtidig mener Regjeringen det er viktig å arbeide for at land i konflikt ikke snur ryggen til politiske og fredelige løsninger. Dialog med væpnede grupper er ofte mer effektivt enn isolasjon. Etter ønske fra partene i en konflikt kan Norge legge til rette for samtaler om mulige fredsløsninger og om hvordan krigens lidelser kan reduseres og folkeretten respekteres. Vi kan også bistå med råd og ekspertise på områder som er viktige i en fredsprosess, eller bistå i koordineringen av internasjonal bistand. Støtte til fredsprosessen i Myanmar vil bli høyt prioritert i 2013.

Norge opptrer sjelden alene. Filippinene er et eksempel på en prosess der Norge er offisiell tilrettelegger. Hovedregelen er imidlertid at Norge samarbeider med andre, det være seg FN, ikke-statlige aktører eller enkeltstater. Flere land har de siste årene inntatt en mer aktiv rolle på fred og forsoningsfeltet, og Norge har en tett dialog med land som Brasil, Tyrkia, Sør-Afrika og Qatar om internasjonal konfliktløsning.

Regjeringen anser det som viktig å ha en bred innfallsvinkel til konfliktløsning. Aktiv deltakelse fra det sivile samfunn er nødvendig for å forebygge og løse konflikter. Det er særlig viktig å engasjere kvinner og unge. Norge bidrar til det internasjonale arbeidet for kvinner, fred og sikkerhet, bl.a. gjennom å styrke lokale, regionale og internasjonale aktører som arbeider med dette formål. Også i 2013 vil det bli rettet spesiell oppmerksomhet mot situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika. Norge støtter en rekke initiativer for å bidra til at bredere lag av befolkningen engasjerer seg i fredsløsninger, og slik skaper et press nedenfra.

Fred og forsoningsarbeid krever tålmodighet og fleksibilitet. Tilskuddene gis som engangsbidrag, i hovedsak som støtte til konkrete programmer og prosjekter. Fred og forsoningstiltak forbindes med grunnleggende risiko, siden bevilgningene benyttes i land preget av kriser og konflikt. Samtidig arbeides det for å redusere risikoen gjennom oppfølging, kontroll og vekt på resultater. Utbetalingene kanaliseres gjennom FN-systemet, norske og internasjonale organisasjoner og institusjoner, samt til internasjonale overvåkingsmekanismer. Ca. en tredjedel av midlene er i 2012 delegert til utenriksstasjonene. Disse kanaliseres i hovedsak til sivilt samfunn og lokal nettverksbygging.

Mål

Norge skal bidra operativt, politisk og økonomisk til løsning av voldelige konflikter, blant annet ved å:

  • Legge til rette for og støtte opp om dialog og freds- og forsoningsprosesser.

  • Bygge egen og andres kompetanse om internasjonal konflikthåndtering.

  • Identifisere områder der Norge kan yte et særlig bidrag.

  • Følge opp SR1325, 1820, 1888, 1889 og 1960 om kvinner, fred og sikkerhet, med vekt på tiltak for å fremme kvinners deltakelse i freds- og forsoningsprosesser.

  • Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer, og bidra til institusjonelt samarbeid mellom Norge og relevante miljøer internasjonalt.

  • Arbeide for å styrke FNs meklingskapasitet, sentralt og lokalt.

  • Bygge og vedlikeholde relevante nettverk, bl.a. i forhold til nye aktører.

Rapport 2011

Det ble i 2011 utbetalt 637 mill. kroner til arbeidet med fred og forsoning over denne posten. Følgende resultater kan trekkes fram:

Bidrag til fredsprosesser og støtte til sivilt samfunn

Som tilrettelegger i fredsprosessen mellom regjeringen på Filippinene og kommunistbevegelsen ved National Democratic Front of the Philippines (NDFP), lyktes Norge i å få partene tilbake til forhandlingsbordet, for første gang siden 2004. En ambisiøs tidsplan med konkrete agendapunkter for oppnåelse av endelig fred på Filippinene ble meislet ut. Et felles sekretariat i Manila, finansiert av Norge, er etablert for å følge opp en allerede inngått avtale om respekt for menneskerettigheter og internasjonal rett. Sekretariatet sprer kunnskap og informasjon og dokumenterer brudd på avtalen. I det videre arbeidet med fredsprosessen vil man særlig sette søkelys på behovet for enighet om – og gjennomføring av sosiale og økonomiske reformer.

Norge deltar stadig med to observatører i overvåkningsmekanismen for våpenhvilen mellom den filippinske regjeringen og Moro Islamic Liberation Front (MILF) på Mindanao.

Norge videreførte sin støtte til freds- og grunnlovsprosessen i Nepal. Spesialrepresentanten foretok en rekke besøk og bidro sammen med ambassaden til å tilrettelegge møteplasser for en konstruktiv dialog mellom partiene om sentrale, utestående spørsmål. Norge bidro dessuten aktivt til den endelige ferdigstilling av Nepals handlingsplan for gjennomføringen av Sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinners deltakelse i fredsprosesser

En uavhengig evaluering av den norske fredsinnsatsen i Sri Lanka, ble offentliggjort i november 2011. Evalueringsrapporten gir anerkjennelse for det norske bidraget til fredsprosessen i Sri Lanka 1997-2009. Samtidig peker rapporten på faktorer som begrenset mulighetene for en fredelig løsning, og på hva Norge kunne gjort annerledes. Bl.a. argumenteres det for at Norge burde vurdert å trekke seg ut, da krigen eskalerte fra 2006. Evalueringen er en del av det fortløpende arbeidet med å øke den generiske kunnskapen om Norges rolle i fredsprosesser.

Endringene i Myanmar i 2011 og Presidentens erklærte målsetting om fred med de etniske gruppene, ga ny aktualitet til fred og forsoningsarbeidet. Kontakter som er bygget opp over tid, satte Norge i en unik posisjon når det gjaldt å dele erfaringer og støtte opp om myndighetenes og de etniske gruppenes egne anstrengelser. Flere midler kanaliseres innenfra i tråd med at tilgangen bedres inne i landet. Kvinner, ungdom og de etniske gruppene var viktige målgrupper.

2011 så noen skritt i retning av forhandlinger mellom partene i konflikten i Afghanistan. Under kap. 164, post 70 ble tiltak som utviklet kunnskap og forståelse om partenes posisjoner og mulighetsrommet for å få ytterligere bevegelse i forsoningsprosessen prioritert. I tillegg ble det gitt støtte til tiltak for å bidra til regionalt samarbeid. Videre ble det bl.a. gitt støtte til tiltak for å fremme menneskerettigheter og uavhengig medias stilling gitt støtte. Samarbeid med kvinneorganisasjoner og kvinnelige parlamentarikere bidro til deres deltakelse på Bonn 2-konferansen. Norge la vekt på kvinners rettigheter og rolle i freds- og forsoningsarbeid, og innledet samarbeid med Afghan Women’s Network om kapasitetsbygging innen konfliktløsning.

Som følge av delingen mellom Sudan og Sør-Sudan, ble støtte til implementering av fredsavtalen og oppbygging av et godt forhold mellom landene prioritert. På grunn av det høye konfliktnivået ble støtte til forhandling mellom partene videreført, samt tiltak for å fremme intern stabilitet, herunder politiinnsats i Sudan gjennom Politidirektoratet.

I Somalia var Norge en sterk støttespiller for det FN-ledede arbeidet med forsoningsprosessen, med sikte på å få på plass en overgangsregjering med bred støtte i befolkningen. Støtte ble gitt til justissektoren og arbeidet med utarbeidelse av ny grunnlov. Det ble også gitt støtte til igangsetting av småskala utviklingstiltak i Mogadishu samt forsoningsarbeid på grasrotnivå, med vekt på å inkludere kvinner.

Gjennom norske frivillige organisasjoner videreførte Norge innsats øst i Den demokratiske republikken Kongo med sikte på varig demobilisering og retur til Rwanda av hutumilits og sivile flyktninger etter folkemordet i 1994. I Zimbabwe støttet Norge ulike freds- og forsoningstiltak og overvåkning av samarbeidsavtalen for samlingsregjeringen.

I Midtøsten og Nord Afrika har kontakten over lang tid med representanter for politiske og sivile aktører bidratt til aktivt engasjement i forbindelse med de politiske endringene det siste året. Støtte fra freds- og forsoningsmidler har bidratt til at religiøse grupper, ungdom og kvinner har kunnet engasjere seg i den politiske prosessen.

Norge har tidligere vært engasjert i dialoginitiativer og har opprettholdt kontakt med regjeringen og væpnede grupper i Colombia. Norge har sammen med Cuba bidratt til å tilrettelegge for fortrolige samtaler som har funnet sted i Havana. Myndighetene og FARC-EP er blitt enige om å begynne direkte samtaler for å søke en slutt på den væpnede konflikten, og det første møtet vil finne sted i Oslo høsten 2012. Freds- og forsoningsmidlene kanaliseres til norske, colombianske og internasjonale frivillige organisasjoner med aktiviteter som støtter opp om en fredelig løsning på konflikten.

Haiti ble innsatsen for tillitsbygging og dialog mellom politiske og sivile aktører videreført, hovedsakelig gjennom National Democratic Institute og deres lokale partnere, samt det nyopprettede IDEA-kontoret. Forsoningsarbeidet mellom Den dominikanske republikk og Haiti ble tatt videre på grasrotnivå av Kirkens Nødhjelp, og gjennom støtte til miljøforvaltningsprogrammet Frontera Verde. Fokuset på kvinners deltagelse ble kraftig styrket i 2011, hovedsakelig gjennom støtte til lokale frivillige organisasjoner og kvinnelige parlamentarikere.

Styrking av FNs innsats på fred og forsoningsområdet

Støtte ble gitt bl.a til UNDPs tematiske fond for krisehåndtering, og gjenoppbygging, Fredsbyggingsfondet, det nyopprettede UN Women og Mediation Support Unit (MSU). MSU er med norsk støtte blitt operativ, og beredskapsgruppen har som helhet vært involvert i over 50 prosesser og initiativ over hele verden og blitt brukt av FNs spesialutsendinger, politiske og fredsbevarende operasjoner, FNs stedlige representanter og regionale organisasjoner. For omtale av UNDP og Fredsbyggingsfondet vises til kap. 170, post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) og post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet.

Tiltak for å styrke kjønnsperpesktivet i innsats knyttet til fred og sikkerhet

I 2011 ble 30 mill. kroner øremerket dette området. Innsatsen er rettet inn mot styrking av kvinners rolle i og deltagelse i fredsprosesser og i sikkerhetssektoren (SR Res 1325/1889) og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt gjennom forebygging, beskyttelse og straffeforfølgelse (SR Res 1820/1888). I tillegg ble en rekke prosjekter med samme formål finansiert over de enkelte landbevilgningene.

Støtte til forskning og utredning på freds og forsoningsområdet

Norge utbetalte i 2011 om lag 30 mill. kroner til forskning, utredning og seminarvirksomhet med operativ relevans for det norske fredsengasjementet. Hovedmålet er mer langsiktig kunnskapsproduksjon om tematikken, og å stimulere til økt kunnskap og forståelse av konfliktløsning og vilkår for freds- og forsoningsprosesser i det norske samfunnet og internasjonalt. Rammeavtaler med ledende internasjonale forskningsinstitusjoner ga kunnskap og nettverk. Enighet om å utforske institusjonssamarbeid med Tyrkia og Brasil åpnet for perspektiver utenfor den tradisjonelle kretsen av europeiske og amerikanske miljøer. Norsk ressurssenter for fredsbygging (Noref), var sentral i kontakten med både norske og internasjonale forskningsmiljøer.

I forbindelse med tiårsmarkeringen for sikkerhetsrådsresolusjon 1325 i 2010, ble det utarbeidet en ny strategisk plan som oppdaterer og konkretiserer Regjeringens handlingsplan for gjennomføringen av SR 1325 fra 2006. «Kvinner, fred og sikkerhet: Strategisk plan 2011-2013» skal sikre at sikkerhetsrådsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet blir integrert i all utforming og gjennomføring av norsk politikk knyttet til fred og sikkerhet. Den strategiske planen trekker frem fem hovedområder som skal gis særlig prioritet de neste årene:

  • 1) fredsprosesser og fredsforhandlinger,

  • 2) internasjonale operasjoner,

  • 3) postkonflikt og fredsbygging,

  • 4) seksualisert vold i konflikt, og

  • 5) rapportering og ansvarliggjøring.

Hvert av de fem prioriterte områdene er delt inn i en rekke delmål, som så er delt inn i aktiviteter. Strategien legger deretter frem en rekke indikatorer som vil vise om aktivitetene er blitt gjennomført.

Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er ansvarlige for gjennomføringen av den strategiske planen og vil offentliggjøre årlige fremdriftsrapporter. Den første rapporten ble publisert i 2011.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 648,2 mill. kroner.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Landene i regionen har oppnådd viktige milepæler i utviklingen mot tettere integrasjon i euroatlantiske strukturer.

Kroatia avsluttet sine forhandlinger om EU-medlemskap i juni 2011, og tas opp som EUs 28. medlemsland 1. juli 2013.

Serbia fikk kandidatlandstatus 2. mars 2012. Stabiliserings- og assosieringsavtalen (SAA) avventer ratifisering kun fra Litauen.

EU har innledet en høynivå assosieringsdialog med Makedonia for å få fremdrift i integreringsprosessen med EU på justisfeltet og om antikorrupsjon. Åpning av medlemskapsforhandlinger er fortsatt blokkert av navnestriden med Hellas.

Montenegro kan starte medlemskapsforhandlinger i 2012 hvis EU konkluderer med fremgang i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet.

Bosnia-Hercegovina ventes å søke om medlemskap i løpet av 2012, og det er noe fremdrift innen lov- og reformarbeidet etter at ny regjering er kommet på plass. EU har intensivert samarbeidet med Bosnia-Hercegovina men sentrale grunnlovsendringer må gjennomføres før landet kan sende en troverdig medlemskapssøknad. Manglende anerkjennelse fra 5 EU-land gjør Kosovo til eneste land i regionen uten et avtalefestet samarbeid med EU. EUs ønske om en europeisk utvikling også i Kosovo og Kosovos deltakelse i den EU-fasiliterte samarbeidsdialogen med Serbia, har ført til oppstart av en visumdialog, en prosess mot mulige handelsavtaler og mulig medlemskap i EBRD. Fra EUs side gjøres det innledende forberedelser til en fremtidig SAA for Kosovo. Albania har svak fremdrift i reformarbeidet, men den innenrikspolitiske situasjonen er bedret gjennom gjenopptakelse av samarbeidet mellom de politiske partiene. Albania søkte om EU-medlemskap i 2009. Det må gjennomføres en rekke forbedringer i lovverk, innen menneskerettigheter og i anti-korrupsjonsarbeidet før viere integrasjonsprosess kan finne sted.

Kroatia og Albania ble NATO-medlemmer i 2009. De øvrige landene i regionen, unntatt Serbia og Kosovo, er kandidatland til NATO. Serbia og Bosnia-Hercegovina er begge med i Partnership for Peace (PfP) samarbeidet.

Alle landene, med unntak av Kosovo, har nå visumfrihet for sine borgere til Schengen-området. Integrasjon i EU og NATO er det viktigste virkemiddelet for politiske reformer i regionen.

Den økonomiske krisen i Europa rammer Balkan hardt og har ført til betydelig økt ledighet, særlig blant unge mennesker. Kraftig nedgang i virksomheten i offentlig og privat sektor, reduserte utenlandske investeringer, samt nedskjæringer i sosiale ordninger, har skapt ny fattigdom for store deler av befolkningen. Den økonomiske krisen svekker landenes evne til å gjennomføre reformer og kan skape et grunnlag for politiske og sosiale spenninger, og ekstremisme.

Bosnia-Hercegovina fremstår som det mest sårbare landet og de etniske skillelinjene er forsterket. Reformkravene det internasjonale samfunn har satt for avvikling av Den internasjonale høyrepresentanten (OHR) er ikke oppfylt, selv om det er fremdrift på enkelte områder. EU har styrket sin tilstedeværelse gjennom utnevnelsen av en spesialrepresentant. Gjennomføring av grunnlovsendringer som sikrer alle etniske grupper like rettigheter etter Sejdic/Finci-dommen i den Europeiske Menneskerettighetsdomstol, må på plass før videre integrasjonsprosess mot EU kan finne sted. Spørsmålet om overføring til sentralmyndighetene av tidligere forsvarseiendommer er gjenstand for endelig avklaring. Dette vil aktivere NATO MAP-programmet for Bosnia-Hercegovina og være et viktig skritt videre mot medlemskap i alliansen. De unges situasjon er hardt rammet av de økonomiske nedgangstidene.

Kosovo er den andre store utfordringen. Økt mistillit til resultatene av regjeringens politikk og manglende styring av den økonomiske utviklingen, gjør situasjonen bekymringsfull. Samtidig planlegger Kosovo for en avvikling av den internasjonale sivile representantens kontor (ICR) i løpet av 2012. Dermed forsvinner også den internasjonale overvåkningen av landets selvstendighet. Dette skjer i en periode med usikkerhet knyttet til landets videre utvikling. Forholdet til den serbiske minoriteten håndteres med varsomhet av Kosovos regjering. Sikkerhetssituasjonen i de nordlige serbiske enklavene er labil. Utviklingen av en rettsstat går langsomt. Korrupsjon og organisert kriminalitet er fortsatt en betydelig utfordring. Myndighetene er foreløpig ikke i stand til å effektivt absorbere den store internasjonale bistanden. Den EU-tilrettelagte forhandlingsprosessen med Beograd har resultert i avtaler om grensepasseringer, utveksling av jordbøker, og en avtale om representasjon av Kosovo i regionale organisasjoner. Imidlertid er det utfordringer knyttet til gjennomføringen av disse avtalene. Det er få utsikter til omfattende sysselsetting på kort sikt av Europas yngste befolkning.

Serbia har gjort betydelig fremskritt i sine reformprosesser, også når det gjelder rettsstats- og domstolsutvikling. Utviklingen beskrives av EU som tilstrekkelig tilfredsstillende for videreføring av integrasjonsprosessen med unionen. Kosovo-spørsmålet er en utfordring for Serbias internasjonale relasjoner, så lenge man ikke er kommet til enighet om viktige tekniske spørsmål i relasjonene med Kosovo. Situasjonen for den serbiske minoriteten i Kosovo veier også tungt for Serbia. Serbia vil ikke anerkjenne Kosovo, dermed vanskeliggjøres prosessen med å komme til enighet med Kosovo. Gjennomføringen av inngåtte avtaler med Kosovo går sakte. Serbia spiller i økende grad en positiv rolle i regionen, og er et nøkkelland når det gjelder den politiske utviklingen også i de øvrige landene på Vest-Balkan. Serbia har et høyt industrielt potensial men rammes av lav økonomisk aktivitet.

Makedonia preges fortsatt av interne spenninger mellom folkegruppene, men dette har ikke medført endringer i den innenrikspolitiske situasjonen eller ustabilitet. Navnekonflikten med Hellas vedvarer uten snarlige utsikter til løsning. Dette hindrer landets inntreden i NATO og en fastsettelse av dato for forhandlingsstart om EU-medlemskap. Den økonomiske situasjonen er vanskelig.

Mål

Bidra til varig stabilitet og en demokratisk utvikling. Euroatlantisk integrasjon er et viktig virkemiddel for å motvirke konflikter og sikre demokratisk reform.

Norsk innsats er rettet inn mot å støtte denne prosessen. Den relativt positive utviklingen i regionen tilsier at bistanden i 2013 kan reduseres i forhold til nivået i 2012. Samtidig tilsier den økonomiske krisen økt vektlegging av tiltak for økonomisk utvikling i den norske bistanden til alle landene.

I 2013 skal bistanden bidra til oppfyllelse av følgende delmål:

  • Demokratisk styresett og institusjonsutvikling, herunder reform av sikkerhets- og justissektorene.

  • Forsoning, menneskerettigheter, og sikring av minoriteters og utsatte gruppers rettigheter.

  • Økonomisk utvikling og økt sysselsetning gjennom næringsutvikling, forskning og innovasjon.

  • Utvikling av en bærekraftig energisektor der miljø- og klimakrav ivaretas.

Miljø- og likestillings hensyn vektlegges i alle prosjekter. Etniske minoriteter, kvinner, barn og unge er særlige målgrupper i arbeidet. Innsatsen på Vest-Balkan skal også bidra til gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, samt Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Regjeringen vil arbeide videre for økt konsentrasjon av porteføljen, med færre og større prosjekter, begrenset til færre sektorer i hvert land.

De viktigste samarbeidslandene for Norge vil være Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Serbia og Makedonia. Det vil imidlertid fortsatt gis noe bistand til Montenegro og Albania. I Meld. St. 17 (2010-11) har Regjeringen lagt frem mer detaljerte føringer for prioriterte områder innen bistanden til de enkelte land i regionen.

Rapport 2011

Godt styresett/institusjonsutvikling, herunder reform av sikkerhets- og justissektorene

Reformer innen offentlig forvaltning og administrasjon har vært et viktig innsatsområde i samarbeidet med Serbia, Makedonia og Montenegro. Støtte til landenes EU-tilpasning har stått sentralt, og prosjektene som fikk støtte er knyttet til målsettingen om å bringe integrasjonsprosessen fremover. Norge har økt støtten til uavhengige kontrollorganer for å styrke kampen mot korrupsjon og maktmisbruk i offentlig sektor.

Norge videreførte støtten til reform av justissektor i Serbia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina. Støtten har hatt som mål å bidra til større grad av uavhengighet og kapasitetsbygging i domstolene og domstolsadministrasjonene.

Norge har spilt en viktig rolle som samarbeidspartner og pådriver for NATO-integrasjon og for omstilling av sikkerhetssektoren. Norge har særlig fokusert på sivil kontroll og åpenhet, samt opplæring knyttet til FN resolusjon 1325. Prosjekter i Bosnia-Hercegovina, Makedonia og Serbia har vært prioritert. I Bosnia-Hercegovina er mineryddingsprogrammet i regi av Norsk Folkehjelp videreført.

Forsoning og sikring av minoriteters og utsatte gruppers rettigheter

Norge har fortsatt å støtte større åpenhet knyttet til behandlingen av krigsforbrytersaker i Haag og i regionen, samt dokumentasjon om ofre for krigene.

Norsk bistand har gått til å sikre minoriteters rettigheter, spesielt Roma, returnerte flyktninger og tilrettelegging for økt kontakt mellom folkegrupper og myndigheter.

Norge har lagt ned betydelig innsats i å forebygge vold mot kvinner og barn, sikre barn og kvinners rettigheter, samt videreført innsatsen mot menneskehandel. Menneskerettighetsorganisasjoner har fått støtte til sitt arbeid og kapasitetsutvikling. Demokratiutvikling er støttet gjennom bidrag til frie media, fagorganisasjonsarbeid, opplæring av unge og til sivilsamfunnsutvikling. En ny mekanisme for mer effektiv støtte og samarbeid med det sivile samfunn ble etablert i 2011.

Økonomisk utvikling og økt sysselsetning gjennom næringsutvikling, forskning, innovasjon og utdanningstiltak

Norge har vært aktiv med å støtte utvikling av små og mellomstore bedrifter gjennom etablering av innovasjonssentre og ulike typer næringsinkubatorer. Utvikling av entreprenørskapskompetanse, innovasjon og sikre tilgang til kapital har vært sentrale virkemidler. I tillegg har Norge deltatt i multilaterale programmer i Verdensbanken/IFC og Investeringsfasiliteten for Vest-Balkan (WBIF).

Programmet for høyere utdanning, forskning og utvikling (HERD) støtter innovativt forsknings- og utdanningssamarbeid mellom universitetsmiljøer og næringsliv.

To skoler for internasjonalt yrkesrettet utdanning er etablert med norsk støtte i Kosovo.

Norge satser også på etablering av IKT-sektoren og disse bedriftene tilbyr nå produkter og tjenester til et globalt marked.

Utvikling av en bærekraftig energisektor der miljø- og klimakrav ivaretas

Norge har videreført arbeidet med å bistå landene i å utvikle en forsvarlig forvaltning av sine fornybare energiressurser, samt bistå i tiltak for energieffektivisering både i det offentlige og i privat sektor.

En sentral målsetting for Regjeringen har vært å bidra til den internasjonale innsatsen for stabilitet i regionen. Norge har derfor støttet internasjonale organisasjoners arbeid, Høyrepresentantens kontor (OHR) i Bosnia-Hercegovina, Det internasjonale sivile kontor i Kosovo (ICO) og EUs justissendelag (EULEX) i Kosovo. Norge har også sekondert personell gjennom OSSEs sendelag. Norge har støttet og aktivt gitt rådgivning til det regionale samarbeidsrådet (RCC).

Regjeringen har det siste året aktivt forbedret forvaltningsrutinene i Utenriksdepartementet i tråd med tidligere anbefalinger fra Riksrevisjonen og råd fra evalueringer som er gjennomført av bistanden til Vest-Balkan. Prosjektsamarbeidet er blitt fokusert rundt færre innsatsområder, og gjennom økt grad av lokal forankring har man sikret en sterkere av prioritering i prosjektene.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 395 mill. kroner.

Post 72 Utvikling og nedrustning, opplysningsarbeid for fred og sikkerhetssektorreform, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen omfatter arbeid for utvikling og nedrustning og sikkerhetssektorreform.

Faren for spredning av både masseødeleggelsesvåpen og konvensjonelle våpen er en alvorlig global sikkerhetsutfordring. Eventuell bruk av masseødeleggelsesvåpen vil få katastrofale humanitære konsekvenser. Arbeidet for nedrustning og for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og andre våpen er viktig for å bidra til sikkerhet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling i fattige land. Stabilitet og sikkerhet på et lavere rustningsnivå vil bidra til at ressurser frigjøres til utviklingsformål. Ved å styrke utviklingslandenes selvstendige kompetanse på nedrustningsspørsmål, kan de lettere gjøre sine interesser gjeldende i internasjonal samhandling. En styrking av utviklingslandenes kompetanse og kapasitet til å etterleve ikke-spredningsforpliktelser er også en forutsetning for å motta visse varer, tjenester og teknologi. IAEA spiller en sentral rolle for å sikre trygg kjernefysisk aktivitet i utviklingsland, både når det gjelder forsvarlig drift av kraftverk og fredelig bruk av kjerneteknologi innenfor landbruk, vannforsyning og helse. Internasjonale organisasjoner som FN, frivillige organisasjoner og forskningsnettverk over hele verden har en viktig funksjon i å skape oppmerksomhet, engasjement og kunnskap om nedrustning og ikke-spredning.

Bevilgningen kan brukes til å støtte frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers arbeid med å fremme forståelse i Norge for betydningen av fred, i samsvar med FNs målsettinger. Regjeringen er opptatt av de frivillige organisasjonenes deltakelse i fredsarbeid og verdsetter deres kompetanse og sentrale rolle når det gjelder å spre informasjon. Innsatsen til frivillige organisasjoner og andre aktører som arbeider med nedrustning, fredsbygging, konflikthåndtering osv. er derfor en viktig del av Norges innsats på dette området.

Demokratisk kontroll og reform av sikkerhetssektoren er viktig for å forebygge konflikter og legge til rette for bærekraftig fred. Sikkerhetssektoren omfatter forsvar, politi, grensestyrker, rettsvesen, kriminalomsorg mv. Regjeringen prioriterer tiltak i samarbeid med FN, regionale organisasjoner, herunder AU, og aktuelle samarbeidsland. Reform av sikkerhetssektoren (SSR) er i økende grad del av mandatet til internasjonale fredsoperasjoner. Det er et viktig mål for regjeringen å bidra med sivilt politi og andre sivile som kan gjennomføre SSR-innsats i en fredsoperasjonsramme. Likeledes er det viktig å bidra med kapasitetsutviklende tiltak som kan styrke FNs, AUs og medlemslandenes evne til å gjennomføre SSR og å styrke deres fredsoperative evne. Kjønnsperspektivet skal integreres i aktiviteter som støttes.

Mål

  • Overholde den kjernefysiske ikke-spredningsavtalen (NPT), Biologivåpenkonvensjonen og Kjemivåpenkonvensjonen. Styrke utviklingslands egenkompetanse på nedrustningsspørsmål slik at de kan delta aktivt i de internasjonale nedrustningsregimene.

  • Fremme arbeidet for nedrustning og ikkespredning som bidrag til utvikling gjennom å styrke kapasiteten til FN-systemet og det sivile samfunn, samt støtte opp om påvirkningsarbeid for nedrustning.

  • Støtte nedrustningspolitiske prosesser, inkludert gjennom konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

  • Oppfylle målene for arbeidet i IAEA. Støtte IAEAs faglige bistand til utviklingsland for kjernefysisk trygghet og sikkerhet gjennom bidrag til IAEAs frivillige fond for kjernefysisk trygghet

  • Bidra til å fremme forståelse i Norge for betydningen av internasjonalt samarbeid for fred.

  • Bidra med norsk sivilt personell, i første rekke politi, til fredsoperasjoner i Afrika og andre sårbare stater, for gjennomføring av SSR-innsats.

  • Støtte reform av sikkerhetssektoren i utviklingsland der Norge har et bredere engasjement, støtte opp om sikkerhetssektormandater i fredsoperasjoner, og bidra til at FNs og AUs agenda for sikkerhetssektorreform videreutvikles og konkretiseres, herunder fremme av kvinne- og kjønnsperspektiv i samsvar med Sikkerhetsrådets resolusjon 1325.

  • Styrke kapasiteten til FN-systemet og det internasjonale samfunn til å utvikle sivil fredsbyggingskompetanse, særlig i land i Sør, for å bidra til varig fredsbygging.

  • Støtte anvendt forskning med fokus på reform av sikkerhetssektoren i land i Sør og utvikling av sivile kapasiteter for SSR-innsats i fredsbevarende operasjoner.

Rapport 2011

Bevilgningen til nedrustning og ikke-spredning ble i 2011 brukt til å videreføre støtten til IAEAs internasjonale brenselsbank for lavanriket uran, samt til organisasjonens arbeid med å styrke utviklingslandenes kompetanse innen kjernefysisk sikkerhet.

Norge videreførte også støtten til FNs institutt for nedrustningsforskning i Genève (UNIDIR). Støtten til sivilt samfunn har blitt tillagt større vekt enn før. Støtte har blant annet blitt gitt til frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner som driver analytisk arbeid og påvirkningsarbeid innenfor kjernefysisk nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk av kjernefysisk teknologi, herunder arbeidet for en atomvåpenfri sone i Midt-Østen. Samarbeidet med disse organisasjonene har fremmet Norges rolle som pådriver internasjonalt for nedrustning og ikke-spredning, bl.a. gjennom styrking av tverr-regionale nettverk.

Norge bidro også med midler til tiltak under Kjemivåpenkonvensjonen og Biologivåpenkonvensjonen, herunder Afrikaprogrammet til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), samt opplæring innen biologisk sikkerhet og trygghet i utviklingsland.

Bevilgningen til sikkerhetssektorreform er benyttet til finansiering av norsk sivilt politi til fredsoperasjoner i blant annet Afghanistan, Sør-Sudan og Liberia.

På Haiti har et norsk polititeam vært engasjert i et prosjekt innrettet mot kjønnsbasert vold.

Norge støtter FNs arbeid med å videreutvikle de sivile dimensjonene i fredsoperasjoner, der i blant utvikling av et strategisk rammeverk for FNs fredsbevarende politiinnsats. Norge har støttet Geneva Center for Democratic Control of Armed Forces’ (DCAF) arbeid med kjønnsperspektivet i sikkerhetssektoren og en internasjonal ressursbank innenfor sikkerhetssektorreform, samt oppbygging av utviklingslands egen evne til å forebygge terrorisme, med særlig vekt på land i Afrika.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 175 mill. kroner.

Den internasjonalt anerkjente kobling mellom utvikling og nedrustning er forankret i FN-pakten, understreket i FNs spesialsesjon om temaet i 1987 og stadfestet i årlige konsensusresolusjoner i FNs generalforsamling.

Norge har gjennom bevilgningen til utvikling og nedrustning vært en pådriver i arbeidet for bl.a. kjernefysisk nedrustning. Det gjenstår imidlertid å få denne koblingen tydeligere gjenspeilet i DAC-direktivene, som er vage på dette felt og har vist seg å gi opphav til motstridende tolkninger om hvorvidt bidrag til nedrustning av masseødeleggelsesvåpen er klassifisert som utviklingshjelp.

Regjeringen vil igangsette en prosess med sikte på en klargjøring av sammenhengen mellom nedrustning og utvikling i ODA-sammenheng gjennom å arbeide for konsensus for revisjon av DAC-direktivene på dette området. Inntil endelig avklaring i ODA-rapporteringen foreligger, vil tilskudd til nedrustningsformål som ikke kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp, bli dekket over kap. 118, post 71 på 02-området.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen omfatter bistand til Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan.

Hviterussland har et autoritært styresett. Opposisjonen og det sivile samfunn arbeider under svært vanskelige forhold. EU har innført et strengt sanksjonsregime, som Norge har sluttet seg til. I Ukraina er demokratiet svakt fundert, og flere opposisjonspolitikere sitter fengslet under uverdige og medisinsk uforsvarlige forhold. Moldovas myndigheter har påbegynt en viktige demokratisk og økonomiske reformprosess, med europeisk integrasjon som overordnet mål. Dette er positivt. Landet har samtidig svært store utfordringer og preges av utbredt fattigdom. Både Ukraina og Moldova arbeider for å styrke samarbeidet med EU.

Sør-Kaukasus preges av den fastlåste konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh, og konflikten om utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia i Georgia. I Aserbajdsjan opplever menneskerettsforkjempere og medier fortsatte innstramninger. Demokratiet i Georgia er svakt fundert. Til tross for en rekke dyptgripende reformer, er de demokratiske institusjoner svake, og det er knyttet spenning til myndighetenes håndtering av de kommende valgene. Konflikten om utbryterregionene vanskeliggjør situasjonen. I Armenia har man den siste tiden, tross mange utfordringer, sett et stadig mer aktivt sivilt samfunn. Tilnærming til EU er høyt prioritert av alle tre land.

Stabiliteten i Sentral-Asia trues av konflikten i Afghanistan. Smugling av narkotika, våpen og mennesker utgjør vesentlige problemer for regionen. Kasakhstan er en økonomisk drivkraft som engasjerer seg aktivt på den internasjonale arena. Men også her er det stort behov for demokratiske reformer og styrking av menneskerettighetenes stilling. Kirgisistan har et demokratisk styre, men fattigdom og etniske spenninger gir grunn til uro. Tadsjikistan er svært fattig. Myndighetene har begrenset kontroll i deler av landet, og den lange grensen mot Afghanistan som bidrar til ustabilitet. Usbekistan og Turkmenistan har begge et svært autoritært styresett, til tross for uttalte ønsker om samarbeid med vestlige land.

Flere av landene er rike på naturressurser og har betydning for europeisk energisikkerhet. Norske aktører er etablert i Aserbajdsjan og Kasakhstan, som har betydelige olje- og gassressurser. Georgias potensial for utbygging av vannkraft representerer muligheter av interesse også for Norge.

Mål

Bidra til demokratisk samfunnsutvikling som setter landene i stand til selv å håndtere sine utfordringer.

Midlene søkes brukt strategisk med vekt på større programmer og flerårige rammeavtaler. Det samarbeides aktivt med eksterne fagmiljøer og internasjonale organisasjoner.

Satsingsområder

  • Godt styresett og institusjonsbygging

  • Menneskerettigheter, demokrati og sivilt samfunn

  • Energi, klima og miljø

  • Bærekraftig økonomisk utvikling

  • Utdanning

Innenfor satsingsområdene vil det bli lagt vekt på styrking av kvinners rettigheter, bidrag til europeisk og regional integrasjon, fremme av landenes etterlevelse av forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner, forebygging av etniske konflikter, og reduksjon i handelen med mennesker, våpen, narkotika og kjernefysisk materiale.

Rapport 2011

Menneskerettigheter, demokratisering og sivilt samfunn

Regjeringens støtte har bidratt til økt oppmerksomhet om arbeidsvilkårene til menneskerettighetsforkjempere og journalister i de aktuelle landene, samt til diversifisering av lokale medier. Norge har støttet valgobservasjon i Hviterussland, Moldova, Ukraina og Kasakhstan, samt flyktninger og internt fordrevne i Georgia. Støtten til Hviterussland ble økt i 2011, og en større andel enn tidligere går nå til menneskerettigheter og sivilt samfunn, bl.a. til frie media, støtte til menneskerettighetsforkjempere og deres familier, og til eksiluniversitetet EHU. I Ukraina gjør man i tillegg til en spesiell innsats knyttet til valget i 2012 også en anstrengelse for å bekjempe korrupsjon. Regjeringen bidro til fremme av rettigheter i regionen gjennom flere fond og samarbeidsinitiativ under Europarådet, inkludert en rammeavtale med Europarådet. Det er også inngått en rammeavtale med OSSE. Flere organisasjoner som jobber med seksuelle minoriteters rettigheter fikk økonomisk støtte, i likhet med en rekke lokale menneskerettighets- og miljøorganisasjoner.

Godt styresett gjennom kompetanse- og institusjonsbygging

Norsk fagpersonell fra justissektoren utplassert i Georgia og Moldova, samt i Aserbajdsjan gjennom OSSE, bisto myndighetene med reformarbeid. I Sentral-Asia ble støtte til styrket grensesikkerhet og grensekontroll videreført. Statistisk Sentralbyrå bisto Kirgisistan med å etablere registre. Flere frivillige organisasjoner overvåket rettssaker i landene. Det ble gitt økonomiske bidrag til folketelling i Armenia. Riksantikvaren og UNESCO har bidratt til kompetanseheving innen kulturminneforvaltning i flere land i regionen. Også innenfor energi- og miljøsektoren er institusjonssamarbeid etablert i flere land.

Økonomisk utvikling

Sysselsettingstiltak, omskolering og arbeidsformidling, undervisning i entreprenørskap og etablering av små- og mellomstore bedrifter var bidrag til fattigdomsbekjempelse i regionen. Bygging av småskala kraftlinjer mellom Tadsjikistan og Afghanistan bidrar til muligheter for økonomisk utvikling i grenseområdene. Støtte til kompetanseutvikling og teknologisk oppgradering la grunnlag for etablering av sentrale eiendoms- og adresseregistre og effektive statistikk systemer i flere land.

Bærekraftig miljø

Norge bidro til bevaring av biologisk mangfold og utvikling av bærekraftig forvaltning av naturressurser i flere land i regionen. Norsk støtte til små lokale miljøorganisasjoner bidro til økt grasrotengasjement rundt miljøspørsmål. I Ukraina støttes et prosjekt som skal etablere et veikart for fremtidig karbonfangst og -lagring.

I Sentral-Asia har Strålevernet og Universitetet for miljø- og biovitenskap bistått myndighetene i å kartlegge og håndtere radioaktiv forurensing etter prøvesprenginger og urangruvedrift. I Ukraina er energieffektivisering og miljø en prioritert oppgave, primært gjennom et internasjonalt fond administrert av EBRD, der Norge yter betydelige bidrag.

Utdanning og forskning

Et program forvaltet av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) bidro til økt samarbeid og utveksling mellom høyere læresteder og universiteter i Norge og i regionen, og til reformer i samarbeidslandene i tråd med Bologna-prosessen. Norge støtter et hviterussisk eksiluniversitet i Litauen. I Georgia har norsk støtte bidratt til å gi funksjonshemmede barn og innsatte i fengsler tilgang til utdanning. Norsk støtte gjennom NUPI til et masterprogram ved OSSE-akademiet i Bisjkek gir ungdom i hele regionen et utdanningstilbud på høyt nivå.

En norskfinansiert etablering av mastergradsspesialisering innen energi og miljøøkonomi i Sør-Kaukasus bidro til økt kompetanse og styrket kontakt mellom norske og lokale fagmiljøer. Også finansiering av stipender for deltakelse i den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo styrket slikt samarbeid. I Kasakhstan støtter Norge et yrkesfaglig opplæringssenter for kompetanseheving innen petroleumssektoren.

Kvinners rettigheter

Norsk støtte bl.a. gjennom UNFPA bidro til styrking av arbeid med kvinnerelaterte spørsmål ved etablering av krisesentra og økt deltakelse i fredsprosesser. Norge gir støtte til IOM i både Ukraina og Moldova for å hjelpe ofre for menneskehandel og rehabilitere dem til et normalt liv i sine hjemland.

Europeisk integrasjon og regionale samarbeidsbestrebelser

Mange av prosjektene som mottok støtte, involverte flere land i regionen. Ofte bidro prosjektene til samarbeid på tvers av landegrenser, og i enkelte tilfeller også på over konfliktlinjer. Støtte til NATO-tilpasning (Georgia), utdannings- og justisreformer og konvensjonsarbeid bidro til landenes integrasjon med Europa.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 340 mill. kroner.

Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

136 605

139 000

143 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

45 000

70

Forskning og høyere utdanning, kan overføres

358 751

333 000

333 000

71

Faglig samarbeid, kan overføres

323 489

400 000

350 000

Sum kap. 0165

818 845

872 000

871 000

Opplæring, forskning og høyere utdanning er basis for bærekraftig utvikling av samfunn og næringsliv og for å nå resultater innenfor Norges tematiske satsingsområder. En stor andel av midlene under dette kapitlet går til kapasitets- og kompetansebygging innen høyere utdanning og forskning i utviklingsland. Det gis også midler til støtte til regionale forskningsorganisasjoner.

Støtten til utviklingsforskning i Norge og Norden finansieres over dette kapitlet. Slik støtte har som mål å styrke kompetansen i norske fagmiljøer og bidra til forskningsresultater som norske myndigheter og andre bistandsaktører kan ha nytte av i utformingen av norsk utviklingspolitikk og i internasjonal dialog om utviklingsspørsmål. En del av støtten forutsetter samarbeid med partnere i sør. Det er viktig å sikre at det til enhver tid er relevant kompetanse i norske forskningsmiljøer om forholdet mellom industrialiserte land og utviklingsland og om endringsprosesser i utviklingsland.

Forskningen skal støtte opp om satsingsområdene i utviklingssamarbeidet. Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet skal følges opp med økt innsats for å fremme kvinners deltakelse i forskningen og kunnskapsutvikling om kvinners rolle og kjønnsperspektiv på utviklingspolitiske tema.

Midlene anvendes videre til faglig styrking og kvalitetssikring av utviklingssamarbeidet. Kvalitetssikringen omfatter både løpende faglig rådgivning basert på kjøp av konsulenttjenester og evaluering av utviklingssamarbeidet.

Kapitlet omfatter også posten faglig samarbeid, som benyttes til å stille etterspurt norsk kompetanse fra relevante fagmiljøer tilgjengelig for utviklingsland. Et slikt faglig samarbeid er en stadig viktigere komponent i samarbeidet med mange utviklingsland, både som erstatning for tradisjonelt utviklingsarbeid og for å utvikle nye strategiske partnerskap.

I tråd med føringene fra St.meld.nr.14 (2010-2011) Mot en grønnere utvikling, skal det legges økt vekt på faglig samarbeid med framvoksende økonomier, med spesiell vekt på feltene energi, naturmangfold og miljøforvaltning.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Sikring av kvalitet og effektivitet i utviklingssamarbeidet krever bruk av faglige rådgivningstjenester som til dels hentes fra miljøer utenfor egen bistandsforvaltning. Tjenestene gjelder evalueringer, studier, utredninger og program- og prosjektvurderinger. Det benyttes både enkeltavtaler med konsulenter og rammeavtaler med konsulentselskaper som dekker de mest aktuelle temaene innen utviklingssamarbeidet. Videre er det inngått avtaler om faglige tjenester med en rekke offentlige virksomheter.

Evaluering skal bidra til mer resultatorientert bistandsforvaltning. I evalueringsarbeidet legges det vekt på kontrollsystemer og læring. Det legges økende vekt på å få frem resultatet av utviklingssamarbeidet og formidling av evalueringsfunn. Evalueringene tar utgangspunkt i kriterier som vesentlighet, risiko og egenart.

Mål

Sikre kvalitet og effektivitet i utviklingssamarbeidet.

Bevilgningen benyttes til:

  • Faglige tjenester til vurderinger, studier, utredninger mv.

  • Evaluering av utviklingstiltak, inkludert samarbeid med mottakere og andre givere.

Bevilgningen kan også brukes til opplæring og forberedelser for utestasjonering bl.a. for junioreksperter for FN-organisasjoner og Bretton Woods-institusjoner, og til utplassering av norske medarbeidere i organisasjoner og institusjoner dersom utgiftene forbundet med dette ikke kan dekkes ved økonomisk tilskudd til organisasjonen.

Rapport 2011

Faglige tjenester

Posten ble benyttet til utenrikstjenestens behov for faglige råd og tjenester, og i forbindelse med Norads kvalitetssikring av norskstøttede tiltak gjennom program- og prosjektutredninger, studier og gjennomganger. En rekke faglige seminarer og konferanser ble støttet, og kjøp av revisjonstjenester var mer omfattende enn i tidligere år – noe som gjenspeiler den økte satsingen mot økonomiske misligheter. Gjennom finansielle bidrag til OECDs utviklingskomite (DAC), multilaterale organisasjoner og andre bilaterale givere, inngår Norge i løpende samarbeid på områder av felles interesse, herunder anti-korrupsjonsarbeid og giverharmonisering. Sammen med 15 andre givere finansierer Norge nettverket Multilateral Organisations Performance Assessment Network (MOPAN), som hvert år foretar gjennomganger av ulike multilaterale organisasjoners effektivitet. I 2011 gjennomgikk dette nettverket fem multilaterale organisasjoners virksomhet i 12 mottakerland.

Evaluering

Under Norads ledelse ble det gjennomført syv evalueringer og tre studier i 2011. I tillegg medvirket Norad til 10 andre evalueringer og studier som andre hadde ansvaret for. Syv av disse var med Verdensbankens evalueringsgruppe (IEG), to med UNDPs evalueringsavdeling og én med GAVI.

I årsrapporten for 2011 trekkes det frem fem lærdommer. For det første er det ingen snarveier til bedre korrupsjonsbekjempelse, men mye tyder på at bedre informasjon, for eksempel gjennom internett og lover om åpenhet og ytringsfrihet, har en positiv effekt. Velgere tar hensyn til informasjon om valgte lederes arbeid, inkludert om de kan knyttes til korrupsjon. For det andre er det behov for en bedre forankring av menneskerettigheter i bistanden. Det er for lite sammenheng mellom den norske støtten til menneskerettigheter og systemet for overvåking og rapportering som er etablert internasjonalt. For det tredje er det behov for en bedre oppfølging av øremerkede midler til multilaterale samarbeidspartnere. Givere skal ha større innflytelse på hvordan øremerkede midler brukes, men dette medfører også et medansvar for bruk og resultater. Den fjerde lærdommen er at det er for lite kunnskap om hva som virker i sårbare stater. Den siste lærdommen er at det er oppnådd ny innsikt innen utdanning og klima og skog initiativer. Betaling for miljøtjenester fungerer, men det er viktig å se opp for uønskede ringvirkninger.

Årsrapporten «Evaluering av norsk utviklingssamarbeid 2011» er tilgjengelig på Norads nettsider; www.norad.no/evaluering.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 143 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bygging nytt forskningsskip Dr. Fridtjof Nansen.

Gjennom EAF Nansenprogrammet, som forvaltes av FNs organisasjon for landbruk og ernæring (FAO), støttes utvikling av økosystembasert fiskeriforvaltning i Afrika. Dette er det største enkeltprosjektet Norge støtter på fiskeriområdet. Forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» er et sentralt element i EAF Nansenprogrammet, som bistår 32 afrikanske kyststater sør for Sahara med å gjennomføre en økosystembasert fiskeriforvaltning, og å innhente informasjon om marine ressurser, miljø og klima.

Fartøyet er nå nær 20 år gammelt og tilfredsstiller ikke lenger kravene til moderne havforskning. 20 års drift i et fartøymessig tøft klima medfører i tillegg slitasje, stigende vedlikeholdskostnader og hyppigere avbrekk grunnet svikt i ulike driftssystemer.

Utenriksdepartementet har utredet alternativer til erstatning for dagens forskningsfartøy og foreslår at det bygges et nytt fartøy. Kostnadene ved nytt fartøy, anslagsvis 437 mill. kroner, bevilges over denne post på bistandsbudsjettet.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås 45 mill. kroner i startbevilgning til nytt forskingsskip. Det foreslås i tillegg tilsagnsfullmakt på 392 mill. kroner, jfr. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Norge har lang tradisjon for å bidra til forskning på utviklingsrelaterte temaer, og til å utvikle et bredt samarbeid i og mellom institusjoner i utviklingsland og norske høyere utdannings- og forskningsmiljøer. Regjeringen vil i 2013 ytterligere styrke arbeidet med de prioriterte tematiske satsingsområdene gjennom målrettet satsing på høyere utdanning og forskning i utviklingsland.

Bevilgningen skal støtte forskning for å generere ny kunnskap om temaer som berører fattigdomsbekjempelse og utvikling innenfor regjeringens prioriterte områder. Slik kunnskap skal kunne brukes i utforming og utøvelse av norsk utviklingspolitikk, og av det internasjonale samfunn og utviklingslandene selv til kunnskapsbaserte tiltak for fattigdomsbekjempelse og utvikling. God kommunikasjon av forskningsresultater er en forutsetning for å lykkes.

For å bidra til kunnskapsgenerering er det etablert langsiktige forskningsprogrammer for klima, energi og miljø i utviklingsland; fattigdom, fred og konflikt; kvinner og likestilling; kapitalflukt og skatteparadiser og global helse og vaksinasjonsforskning. Egne geografiske forskningsprogrammer rettet mot raskt voksende økonomier som Kina, India og Latin-Amerika, skal bidra til å skape nye arenaer for utviklingspolitisk dialog og samarbeid, slik St.meld.nr.13 (2008-2009) Klima, konflikt og kapital legger vekt på. Norge støtter også organisasjoner i sør som arbeider med forskning og forskningsformilding.

Hovedvekten av norsk arbeid med biologisk mangfold ligger på økosystemforvaltning. Direktestøtte til Senter for biosikkerhet for oppfølging av Cartagena-protokollen, som har vært gitt siden 2003, vil derfor gradvis fases ut.

Norsk program for kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning for utvikling (NORHED), som ble lansert i 2012, bygger på erfaringene fra Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU) og Norads program for masterstudier (NOMA), som er under utfasing. NORHED skal styrke samarbeidslands evne og mulighet til selv å generere og anvende forskningsbasert kunnskap, og å utdanne egen høyt kvalifisert arbeidskraft i sektorer som er viktige for utvikling. Programmets hovedfokus er institusjonell kapasitetsbygging gjennom et likeverdig partnerskap mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og i samarbeidsland. De tematiske prioriteringene reflekterer regjeringens utviklingspolitiske prioriteringer: godt styresett, demokrati og økonomisk utvikling; naturressursforvaltning, klima og miljø; helse, likeverd og utvikling; utdanning og opplæring for bærekraftig utvikling; humaniora, kultur, media og kommunikasjon. Kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning i Sør-Sudan vil bli videreført gjennom et eget delprogram under NORHED.

Mål

  • Generert kunnskap om regjeringens satsningsområder innen tema som berører fattigdomsbekjempelse og utvikling. Kunnskapen skal være anvendt av Norge, det internasjonale samfunn og utviklingslandene til kunnskapsbaserte tiltak for fattigdomsbekjempelse og videre generering av ny kunnskap. Likestillingsperspektivet skal være integrert i all relevant forskning.

  • Styrket evne for institusjonene i sør til å utdanne flere kandidater som kan bidra til samfunnsmessig, økonomisk og kulturell utvikling og til å utføre mer forskning av høy kvalitet av egne forskere.

  • Majoriteten av kandidatene jobber i relevante stillinger i offentlig eller privat sektor i eget land eller region. Nær halvparten av kandidatene skal være kvinner.

Rapport 2011

Hoveddelen av midlene ble i 2011 forvaltet av Norad og administrert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Norges Forskningsråd (NFR). Norad har i sin dialog med samarbeidspartnere lagt vekt på et styrket resultat- og indikatorfokus i det løpende arbeidet og i rapportering. Prosjektene som støttes er i hovedsak flerårige, slik at de resultater som ble oppnådd i 2011 stammer fra aktiviteter som er startet tidligere år. Resultatene er i tråd med målene for tilskuddsordningene.

Forskning og forskningsformidling

Om lag 40 pst. av midlene ble bevilget til tiltak for forskning og forskningsformidling. Den største delen av disse ble tildelt gjennom konkurransebaserte ordninger i regi av Norges Forskningsråd. Prosjekter tildelt av Forskningsrådet gjennomføres av norske forskergrupper eller norske forskere i samarbeid med forskere fra utviklingsland. Midlene styrker norsk utviklingsforskning og den globale kunnskapsbasen om utviklingspolitiske utfordringer, og bidrar til internasjonalisering. Av midlene administrert av Forskningsrådet ble 44 pst. tildelt de geografiske forskningsprogrammene på Kina, India og Latin Amerika, til i alt 83 forskningsprosjekter. Programmet Norge som global partner (NORGLOBAL), forvaltet 39 pst. av støtten, og finansierte i alt 57 prosjekter fordelt på tema som fattigdom og fred, miljø, energi og klima, kvinner og likestilling samt skatt og skatteflukt. Resterende midler gikk til forskning på global helse under forskningsprogrammet GLOBVAC.

Alle prosjektene formidlet forskning gjennom fagfellevurderte artikler publisert i nasjonale og internasjonale forskningstidsskrifter. NORGLOBAL, Latin-Amerika-programmet, Kina-programmet og India-programmet resulterte i 157 slike artikler og sju bøker i 2011. Videre ble det gjennomført 505 formidlingstiltak rettet mot målgrupper i Norge, inkludert populærvitenskapelige publikasjoner og massemedieoppslag. Forskningsformidling er også en vesentlig del av NUFU-satsingen, og det var her 460 publikasjoner i 2011. Antall publiseringer har steget jevnt i løpet av programperioden, og 70 pst. av publiseringsmålene for hele programperioden nådd. I tillegg ble det registrert 328 formidlingsaktiviteter for NUFU i 2011.

Norad ga kjernestøtte til organisasjoner i sør som arbeider med forskning og forskningsformidling. Flere av disse kom høyt opp på 2011-listen «The Leading Public Policy Research Organizations in the World» som er en rangering av de beste tankesmiene i verden.

Kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning

En betydelig del av støtten til kapasitetsbygging på forskning og høyere utdanning er kanalisert gjennom NOMA og NUFU. I 2011 ble det inngått 38 nye avtaler, hvorav 19 avtaler spesielt knyttet til styrking av likestilling innen etablerte NOMA-prosjekter. NOMA- og NUFU-programmene bidrar blant annet med utdanningsstipender, og i 2011 ble det gitt 1553 stipender til mastergradsutdanning og 199 stipender til doktorgradsutdanning. Videre resulterte programmene i at 384 studenter fullførte sin masterutdanning, mens 25 fullførte sin doktorgradsutdanning. For NOMA tilsvarte dette 83 pst. av det forventete resultatet.

Både NUFU og NOMA har satt i gang spesielle tiltak for å rekruttere kvinnelige studenter. I 2011 var kvinneandelen for opptak i NOMA 44 pst., opp fra 35 pst. i 2008. Kvinneandelen blant uteksaminerte var 40 pst., som reflekterer andelen ved opptak tidligere år. I NUFU var andel kvinnelige doktorgradsstipendiater på 45 pst., og 41 pst. på mastergradsnivå.

Gjennom NOMA og NUFU får studentene utdanning innenfor fagområder som er viktige for å styrke sentrale sektorer i samarbeidslandene. Av 687 uteksaminerte NOMA-kandidater har 29 pst. tatt utdanning innenfor miljø, økonomisk utvikling og handel. 27 pst. av studentene har fått en mastergrad innen helse og 23 pst. av studentene har utdannet seg innen fag knyttet til styresett, demokratiutvikling, menneskerettigheter og migrasjon. Et stort flertall av disse studentene har ved fullført utdanning blitt ansatt i offentlig sektor eller ved institusjoner for høyere utdanning i regionen. I NUFU programmet er minst halvparten av de 198 masterstudentene som er uteksaminert hittil ansatt på institusjoner innen høyere utdanning, sivilt samfunnsorganisasjoner og i offentlig sektor i hjemlandet.

I 2011 ble det gjennomført en midtveisgjennomgang av Norwegian University Cooperation Programme for Capacity Development in Sudan (NUCOOP), som er et underprogram til NUFU. Evalueringen konkluderte med at de fleste prosjektene på programmet hadde hatt en tilfredsstillende fremgang sett i lys av den politiske situasjonen i Sudan. Blant annet ble det trukket frem at programmet har bidratt til en bedret bibliotekstjeneste på universitetet i Juba. Det ble imidlertid påpekt at det var rom for forbedringer og behov for styrket nasjonal forankring.

Norad’s Masterprogram for Energi og Petroleum (EnPe) bidro til kapasitetsutvikling innen fornybar energi og petroleumsfag ved universiteter i utviklingsland. Programmet finansierer tretten prosjekter i Uganda, Nigeria, Etiopia, Nepal, Bolivia, Bangladesh, Angola, Sør-Afrika og Tanzania. Som en del av EnPe har 90 studenter fått anledning til å begynne en mastergradstudie, hvor av i underkant 25 pst. er kvinner. I tillegg er syv doktorgradsstudenter under utdanning.

Gjennom Tibetnettverket, som omfatter fire norske universiteter samt Tibet University og Tibet Academy of Social Sciences, har sju masterkandidater og en doktorgradstudent fullført sine studier i 2011. Det ble videre gitt støtte til fortsatt samarbeid med African Economic Research Consortium (AERC) som bidro til kapasitet og kvalitet på høyere utdanning i økonomi ved afrikanske universiteter, inkludert støtte til forskning om økonomiske spørsmål i regionen.

Norads kulturutdanningsprogram (ACE), finansierte åtte prosjekter i 2011, med til sammen 22 institusjoner involvert. 49 studenter har fullført utdanning på ulike nivåer.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 333 mill. kroner.

Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

På områder som ressursforvaltning, fiskeri, energi, styresett, miljø/klima og likestilling har Norge kompetanse og erfaring som er etterspurt. Sammen med bidrag fra internasjonale aktører kan de norske fagmiljøene bidra til statsbygging, kapasitetsutvikling og økte inntekter i utviklingsland. Bevilgningen skal gjøre denne type kompetanse tilgjengelig for utviklingsland Norge samarbeider med.

Faglig samarbeid er sentralt i forhold til flere av regjeringens satsingsområder, herunder Olje for utvikling (OfU). OfU er en interdepartemental satsning for å gjøre norsk kompetanse mer tilgjengelig for utviklingsland som har olje- og gassressurser. Norad har en sekretariatsfunksjon for programmet. Regjeringen styrker også arbeidet med inntektsgenerering og skatteadministrasjon i utvalgte samarbeidsland. Programmet «Skatt for utvikling» er verktøyet for dette.

Gjennom EAF Nansenprogrammet, som forvaltes av FNs organisasjon for landbruk og ernæring (FAO), støttes utvikling av økosystembasert fiskeriforvaltning i Afrika. Dette er det største enkeltprosjektet Norge støtter på fiskeriområdet. Ved bruk av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» samles vitenskapelige data som brukes i fiskeriforvaltningen og klimaforskningen.

Fiskeri og oppdrett er etterspurte kompetanseområder der Norge kan bidra ytterligere, som en oppfølging av regjeringens tiltredelseserklæring og senere Stortingsmeldinger.

Mål

Bevilgningen skal bidra til å fremme statsbygging, kapasitetsutvikling, økonomisk vekst og fordeling i utviklingsland.

Ordningen skal legge til rette for å gjennomføre:

  • faglig samarbeid med norske og internasjonale fagmiljøer som er etterspurt av utviklingsland, primært innenfor ressursforvaltning, skatt/ressursbeskatning, energi (Olje for utvikling), styresett, miljø/klima og likestilling

  • økt faglig samarbeid mellom norske fagmiljøer og fagmiljøer i framvoksende økonomier.

Rapport 2011

Budsjettposten har i 2011 blant annet vært benyttet til etablering og gjennomføring av faglig samarbeid og utdanning innen energi, i første rekke vannkraft. Det har vært en økende etterspørsel etter samarbeid med Statnett fra samarbeidsland. Norad har derfor tatt kontakt med Statnett med sikte på å inngå en rammeavtale om slikt samarbeid.

Av andre tiltak nevnes en konferanse om likestilling og energi i Norge, som ble arrangert i samarbeid mellom Norad og NVE for deltakere fra Nepal, Liberia, Etiopia, Bhutan, Øst-Timor, Ghana og Tanzania. Norad inngikk også en avtale med International Centre for Hydropower om samarbeid om kurs for deltakere fra sør om vannkraft, energiregulering og miljøkonsekvensutredninger. I Uganda har det vært gitt faglig bistand til utviklingen av samarbeid mellom offentlig og privat sektor og institusjonell kapasitetsutbygging innenfor i første rekke ren energi.

Norge har bidratt med energirådgivning til United Nations Mission in Afghanistan (UNAMA), for å styrke og koordinere nasjonal utviklingsstrategi mellom myndighetene, FN og andre givere.

Norge har støttet utvikling av økosystembasert fiskeriforvaltning i Afrika gjennom EAF Nansenprogrammet. I 2011 ble det gjennomført 10 forskningstokt med forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» med til sammen 268 toktdøgn. I 11 av programmets partnerland (Sierra Leone, Liberia, Elfenbenskysten, Ghana, Togo, Benin, Nigeria, Kamerun, Gabon, Tanzania og Seychellene) er det i 2011 dessuten gjennomført særlige tiltak med hensyn på å utvikle fiskeriforvaltningsplaner for utvalgte fiskerier. Denne støtten har bidratt til å styrke kapasiteten til lokale forskere og forvaltere og dermed styrke fiskeriforvaltningen både nasjonalt og regionalt. I 2011 ble det organisert to kurs i økosystembasert fiskeriforvaltning for fiskeriforvaltere og forskere i partnerlandene. Dette ble gjennomført i samarbeid med henholdvis Rhodes University i Sør-Afrika og Université Ibn Zohr i Marocco for å dekke både engelsk- og franskspråklige land.

Med henvisning til oppnådde resultater ble EAF Nansenprogrammet i desember 2011 valgt ut som ett av de tre første programmene som skal profileres særlig i FAOs «Success Stories» program.

Norge støtter også prosjekter som går spesifikt på fiskeriforvaltning (utarbeidelse av lovgivning og regelverk) i afrikanske og asiatiske land.

Klima er et av satsingsområdene for norsk engasjement i Kina, og er integrert i flere av de store miljøprosjektene som ble startet opp i 2010 og 2011. Norge og UNDP har i 2011 utviklet to nye prosjekter for å styrke utvikling av Kinas klimagassregnskap, samt bidra med fagekspertise til å utvikle et nasjonalt system for handel med klimakvoter. Et pågående samarbeid som kartlegging av kvikksølvforurensning, har vist gode resultater. Et vellykket samarbeid om å bruke sementindustrien til å brenne farlig avfall på en miljømessig forsvarlig måte er nå utvidet til også å inkludere husholdningsavfall.

Samarbeidet med aktører i Norge og Kina om styresett og samfunnsutvikling blitt videreført i 2011. Det har vært en målsetning å stimulere til økt interesse for, og kunnskap om, den nordiske modell blant kinesiske premissleverandører. Flere konferanser og arrangementer har samlet norske og kinesiske ressurspersoner for å diskutere problemstillinger som fordelingspolitikk, skatte- og velferdsreform og rural utvikling. Støtte er videre gitt til å utvikle nasjonale indikatorer for bærekraftig utvikling, samt til et samarbeid mellom den Sentrale Partiskolen og FAFO om sosiale velferdstjenester og økonomisk utvikling

I 2011 ble det bilaterale samarbeidet med India innen fornybar energi og energirelatert forskning styrket. Det pågår et samarbeid innen klimaendringer, klimamodellering, energipolitikk, energisikkerhet og ren energi basert på en rammeavtale med «the Energy and Resources Institute». Andre tiltak inkluderer et samarbeid mellom SINTEF og Indian Institute of Petroleum angående teknologier for opptak av CO2 fra kraftverk, et prosjekt mellom SINTEF og National Geophysical Research Institute (NGRI) om Enhanced Oil Recovery (EOR) gjennom CO2-lagring, et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk, Indian Institute of Technology (IIT) og universitetet i Uppsala som kombinerer CO2 fangst med bio-hydrogen produksjon, samt to avtaler om avfallshåndtering.

I Ghana har det norske OfU-programmet bidratt med rådgivning slik at myndighetene har kunnet fylle sin rolle på de fleste av de kritiske områdene for leting, utvikling og produksjonen, bl.a. lovgivning og lisenser. Mer spesifikt har norske institusjoner gitt faglig bistand til Ghana om den nye loven om Petroleum Commission samt kommisjonens faktiske etablering, den nye loven under utarbeidelse om Petroleum Exploration and Production, til Presidential Task Force on Natural Gas, mm.

I Angola startet arbeidet med å planlegge et nytt program for samarbeidet med Petroleumsministeriet i 2011. Videre er det gjennomført et prosjekt om yrkesopplæring i samarbeid mellom Rogaland Kurs og Kompetansesenter (RKK) og det angolanske institutt for yrkesopplæring INEFOP. Det er videre igangsatt en økt satsning på ren energi og det er gitt bistand til bedrifter i bransjen, i all hovedsak gjennom myndighetskontakt. Ambassaden i samarbeid med Norad har også engasjert NVE med sikte på å komme fram til en institusjonsavtale med det angolanske energidepartementet.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 350 mill. kroner.

Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

38 510

51 000

51 700

70

Ymse tilskudd, kan overføres

6 700

5 042

71

Internasjonale prosesser og konvensjoner m.v., kan overføres

26 293

33 000

33 000

72

Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

243 306

235 000

168 400

73

Klima- og skogsatsingen, kan overføres

2 017 143

2 529 000

2 932 500

74

Fornybar energi, kan overføres

1 407 300

Sum kap. 0166

2 325 252

2 854 700

4 597 942

Miljø, klima og bærekraftig utvikling er et av satsingsområdene for regjeringens utviklingspolitikk. Bevilgningen under dette kapitlet skal i hovedsak brukes til å nå regjeringens mål på dette feltet slik de er beskrevet i Meld. St. 14 (2010-2011) Mot en grønnere utvikling – om sammenhengen i miljø- og utviklingspolitikken, St. meld. nr. 13 (2008-2009) Klima, konflikt og kapital og i St. meld. nr. 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og muligheter. Regjeringens ønske er å gjøre klimapolitikken og utviklingspolitikken gjensidig forsterkende gjennom en en miljø- og klimapolitikk som bidrar til å nå utviklingspolitiske mål, og en utviklingspolitikk som bedrer muligheten for å nå miljø- og klimapolitiske mål. Regjeringens klima- og skogsatsing og energi- og klimainitiativ er viktige virkemidler i klimapolitikken. Videre vil en satsing på klimatiltak og helse i utviklingssamarbeidet være et godt eksempel på gjensidig forsterkende klima- og utviklingspolitikk, jf. Meld. St. 11 (2011-2012) Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken.

Kapitlet omfatter også støtte til utviklingslands deltakelse i internasjonale prosesser og konvensjoner.

Øvrig støtte til klima og miljøtiltak er fordelt på andre kapitler på Utenriksdepartementets budsjett under programkategoriene 02.10, 03.10, 03.20 og 03.30.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsmidlene knyttet til regjeringens klima- og skogprosjekt underlagt Miljøverndepartementet. Posten dekker alle driftskostnader knyttet til prosjektet, herunder lønn, administrasjon, reiseutgifter mv. i Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Norad.

I tillegg vil bevilgningen dekke behov for spesielle driftsutgifter slik som utredninger, seminarer, internasjonale møter mv.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 51,7 mill. kroner.

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Utenriksdepartementet foreslår at fullmakten Utenriksdepartementet har for å gi tilskudd til enkelttiltak på inntil 2 mill. kroner videreføres, og at bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 mill. kroner, kan besluttes ved Kgl. res.

Bruk av midler til enkelttiltak utover 6 mill. kroner legges frem for Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmakten forutsettes bare brukt når det er ønskelig å bevilge midler raskt til nye tiltak hvor gitte rammer er for små. Fullmakten forutsettes også brukt til å dekke merutgifter som følge av valutasvingninger. Det vises også til forslag til romertallsvedtak II, pkt. 2 vedrørende fullmakt til bruk av merinntekter under kap. 3166, post 01.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 5,042 mill. kroner.

Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det er av stor betydning for utviklingssamarbeidet å kunne bidra til oppfølging og videreutvikling av utviklingsrelaterte internasjonale konferanser og prosesser, utforming av internasjonale regelverk og retningslinjer, samt å følge opp internasjonale toppmøter og konvensjoner.

Det er også viktig å stimulere og bidra til utviklingslandenes deltakelse i arbeidet med kontinentalsokkelavgrensning og videre utvikling av havretten.

Norge vil være vert for den europeiske arbeidslivskonferansen som ILO skal arrangere i Oslo 8. – 11. april 2013. Konferansens temaer vil være knyttet til sysselsetting og inkluderende og rettferdig økonomisk vekst.

Mål

  • Sikre at utviklingsperspektivet ivaretas i internasjonale konferanser, toppmøter mm.

  • Støtte til konferanser, seminarer, sekretariatfunksjoner, journaliststipend, informasjonsarbeid og initiativ mv. om spørsmål av spesiell interesse for utviklingsland.

  • Støtte til kvinners deltakelse i internasjonale prosesser og konferanser.

  • Oppfølging av internasjonale toppmøter, konferanser og prosesser og gjennomføring av konvensjoner og avtaler, samt støtte til utviklingslandenes deltakelse, herunder faglig bistand og reisestøtte.

  • Handelsrelatert faglig bistand i forbindelse med forhandlinger om og iverksettelse av avtaler i WTO, samt frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og aktuelle utviklingsland.

  • En mindre andel av posten kan gå til støtte til ikke-statlige nettverk og organisasjoner.

Rapport 2011

I 2011 ble det bl.a. gitt støtte til oppfølging av det internasjonale arbeidet mot korrupsjon, bl.a. støtte til å organisere møter i korrupsjonsjegernettverket.

Det ble gitt støtte til et internasjonalt seminar om inntektsgenerering og skatteadministrasjon i Maputo for skatteadministrasjonene i Mosambik, Tanzania og Zambia.

Det ble gitt støtte til flere kyststater i Vest-Afrika i forberedelsene med å legge fram fullstendig krav for FN-kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser i tråd med bestemmelser i Havrettskommisjonen.

Det ble fordelt 6,9 mill. kroner i WTO- /handelsrelatert faglig bistand på fem områder. Støtten til Det rådgivende senter for WTOs regelverk (ACWL) ble videreført. Sentret bistår særlig utviklingsland i tvisteløsningssaker, med utforming av handelslovgivning og med kurs i WTO regelverket. Støtten til WTOs Trade Facilitation Trust Fund ble videreført, med det formål å gi reisestøtte til representanter fra afrikanske og de minst utviklede land (MUL) til å delta på forhandlingsmøter om handelsfasilitering. Kun Norge og EU gir slik støtte som muliggjør at ca. 40 land blir representert i flere forhandlingsrunder pr. år. Det ble også, sammen med EU, gitt støtte til igangsettelse av et UNCTAD-prosjekt for å sette land i stand til å iverksette en WTO-avtale om handelsfremme. Støtten ble videreført til Standards and Trade Development Facility (STDF), et utrednings- og policyorgan som har til formål å øke utviklingslands kapasitet til å oppfylle sanitære krav som ellers vil kunne hindre deres landbrukseksport. Det ble gitt støtte til International Centre for Trade and Sustainable Development (ICTSD). ICTSD bidrar, gjennom utredninger, seminarer og tidsskriftet «Bridges», til kompetanseheving om sentrale handelspolitiske forhandlingsspørsmål hos utviklingslandene. Patentstyret fikk overført midler for gjennomføring av et årlig opplæringskurs i samarbeid med WIPO (Verdensorganisasjonen for immaterialrett) innen patenter, varemerke og design for deltagere fra utviklingsland som også setter dem i stand til å gjennomføre sine WTO forpliktelser på dette området. De fordelte midler bygger opp under Regjeringens målsettinger om å arbeide for utviklingslandenes handelspolitiske interesser.

Det ble videre gitt finansielt bidrag til en ekspert-workshop om en mer bærekraftig fiskeriforvaltning i utviklingsland.

Det ble ikke foretatt utbetalinger til de faglige bistandsprosjektene i Tunisia og Egypt i tilknytning til EFTAs frihandelsavtaler i 2011.

Budsjett 2013

Det foreslås bevilget 33 mill. kroner.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Globale klimaendringer og miljøproblemer som tap av biologisk mangfold og luftforurensning er blant de største truslene for menneskeheten. Klimaendringene og miljøproblemene berører alle. Det er fattige mennesker i land med høy sårbarhet for endringene som rammes hardest.

Klimaendringene er en trussel mot alle FNs tusenårsmål. Endringene kan undergrave den fremgang vi har hatt for flere av målene, ikke minst de helserelaterte. Blant annet kan barnedødelighet øke som følge av økt mangel på mat og rent drikkevann, og ved at sykdommer som kolera, diaré og malaria øker som følge av flom, tørke, sykloner og hetebølger. I tillegg er innendørs luftforurensning et stort helseproblem i utviklingsland, og medfører årlig om lag 1 million dødsfall blant barn under fem år.

Det legges særlig vekt på å redusere de fattigste landenes sårbarhet overfor klimaendringer og miljøproblemer og at utviklingsstrategier er framtidsrettede og klimarobuste. Forebygging av katastrofer og klimatilpasning innen landbruk og helse vil stå sentralt. Videre er økosystemenes rolle i klimatilpasning viktig, blant annet som førstelinjeforsvar mot ekstremvær. Det vil også legges vekt på å nå de mest utsatte gruppene. Kvinner er særlig utsatt på grunn av deres rolle i jordbruket og ansvar for barn, vann, brensel osv. Kvinners kunnskap om matsikkerhet og beredskap er viktig for å redusere sårbarheten for klimaendringer. Barn er i utgangspunktet mer sårbare, og de er mer utsatt for helsekonsekvenser av klimaendringene og av luftforurensning. Barn og unge er også viktige endringsagenter og kan bidra i beredskap og forebygging av katastrofer. Kvinner og barn/unge er derfor prioriterte målgrupper i dette arbeidet.

Utslippsreduserende tiltak er svært viktig, ikke minst for å unngå en klimautvikling som overgår naturens og systemers tilpasningsevne. Utslippsreduserende tiltak begrenser den globale oppvarmingen og havnivåstigningen, og reduserer behovet for lokal tilpasning. Det er langt mer kostbart å la være å redusere utslipp og betale for tilpasning, enn å gjennomføre utslippsreduksjoner. Blant utslippsreduserende tiltak vil tiltak som reduserer utslipp av kortlivede klimaforurensere som sotpartikler og metan, prioriteres. Den miljørettede delen av utviklingssamarbeidet bygger på sin side på erkjennelsen av at bevaring av naturens tjenester og ressurser, lokal deltakelse i forvaltning av natur og miljø og styrking av lokalbefolkningens rettigheter til naturressursene, er en forutsetning for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Samarbeid om miljø er videre et viktig bidrag til fred, forsoning, sikkerhet og regional utvikling.

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til økt kapasitet og kompetanse i samarbeidsland til selv å ivareta sine rettigheter til rent miljø og bærekraftig forvaltning av sine naturresurser, inkludert økonomisk verdsetting av miljøverdier, samt til:

  • Tiltak for redusert sårbarhet overfor klimaendringer innen følgende områder: 1) matsikkerhet og landbruk, inkludert tilgang til rent vann, 2) kompetansebygging og integrering av tilpasning i nasjonal planlegging, 3) forebygging av naturkatastrofer inkludert styrking av klimatjenester, 4) helseeffekter av klimaendringene og 5) klimatilpasning i byer.

  • Innsats for reduserte klimagassutslipp, blant annet ved støtte til fornybar energi og energieffektivisering, karbonfangst og – lagring og tiltak som reduserer utslipp av kortlevde klimaforurensere.

  • Tiltak for å styrke kvinners og barn/unges innflytelse på naturressursforvaltning, og på forebygging av og tilpasning til klimaendringer.

  • Deltakelse av samarbeidspartnere fra utviklingsland i internasjonale prosesser og konvensjoner på miljøområdet.

Boks 9.1 FNs konferanse for bærekraftig utvikling – «Rio+20»

FNs konferanse for bærekraftig utvikling – Rio+20 – fant sted i Rio de Janeiro i juni 2012. Rio+20 la grunnlaget for FN og medlemslandenes videre arbeidet med bærekraftig utvikling. Det var en oppfølgingskonferanse etter den store FN-konferansen om miljø og utvikling (United Nations Conference on Environment and Development/Earth Summit), som også ble holdt i Rio, i 1992.

Begrepet bærekraftig utvikling ble lansert av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) i 1987. Verdenskommisjonens sluttrapport «Vår felles framtid» definerer begrepet slik: «En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov» (Verdenskommisjonen, 1987).

Rio+20 anerkjente nødvendigheten av å styrke arbeidet med bærekraftig utvikling som sådan og integreringen av de tre dimensjonene økonomi, sosial utvikling og miljø. Stadig økende press på verdens naturressurser og økende erkjennelse av sammenhengene mellom miljø og utviklingsutfordringene krever en politikk som integrerer disse dimensjonene. Konferansen ga ikke klare svar på alle utfordringene dette vil innebære, men representerte fremskritt på flere områder, bl.a. ved å lansere oppfølgingsprosesser. Eksempler på noen viktige vedtak og prosesser som Norge vil følge opp framover:

  • Utvikling av bærekraftsmål – konkrete mål for bærekraftig utvikling etter modell av tusenårsmålene. Bærekraftsmålene skal integrere de tre elementene av bærekraftig utvikling, – sosiale, økonomiske og miljømessige, og gjelde for alle land.

  • Det ble besluttet å etablere et nytt høynivåforum for bærekraftig utvikling i FN.

  • Rio-konferansen bekreftet behovet for å styrke det internasjonale miljøstyresettet, og vedtok at FNs miljøprogram UNEP bør styrkes og oppgraderes.

  • En arbeidsgruppe skal fremme forslag om en finansieringsstrategi for bærekraftig utvikling som kan bidra til ressursmobilisering.

  • Slutterklæringen fastslår at kvinners likeverdige deltakelse i politiske og økonomiske beslutningsprosesser er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Vedtak om lik rett til eiendom, arv og andre ressurser gir et godt utgangspunkt for å bidra til å avskaffe kvinnediskriminerende praksis på landnivå.

  • Generalsekretærens initiativ om bærekraftig energi for alle (SE4All) ble inkludert i slutterklæringen fra Rio. Det norske Energi- og klimainitiativet (Energy +) skal bidra til gjennomføring av dette initiativet, som har som mål at alle i verden skal ha tilgang til energi innen 2030, samtidig som energieffektiviteten skal forbedres og andelen fornybar energi dobles.

  • Slutterklæringen anerkjenner den sentrale rollen til Komiteen for matsikkerhet, CFS, som etter reformen av FAO har fått en forsterket rolle.

Land som ønsker bistand i arbeidet for en grønnere utvikling skal lettere kunne få dette gjennom oppfølgingsmekanismer som ble vedtatt i Rio.

Rapport 2011

Flere prosjekter og programmer innen klimatilpasning fikk støtte i 2011.

Norge bidro med 28 mill. kroner til Klimakonvensjonens MUL-fond under Global Environment Facility (GEF) (Least developed Country Fund – LDCF) som støtter utvikling og gjennomføring av nasjonale tilpasningsplaner i de fattigste landene. Fram til nå har alle MUL-land utviklet nasjonale tilpasningsplaner og fått støtte til de høyest prioriterte tilpasningsprosjektene. Det ble også bevilget 25 mill. kroner til dette fondet fra kap. 170, post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., slik at totalbeløpet for 2011 ble 53 mill. kroner.

Det ble igangsatt samarbeid med Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om deres Globale rammeverk for klimatjenester i 2011 (Global Framework for Climate Services – GFCS), avtalen ble undertegnet på klimamøtet i Cancun i desember. Hovedmålsetningen er å bidra til forebygging av klimarelaterte katastrofer og til klimatilpasning i sårbare land, spesielt i Afrika, gjennom styrking av meteorologiske tjenester og bidrag til tilgjengeliggjøring av vær- og klimadata, blant annet for landbrukssektoren. Andre målsetninger er å bidra til bedre regionalt samarbeid og koordinering av meteorologitjenester og til kompetanseheving med vekt på varsling av ekstremvær. Programmet støttes med totalt 15 mill. kroner per år. I tillegg støttes et WMO-prosjekt i Tanzania og Uganda der fiskere og bønder ved Victoriasjøen mottar sms med vær-/klimavarsling. Prosjektet har vist seg svært vellykket så langt, det er blant annet etablert et opplæringssenter for fiskere/bønder, og flere tusen har meldt seg på sms-tjenesten. Det er estimert at om lag 5000 fiskere mister livet på Victoriasjøen hvert år, og en målsetning er å redusere antallet.

Norge er en av hovedbidragsyterne til programmet «Faith Commitments to Protect the Living Planet» ved «Alliance of Religions and Conservation» der trossamfunn utvikler og gjennomfører planer for klimagassreduksjoner og tilpasning. Klimaplanene omfatter konkrete tiltak, som skogplanting, energieffektivisering, fornybar energi, klimarobust landbruk og matsikkerhet, samt kapasitetsbygging og klimaopplæring i skolen. Programmet omfatter opp mot 50 trossamfunn fra alle verdensreligionene, og fikk 4 mill. kroner i støtte fra denne posten i 2011. I tillegg fikk de 1 mill. kroner til kvinnerettede prosjekter over kvinne- og likestillingsbevilgningen. De fleste av disse har foregått i Afrika med fokus på treplanting og landbruk. De har vært svært vellykkede, og har blant annet bidratt til økt involvering og synliggjøring av kvinner i trossamfunn som tradisjonelt er svært mannsdominerte.

Norge støtter programmet Himalaya Climate Change Adaptation Programme – HICAP om konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer i Hindu Kush Himalaya-regionen. Tiltaket er et samarbeidsprosjekt mellom Cicero, UNEP/Grid-Arendal, og det regionale forskningssenteret ICIMOD, som er basert i Nepal. Støtten har resultert i flere rapporter og publikasjoner som har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Det legges vekt på oppbygging av kunnskap om lokale klimaendringer og tilpasning, spesielt mht vannforsyning, matsikkerhet og økosystemtjenester, samt på kvinners rolle innen tilpasning i regionen, inkludert i planlegging og gjennomføring av tiltak. Programmet støttes med 15 mill. kroner årlig, hvorav 5 mill. kroner over kap. 168, post 70 Kvinner og likestilling.

CICEROs program Many Strong Voices fikk støtte i 2011, noe som bidro til økt internasjonale oppmerksomhet om konsekvenser av klimaendringer i de spesielt sårbare områdene Arktis og små øystater (SIDS), samt behovet for tilpasning og forebygging.

Med utgangspunkt i miljøhandlingsplanens mål for kompetansebygging om handelsregelverk og klimatiltak, støttet Norge bl.a. International Centre for Trade and Sustainable Development (ICTSD) sin videreføring av arbeidet med analyse av miljøvennlige varer og tjenester av spesiell interesse for utviklingslandene. Analysen har vært av direkte relevans for WTO-forhandlingene og har vært aktivt benyttet.

Norge støttet i 2011 flere tiltak for naturmangfold og forvaltning av økosystemer. Det ble gitt fortsatt støtte til det tyske initiativet for kapasitetsbygging om genressursforvaltning; dette har vært viktig for å sette afrikanske land i stand til å forhandle om Nagoya-protokollen om dette under Konvensjonen for biologisk mangfold, og det vil være viktig for framtida når protokollen skal iverksettes. UNDP har fått støtte til å bidra til å integrere erfaringer fra lokalnivå i utviklingsland inn i nasjonal politikk for biologisk mangfold. Videre har finansieringsmekanismen for FNs forørkningskonvensjon, Global Mechanism, fått støtte for å arbeide med mobilisering av interne ressurser for arbeid mot jordforringelse i utviklingsland, noe som er en direkte oppfølging av Paris-erklæringen.

I 2011 startet Norge arbeidet med kapasitetsbygging for utviklingsland for deltakelse i det internasjonale naturpanelet (IPBES) gjennom Direktoratet for naturforvaltning. Også et tiltak for å vise økonomiske verdier av våtmarksøkosystemer ble støttet.

Under bevilgningen ble det gitt støtte til partnerskapet for fornybar energi Renewable Energy Efficiency Parnership REEEP og fondet Global Energy Efficiency and Renewable Energy Fund GEEREF, som begge kombinerer private og offentlige ressurser til å fremme fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. REEEP har støttet over 150 prosjekter for å fremme bedre forretnings- og finansieringsmodeller, reguleringer og politikk på området. For eksempel har et av REEEPs prosjekter styrket tilgangen til investeringsmidler for lokale ren energiprosjekter i Sør-Afrika, Mosambik og Uganda. GEEREF gikk i 2011 inn i Cleantech Latin America Fund, som investerer i infrastruktur-prosjekter på ren energi.

Norge gikk inn i energipartnerskapet Energising Development (EnDev) med 64 mill. kroner over tre år for å skape målbar energitilgang til husholdninger, skoler, helsesentre og sosiale institusjoner i fattige samfunn med lav eller ingen tilgang på energi. EnDev arbeider for å skape bærekraftige markeder med kjøp og salg av produkter og tjenester som gir flere arbeidsplasser og varige løsninger på energifattigdommen i utviklingsland.

Norge gikk i 2010 inn i Verdensbankens nye fond for kapasitetsbygging relatert til markedsbaserte klimavirkemidler (Partnership for Market Readiness), og 24 mill. kroner ble utbetalt til fondet over posten. Bidraget satte Verdensbanken i stand til å holde oppstartsmøte og starte aktiviteter i 2011.

Med forankring i Stortingets klimaforlik og Regjeringens handlingsplan for å fremme karbonfangst og – lagring (CCS) som klimatiltak, bidrar Norge som største giver gjennom Verdensbankens fond for kapasitetsbygging på CCS i utviklingsland. Blant aktivitetene er kapasitetsbygging i form av bl.a. kartlegging av geologiske lagringsforhold og nasjonalt lovverk. Studier samt opplæring, kurs og kunnskapsdeling forberedes eller gjennomføres allerede i Botswana, Egypt, Indonesia, India, Kina, Kosovo, Jordan, Sør-Afrika og Maghreb-landene.

FNs koordineringsmekanisme for vannrelaterte spørsmål UN Water mottok støtte for å arbeide for tettere koordinering og samarbeid mellom FN-organisasjoner, og forbedret kommunikasjon FN-medlemmene imellom og i forhold til andre partnere. Organisasjonen har bidratt betydelig til å bedre FN-systemets forskjellige tiltak på globalt nivå, men har oppnådd mindre på regionalt nivå og på landnivå.

Videre mottok Verdens naturfond (WWF) støtte til en toårig kampanje for FNs konvensjon om grensekryssende vassdrag. To nye land ratifiserte konvensjonen i 2010, og ved årsskiftet 2010/2011 manglet det 13 land for at konvensjonen skal tre i kraft.

Innen miljøgiftområdet ble det kanalisert midler via sekretariatene til Stockholm-, Rotterdam- og Basel-konvensjonene og den globale kjemikaliestrategien (SAICM). Hoveddelen av støtten gikk til opplærings- eller kapasitetsbyggingsprosjekter knyttet til gjennomføring av konvensjonene, med fokus på bl.a. bevisstgjøring rundt effekten av miljøgifter og farlig avfall på menneskers helse og miljø, på måling av miljøgifter, forsvarlig håndtering og kontroll med import/eksport m.m. I tillegg ble det gitt støtte til FNs miljøprogram sitt arbeid med å redusere bruk og utslipp av kvikksølv i utviklingsland.

Den norske innsatsen for å redusere fattigdom og forbedre miljø i urbane områder, som også finansieres over denne posten, tar utgangspunkt i Utenriksdepartementets dokument «Byer – håp og utfordringer. Om byutvikling og internasjonalt samarbeid» fra 2007.

Støtten til Cities Alliance (CA) var i 2011 på 10 mill. kroner. Norge har bidratt til å utvikle en mer strategisk programtilnærming som bl.a. innebærer en forbedring av fattige byer og lokale myndigheters representasjon i alliansen. Blant alliansens resultater kan nevnes miljøoppgradering av slumområder i Sør- Afrika. Her har Alliansen, i samarbeid med Bosettingsdepartementet, laget en ny politikk som skal føre til bygging av 400 000 boliger før 2014. Så langt er 100 000 på plass. Urbane landprogram med vekt på slumoppgradering er under oppstart i Vietnam, Ghana, Uganda og Mosambik. Alliansen spiller her, i samarbeid med nasjonale myndigheter, en viktig giverkoordinerende rolle. «Ungdom i byer» er et nytt tema alliansen har satt på dagsorden bl.a. etter påtrykk fra Norge.

Det ble gitt 3 mill. kroner i støtte til den internasjonale kommunesammenslutningen «United Cities and Local Government» (UCLG) for utvikling av planleggingskapasitet i mindre byer. Innen dette samarbeidet har Bergen begynt mentorvirksomhet for Mombasa i Kenya på klima- og miljøområdet. UCLG har initiert tilsvarende «mentorship» mellom byer og kommuneorganisasjoner i Sør Amerika, særlig Brasil, og i flere byer i Det sørlige Afrika. Det er for tidlig å vurdere resultatene av støtten til UCLG. Klimatilpasning er et sentralt tema for samarbeidet. Videre er Norge blant de største samarbeidspartnerne til den internasjonale frivillige organisasjonen «Slum Dwellers International» (SDI) og deres arbeid med å skaffe bolig og bedret sosial infrastruktur til kvinner i slumområder. Ny toårsavtale avtale ble inngått i 2011. Hittil har organisasjonen finansiert 60.000 boliger for fattige hushold og mer enn 12.000 vann og sanitærfasiliteter i slumområder. SDI fokuserer for tiden på å bygge lokale organisasjoner i form av sparegrupper for kvinner i slumområder særlig i Det sørlige Afrika.

Bevilgningen ble også brukt til å støtte utviklingslandenes (inkludert myndigheter, sivilt samfunnsorganisasjoner og urfolk) deltakelse i en rekke internasjonale prosesser og konvensjoner på miljøområdet, bl.a. FNs kommisjon for bærekraftig utvikling, konvensjonene for biologisk mangfold, UNEPs barnekonferanse. Det ble også gitt støtte til utredninger om sammenhengen mellom handelsregelverket og klimatiltak.

Budsjett 2013

Det foreslås bevilget 168,4 mill. kroner.

Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringens klima- og skoginitiativ ble lansert under FNs klimaforhandlinger på Bali i desember 2007 som et bidrag til den internasjonale innsatsen med å redusere utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+). Slike tiltak kan gi relativt sett raske, store og kostnadseffektive utslippsreduksjoner. Initiativet var del av det første klimaforliket i Stortinget i 2008.

Initiativet har etablert en rekke landsatsninger med varierende ambisjonsnivå og ressursinnsats. Felles for alle er målet om rask etablering av en mekanisme for betaling for verifiserte utslippsreduksjoner. Fokuset ligger i mellomtiden på kapasitets- og institusjonsbygging, utvikling av gode målesystemer, implementering av sentrale reformer, samt pilotprosjekter. Bidrag gjennom multilaterale organisasjoner er viktig for klima- og skoginitiativet, både for å redusere risiko, for å bidra til å bygge konsensus om betydningen av og mulige tilnærminger til REDD+ internasjonalt, for å sikre deltagelse fra flest mulig land og for å benytte de multilaterale organisasjonenes allerede eksisterende kapasitet og kompetanse i størst mulig grad.

Internasjonal klimapolitikk har endret seg radikalt siden 2008. På det tidspunkt var det store forventninger til at det ville oppnås enighet om en omfattende ny klimaavtale som også ville inneholde enighet om finansiering til REDD+ på København-toppmøtet i FNs klimakonvensjon i desember 2009. Dette skjedde ikke. Selv om det som del av Cancun-avtalen året etter ble oppnådd enighet om en klima- og skogavtale, er denne i hovedsak som følge av manglende generell enighet om finansiering i klimaforhandlingene ikke operativ.

Samtidig ligger det fast at begrunnelsen for regjeringens klima- og skogsatsning er vel så sterk som for fem år siden, at utviklingen i klimagassutslipp og vår kjennskap til konsekvensene av disse gjør rask og kraftfull handling nødvendig, og at situasjonen i de internasjonale klimaforhandlingene tilsier at frivillige initiativer vil være avgjørende dersom vi i 2020 fremdeles skal ha en mulighet til å nå to-graders-målet.

På denne bakgrunn fastslås det i Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk at «regjeringen vil etter en evaluering vurdere å styrke klima- og skogprosjektet utover 3 mrd. kroner årlig som del av en flernasjonal mekanisme for betaling for verifiserte utslippsreduksjoner dersom andre land også øker sine bidrag.» Denne ambisjonen ble del av det derpå følgende klimaforliket i Stortinget (Innst. 390 S (2011–2012).

Klima- og skoginitiativet er en strategisk innsats for å takle klimaendringene. Klimamålene som er skissert nedenfor vil derfor være styrende for vedtak om igangsetting, videreføring eller endring av støtte. Samtidig er et viktig rammevilkår for satsingen erkjennelsen av at kampen mot klimagassutslipp fra avskoging er uløselig knyttet til fattigdomsbekjempelse og bærekraftig økonomisk utvikling. Det vil på lang sikt være umulig å oppnå varige globale reduksjoner i utslipp fra avskoging uten å sørge for bærekraftig økonomisk utvikling for dem som bor i og rundt skogen. Klima- og skoginitiativet er god klimapolitikk og god utviklingspolitikk.

Ødeleggelsen av regnskogen regnes for å være en av de største truslene mot jordas naturmangfold; tropiske skoger huser anslagsvis mellom 50 og 80 pst. av verdens plante- og dyrearter. Bidrag til redusert avskoging og skogforringelse er derfor også svært viktige bidrag til å bevare klodens biologiske mangfold. Vanndamp fra skog utgjør i gjennomsnitt 40 pst. av årlig global nedbør. Dette har store konsekvenser for jordbruk, som står sentralt ifattigdomsbekjempelse og matsikkerhet. Større skogområder virker også dempende mot skred, flom og oversvømmelse og spiller derfor også en viktig rolle i å forebygge effekten av naturkatastrofer og klimaendringer.

Ifølge FN er mer enn 1,4 milliarder mennesker avhengige av skogen for sitt livsgrunnlag. Disse menneskene risikerer å miste livsgrunnlaget dersom skogen forsvinner. Kvinners tradisjonelle rolle og bruk av skogressursene gjør dem ekstra utsatt for endringer i skogdekket og i den lokale skogforvaltningen. Det er derfor viktig å involvere urfolk, kvinner og lokalsamfunn i utviklingen av tiltak for å redusere klimagassutslipp fra skog. Norge har vært og vil være pådriver for dette.

Korrupsjon og dårlig styresett er viktige årsaker til ulovlig avskoging. For å lykkes med å redusere avskogingen må kapasiteten i offentlig administrasjon styrkes i mange land og arbeidet med styresett, institusjonsbygging, åpenhet om pågående prosesser og lokal medbestemmelse må støttes.

Regjeringens klima- og skoginitiativ jobber langs fire akser for å nå sine mål: Forhandlingene under FNs klimakonvensjon, partnerskap med enkeltland, multilaterale programmer og støtte til det sivile samfunn. Tilnærmingen har gitt muligheten til å angripe avskogingen fra flere sider, har gitt resultater (som dokumentert bl.a. i Norads følgeevaluering), og anbefales videreført.

Mål

  • Å bidra til at utslipp fra skog i utviklingsland inngår i en ny internasjonal klimaavtale.

  • Å bidra til kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser.

  • Å bidra til å ivareta naturskog for å sikre denne skogen sin evne til å binde karbon.

Som fastslått gjennom tidligere Stortingsbehandlinger av klima- og skoginitiativet, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) og Prop. 1 S (2011-2012), vil disse målene være styrende for vedtak om igangsetting, videreføring eller endring av støtte.

Å bidra til bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjemping er et overordnet mål for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. I tillegg til de klimamessige målene er dette derfor et naturlig overordnet mål for innsatsen. I arbeidet for å nå de ulike mål er det en målsetting at klimapolitikken og utviklingspolitikken skal være gjensidig underbyggende. Dette er i tråd med Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid.

Den mest sentrale målsetningen for regjeringens klimapolitikk er å bidra til å få på plass et globalt, forpliktende og langsiktig regime for reduksjoner av klimagassutslipp som bidrar til at den globale oppvarmingen blir begrenset til 2 grader i forhold til før-industrielt nivå. Dette vil være et viktig bidrag til bærekraftig utvikling, og også klima- og skogprosjektet skal i størst mulig grad bygge opp under og støtte arbeidet for å nå denne målsetningen.

Disse målene ivaretar føringene fra klimaforliket: «Flertallet peker på at klima og skoginitiativet (regnskogsatsingen) fortsatt skal ha sammensatte mål knyttet til bevaring av naturskog, bærekraftig utvikling og respekt for urfolks rettigheter, i tillegg til hovedmålet om reduserte utslipp. Langsiktig skogbevaring betinger at resultater oppnås også på andre områder enn reduserte utslipp av klimagasser» (energi- og miljøkomiteen i Inns. 390 S (2011-2012) om norsk klimapolitikk). Likeledes ivaretas stortingsflertallet påpekning at «arbeidet mot avskoging i utviklingsland er et av de viktigste og mest kostnadseffektive globale klimatiltakene».

For 2013 foreslås bevilgningen blant annet brukt innen følgende satsningsområder:

  • Innsats for å etablere en mest mulig effektiv REDD+-mekanisme under FNs klimakonvensjonen, samt økt flernasjonal innsats for å stimulere til økt klima- og skoginnsats i perioden før 2020, altså før den nye FN-avtalen om globalt klimasamarbeid er tenkt operativ.

  • Betaling for uavhengig verifiserte resultater i sentrale samarbeidsland:

    • Brasil: Betaling for verifiserte utslippsreduksjoner i Brasils Amasonas videreføres, basert på avskogingstallene for skog-året 2012. Midlene går til Amazonasfondets prosjekter for å redusere avskogingen.

    • Indonesia: Betaling for uavhengig verifiserte resultater i REDD+ fase 1 (institusjonsbygging og reformarbeid). Pengene vil bli brukt til investeringer i bærekraftig utvikling med fokus på å legge grunnlaget for utviklingen av en permanent modell for betaling for reduserte utslipp fra avskoging, skogforringelse og ødeleggelse av karbonrike torvmyrer.

    • Guyana: Betalingene til Guyana for verifiserte resultater i form av fortsatt særdeles lave avskogingsrate videreføres. Også tiltak for forbedret skogforvaltning er vilkår for norsk støtte i Guyana. Midlene skal anvendes i tråd med Guyanas strategi for lavkarbon-utvikling.

    • Etiopia: Det tas sikte på at den første resultatbaserte utbetalingen til Etiopias Climate Resilient Green Growth Strategy foretas i 2013, basert på fremdrift innenfor institusjonsbygging og reformarbeid.

  • Videreføring av støtte til relevante multilaterale programmer: Spesielt viktig vil være støtten til UN REDD, da spesielt gjennom et utvidet engasjement i land som har kommet langt i sin innsats, gjennom en utvidet satsning på måling, rapportering og verifisering av klimagassutslipp fra skog i utviklingsland og gjennom utvikling av modeller for betaling for verifiserte utslippsreduksjoner fra avskogning og skogforringelse.

  • Støtte til forberedende innsats og begrensede investeringsprogrammer i andre enkeltland av stor relevans for klima- og skogsaken:

    • Opptrapping av innsatsen i Kongo-bassenget gjennom støtte til implementering av utvalgte lands REDD+-strategier, arbeid for å styrke institusjoner og anti-korrupsjonsarbeid, samt utvalgte investeringsprogrammer.

    • Videreføre støtten til Tanzanias videreutvikling og implementering av en nasjonal REDD+-strategi samt pilotprosjekter og støtte til forskning og kompetansebygging. Vurdering av ytterligere støtte til Tanzania vil foretas i løpet av 2013.

    • Støtte til Vietnam for regionale pilotprogrammer og bygging av nasjonale institusjoner, med sikte på å gjøre dem i stand til å motta resultatbasert støtte fra 2015.

    • Videreføre det faglige samarbeidet med Mexico, særlig innen utvikling av metoder og systemer for måling og overvåkning av utslipp fra skogsektoren, og gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for andre interesserte skogland.

    • Støtte til Myanmars innledende forberedelser til tiltak for bedret skogforvaltning.

    • I tillegg arbeides det med en opptrapping av innsatsen i Amazonas-bassenget, med fokus på land som har spesielt stor klima- og skogfaglig interesse, utviser politisk vilje til å satse på REDD+ og som er kommet relativt langt i sitt forberedende arbeid.

  • Videreføring av støtten til det sivile samfunn kanalisert gjennom Norad. Fokus vil ligge på et antall strategiske initiativer som kan bidra til å drive klima- og skogagendaen videre både globalt og i sentrale tropiske skogland.

  • Støtte informasjonstiltak og kampanjer som kan bidra til å øke bevisstheten internasjonalt og nasjonalt om avskoging, skogforringelse og REDD+.

  • Videreføre finansiering av den uavhengige følgeevalueringen som ble initiert av klima- og skoginitiativet for å fremskaffe uavhengig dokumentasjon av resultater og erfaringer.

Innenfor alle disse områdene vil det bli arbeidet systematisk for å oppnå tilskuddspostens mål i tråd med beskrivelsen ovenfor, og minimere og håndtere risikoene knyttet til korrupsjon, styresett og sosiale- og miljømessige forhold. Det vil bli benyttet midler, også over driftsbudsjettet, for å støtte opp under erfaringsutveksling og internasjonal oppslutning om REDD+.

For å nå togradersmålet, er det viktig at støtten til REDD+ blir resultatbasert. Dette stiller nye krav til utforming av finansieringsmekanismene globalt og nasjonalt. For å bidra til utvikling på dette området, og for å følge opp klimameldingens intensjon om at «ressursinnsatsen som helhet i stadig større grad vil vris mot å designe og følge opp satsinger basert på betaling for verifiserte utslippsreduksjoner», samt videreføring av «resultatbasert tilnærming og fokus på helhetlige nasjonale strategier», skal finansieringsmekanismene utformes slik at de utgjør gode modeller for kanalisering av resultatbasert internasjonal klimafinansiering. Dette innebærer et spesielt fokus på betaling for verifiserte utslippsreduksjoner, på utviklingslandenes eierskap til strategi-, portefølje- og prosjektutvikling og prioriteringer innenfor rammen av sine REDD+/’grønnutviking’ strategier, samt på finansielle, miljømessige og sosiale sikringsmekanismer.

Som Stortinget tidligere er informert om er den norske klima- og skogstøtten til enkeltland inndelt i faser, der kapasitetsbygging med mer foregår innledningsvis og resultatbasert betaling er i fase 2 og 3. En slik tilnærming vil bli videreført, Norge vil betale for både resultatbaserte utslippsreduksjoner og kapasitetsbygging, og disse prosessene vil i mange land gå parallelt.

Norge som giverland erkjenner nasjonalt eierskap. Utover sin egenverdi, er utviklingen av nasjonale klimafond også viktig fordi det vil gjøre landene i stand til å ta i mot penger fra Det Grønne Klimafondet som er under etablering. Gjennom klima- og skogsatsningen, regjeringens nye internasjonale energi- og klimainitiativ, klimarobust landbruk og annet utviklingssamarbeid, gir Norge betydelige bidrag til utslippsreduksjoner, klimatilpasning og bærekraftig utvikling i en rekke utviklingsland. Det blir stadig viktigere å sikre en helhetlig og strategisk tilnærming i norsk klimabistand og til ’grønn vekst’ i utviklingsland.

Initiativet skal nå både klimapolitiske og bistandspolitiske mål. De klimapolitiske målene styrer tilnærminger og prioriteringer samtidig som pengebruken fremdeles skal godkjennes som bistand og fremme god utvikling i tråd med retningslinjene til utviklingskomiteen (DAC) i OECD.

Dagens konstitusjonelle deling består. Prosjektet er underlagt både miljøvernministerens og utviklingsministerens instruksmyndighet. Miljøvernministeren har det overordnede ansvaret for den politiske og strategiske innrettingen på prosjektet. Miljøvernministerens ansvar omfatter videreutvikling og gjennomføring av strategi og hovedtilnærming, valg av hovedsamarbeidsland og utforming av landstrategier og initiativer, norske posisjoner på REDD+, samarbeid og kommunikasjon om REDD+ med andre land, samt miljøpolitisk og miljøfaglig måloppnåelse.

Utviklingsministeren har det utviklingspolitiske ansvaret, inkludert overordnet ansvar for dialogen med de multilaterale samarbeidspartnerne, siste ord i beslutninger om utbetaling av midler og forvaltningsmessige ansvaret for at prosjektets midler anvendes i henhold til Stortingets forutsetninger og gjeldende regelverk, herunder de unntak/særordninger fra det ordinære regelverket som måtte være eller bli etablert for å fremme klima- og skoginitiativets strategi. Det etableres et system for felles beslutninger mellom de to statsrådene på større beslutninger på begge statsråders konstitusjonelle område.

Initiativets tilnærming skal være helhetlig og enhetlig. Regjeringens klima- og skoginitiativ har så langt vært organisert som et prosjekt styrt fra Miljøverndepartementet. For å sikre en bedre utnyttelse av ressursene og en mer helhetlig tilnærming vil hele prosjektet samlokaliseres og integreres i Miljødepartementet, og derfra ivareta helheten av initiativet. Prosjektet rapporterer til Utenriksdepartementet i den utstrekning det er nødvendig for å sikre ivaretakelsen av utviklingsministerens og utenriksministerens ansvarsområder.

Initiativet skal i henhold til Stortingets føringer i så stor grad som mulig bruke de bevilgede midler til å betale for verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Samtidig bevilges midlene som bistand, med de føringer som ligger på bruken av bistandsmidler.

Stortinget har besluttet bruk av gjeldsbrevordning for Norges resultatbaserte støtte til bevaring av regnskog i Brasil. Sekretariatet i OECDs utviklingskomité har varslet Norge om at denne ordningen ikke kan regnes som offisiell utviklingshjelp, i henhold til retningslinjene til utviklingskomiteen til OECD, før pengene faktiske er utbetalt til den brasilianske utviklingsbanken (BNDES). Regjeringen har stilt spørsmål til denne tolkningen og er i dialog med OECD-sekretariatet om dette spørsmålet. Stortinget vil bli orientert om saken.

Rapport 2011

I det følgende gis en kortfattet oppsummering av framdrift mot de tre hovedmålene som er fastsatt for satsingen. Deretter følger rapport for de enkelte samarbeidsprogrammene.

Mål 1: Å bidra til at utslipp fra skog inngår i en ny internasjonal klimaavtale

Reduksjon av klimagassutslipp fra skogsektoren i utviklingsland har fra 2007 til i dag gått fra å være en sidediskusjon i FNs klimaforhandlinger til å være ett av områdene der størst fremgang er oppnådd. Første del av klima- og skogsatsingens følgeevaluering, lagt fram i 2011, viser at Norge gjennom politisk, finansiell og institusjonell innsats har gitt et betydelig bidrag til global konsensus om REDD+ som del av en internasjonal klimaavtale.

I Cancun-avtalen om REDD+ fra 2010 fikk Norge gjennomslag for flere sentrale synspunkter, blant annet prinsippet om en faset tilnærming til REDD+ og aksept for behovet for sosial og miljømessige sikringsmekanismer. I 2011 ble ytterligere fremgang oppnådd på viktige områder for Norge, herunder metoder for etablering av referansenivåer og finansieringskilder for REDD+.

Sentrale spørsmål gjenstår, blant annet videreutvikling av et teknisk rammeverk for REDD+ og mobilisering av langsiktig, forutsigbar og storskala finansiering for utslippsreduksjoner fra REDD+. Norge vil fortsette å utvikle gode løsninger og søke å skape bred oppslutning om disse.

Mål 2: Å bidra til kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser

Det er inngått ambisiøse og innovative partnerskap med strategisk viktige skogland, herunder Brasil og Indonesia, som til sammen har stått for mer enn halvparten av årlige utslipp fra avskoging. Felles for samarbeidslandene er politisk eierskap på høyeste hold, en uttalt nasjonal egeninteresse i å redusere avskogingen, og fokus på betaling for resultater. Denne kombinasjonen har vist seg effektiv for å mobilisere støtte og stimulere til nødvendig offentlig debatt internt i skoglandene.

Norge har gjennom aktiv deltakelse i programmer under FN, Verdensbanken og regionale utviklingsbanker bidratt til å etablere en robust internasjonal arkitektur for å yte støtte til skoglands planlegging og gjennomføring av REDD+.

Mål 3: Å bidra til å ivareta naturskog for å sikre denne skogens evne til å binde karbon

I alle landpartnerskap og multilaterale programmer vektlegges viktigheten av å bevare naturskog. Naturskoger vil i de fleste tilfeller huse større karbonlagre enn mer påvirkede skoger. Med godt utviklete systemer for kartlegging og overvåking av skogkarbon, vil et REDD+ regime derfor stimulere til spesielt fokus på beskyttelse av naturskoger. I fravær av slike systemer, legger initiativet en konservative tilnærming til grunn. I de resultatbaserte partnerskapene med Brasil og Guyana beregnes norske bidrag på bakgrunn av brutto avskoging, dvs. at all avskoging – også den som eventuelt blir kompensert gjennom skogplanting – gir reduserte utbetalinger. En tilsvarende tilnærming vil bli anvendt på de øvrige partnerskapene.

Norge er også pådriver for etablering av miljømessige sikringsmekanismer for REDD+ mekanismen i klimakonvensjonen, herunder krav om at REDD+ ikke skal bidra til konvertering av naturskog til plantasjer. Det har også vært arbeidet med mekanismer for å sikre urfolks og lokalsamfunns rettigheter i alle de ulike tiltakene. Dette er essensielt for sosial utvikling og rettferdighet, og nødvendig for å bidra til en bærekraftig forvaltning av skogressursene og reduserte utslipp over tid.

Det ble i 2011 utbetalt 2,02 mrd. kroner under Klima – og skoginitiativet, hvorav 1 mrd. kroner ble avsatt som gjeldsbrev til Den brasilianske utviklingsbanken.

Brasil

Brasil har oppnådd gode resultater i form av redusert avskoging for skog-året 2011 (juli 2010-juli 2011) hvor 6418 km2 ble avskoget ifølge det brasilianske romforskningsinstituttet (INPE). Avskogingen i 2011 er redusert med 61 pst. sammenliknet med gjennomsnittlig årlig avskoging i perioden 2001-2010, som er det nye referansenivået for Amazonas-fondet.

Om lag halvparten av utslippsreduksjonene fra avskoging kan tilskrives tiltak fra brasilianske myndigheter, ifølge en forskningsrapport utarbeidet av Climate Policy Institute i 2011. I 2011 ble 10 prosjekter godkjent for finansiering under Amazonasfondet. Brasil har brukt lengre tid enn ventet på å bygge opp en prosjektportefølje for fondet og utbetalingstakten fra fondet har derfor vært noe lav. Brasilianske myndigheter har derfor sammen med fondsforvalter, Den brasilianske utviklingsbanken (BNDES), satt i gang prosesser for å bedre utnytte potensialet fondet gir.

Indonesia

Indonesia skal ifølge intensjonserklæringen med Norge levere resultater på seks områder før samarbeidet beveger seg inn i andre fase av REDD+ og få nye bidrag fra Norge.

Indonesia har levert på tre av disse: Indonesia innførte i mai 2011 et toårig moratorium på utdeling av nye konsesjoner i primærskog og torvmyrer. Etter omfattende konsultasjoner med urfolk og andre interessegrupper ble en nasjonal REDD+-strategi utarbeidet. Strategien innebærer omfattende reformer, herunder bedre arealplanlegging, flytting av produksjon til allerede avskoget land, juridisk gjennomgang av utstedte konsesjoner, økt produktivitet i skogs- og jordbrukssektoren uten å utvide arealbruken, samt anerkjennelse av urfolks- og lokalsamfunns rettigheter og deltakelse.

Sentral-Kalimantan ble valgt som pilotprovins og det ble fastlagt at skog og torvmyr skal bidra til nesten 90 prosent av de nasjonale utslippskuttene. Partnerskapet mellom Norge og Indonesia har i følge sivilt samfunn og forskere bidratt til ny form for åpen politisk debatt rundt klima, miljø og bærekraftig økonomisk utvikling i Indonesia.

Etiopia

Regjeringen besluttet i desember 2011 i tråd med føringene fra Meld. St. 14 (2010-2011) om støtte til grønn vekst i utviklingsland å inngå et tettere klimasamarbeid med Etiopia.

Landet planlegger å oppnå mellominntektsstatus uten økte klimautslipp innen 2025, det vil si en utslippsreduksjon på omkring 250 millioner tonn CO2 ekvivalenter årlig. Utslippsreduksjonen skal koordineres gjennom en nasjonal lavutslippsstrategi, hvor REDD+ er et av de bærende elementene.

Norges støtte vil spesifikt bidra til å utvikle og implementere en nasjonal REDD+-strategi. Videre skal strategien inkluderes i landets utviklingsplaner, med den hensikt at klimapolitiske og utviklingspolitiske mål skal utfylle hverandre. Det er et mål for satsningen å oppnå synergier mellom sentrale norske klimasatsinger på skog, energi og jordbruk. Norske bidrag vil være resultatbaserte, støtte nasjonale klimamål og i hovedsak basere seg på landets egne finansieringsmekanismer, planer og institusjoner.

Guyana

I 2011 holdt avskogingen i Guyana seg fortsatt svært lav. Den rapporterte avskogingsraten er på 0,054 pst. mot 0,056 pst. året før. Målemetodene for avskoging og presisjonsnivået for måling av skogforringelse er forbedret. Tallene og de nye metodene ble verifiserte av Det Norske Veritas. Norge utbetalte 213 mill. kroner til Guyana REDD+ Investment Fund (GRIF) i Verdensbanken i 2011. Utbetalingen var basert på verifiserte avskogingstall og indikatorer for styresettreformer for 2010. Utbetalingstakten fra fondet har vært lavere enn forventet, og det arbeides med å utvikle GRIF videre i en retning som er mer egnet for resultatbasert klimafinansiering, jamfør omtale av utfordringer knyttet til finansieringsmekanismer for resultatbasert klimabistand nedenfor. Et prosjekt med totalramme på om lag 36 mill. kroner, hovedsakelig til institusjonsstyrking og kapasitetsbygging, ble godkjent for finansiering av GRIF i 2011. I tråd med klima- og skoginitiativets målsetting om å ivareta naturskog for å sikre denne skogens evne til å binde karbon utarbeidet Guyana, som ledd i oppfyllelsen av klima- og skogavtalen med Norge et kart over eksisterende «intakte skoglandskap» i landet. Kartet, samt årlige rapporter om eventuelle inngrep i dette arealet, vil være viktige for beregninger av framtidig norsk støtte.

Tanzania

Fremdriften i arbeidet med REDD+ i Tanzania og bruken av de 500 mill. kroner som ble annonsert i intensjonserklæringen mellom Norge og Tanzania i 2008, har tatt lenger tid enn forventet. I 2011 tok imidlertid Tanzania som del av avtalen med Norge viktige skritt på veien til å etablere et nasjonalt skogovervåkningssenter. Arbeidet med REDD+ fikk bredere politisk forankring gjennom utvidelse av den nasjonale styringsgruppen for REDD+, inkludert representasjon fra departementer med ansvar for landbruk, energi, lokale myndigheter, landrettigheter, finans, likestilling, miljø, og myndighetene på Zanzibar. Den nasjonale REDD+-strategien har gjennomgått to høringsrunder og er forventet ferdigstilt i 2012. Ni pilotprosjekter med stor geografisk spredning ble igangsatt eller er under iverksettelse.

Kongobassenget

Norge tok i 2011 initiativ til en fellesintensjonserklæring om behovet for økt og mer effektiv støtte til klima- og skogarbeidet i Kongobassenget. Til sammen 7 giverland, EU, og 7 land i regionen støttet erklæringen, som ble annonsert under klimatoppmøtet i Durban i desember 2011. Kongobassenget, som strekker seg over seks land i sentral-Afrika, er verdens nest største regnskogsområde. Det er ventet at felleserklæringen vil kunne føre til tiltak med både økonomiske og sosiale gevinster. Norge har i 2010 og 2011 gitt 12,5 mill. kroner til opprettelsen av et «klimasekretariat» for å støtte DR Kongo i rollen som koordinator for Afrikagruppen i klimaforhandlingene i perioden til og med klimatoppmøtet i Durban. Foreløpige tilbakemeldinger har pekt på at støtten har bidratt til økt kapasitet og bredere afrikansk deltakelse i klimaforhandlingene.

Mexico

I 2011 utbetalte Norge 45 mill. kroner til Mexico. Utviklingen av et system for måling, rapportering og verifisering er forsinket da prosjektorganiseringen har tatt lengre tid enn forventet. Det ble i 2011 etablert en prosjektadministrasjon og en internasjonal ekspertkomité. Det er også etablert et samarbeid mellom sentrale nasjonale faginstitusjoner, og påbegynt en dialog om mulig sør-sør samarbeid med land som Colombia, Ecuador, Peru og Costa Rica.

Sivilt samfunns aktiviteter

Klima- og skoginitiativet har gjennom støtteordningen til sivilt samfunn bidratt til en mangfoldig sivilsamfunnsdeltagelse innen områder som styresett- og antikorrupsjon, rettighetsperspektivet i REDD+, policyutvikling og demonstrasjonsprosjekter i felt. Om lag 190 mill. kroner ble i 2011 tildelt mer enn 40 organisasjoner gjennom tilskuddsordningen som forvaltes av Norads avdeling for sivilt samfunn. En rapport fra den uavhengige følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet konkluderte i august 2012 med at tilskuddsordningen har bidratt til tidlige tiltak og erfaringer i det enkelte skogland og til å styrke sivilsamfunnets deltakelse i nasjonale REDD+ prosesser, internasjonale klimaforhandlinger og internasjonal REDD-utvikling. Følgeevalueringen anbefaler at støtteordningen i fremtiden justeres slik at den i enda større grad innrettes slik at tiltakene eksplisitt bidrar til å nå klima- og skogsatsingens mål, samt at det etableres mekanismer for systematisk innhenting og formidling av erfaringer fra aktiviteter som støttes. Dette følges opp i en ny utlysning av midler for perioden 2013-2015.

Multilaterale satsninger

Norge har over flere år gitt støtte til ulike multilaterale programmene gjennom FN (UN-REDD), Verdensbanken (FCPF og FIP) og Afrikabanken (CBFF), og bidratt aktivt i utformingen av programmenes policy og implementering. Totalt deltar mer enn 40 skogland i større eller mindre grad. Norge har, som en av de største og mest aktive giverne til UN-REDD programmet (UN-REDD) og Forest Carbon Partnership Facility (FCPF), vært en pådriver for at FNs ulike organisasjoner skal operere som ett FN på landnivå («delivering as one») og for bedre samordning og samarbeid mellom FN organisasjonenes og Verdensbankens arbeid med skog og klima. Norge deltok i 2011 aktivt i arbeidet med å etablere felles miljømessige og sosiale sikringsmekanismer for disse to programmene.

FCPF, somadministreres av Verdensbanken, består av et kapasitetsfond (Readiness Fund) som gir støtte til 36 skogland for innledende strategiarbeid og kapasitetsbygging og et karbonfond (Carbon Fund) som er satt opp for å betale for utslippsreduksjoner i noen få land som har vist god framdrift. En evaluering gjennomført i 2011 for perioden 2008-10 viser at FCPF har vært et viktig bidrag til å etablere prosesser, prosedyrer og standarder for REDD+ i klimaforhandlingene under UNFCCC, og dermed bidratt til klima- og skogsatsingens første hovedmål. Ved utgangen av 2011 hadde 24 land lagt fram Readiness Proposal Plans (R-PPs). Karbonfondet ble operasjonalisert i 2011 etter at to private selskaper kom inn som investorer i tillegg til åtte giverland. Som kanal for resultatbasert støtte er karbonfondet høyt prioritert for Norge. Norge inngikk avtale om ytterligere 300 mill. kroner til Karbonfondet i 2011.

Boks 9.2 Sentrale risikoer og risikoreduserende tiltak

Klima- og skogprosjektet innebærer en rekke risikoer. Risikofaktorene og prosjektets tiltak for å redusere og håndtere disse ble grundig beskrevet i St. prp. nr. 1 (2008-2009). Denne beskrivelsen er fortsatt gyldig. I det følgende beskrives de mest sentrale risikoene:

Korrupsjonsfaren. Som for annen bistand til land med til dels betydelige styresettsutfordringer er risikoen for korrupsjon med klima- og skogmidler reell. De etablerte rutiner og mekanismer i bistanden for håndtering av korrupsjonsrisiko og eventuelle tilfeller av korrupsjon blir anvendt i forvaltningen av bevilgningen. I tråd med vanlig forvaltningspraksis for bistandsmidler gjøres det vurderinger av korrupsjonsfare og nødvendige risikoreduserende tiltak i forbindelse med alle beslutninger om økonomiske bidrag. Blant annet for å redusere korrupsjonsrisiko kanaliseres prosjektets midler i størst mulig grad gjennom eller under overoppsyn av anerkjente utviklingsinstitusjoner og -banker med etablerte systemer for risikohåndtering. I tillegg yter prosjektet støtte til diverse aktører og prosjekter som bidrar til å bekjempe korrupsjon og/eller håndtere korrupsjonsrisiko, slik som UNDP, Interpol, United Nations' Office of Drugs and Crime (UNODC) og Transparency International.

Faren for at vi «ikke får de utslippsreduksjonene vi betaler for». For å kunne betale for utslippsreduksjoner må partnerland kunne måle og dokumentere sine resultater. Systemer for å overvåke avskoging og skogforringelse er dårlig utviklet i de aller fleste tropiske skogland. Bidrag til etablering av systemer for måling, rapportering og verifisering (MRV) av avskoging, skogforringelse og klimagassutslipp har derfor vært en prioritet for prosjektet. I fravær av velutviklete systemer er det – i samråd med annen fagekspertise – utviklet en tilnærming basert på indikatorer for avskoging og skogforringelse kombinert med konservative anslag for klimagassutslipp. Med denne tilnærmingen oppnås sikkerhet for at vi ikke «betaler for mer enn vi får», samtidig som våre partnerland har et klart insentiv for å raskt øke presisjonen i sine MRV-systemer. Tredjepartsverifisering av resultatrapporter er et krav for resultatbaserte utbetalinger.

Faren for at REDD+ gir negative sosiale eller miljømessige bieffekter. Riktig gjennomført vil REDD+ bidra til å bevare fattiges livsgrunnlag, skape lokal og nasjonal økonomisk utvikling, samt sikre biologisk mangfold. Det er like fullt behov for sikringsmekanismer som forhindrer at REDD+ bidrar til ytterligere marginalisering av lokalbefolkninger og urfolk, samt forringelse eller skader på biomangfoldet. Norge er en pådriver for etablering av slike sikringsmekanismer for REDD+ mekanismen i klimakonvensjonen, herunder krav om at REDD+ ikke skal bidra til konvertering av naturskog til plantasjer. Sikringsmekanismer inngår også i våre resultatbaserte landpartnerskap. Det er gitt støtte til utvikling av praktiske verktøy (kartverk, databaser, etc) som hjelper til å kombinere innsats for å bevare skogens karbonlagre med bevaring av biologisk mangfold og viktige økosystemtjenester. Det er også arbeidet med mekanismer for å sikre urfolks og lokalsamfunns rettigheter i alle de ulike tiltakene. Dette er ikke bare essensielt for sosial utvikling og rettferdighet, men også nødvendig for å bidra til en bærekraftig forvaltning av skogressursene og reduserte utslipp over tid. Gjennom støtte til sivilsamfunnsaktører har initiativet bidratt til å mobilisere miljøorganisasjoner, lokalsamfunns- og urfolksorganisasjoner til deltakelse REDD+ prosesser.

UN-REDD programmet er et samarbeidsprogram mellom FNs miljøprogram (UNEP), FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og FNs utviklingsprogram (UNDP) som skal bistå utviklingslandene innenfor følgende prioriterte områder: måling, rapportering og verifisering av klimagassutslipp fra avskogning og skogforringelse (MRV), urfolk og lokalsamfunns rettigheter, biologisk mangfold, grønn økonomi, godt styresett og antikorrupsjon. I 2011 bidroNorge med 120 mill. kroner til programmet. Mer enn 40 land deltar hvorav 16 mottar direkte støtte til nasjonale handlingsplaner. Tretten partnerland er i gang med å implementere sine nasjonale REDD-strategier 4. Omkring 432 mill. kroner er satt av til disse landene. Som resultat av støtten fra UN REDD lanserte den Demokratiske Republikken Kongo og Papua Ny Guinea i 2011 første del av sine nasjonale skogovervåkningssystemer, som er utviklet med teknisk støtte fra Brasils nasjonale romforskningsinstitutt (INPE).

The Forest Investment Program (FIP) er et klimafond under Verdensbanken, satt opp for å tilby investeringer (gavemidler og lån) i stor skala for implementering av REDD+ i åtte sentrale skogland (Brasil, Indonesia, DR Kongo, Mexico, Peru, Ghana, Laos og Burkina Faso). FIPs styre godkjente i 2011 de første tre av totalt åtte investeringsplaner (D.R. Kongo, Mexico og Laos), og vedtok opprettelsen av en mekanisme til å gi direktestøtte til urfolk og lokalsamfunn på opptil 300 mill. kroner. Det ble også enighet om å opprette et investeringsvindu for privat sektor. Norge inngikk i 2011 avtale for de resterende 600 mill. kroner av vårt totale løfte på 900 mill. kroner, og utbetalte 350 mill. kroner.

The Congo Basin Forest Fund (CBFF)har siden oppstarten i 2008 vedtatt en portefølje på 41 prosjekter i ti land. I alt 13 prosjekter til en samlet verdi av om lag 264 mill. kroner ble gitt tilsagn om støtte i 2011. For hele prosjektporteføljen ble om lag 34 mill. kroner utbetalt til prosjekter i 2011. Kongobassengfondet har i 2011 godkjent og besluttet støtte til flere prosjekter enn foregående år, men har som tidligere høstet kritikk for treg saksbehandling og kompliserte rapporteringsrutiner som har resultert i betydelige utfordringer knyttet til framdrift. Det har vært utstrakt dialog med Den afrikanske utviklingsbanken om hvordan dette skal forbedres. Det er avgjørende at fondets administrasjon og resultatfokus gjennomgår betydelige forbedringer før en kan ta stilling til dets videre strategiske innretting eller nye økonomiske bidrag. Det ble ikke utbetalt nye midler fra Norge til Kongobassengfondet i 2011.

Norsk Romsenter har i perioden 2009-2011 forvaltet Norges bidrag til klima- og skogrelaterte aktiviteter under Group on Earth Observations (GEO), som forskning på og utvikling av forskjellige typer satellittdata og hvordan disse kan brukes til å overvåke avskoging og skogforringelse. Støtten til GEO har også i 2011 bidratt til kapasitetsbygging og datatilgang til land som styrker forvaltningskapasiteten i skogsektoren.

Norge var i 2010 en av drivkreftene bak etableringen av REDD+ partnerskapet som skal bidra til informasjons- og erfaringsutveksling, samt finansiering og implementering av REDD+. Til tross for manglende fremdrift i klimaforhandlingene, har partnerskapet like fullt blitt et viktig forum for dialog og erfaringsutveksling og i 2011 utviklet partnerskapet sin rolle som et konstruktivt diskusjons- og informasjonsdelingsforum om sentrale forhandlingstemaer. Se boks 9.2.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 2 932,5 mill. kroner.

Det foreslås videre en tilsagnsfullmakt på 632 mill. kroner under ordningen, jf. forslag til romertallsvedtak. Tilsagnsfullmakten er knyttet til prosjekter i Brasil, Indonesia og Guyana.

Post 74 Fornybar energi, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Vår egen historie med utnytting av vannkraften siden begynnelsen av det forrige århundre viser at tilgang til energi er nødvendig for økonomisk og sosial utvikling. Mange utviklingsland står i dag i samme situasjon. Samtidig er det avgjørende for vår felles framtid at energien i økende grad kommer fra fornybare energikilder for å kunne møte de globale klimautfordringene. Dette er bakgrunnen for regjeringens sterke satsing på ren energi for utvikling og lanseringen av energi- og klimainitiativet Energy+. Energy+ er et pilotprosjekt med to års varighet.

Norge har i mange år gitt bilateral og multilateral støtte til økt produksjon av fornybar energi i utviklingsland gjennom ren energi for utvikling. Regjeringen lanserte sitt nye energi- og klimainitiativ på energifattigdomskonferansen i Oslo i oktober 2011. Energy+ har som mål å øke tilgangen til energi og redusere utslipp av klimagasser gjennom økt bruk av fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. Dette gjøres ved en sektorbasert tilnærming som betyr at en ser på alle fornybarkilder og teknologier samlet. Det legges betydelig vekt på en dreining mot resultatbasert bistand som innebærer at utbetalingene avhenger av oppnådde resultater for økt tilgang til fornybar energi. Energy+ skal gjennom målbevisst bruk av bistand mobilisere privat sektor og utløse kommersielle investeringer i energisektoren. Resultatbasering krever at en i den innledende fasen bistår landene gjennom bruk av tradisjonelle virkemidler som kapasitetsbygging og teknisk assistanse. Slik vises sammenhengen mellom Norges bilaterale innsats innenfor ren energi og den internasjonale fornybarsatsingen Energy+.

Regjeringens satsing på ren energi har vokst betydelig de siste årene og er et viktig virkemiddel for å nå målene i utviklingspolitikken. Denne økte satsingen har forsterket behovet for å vise og beskrive tydeligere sammenhengen mellom ressursanvendelse og måloppnåelse. Denne utviklingen har aktualisert behovet for en samling av tilskuddene til fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland i en kapittelpost.

Regjeringen har besluttet å opprette en egen budsjettpost for de aktiviteter som finner sted innenfor fornybar energi. Budsjettposten skal gjøre det lettere å styre midlene i henhold til de politiske prioriteringene på energiområdet og skape større ryddighet og oversikt i valg av finansieringskanaler. Målet er å styrke mulighetene for å nå politiske mål gjennom bedre oversikt over den totale innsatsen og en mer effektiv allokering av midler til de prioriterte energiprosjektene som kan vise til best resultater og framdrift.

Dette betyr også at midler som tidligere har vært tildelt fornybar energi over bl.a. kap. 150 Bistand til Afrika, heretter vil ligge under kap 166, ny post 74 Fornybar energi.Afrika forblir det viktigste satsingsområdet for norsk bistand på energiområdet også i 2013. Modernisering av energiproduksjonen er av stor betydning for økonomisk og sosial utvikling. En økende del av bistanden til Afrika vil derfor bli brukt til fornybar energi og energieffektivisering, og som en del av satsningen under energi- og klimainitiativet, Energy+, jfr. regjeringens hovedmål for bevilgninger under programområde 03.

Tilsvarende vil midler til fornybar energi som tidligere var bevilget over blant annet kap. 151, post 78 Regionbevilgning for Asia, kap. 165, post 71 Faglig samarbeid og kap. 171, post 72 Samfinansiering fra 2013 bli bevilget over denne nye budsjettposten.

Når det gjelder Energy+, vil innsatsen i den innledende fasen rettes mot utvikling av metodikk for iverksettelse av resultatbasert bistand for oppnådde mål på energi- og klimaområdet og på utarbeidelse av integrerte energi- og klimaplaner i aktuelle samarbeidsland. Det er inngått flerårige intensjonsavtaler med Etiopia, Kenya og Liberia. I de to første landene vil et viktig innsatsområde den første tiden være introduksjon av moderne kokeovner som skal erstatte parafinbaserte ovner eller vedfyring som er en viktig årsak til helseskader og miljøskadelige utslipp. Slike ovner vil også gjøre at kvinner bruker mindre tid på sanking av brensel og matlaging og dermed får frigjort tid til annen produktiv virksomhet og evt. utdanning. I Liberia er det inngått intensjonsavtale om å støtte landets arbeid for å fremme utviklingen av energieffektivisering og fornybare kilder. Intensjonsavtalene med disse tre landene skal bidra til utformingen av en helhetlig energi- og klimapolitikk.

Mål

Norsk energisatsing i sør har som mål å:

  • øke tilgangen til fornybar energi til så mange som mulig av verdens fattigste. Dette er et viktig mål i FNs generalsekretærs program «Bærekraftig energi for alle» der hovedmålene er å skaffe universell tilgang til moderne energi, fordobling av energieffektivisering og fornybarandelen innen 2030.

  • redusere utslippene av klimaskadelige gasser gjennom økt andel fornybar energi og energieffektivisering.

Rapport 2011

Det vises til rapportering under budsjettposter som finansierte støtte til fornybar energi-tiltak i 2011.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 1407,3 mill. kroner.

Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

21

Spesielle driftsutgifter

1 475 103

1 531 185

1 270 658

Sum kap. 0167

1 475 103

1 531 185

1 270 658

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten omfatter også enkelte utgifter knyttet til reintegrering i opprinnelsesland, herunder finansiering av omsorgstilbud for enslige mindreårige asylsøkere.

Tiltakene ligger administrativt under hhv. Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, jf omtale under respektive departementers budsjettposter.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås det bevilget 1 270, 658 mill. kroner, relatert til følgende ordninger:

Kunnskapsdepartementet:

  • 42,858 mill. kroner Kap. 3225, post 04 – Tiltak i grunnopplæringen.

Justisdepartementet:

  • 1,098 mill. kroner Kap. 3400, post 02 – Administrative utg. tilretteleggig for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet.

  • 4,3 mill. kroner Kap. 3469, post 01 – Vergemåls-/representasjonsordning

  • 122,136 mill. kroner Kap. 3490, post 01 – UDI/Retur asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger.

  • 13,432 mill. kroner Kap. 3490, post 03 – UDI/Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet.

  • 772,156 mill. kroner Kap. 3490, post 04 – UDI/Statlige mottak – oppholdsutgifter.

  • 6,741 mill. kroner Kap. 3490, post 06 – UDI/Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:

  • 87,472 mill. kroner Kap. 3821, post 01 – Integreringstilskudd for overføringsflyktninger.

  • 19,024 mill. kroner Kap. 3821, post 02 – Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger.

  • 96,567 mill. kroner Kap. 3822, post 01 – Norskopplæring i mottak.

  • 104,874 mill. kroner Kap. 3856, post 04 – Barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

Kap. 168 Kvinner og likestilling

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Kvinner og likestilling, kan overføres

305 484

307 000

307 000

Sum kap. 0168

305 484

307 000

307 000

Kvinner og likestilling er et satsingsområde for regjeringens utviklingspolitikk. Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet (2007-2009) videreføres 2010-2013. De fire tematiske innsatsområdene er uendret: Kvinners politiske og økonomiske rettigheter, seksuell og reproduktiv helse og arbeidet for å hindre vold mot kvinner. Det skal fortsatt legges vekt på å ivareta likestillingshensynet i arbeidet med miljø og klima, olje, energi og næringsliv, fred og forsoning, og mødre- og barnehelse. Kvinner og likestilling skal fremmes både gjennom spesifikke målrettede tiltak og som en integrert dimensjon i alt utviklingssamarbeidet.

Bevilgningen skal bidra til gjennomføring av Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet, og til å styrke kvinners rettigheter og muligheter til å delta aktivt og på lik linje med menn, i det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle samfunnsliv. Bevilgningen kan også anvendes til tiltak rettet mot menn og gutter, for å påvirke holdninger og handlinger og redusere barrierer mot likestilling, til å fremme kvinners fysiske og seksuelle integritet og bekjempe kjønnsbasert vold som rammer jenter og kvinner og seksuelle minoriteter. Bevilgningen skal brukes slik at den støtter opp under aktører, mål og prosesser for kvinner og likestilling i utviklingsland, regionalt, internasjonalt og i det multilaterale samarbeidet. Det er et mål å øke andelen av støtten som kanaliseres til kapasitets- og kompetansebygging for kvinneorganisasjoner på landnivå og til å styrke likestillingsdepartement og andre endringsagenter i sivilt samfunn og på myndighetsnivå. Bevilgningen skal nyttes i tråd med prinsipper om bistandseffektivitet og eierskap i samarbeidslandene og utbetales som hovedregel ikke til organisasjoner basert i Norge. Det gjøres unntak for oppfølgingstiltak under handlingsplanen initiert av Utenriksdepartementet der aktiviteter i noen tilfeller gjennomføres av norske aktører.

Kvinne- og likestillingsbevilgningen erstatter ikke behovet for økt innsats for kvinner og likestilling innenfor andre sektorer og over andre bevilgninger. Blant annet er det øremerket midler over budsjettpostene for humanitær assistanse og fred og forsoning for å bidra til for oppfølging av FNs Sikkerhetsråds resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet (1325, 1820, 1888, 1889, 1960). Tiltak for å støtte opp under kvinners deltakelse i konfliktløsning og fredsbygging, forebygging og beskyttelse mot seksuell vold i krig og væpnet konflikt vil primært finansieres over kapitler 163 og 164.

Bevilgningen på kap. 168, post 70 skal som hovedregel brukes til å støtte målrettede tiltak for kvinner og likestilling som ikke naturlig faller inn under andre bevilgninger.

Post 70 Kvinner og likestilling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

2011-rapporten om FNs tusenårsmål viser fremgang, men det gjenstår fortsatt mye før tusenårsmål 3 om likestilling er innfridd. Det er stadig flere jenter som begynner på skolen og i utviklingsland er forholdstallet 96 til 100. I høyere utdanning er forskjellene større, men med stor variasjon mellom regionene. I Sør- og Vest-Asia, Oseania og i Afrika sør for Sahara er det en stor overvekt av gutter i høyere utdanning. I Sørøst-Asia, Sentral-Asia, Latin-Amerika og Kaukasus er det derimot en stor overvekt av jenter. Fattigdom og å bo i konfliktområder er de største barrierene for både gutters og jenters skolegang. Barn på flukt er særlig utsatt.

Det har globalt vært en beskjeden økning av andelen kvinner i betalt arbeid utenfor jordbrukssektoren som i 2009 var på 40 pst. Fremgangen bremses av at arbeidsledigheten blant kvinner som følge av finanskrisen i 2008-2009 synker langsommere enn arbeidsledigheten blant menn. Andelen kvinner i ulønnet arbeid er fortsatt ekstremt høy. Fortsatt antas 2/3 av kvinner i arbeid å ha usikre jobber som oftest er også dårligere betalt.

Kvinners politiske representasjon øker globalt langsomt, og nådde 19,3 pst. i 2011. Regionalt leder Latin-Amerika og Karibia an med 23 pst. I Afrika sør for Sahara ligger det regionale gjennomsnittet på 20 pst. Imidlertid er det fremdeles 48 land hvor kvinners politiske representasjon bare utgjør 10 pst. eller mindre, inklusive 9 land med ingen politisk representasjon av kvinner.

Det har vært store fremskritt knyttet til mødredødelighet de siste 15 årene, men man er fortsatt langt fra å oppnå tusenårsmål fem om mødrehelse. Mens det i utviklede land var 17 dødsfall per 100 000 fødsler i 2008 var det i utviklingsland i snitt 290 dødsfall per 100 000 fødsler. 87 pst. av disse dødsfallene fant sted i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. De aller fleste av disse dødsfallene kunne vært unngått gjennom tilgang til kvalifisert fødselshjelp og helsetjenester. Om lag 21 millioner farlige aborter utføres årlig. I Afrika dør det årlig 29 000 kvinner som en følge av abortkomplikasjoner. Tilgang til seksualopplysning, prevensjon og trygge aborttjenester må til for å få ned disse tallene. Kvinner og jenters rett til å bestemme over egen kropp er også helt avgjørende. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er samtidig viktig for å realisere retten til utdanning, til økonomisk og politisk deltakelse.

Det er i over 80 land lovforbud mot sex mellom samme kjønn, mens i enkelte land er det dødsstraff for homoseksualitet. Disse landene inkluderer Afghanistan, Mauritania, Nigeria, Pakistan, Saudi-Arabia, Sudan, Forente Arabiske Emirater og Yemen.

Mål

Bidra til gjennomføring av Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet.

Bevilgningen foreslås benyttet til å støtte:

  • Kunnskapsutvikling, kapasitets- og kompetansebygging på likestillingsspørsmål på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå.

  • Indikator- og statistikkutvikling og annen utvikling av metoder og verktøy for mål- og resultatorientert integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i utviklingssamarbeidet.

  • Lokale, nasjonale, regionale og multilaterale fond, initiativer, nettverk og organisasjoner for kvinner og likestilling.

  • Gjennomføring av nasjonale strategier og handlingsplaner for kvinner og likestilling, herunder rapportering på FNs kvinnekonvensjon.

  • Kvalifisering av kvinner gjennom høyere utdanning og forskning og støtte til kvinne- og kjønnsforskning på landnivå, regionalt og internasjonalt.

Rapport 2011

Det ble utbetalt 305,5 mill. kroner i 2011.

De viktigste samarbeidslandene, målt etter størrelse på utbetalingene i 2011 var Uganda, Afghanistan, Mosambik, Nepal, Pakistan, Malawi, Nicaragua og Bangladesh.

Tematiske områder som ble støttet var bl.a. godt styresett, økonomisk utvikling, befolkningspolitikk, inkludert reproduktiv helse og rettigheter, vold mot kvinner, miljø, klima, utdanning, sosial infrastruktur, forskning, krisehåndtering, konfliktforebygging og konfliktløsning.

Midlene ble kanalisert gjennom internasjonale organisasjoner (inkl. FN) og lokale organisasjoner, herunder kvinneorganisasjoner. En del grasrotorganisasjoner i Afrika, Asia og Latin-Amerika, først og fremst innen områder som økonomisk deltakelse og vold mot kvinner, fikk støtte gjennom bevilgningen.

Av de større tiltakene i 2011 kan nevnes:

  • Støtte til arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter gjennom International Planned Parenthood Federation (IPPF).

  • Støtte til klimatiltak i Bangladesh gjennom UN Women.

  • Jusutdanning gjennom støtte til Southern and Eastern Africa Regional Centres for Women’s Law, universitetet i Harare.

  • Støtte til arbeidet med bekjempelse av seksuell vold og handel med kvinner og jenter, samt klimatiltak, i Uganda.

  • Støtte til fredsbyggingsaktiviteter i Nepal gjennom Nepal Peace Trust Fund og til arbeidet i Nepal med seksuelle minoriteter, gjennomføring av landets strategiske plan for kvinners rettigheter, inkludert økt deltakelse og innflytelse av kvinner, i politikk så vel som i privat sektor.

  • Støtten til bekjempelse av kjønnslemlestelse, hovedsakelig gjennom FN, deriblant FNs fond mot kjønnslemlestelse.

  • Styrking av kvinners stilling i økonomisk sektor, inkludert tilgang til tjenester var sentralt i støtten til Malawi. Støtte ble gitt til unge jenters seksuell og reproduktiv helse og rettigheter samt utdanning i Malawi gjennom UNFPA.

  • Nicaraguas arbeid for å fremme kvinners rettigheter, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter ble støttet gjennom et flergiverfond, implementert av nasjonale NGOer.

  • Det ble gitt støtte til godt styresett program i Mosambik.

  • India og Sør-Asia var mottakere av støtte til fremme av kvinner i politikken, inkludert faglig bistand.

  • I Afghanistan var støtten til styrking av kvinners stilling og likestilling fokusert på styresett, utdanning og bekjempelse av vold mot kvinner. Det ble gitt støtter til kvinners deltakelse i Midt-Østeneregionen gjennom UN Women.

Det var også i 2011 fokus på styrking av satsingen på kvinners rettigheter og likestilling i ambassadene i de seks pilotlandene Angola, Etiopia, Nepal, Malawi, Mosambik og Uganda.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 307 mill. kroner.

Kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Vaksine og helse, kan overføres

1 121 596

1 190 000

1 690 000

71

Andre helse- og aidstiltak, kan overføres

123 052

145 000

295 000

72

Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), kan overføres

450 000

450 000

450 000

Sum kap. 0169

1 694 648

1 785 000

2 435 000

Norge har en internasjonal lederrolle i arbeidet for global helse og de helserelaterte tusenårsmålene. Sentralt i arbeidet er statsministerens kampanje for bedre barne- og mødrehelse. Bevilgningene under kapitlet følger opp FNs strategi for kvinners og barns helse.

Innsatser for oppfølging av FNs strategi for kvinners og barns helse vil fra 2013 bli styrket og samlet under en storstilt satsing for bedre kvinne- og barnehelse. Satsingen er et partnerskap mellom offentlig og private aktører i både giverland og mottakerland.

Viktige nye satsinger i 2013 fra norsk side, finansiert over dette kapitlet, er oppfølgingen av FNs kommisjon for livsviktige medisiner for kvinner og barn. Videre planlegges støtte til mødrehelseinitiativet «Saving Mothers Giving Life». Tiltakene i dette initiativet rettes mot å styrke helsesystemene og fokuserer på de 24 mest kritiske timene rundt barnefødsel. Programmet er initiert av amerikanske myndigheter og to piloter er igangsatt i Uganda og Zambia. Planen er å oppskalere initiativet også til andre land etter en grundig evaluering av pilotene.

Støtten gis i hovedsak gjennom multilaterale organisasjoner og gjennom globale fond og ordninger for helseformål. De globale fondene og ordningene involverer en stor bredde av samarbeidspartnere, der også de multilaterale organisasjonene deltar. Disse partnerskapene har opparbeidet seg fremtredende roller på sine områder og kan vise til gode resultater. Sammen med FN bidrar partnerskapene på nye måter til å mobilisere penger og til resultater i arbeidet for de helserelaterte tusenårsmålene. I tillegg til det multilaterale har Norge inngått bilateral samarbeid med 5 land med støtte fra dette budsjettkapitlet.

Norge bidrar også med støtte til helse, hiv og aids gjennom det bilaterale samarbeidet og FN-organisasjoner samt Verdensbanken, jf. programområde 03.10 Bilateral bistand og 03.30 Multilateral bistand.

Post 70 Vaksine og helse, kan overføres

Global kampanje for de helserelaterte tusenårsmålene

Situasjonsbeskrivelse

FNs tusenårsmål om helse, spesielt om barne- og mødredødelighet, er blant tusenårsmålene som vi er lengst fra å nå, men vi ser nå betydelige framskritt også for disse målene. Bevilgningen under posten skal bidra til fleksibel støtte som tillater nasjonale og lokale forvaltere å angripe flaskehalser som hindrer resultatoppnåelse.

Den globale kampanjen består av en bilateral og en multilateral komponent. Norsk støtte til Den globale vaksinealliansen og Det globale fondet for aids, tuberkulose og malaria, og dessuten til forskning gjennom Norges forskningsråd, inngår i satsingen.

Bilateralt er det inngått samarbeid med India, Pakistan, Nigeria, Tanzania og Malawi. Dette samarbeidet omfatter betydelig norsk støtte til det arbeidet som allerede foregår i disse landene for å redusere barne- og mødredødeligheten. Nasjonalt eierskap og bærekraft vil stå sentralt i evalueringene.

Samarbeid med andre givere og internasjonale organisasjoner, bl.a. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken, er sentralt for å bidra til konsolidering og effektivisering av de mange internasjonale finansieringsinitiativ for helse. Utgangspunktet for samarbeidet skal være nasjonalt fastsatte helseplaner og prioriteringer. Arbeidet må ses i sammenheng med styrking av helsevesenet, rekruttering av helsepersonell til primærhelsetjenesten og langsiktig bærekraft og forutsigbarhet i helsetjenestene. I samarbeidet inngår bidrag til en global, samordnet innsats for styrking av helsesystemer i utviklingsland i regi av Den globale vaksinealliansen, Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon (WHO).

Kvinner og barn har få organisasjoner som taler deres sak. Norge fremmer organisasjoner som bidrar til å bedre tilgangen til helse og som styrker kvinner og barns rettigheter. I den multilaterale innsatsen inngår mobilisering og ansvarliggjøring av stats- og regjeringssjefer for dette formålet.

Satsingen omfatter også investering i tiltak for familieplanlegging, se omtale under kap. 169, post 71 Andre helse- og aidstiltak.

Mål

Bidra til redusert mødre- og barnedødelighet (tusenårsmål 4 og 5) gjennom følgende tiltak:

  • Støtte tiltak til oppfølging av den globale strategien for kvinners og barns helse.

  • Mobilisere stats- og regjeringssjefer i andre land i et politisk nettverk for økt forpliktelse og klarere politisk ledelse for innsats for kvinner og barns helse.

  • Skape bedre grunnlag for samarbeid om og støtte til omforente nasjonale planer innen helse, på måter som omfatter alle aktører og reduserer transaksjonskostnader for landene selv.

  • Samarbeide bilateralt med enkelte land som har høy barne- og mødredødelighet for å akselerere tiltak som kan gi særlig stor effekt lokalt og bidra til å etablere en erfaringsbase for denne type innsatser.

  • Fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og likestilling i globale helseinnsatser og på landnivå bl.a. gjennom sikker tilgang på familieplanleggingsmetoder og livsviktige medisiner.

  • Støtte en felles plattform for helsesystemstyrking på landnivå gjennom GAVI, Det globale fondet, Verdensbanken og WHO.

  • Støtte systematisering og formidling av kunnskap om effektive bidrag til å oppnå resultater.

I tillegg støttes organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer norske satsingsområder, ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Rapport 2011

Network of Global Leaders er initiert av Norge for å bidra til politisk støtte for de helserelaterte tusenårsmålene. Nettverkets medlemmer har gjennom sitt politiske nettverk bidratt til økt mobilisering for bedre barne- og mødrehelse nasjonalt og internasjonalt.

Norge var svært delaktige i utviklingen av FNs generalsekretærs strategi for kvinners og barns helse (2010). Mange aktører fra giverland, mottakerland, frivillige organisasjoner og privat sektor har sluttet seg til strategien både politisk og økonomisk. En viktig del av strategien er innovasjon og teknologi hvor Norge under FNs generalsekretær leder en arbeidsgruppe for å utvikle nye løsninger for å bedre kvinners og barns helse. I 2011 engasjerte utenriksministeren seg i FN-kommisjonen om økonomiske forpliktelser og resultatoppnåelse.

Norge har fem bilaterale samarbeidsprogrammer der et av hovedmålene er å bidra med innovative kostnadseffektive metoder for å bedre kvinner og barns helse, og nå ut til de mest sårbare gruppene med primærhelsetjenester.

I Nigeria er programmets hovedtilnærming å videreutvikle det eksisterende helsesystemet ved å bidra til å fjerne flaskehalsene i systemet. Det delegerte samarbeidet med Storbritannia fungerer godt. Programmet er godt ansett hos myndighetene. En midtveisgjennomgang i 2011 konkluderte med god fremgang og at de opprinnelige programmålene kan bli nådd, men også med en anbefaling om videre satsing utover 2013.

I Pakistan har politiske omveltninger, forsinkelser i forbindelse med «Ett FN» hvor Pakistan er pilotland og flom både i 2010 og 2011 ført til treg oppstart og forsinkelser. På tross av dette rapporterer FN om fremdrift.

I India støtter Norge oppskalering av helsetjenester til barn med særlig vekt på å redusere dødelighet, opprettholde vaksinasjon på over 80 pst. og styrke ytelsen til helsesystemet. I 2012 er fase én av programmet gjennomført. Indiske myndigheter er interessert i å oppskalere programmet med egne midler. En oppsummering av hittil oppnådde resultater er underveis og vil spille inn i prosessen med planlegging av fase to av programmet (2013-2017) som er under planlegging. Norge vil inngå som partner også i denne fasen.

Tanzania har deltatt aktivt på den globale arena i arbeidet med å nå tusenårsmål 4 og 5. President Kikwete er engasjert i en rekke internasjonale og regionale initiativ for å redusere mødre- og barnedødelighet. Norsk støtte under Norway Tanzania Partnership Initiative (NTPI) har medvirket til styrking av helsetjenester for mor/barn i distriktene. Norge har også bidratt til utvikling av et resultatbasert finansieringssystem for bedret fødselsomsorg, samt til forbedringer av helseinformasjonssystemet i Tanzania. Nå er pilotfasen snart ferdigstilt og evaluering vil bli gjennomført. Myndighetene i Tanzania vil basert på evalueringen avgjøre hvorvidt de ønsker å oppskalere programmet og hvordan dette skal gjøres.

I Malawi har mødre- og barnehelsesatsingen ført til utviklingen av et pilotprosjekt med resultatbasert finansiering sammen med den tyske utviklingsbanken KfW. Målet med prosjektet er å øke andelen som føder på institusjon, samt bedre kvaliteten på tjenestene. Prosjektet har vært komplisert å iverksette, hvor spesielt de ulike mekanismene for samarbeid mellom Tyskland og Norge har forsinket oppstarten. Gjennomføringen er nå i gang. Prosjektet er relevant i forhold til annen norsk helsestøtte til Malawi, se utfyllende rapportering under Kap. 150 Bistand til Afrika.

Norge har siden 2007 støttet et flergiverfond i Verdensbanken med mål om å redusere barne- og mødredødeligheten i de fattigste landene i form av støtte til utvikling og gjennomføring av piloter for resultatbasert finansieringsmekanismer (RBF). Det gis også såkornstøtte til utvikling av utarbeiding av mekanismer, kunnskapsprodukter og global læring, inkludert støtte til evaluering av RBF programmer.

Fondet støtter nå til sammen aktiviteter i 49 land. Til sammen er det gjort avtaler for piloter til en verdi av USD 209 mill., tilsvarende om lag 1,2 mrd. kroner. Dette er i underkant av halvparten av samlet avtalefestede bidrag til fondet. Nigeria er den største piloten med USD 20 mill.

Verdensbanken rapporterer om tilfredsstillende fremdrift, selv om oppstart og gjennomføring av piloter har tatt lengre tid enn planlagt, først og fremst fordi resultatbasert finansiering er nybrottsarbeid i flere av landene.

Norge støttet Meslingeinitiativet gjennom United Nations Foundation (UNF) med 120 mill. kroner i 2011. Initiativet er et samarbeid mellom Verdens helseorgansisasjon, UNICEF, the American Red Cross, the United States Centers for Disease Control and Prevention, og UNF. Initiativet har en nøkkelrolle i å fremme den globale meslingestrategien. Beløpet ble gitt som engangsstøtte for å dekke akutt behov for finansiering for å motvirke oppblomstring av meslingeutbrudd. Initiativet som nådde 146 millioner barn og ungdom støttet vaksinasjonskampanjer i 28 land i 2011. For videre satsing har Norge bidratt til at GAVI tar et større ansvar for meslinger.

Den globale vaksinealliansen, GAVI

Situasjonsbeskrivelse

Den globale vaksinealliansen GAVI ble etablert i 1999 som et samarbeid mellom offentlige og private aktører. UNICEF, Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken er sentrale partnere. GAVI arbeider for at alle barn i fattige land får et fullverdig vaksinetilbud, med vekt på rask og effektiv introduksjon av nye vaksiner og støtte til å sikre fungerende vaksinetjenester. Koordinering på landnivå under nasjonal ledelse og utvikling av strategier for langsiktig, bærekraftig finansiering vektlegges. GAVI er ledende blant de globale helseinitiativene når det gjelder bistandseffektivitet og samordning ift nasjonale planer og systemer og er også blitt en ledende arena for samhandling mellom ulike parter om den langsiktige bærekraften i slike initiativ.

Det legges fra norsk side vekt på god koordinering og bredt samarbeid på landnivå og på å sette vaksinetilbudet inn i en sammenheng med andre helsetjenester og tiltak på måter som både øker vaksinedekningen og styrker helsesystemene som helhet. Norge vil arbeide videre for økt likestilling med hensyn til styrerepresentasjon, personell, og integrering av likestillingshensyn i GAVIs programmer og støtteordninger.

Norge følger opp GAVI gjennom arbeid i organisasjonens styre. Norge har vært aktiv i arbeidet med ny styringsstruktur og etablering av GAVI som internasjonal stiftelse med fokus på et forpliktende forhold til FN som normgiver og standardsetter på feltet. Videre har Norge bidratt til å få på plass GAVIs støtteordning til helsesystemstyrking og en ordning for mobilisering av det sivile samfunn. Norge deltar i en styregruppe sammen med Storbritannia og Irland. Fra 2012 er styregruppen representert av Storbritannia. Som ledd i satsningen på globale vaksinetiltak, vil Regjeringen også støtte vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) i regi av Norges forskningsråd med 55 mill. kroner, jf. kap. 165, post 70.

GAVI har etablert to innovative finansieringsmekanismer, Advance Market Commitment (AMC) og Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering (IFFIm). Begge ordninger er innovative finansieringsordninger som kan få bred anvendelse, men som i første omgang utprøves av GAVI på vaksineområdet. Formålet med AMC er å stimulere vaksineprodusenter til å investere i utvikling og produksjon av effektive vaksiner mot sykdommer som er fremtredende i utviklingsland. Ordningen gir kjøpsgaranti til vaksineindustrien mot at industrien leverer vaksiner til en forhåndsavtalt gunstig pris i henhold til kravspesifikasjon. En vaksine mot lungebetennelse ble valgt som pilot for AMC (pneumokokkvaksine).

Norge har forpliktet seg til å støtte ordningen med USD 57 mill., tilsvarende om lag 350 mill. kroner, i perioden 2009-2017, jf. romertallvedtak. Ordningen administreres av GAVI med Verdensbanken som finansforvalter. Verdens helseorganisasjon tar del i det vaksinefaglige arbeidet mens vaksineinnkjøps- og leveranseansvaret tillegges UNICEF.

Formålet med IFFIm er å mobilisere og fremskynde finansiering til GAVI gjennom utsteding av obligasjoner i finansmarkedet. Forpliktelsene om fremtidige utbetalinger fra IFFIms givere blir brukt som sikkerhet for obligasjonslånene. Norge har bidratt med finansiering til IFFIm siden ordningen ble etablert i 2006. Norge inngikk i 2010 en avtale om tilskudd til ordningen på 1,5 mrd. kroner for perioden 2010-2020 for å støtte opp under GAVIs arbeid med styrking av integrerte helsesystemer i mottakerlandene. Støtten inngår i de 15 – 25 pst. av GAVIs virksomhet som går til pengebaserte tilskuddsordninger. Ordningen blir forvaltet av Verdensbanken.

En evaluering av IFFIm ble ferdigstilt 2011. Den slo fast at IFFim har bidratt vesentlig til GAVIs finansiering av landprogrammer siden 2006 og at Verdensbanken har forvaltet ordningen på en god måte og har oppnådd gode betingelser i kapitalmarkedene.

Da IFFIm ble etablert i 2006, ble avtaler om givers bidrag til IFFIm inngått med GAVI Fund Affilate (GFA), for å sikre uavhengighet mellom givere, GAVI og IFFIm. GAVI var den gang knyttet til UNICEF. Etter etableringen av GAVI som egen stiftelse i 2009, er det vurdert at GFAs formål har bortfalt. GAVIs styre ga i juni 2012 tilslutning til at GFA kan avvikles. Avvikling innebærer forenkling og kostnadsbesparelser. Nødvendige justeringer vil bli innarbeidet i avtalen med IFFIm, som planlegges forelagt giverne til undertegning før utgangen av 2012.

Avtalen om IFFIm forutsetter høyeste vurdering av kredittverdighet (AAA) av IFFIm for at IFFIm skal kunne stille penger til disposisjon for GAVI. For å sikre at IFFIm skal kunne fungere som finansieringsmekanisme for GAVI også ved lavere kredittvurdering, vurderes det å endre kravet til kredittvurdering.

Det vises også til profilark for GAVI på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

Forebygge 3,9 millioner dødsfall i perioden (2011-2015) gjennom støtte til GAVI.

Strategien viderefører i hovedsak tidligere prioriteringer, men legger større vekt på GAVIs markedspåvirkning og vaksineprisreduksjon. Målene er å:

  • Øke bruken av nye og uutnyttede vaksiner (vaksinemålet).

  • Styrke arbeidet for integrerte helsesystemer for økt kapasitet til vaksinering (helsesystemmålet).

  • Øke forutsigbarhet av global finansiering og bærekraft i nasjonal finansiering (finansiering og samfinansieringsmålene).

  • Påvirke vaksinemarkedet med sikte på reduserte priser på og sikker tilgang til vaksiner for fattige land (vaksinemarkedsmålet).

Mens GAVI de 10 første årene fokusert på introduksjon av gulfeber, hepatitt B og hib-vaksinen, fokuseres det nå på å introdusere vaksiner mot pneumokokk, meningitt (mot lunge- og hjernehinnebetennelse og rotavirus (mot diare), samt forberede introduksjon av HPV (mot livmorhalskreft), Japansk encefalitt (alvorlig hjernebetennelse), typhoid og rubella (røde hunder). Målsetningen er å introdusere vaksine mot pneumomokk og rotavirus i henholdsvis 45 og 33 land innen 2015. 39 land forventes å starte med disse vaksinene mellom 2011 og 2012 (GAVI businessplan 2011-2012).

Innenfor helsesystemer skal GAVIs pengebaserte finansieringsordninger og støtte til teknisk bistand bidra til å øke vaksinedekningen og redusere sosiale og geografiske forskjeller i forhold til dekningsgrad. I 2011 og 2012 vil GAVI benytte felles mekanismer med Det globale fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose og Verdensbanken (helsesystemplattformen) til å kanalisere sin støtte til helsesystemer i 6-10 land. Alliansen vil også rette spesielt fokus mot 14 land som har vaksinedekning på under 70 pst. For å sikre bærekraft og eierskap skal samfinansiering fra land økes over de neste årene. Spesielt fokus vil rettes mot 16 land som i løpet av de neste årene ikke lenger vil kunne motta GAVI støtte fordi de ikke lenger er lavinntektsland.

Likestilling mellom kvinner og menn og deltakelse i sivilt samfunn er tverrgående hensyn. GAVI skal bidra til bedre koordinering av sine aktiviteter globalt og nasjonalt for å styrke likestilling, herunder utvise tydeligere lederskap for økt likestilling.

Rapport 2011

Samlet norsk bistand til Den globale vaksinealliansen i 2011 var 608,5 mill. kroner, herunder 48,5 mill. kroner til Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering og 131,4 mill. kroner til Advance Market Commitment for pneumokokkvaksinen.

Ved utgangen av 2011 har GAVI bidratt til immunisering av totalt 325 millioner barn. Dette er en økning på 37,3 millioner barn sammenliknet med utgangen av 2010, og foran målet på 36 millioner. GAVI har bidratt til å forebygge over 5,5 millioner dødsfall siden oppstarten i 1999.

Bidrag til å styrke helsesystem ved blant annet å legge til rette for levering av vaksiner og andre helsetjenester

  • Vaksinedekning (DTP3) i GAVI land nådde 81 pst. i 2011 (målet var 80 pst.). 51 pst. av GAVI-støttede land nådde målet om rettferdig fordeling (målet er 62 pst. i 2015). Ved utgangen av 2011 har 10,3 pst. av GAVIs støtte gått til å styrke helsesystemer i til sammen 54 land. 8 nye søknader om helsesystemstøtte ble mottatt i 2011.

  • GAVI besluttet i 2011 og kanalisere all pengebasert støtte gjennom helsefinansieringsplattformen. En større andel av pengestøtten skal være resultatbasert.

  • GAVIs Transparency and Accountability Policy Team (TAP team) har gjennomgått finansforvaltningsgjennomganger i tilsammen 37 land, 9 i 2011. Totalt 6 potensielle eller bekrefte saker ift misbruk er identifisert. 4 saker er sluttført, mens gjennomganger i Elfenbenskysten og Zambia er underveis. Flere viktige tiltak for å redusere risiko for misbruk ble iverksatt i 2011. Land som misbruker midler betaler disse tilbake til GAVI.

Øke støtten til og bruk av underutnyttede vaksiner og nye vaksiner og bidra til sikker og trygg levering av vaksiner

  • Rekordmange søknader (74) om introduksjon av nye vaksiner ble mottatt i 2011. 55 søknader ble godkjent. Innen utgangen av 2011 har nær alle GAVI støttede land fått godkjent pentavalent vaksine (fem-i-en vaksine – difteri, stivkrampe, kikhoste, haemophilus influensa B, hepatitt B) og mer enn halvparten pneumokkokvaksinen og mer enn 20 for rotavirus. Innen utgangen av 2011 har GAVI tilsammen støttet 65 land med introduksjon av pentavalent, 16 land med pneumokokkvaksine og 5 med rotavirus vaksine. Bare pneumokokkintroduksjoner ligger litt bak målsetningen om 19 land på grunn av vaksinemangel.

  • 17 land mottar GAVI støtte til gulfebervaksinen. Ved utgangen av 2011 har GAVI bidratt til å vaksinere 54 millioner barn, 9 millioner i 2011.

  • I løpet av 2011 har GAVI bidratt til vaksinering av 32,6 millioner mennesker mot Menigokokk. Til sammen 6 land har nå gjennomført vaksinasjonskampanjer. Antall rapporterte tilfeller i 2010-2011 har vært rekordlavt.

  • GAVI startet i 2011 prosessen med å forberede for søknader for vaksinering av kvinner og jenter mot livmorhalskreft og røde hunder. Første søknadsrunde gjennomføres i 2012.

Øke forutsigbarhet av global finansiering og bærekraft i nasjonal finansiering (finansiering og samfinansieringsmålene)

  • I GAVIs påfyllingsmøte 13. juni 2011 forpliktet giverne seg til å bidra med til sammen USD 7,6 mrd. (om lag 44 mrd. kroner) til GAVI for perioden 2011-2015, av dette var USD 4,3 mrd. (om lag 25 mrd. kroner) nye forpliktelser. GAVI klarte å mobilisere 100 pst. av finansieringsbehovet for 2011. Ved utgangen av 2011 var 80 pst. av givernes forpliktelse for 2011-2015 formalisert som signerte avtaler.

  • I 2011 bidro 59 land (93 pst.) med samfinansiering av vaksiner. Samfinansiering fra mottakerland utgjorde i 2011 USD 37 mill. (om lag 215 mill. kroner) Dette representerte 8 pst. av GAVIs vaksinekostnader.

  • Totale bidrag til GAVI i 2011 var på USD 1,23 mrd., tilsvarende om lag 7,15 mrd. kroner. 15 giverland bidro med i underkant av 3 mrd. kroner, private stiftelser og næringsliv med omlag 1,66 mrd. kroner.

  • Den internasjonale finansieringsmekanismen IFFIm utbetalte i 2011 USD 300 mill., tilsvarende om lag 1,75 mrd. kroner, til GAVIs programmer.

  • Innen utgangen av 2011 har GAVI mottatt i underkant av 1000 mill. kroner fra Verdensbanken som Advanced Market Committe midler, hvorav 746 mill. kroner i 2011.

Påvirke vaksinemarkedet med sikte på reduserte priser på og sikker tilgang til vaksiner for fattige land (vaksinemarkedsmålet)

  • GAVI innførte vaksinemarkedsmålet som et av sine 4 strategiske mål i 2011. Dette har ført til utforming av ny innkjøpsstrategi.

  • Fra 2000-2011 er prisen på hepatitt B vaksinen redusert med 69 pst.

  • Prisen på pentavalentvaksinen ble redusert med mer enn 30 pst. fra USD 3,61 per dose i 2007 (da de fleste landene byttet til penta) til USD 2,49 per dose i 2011. UNICEF/GAVI priser er basert på en veid gjennomsnitts pris for flere innkjøp det aktuelle året.

  • En tilbyder av Rotavirus vaksine tilbød rotavirus til USD 2,50. Dette er en 67 pst. nedgang i tidligere vaksinepris betalt av GAVI. HPV vaksinen er også tilbudt til 5 USD per vaksine, som utgjør en 64 pst. nedgang i forhold til tidligere laveste pris.

  • GAVI har også bidratt til å oppnå avtaler for mellominntektsland slik at de kan forsetter å oppnå bedre priser for de introduserte vaksinene selv om de ikke lenger vil motta finansiering fra GAVI.

GAVIs likestillingspolitikk ble vedtatt i 2008 og en plan for gjennomføring ble utviklet og godkjent i 2009. I 2010 ble flere studier om likestillingshensyn og tjenestelevering ferdigstilt for GAVI. Studiene viste at det ikke er signifikant forskjeller i vaksinedekning blant jenter og gutter, med unntak i noen få land. Manglede vaksinering av barn henger sammen med kvinners lave status i fattige hushold. GAVI arbeider aktivt med oppfølging av organisasjonens likestillingspolitikk og -plan både i forbindelse med råd og veiledning og med programdesign, samt intern rekruttering i sekretariat og styringsstruktur. I 2011 hadde GAVI 55 pst. menn og 34 pst. kvinner i styret.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 1 690 mill. kroner.

Post 71 Andre helse- og aidstiltak, kan overføres

Hovedformålet er å bidra til forskning og produktutvikling for forebygging og behandling av hiv/aids, tuberkulose og malaria, samt å sikre økt tilbud og lavere priser for medisiner mot disse sykdommene. Posten vil også brukes til å styrke tiltak knyttet til familieplanlegging.

Forskning og produktutvikling

Situasjonsbeskrivelse

Medisinsk forskning har de senere år kommet langt i utvikling av medisiner for behandling av hivsmittede. I en årrekke har det også vært forsket på vaksiner og andre former for medisinsk forebygging, som mikrobisider, et vaginalt produkt som forhindrer seksuell overføring av hiv-viruset. For å styrke forskningsinnsatsen og samle ressursene er det etablert ulike produktutviklingspartnerskap, som Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI), og Det internasjonale partnerskap for mikrobisider, IPM. Disse partnerskapene støttes økonomisk av en rekke land, næringsliv og private stiftelser. Mange vaksinekandidater har gått inn i ulike kliniske studier uten resultat, noe som har gjort det nødvendig med en betydelig vektlegging av mer basal forskning for å identifisere nye vaksinekandidater. Trygge og effektive mikrobisider vil gi kvinner evne til selv å redusere sannsynligheten for å pådra seg hiv-smitte seksuelt. Sammen med andre tiltak som styrker kvinners stilling og rett til å ta egne beslutninger om kropp og seksualitet, vil mikrobisider kunne bidra til et langt skritt framover i kampen mot aids. Avtaler med farmasøytisk industri gjør at IPM kan videreutvikle enkelte produkter uten lisenskrav.

Mål

Å styrke internasjonal forskningskapasitet for utvikling av trygge og effektive vaksiner og mikrobisider, slik at disse kan bli allment tilgjengelig i utviklingsland gjennom støtte til:

  • Utvikling av ulike nye vaksinekandidater for uttesting/klinisk studium

  • Videreutvikling og uttesting av mikrobisider og sikre at de blir tilgjengelig for kvinner i utviklingsland

  • Styrket forskningskapasitet og kunnskapsnettverk i utviklingsland for å kunne gjennomføre kliniske studier

Rapport 2011

Norge bidro i 2011 med 6 mill. kroner til Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI). Den ustabile finanssituasjonen på verdensbasis har gjort det vanskelig å mobilisere midler fra nye givere. IAVI har måttet redusere utgiftene sine i 2011 til om lag 500 mill. kroner, og har i tillegg brukt ca. 150 mill. kroner av reservene.

I 2011 gjorde IAVI framskritt med å videreutvikle porteføljen av vaksinekandidater. Tre kliniske fase I-studer av vaksinekandidaten Ad35 (adenovirus) er igangsatt, og gjennomføres i Kenya, Uganda, Zambia, Rwanda, Sør-Afrika og USA. Samtidig arbeides det med utvikling av andre typer vaksinekandidater gjennom prekliniske studier. En avtale er inngått med indiske myndigheter om å lansere et program for hiv-vaksinedesign som inkluderer et felles laboratorium i India. IAVI har i samarbeid med lokale og internasjonale partnere utviklet et erfaringsbasert dataverktøy for opplæring av afrikanske helsearbeidere som arbeider med menn som har sex med menn (MSM).

Norge bidro i 2011 med 15 mill. kroner til IPM av IPMs totale budsjett på om lag 230 mill. kroner. IPM har fortsatt utviklingen og utprøvingen av en vaginal ring basert på virkestoffet dapivirine, for et lisensprogram. I løpet av 2011 har IPM også startet den første kliniske utprøvingen av en mikrobiside som kombinerer to antiretrovirale virkestoffer som angriper HIV på forskjellige stadier og således kan være mer effektive. I tillegg ble et nytt program startet for å utvikle en ring som skal kunne forebygge både graviditeter og hiv-infeksjon. IPM har også bidratt til å styrke forskningskapasitet og -kvalitet, og påbegynt kartlegging av lisensieringskrav med afrikanske regulatoriske myndigheter.

Det er også gitt støtte på 2,7 mill. kroner til Armauer Hansens forskningsinstitutt (AHRI) i Etiopia til deres kapasitetsbygging innenfor biomedisinske forsking på forebygging og kontroll av infeksjonssykdommer.

Alle institusjonene har publisert vitenskapelige artikler i 2011.

Den internasjonale ordningen for innkjøp av legemidler (UNITAID)

Situasjonsbeskrivelse

UNITAID er en innovativ helsefinansieringsmekanisme for innkjøp av legemidler og diagnostika til forebygging, diagnostisering og behandling av hiv/aids, tuberkulose og malaria. UNITAID skal bidra til lavere priser og bedre tilgang til kvalitetssikrede legemidler og diagnostika i utviklingsland. UNITAID er viktig i satsingen på tusenårsmålene 4 og 5 om barne- og mødrehelse 67 pst. av støtten går til prosjekter med barn og kvinner som målgruppe.

UNITAID bygger på et bredt samarbeid med offentlige og ikke-statlige aktører og arbeider gjennom partnere som gjennomfører tiltak med midler bevilget fra UNTIAID. Støtten gis i en tidsbegrenset periode inntil lands egne helsemyndigheter eller andre givere kan overta. Verdens helseorganisasjon er vertskap for UNITAID.

Legemiddelordningen ble lansert av 5 land, inkludert Norge i september 2006. UNITAID finansieres først og fremst gjennom flyskatt (60 pst), men også gjennom direkte statlige bidrag fra myndigheter. Land i alle inntektsgrupper er med, også middel- og lavinntektsland. Dette styrker solidaritetsprinsippet og nord-sørsamarbeidet. Ved utgangen av 2011 gir 16 land og Gates-stiftelsen finansielle bidrag. Norge er styremedlem.

UNITAID er et globalt initiativ som gjennom påvirkning av markedet bidrar til at livsviktige produkter blir bedre og rimeligere. Flerårige forpliktelser til innkjøp bidrar til nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet. Dette gir forhandlingsstyrke både i forhold til pris og volum, og dermed sikkerhet for tilgang til effektive medisiner og diagnostika til overkommelige priser for fattige.

UNITAID støtter lands anvendelse av fleksibilitetene knytet til patentrettigheter for legemidler i Trade Related Intellecutal Property Rights (TRIPS) avtalen, vedtatt i Doha i 2001. Det bidrar til økt konkurranse i markedet gjennom produksjon og bruk av generiske medisiner, og reduserer flaskehalser i kvalitetskontrollapparatet.

Mål

Sørge for at medisiner mot hiv og aids, tuberkulose og malaria er tilgjengelig til en overkommelig pris for fattige i utviklingsland.

Gjennom innovative, globale markedsbaserte tilnærminger skal UNITAID bidra til å bedre folkehelsen ved å øke tilgangen til kvalitetsprodukter for å behandle, diagnostisere og forebygge HIV/ AIDS, tuberkulose, og malaria i utviklingsland.

Rapport 2011

UNITAID utbetalte i alt USD 380 mill., tilsvarende om lag 2,2 mrd. kroner i prosjektstøtte for perioden 2010-2011. Norge bidro i 2011 med 102 mill. kroner og var den tredje største giveren, etter Frankrike og Storbritannia.

Mange medisiner som er aktuelle for sykdommene hiv, tuberkulose og malaria er beskyttet av patenter. UNITAID har derfor tatt initiativ til opprettelse av Medicines Patent Pool (MPP). Formålet er å stimulere til nyutvikling av og prisreduksjoner for hiv-medisiner ved at legemiddelprodusenter gjør patenter tilgjengelige mot kompensasjon fra ordningen. Den første avtalen om lisensiering ble undertegnet i 2011 med legemiddelprodusenten Gilead.

De siste to årene har UNITAID etablert en faglig sterk enhet for markedsdynamikk. Den arbeider med å kartlegge og overvåke markedet for dermed å identifisere hvor markedet bør endres. I 2011 ga de ut en grundig markedsanalyse for de tre aktuelle sykdommene.

Legemidler til barn prioriteres ikke av legemiddelindustrien fordi markedet defineres som lite og med små utsikter til profitt. Med UNITAIDs støtte har flere tilpassede medisiner blitt tilgjengelige, og nå får syv av ti barn, 350 000 barn, hiv-behandling med UNITAIDs støtte.

Det er inngått et samarbeid med Verdens helseorganisasjon og UNICEF for å styrke nasjonale programmer for å forebygge overføring av hivsmitte fra mor til barn. I perioden 2008-2010 ble over åtte millioner gravide hivtestet og 800 000 ble behandlet.

UNITAID bidro i 2010-2011 med USD 130 mill., tilsvarende om lag 760 mill. kroner til Affordable Medicines Facility for Malaria (AMFm). Dette er et pilotprosjekt i syv afrikanske land der subsidiering av produsentens pris skal gjøre de mest effektive malariamedisinene tilgengelig til lave priser. Prosjektet evalueres nå, men pågår fortsatt som en overgangsordning. UNITAID har også støttet et prosjekt som skulle sikre forsyning av råvaren artemisinin.

I samarbeid med Partnerskapet Stopp Tuberkulose (Stop TB) er det etablert mer effektive rutiner for håndtering og påfylling av lagre for tuberkulosemedisiner. Dermed sikres jevn, uavbrutt tilgang til medisiner. Det er også oppnådd vesentlig reduserte priser på tuberkulosemedisin for barn ved finansiering av større innkjøp. Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria inngår også i et samarbeid for økt tilgang til medisiner mot multiresistent tuberkulose. Reduserte priser er oppnådd ved direkte forhandlinger med leverandørene, avtaler med flere produsenter og innkjøp av større partier som distribueres bl.a. gjennom Verdens helseorganisasjon. Dermed har antall produsenter økt og mer enn 7 000 pasienter får behandling i 14 land.

I 2011 har UNITAID i sterkere grad engasjert seg på det diagnostiske området. For alle tre sykdommene er riktig diagnose viktig. Pga. utfordringene i infrastrukturen lavinntektsland samt mangel på kvalifisert helsepersonell, er det viktig å utvikle tester som er sikre, enkle i bruk og tilgjengelig der pasienten er (Point-of-Care).

Tiltak for familieplanlegging

Tiltak for familieplanlegging er viktig i regjeringens innsats for global helse. Slike tiltak gir en bredere sammenheng med kvinners rettigheter og seksuell og reproduktiv helse, og følger opp norsk politikk for kvinner og likestilling. Et toppmøte om familieplanlegging fant sted i London 11. juli 2012. Toppmøtet ble organisert av Storbritannia, FNs befolkningsorganisasjon (UNFPA) og Bill og Melinda Gates Foundation. Formålet var å mobilisere tilslutning til strategier og pengebidrag for å gi ytterligere 120 millioner mennesker tilgang til familieplanleggingsinformasjon, – tjenester og – utstyr i perioden 2012-2020.

Det legges opp til at en andel av midlene om det ble gitt tilsagn om vil bli øremerket oppfølging av anbefalingene fra FNs kommisjon for livsviktige medisiner for kvinner og barn, en kommisjon som statsministeren leder sammen med Nigerias president. Finansieringsgapet er på anslagsvis 23 mrd. kroner for perioden. Det er forventet at mottakerlandene selv vil dekke inn halvparten. Det ligger an til at Storbritannia og Gates Foundation vil bidra med om lag 4,7 mrd. kroner hver.

Det foreslås at Norges bidrag for 2013 fastsettes til inntil 150 mill. kroner. Det er videre en intensjon om at bevilgningen skal holdes på samme nivå til og med 2020. Det vil innebære mer enn dobling av norsk innsats for familieplanlegging. Tiltakene vil bli finansiert over denne posten.

Mål

Løse opp flaskehalser i familieplanleggingsaktiviter, som det ikke er tatt høyde for i tidligere innsats. Tiltakene vil bli rettet mot prisreduksjoner ved mer effektive innkjøpsmekanismer, forenkling av distribusjon og større valgfrihet og tilpasning til den enkeltes behov.

Det er viktig at tilbud om prevensjon følges av seksualundervisning og kobles med tilbud om grunnleggende undervisning. Norge vil selv velge hvilke av de fattigste landene vi skal bidra i.

Ulike alternativer for kanalvalg og oppfølging er under utreding.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 295 mill. kroner.

Post 72 Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det globale fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose ble etablert i januar 2002 for å mobilisere ressurser for finansiering av tiltak for tusenårsmål 6 om å bekjempe aids, tuberkulose og malaria i de områdene i verden hvor behovene er størst.

Tiltakene blir gjennomført av samarbeidspartnere på landnivå. I fondets styre sitter representanter fra myndigheter i giverland og mottakerland, stiftelser, frivillige organisasjoner og næringslivet, og dessuten nettverk av personer som lever med eller er berørt av én eller flere av de tre sykdommene. Det er lagt vekt på bred geografisk representasjon. Norge deltar i styregruppe (Point 7) sammen med Danmark, Sverige, Nederland, Luxembourg og Irland. Styrevervet går på omgang. Irland tok over vervet i mai 2010.

Omfattende reformer gjennomføres i fondets styre og sekretariat. Siktemålet er en effektiv organisasjon med god risikostyring og kontroll på pengeforvaltningen. Et strategisk rammeverk for 2012-2016 ble vedtatt i fondets styremøte i november 2011. Strategien innebærer mer fleksibel og dialogbasert støtte basert på mottakerlandenes strategier og planer.

Det er nulltoleranse for korrupsjon i norsk utviklingssamarbeid. Det er betydelig risiko knyttet til fondets virksomhet og til pågående reformarbeid. De fleste av landene som får støtte har svakt utviklet styresett og korrupsjon er en risiko. De er utfordrende å arbeide i og krever at fondet sikrer pengene på best mulig måte. Risiko knyttet til reformarbeidet er blant annet at givere kan holde tilbake eller redusere pengestøtte. Norge har støttet opp under reformprosessen.

Det globale fondets systemer for forebygging av korrupsjon omfatter blant annet opplæring av ansatte, internrevisjonsenhet, varslingskanal for økonomiske misligheter og policy om åpenhet om rapporter fra internrevisjonen. Videre har fondet gode rutiner for sikring av investeringer når misligheter avdekkes.

Fondet står i dag for 2/3 av internasjonal finansiering til malaria og tuberkulose og en femtedel av finansieringen til aids. Rundt 55 pst. av bevilget støtte går til hiv og aids. Støtten er resultatorientert, og de fleste programmer som blir finansiert fra fondet kan vise til gode resultater.

Det vises også til profilark for GFATM på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

Fondets visjon er en verden fri for hiv og aids, tuberkulose og bedre helse for alle. For perioden 2012-2016 har Fondet som mål å redde 10 millioner liv og forhindre 140-180 millioner nye infeksjoner. Frem mot 2016 er de sykdomsspesifikke målsetningene at:

  • 7,3 millioner mennesker har fått hivbehandling

  • 21 millioner mennesker har fått tuberkulosebehandling (DOTS). Årlig har 4,6 millioner fått DOTS.

  • 360 millioner malarianett har blitt distribuert. Årlig har 90 millioner malarianett blitt distribuert.

Rapport 2011

Norge støtte til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria var på 450 mill. kroner i 2011. Ved fondets påfyllingskonferanse i 2010 forpliktet giverne seg for bidrag på til sammen USD 11,7 mrd., tilsvarende om lag 69 mrd. kroner for perioden 2011-2013.

Det globale fondet har i 2011 arbeidet for økte og mer forutsigbare bidrag fra giverne for å møte etterspørselen fra mottakerland. Bidrag fra en del givere kom likevel senere enn forventet og flere ble redusert. Som følge av dette, økte driftsutgifter, sviktende avkastning på investeringer og en svak USD ble runden med kunngjøring av støtte (runde 11) kansellert. Overgangsordninger ble innført for å sikre forsvarlig utfasing/videreføring av berørte program. Som en følge av dette ble også endringer i eksisterende retningslinjer om bl.a. støtteberettigelse og fordeling av investeringer i fattige og mellominntektsland vedtatt med tilbakevirkende kraft.

Fondets strategi for 2012-2016 ble vedtatt i november 2011. Fondet bekrefter gjennom strategien at de fortsatt ønsker å arbeide med land og partnere i sin endringsprosess for å sikre bærekraft og bedre resultat. Fondet skal bidra til internasjonale mål fastsatt av UNAIDS, Verdens helseorganisasjon og Stop TB og Roll Back Malaria partnerskapene. For å oppnå dette vil Fondet gå over til en ny modell; «investing for impact». Det betyr at fondet vil sikre mer strategiske investeringer gjennom partnere på landnivå for best mulig resultat og verdi for pengene. Finansieringen vil være mer aktiv, fleksibel, forutsigbar og effektiv, og fondet vil bruke mer tid på dialogen med partnere i land for å sikre bedre resultat

Fra 2002 til 1. desember 2011 har Det globale fondet bevilget USD 22,6 mrd., tilsvarende om lag 131,5 mrd. kroner til mer enn 1000 program i 150 land. Fondet administrerer nå 519 aktive program etter å ha formelt avsluttet mer er 40 program i 2011.

Ved utgangen av 2011 hadde 3,3 millioner mennesker fått behandling mot hiv, 8,6 millioner var blitt diagnostisert og behandlet mot tuberkulose, og 230 millioner malarianett hadde blitt distribuert. Fondet kan også vise til gode resultat på forebyggingsområdet, blant annet har 190 millioner mennesker fått mulighet til å hivteste seg og 1,3 million kvinner har fått tilgang på tjenester som forebygger hivsmitte fra mor til barn. Fondets investeringer viser seg å ha en økende effekt på sykdomstrender og helsesystem i de landene som får støtte.

Ved utgangen av 2011 var 51 pst. av landene som har fått støtte i kategorien lavinntektsland. 57 pst. av godkjente programmer er i Afrika sør for Sahara.

Til tross for gode resultat har 2011 vært et krevende år. En sårbar verdensøkonomi, diskusjoner om nødvendigheten av endringer i lederskapet og behovet for å gjennomgå et komplekst administrasjonssystem førte til at hovedfokuset i 2011 ble på læring og en diskusjon om veien videre. En konsolidert endringsplan ble besluttet på styremøte i november 2011. Målet er en organisasjon som er bedre rustet til å møte mottakerlandenes behov. Planen baserer seg bl.a. på en revisjon utført av EU, stemmene fra partnerskapsforumet i juni, Høynivåpanelet for gjennomgang av Fondets kontrollsystemer og Fondets nye strategi (2012-2016).

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 450 mill. kroner.

Det vises for øvrig til forslag til romertallsvedtak om tilsagn på inntil 1 350 mill. kroner i støtte til fondet (GFATM) i treårsperioden 2011-2013.

Programkategori 03.30 Multilateral bistand

Utgifter under programkategori 03.30 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

170

FN-organisasjoner mv.

4 324 098

4 363 000

4 478 500

2,6

171

Multilaterale finansinstitusjoner

2 001 523

2 001 000

2 146 000

7,2

172

Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

270 000

265 000

292 000

10,2

Sum kategori 03.30

6 595 621

6 629 000

6 916 500

4,3

Programkategori 03.30 Multilateral bistand omfatter multilateral bistand til det langsiktige utviklingsarbeidet til FN og utviklingsbankene, generelle bidrag og øremerkede tilleggsmidler til spesielt prioriterte temaer, samt gjeldslettetiltak.

FN-systemet og de multilaterale finansinstitusjonene er viktige kanaler for norsk utviklingssamarbeid. Det multilaterale system tillegges også stor vekt i regjeringens samlede utenrikspolitikk, jf. Soria Moria II og St.meld nr. 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og muligheter. Bakgrunnen for dette er en vurdering av at de multilaterale organisasjonene har en betydning som går langt ut over ressursoverføringer. De har sentrale roller både globalt og på landnivå som aktører i den utviklingspolitiske debatten og i utforming av utviklingspolitiske prinsipper, i utarbeidelse og oppfølging av globale normer og standarder, og ved omfattende rådgivning og faglig bistand. FN har større mulighet enn andre aktører til å påvirke nasjonale planer, lovgivning og styresett. Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA) er den største og viktigste finansieringskilde for utviklingsland og ved at den er bindende over tre år er den forutsigbar. Både finansinstitusjonene og FN-organisasjonene er i mange utviklingsland også viktige bidragsytere for å styrke offentlige institusjoner og deres muligheter til å levere tjenester til egen befolkning.

Som påpekt av Stortinget i Innst. 84 S (2010-2011) skiller multilaterale organisasjoner seg fra andre mottakere av norsk bistand ved at Norge deltar i styrende organer og har anledning til å påvirke organisasjonenes samlede virksomhet og kontrollere organisasjonenes oppfølging av styrevedtatte retningslinjer. Norge benytter denne muligheten aktivt og for de FN-organisasjonene som får mest norsk utviklingsbistand, er styredeltakelsen basert på omfattende faglige vurderinger og bidrag fra utvalgte ambassader. Styredeltakelsen er, slik Stortinget forventer i Innst. 104 S (2011-2012), etterprøvbar ved at det utarbeides tydelige norske posisjoner og referater som viser hvordan disse har blitt fremmet i innlegg og i hvilken grad man har fått gjennomslag i de vedtak styrene har fattet.

Multilaterale organisasjoner som mottar norsk støtte er gjenstand for omfattende vurderinger. I tråd med Stortingets forventning i Innst.104 S (2011-2012) om at de norske vurderingene bør få mer systematiske budsjettkonsekvenser, er det i Regjeringens budsjettforslag for 2013 flere forslag til økninger og reduksjoner i bevilgningene sammenlignet med foregående år:

Bevilgningene til FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF), FNs barnefond (UNICEF), FNs bosettingsprogram (UN Habitat), FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), Den globale helsearbeideralliansen og FNs prosjekt for gjennomgangen av sivile kapasiteter (CCR) foreslås redusert, jf. kap.170, postene 70, 72 og 76.

Bevilgningene til FNs befolkningsfond (UNFPA), Verdens matvareprogram (WFP), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD) og Globalt partnerskap for utdanning (GPE) foreslås økt, jf. kap.170, post 71, 73, 74 og kap. 171, post 71 og 72.

Bevilgningsforslagene representerer i noen grad også en justering i forholdet mellom kjernebidrag og øremerkede midler. Det er gjort en systematisk vurdering av organisasjonenes resultatoppnåelse og effektivitet, kontrollmekanismer og reformvilje. Det er også tatt hensyn til organisasjonenes relevans og allerede inngåtte avtaler. Det kan også være budsjettmessige endringer med bakgrunn i andre enn disse kriteriene.

Vurderingene som ligger til grunn for budsjettforslaget bygger på faglige vurderinger foretatt særlig forut for styremøtene det siste år og informasjonsflakene (de såkalte «profilarkene») om 29 multilaterale organisasjoner og globale fond som ble publisert på www.regjeringen.no i 2011. De norske vurderingene har dratt nytte av foreliggende evalueringer og vurderinger som gjøres felles med andre land. Viktigst er de felles vurderingene som foretas av et nettverk (Multilateral Organisations Performance Assessment Network, MOPAN) bestående av 16 land. I 2010 og 2011 har WHO, UNFPA, IFAD, FAO, UNHCR, UNEP, UNRWA, Asiabanken og Den interamerikanske utviklingsbanken blitt vurdert. I 2012 er det gjennomganger av UNDP, Unicef, UNAIDS, Verdensbanken, Afrikabanken og GAVI. Som en prøveordning er det i 2012 utarbeidet indikatorer for bistandsresultater for UNDP, Unicef, Verdensbanken og Afrikabanken. I 2012 er det planlagt opprettet et permanent sekretariat for MOPAN tilnyttet OECD.

Flerårige indikative tilsagn om kjernebidrag til FN-organisasjonene bør knyttes til deres langtidsplaner. Regjeringen anser det derfor ikke hensiktsmessig å gi nye tilsagn før fra 2014 for de organisasjonene som da får nye langtidsplaner og tilhørende resultatrammeverk for resultatorientert styring og resultatrapportering. Tidligere gitte tilsagn som utløp i 2011 har ikke blitt forlenget ut fra et ønske om fleksibilitet til å foreta økninger og reduksjoner i budsjettforslaget for 2013.

FN og utviklingsbankene forventes å ha gode forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner som tilfredsstiller kravet om nulltoleranse for økonomiske misligheter. Overordnede retningslinjer vedtas av organisasjonenes styrende organer og organisasjonene rapporterer regelmessig tilbake til styrene om oppfølgingen av retningslinjene. Dersom økonomiforvaltning, kontroll og oppfølging ikke er tilfredsstillende, arbeider Norge for forbedringstiltak i egnede fora. For øremerkede bidrag er det en forutsetning at ansvaret for kontroll med forvaltningen av midler og for at nødvendige oppfølgingsrutiner er på plass, omtales i avtaler.

I kampen mot ulovlig kapitalflyt internasjonalt ses Norge på som et foregangsland. Gjennom åpenhet i eget system, ikke minst innenfor naturressursforvaltning, går vi foran som et godt eksempel, og Norge er svært aktiv i en lang rekke initiativer for å fremme åpenhet rundt finanstransaksjoner. Både utviklingsbankene og FN-systemet er sentrale samarbeidspartnere i arbeidet for økt åpenhet og styrket kapasitet til å bekjempe ulovlig kapitalflyt, og i tillegg samarbeider Norge med OECD, Det internasjonale valutafondet (IMF) og andre multilaterale organisasjoner.

Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

855 000

830 000

760 000

71

FNs befolkningsfond (UNFPA)

347 000

372 000

402 000

72

FNs barnefond (UNICEF)

1 020 000

1 070 000

1 020 000

73

Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

145 000

145 000

170 000

74

FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)

290 000

290 000

300 000

75

FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

150 000

150 000

150 000

76

Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

891 491

753 400

860 500

77

FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

161 507

165 000

185 000

78

Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan overføres

282 183

305 600

311 000

79

Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

61 640

67 000

75 000

81

Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres

120 277

130 000

150 000

82

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres

85 000

95 000

Sum kap. 0170

4 324 098

4 363 000

4 478 500

Norge legger vekt på å styrke FN-systemet som utviklingsaktør. Et sterkt FN-system er avgjørende for å fremme menneskerettigheter, oppnå tusenårsmålene og få på plass framtidsrettede globale utviklingsmål etter 2015, samt implementere agendaen om bistandseffektivitet i tråd med Pariserklæringen, Accra handlingsplanen og partnerskapsavtalen fra Busan.

Norske midler blir kanalisert via FN-systemet hovedsakelig på seks ulike måter:

  • Pliktige bidrag – medlemskontingent etter FNs bidragsskala.

  • Frivillige kjernebidrag – ofte over egne budsjettposter i statsbudsjettet.

  • Bidrag til toårige programsamarbeidsavtaler med de viktigste fond/programmer og særorganisasjoner.

  • Bidrag til særlige prosjekter og tiltak, herunder humanitær innsats – størrelsen i bidragene til den enkelte organisasjon kan varierer mye fra år til år.

  • Bidrag via bilaterale landprogrammer etter beslutninger på de ulike ambassadene – varierer fra år til år, men utgjør en betydelig andel av midlene til f.eks. UNDP og Unicef.

  • Bidrag til flergiverfond som, typisk i FN-systemet, administreres av UNDP på vegne av alle deltakende organisasjoner.

Det er bare for de tre første kategoriene at støttebeløpet fastsettes i forkant i hvert års statsbudsjett på en helhetlig måte. Likevel viser statistikken for det enkelte år at norsk støtte gjennom FN i stor grad er konsentrert om de største fond, programmer og særorganisasjoner. I 2010 fikk de åtte største avtalepartnerne (fire utviklingsinstitusjoner og fire humanitære) vel 75 pst. av midlene som kanaliseres til FN-systemet. UNDP og Unicef alene fikk 48 pst.

Omleggingen i denne retning skyldes bl.a. behov på norsk side for å forenkle forvaltningen gjennom å begrense antallet enkeltavtaler og mottakere av norske midler samt flere års forsøk på å motvirke for stor spredning mht. antall organisasjoner som mottar norsk støtte. De fleste FN-institusjoner mottar derfor lite norske bistandsmidler. Norge er imidlertid en stor giver i enkelte organisasjoner som man mener har en spesielt viktig funksjon å fylle. Dette gjelder bl.a. UN Women, UN-REDD, UNEP og UN-Habitat.

Koordinering av internasjonale bistandsressurser globalt og på landnivå gjennom FN skal gi storskalafordeler, lavere transaksjonskostnader og bedre effektivitet. Derfor er det av avgjørende betydning at FN-organisasjonene samlet og hver for seg er effektive og kompetente organisasjoner som ivaretar sitt kjernemandat og bidrar til koordinert innsats. Her er det store ulikheter mellom organisasjonene, så vel som variasjoner i hvordan hver organisasjon fungerer i det enkelte land. Styrking av FNs evne til å levere resultater er viktig for å oppfylle tusenårsmålene og andre sentrale målsettinger i norsk utviklingspolitikk. Norge er derfor en pådriver i oppfølgingen av anbefalingene fra høynivåpanelet om FN-reform fra 2006 statsminister Stoltenberg var en av lederne, der blant annet forslaget om ett FN på landnivå sto sentralt.

Åtte utviklingsland har prøvet ut Ett FN-tilnærmingen som pilotprosjekt og over 20 land har på eget initiativ bedt FN om å organisere seg etter ett FN-prinsippene i eget land (selvstartere). Erfaringene etter nesten fem år er sterkere nasjonalt eierskap, bedre koordinering og mer samarbeid FN-organisasjonene imellom, samt lavere transaksjonskostnader for programlandene og etter hvert også for FN-organisasjonene. Landevalueringer viser også begynnende bedringer når det gjelder utviklingsresultater. Enkelte peker også på en styrking av FNs normative arbeid. Pilotprosjektet avsluttes i 2012, men generalsekretåren har i sin handlingsplan for sin andre periode lagt vekt på styrking av FN-systemet, blant annet gjennom en «andregenerasjon Ett FN». Ett FN på landnivå er forankret i rammeresolusjonen for FNs utviklingsaktiviteter fra 2007. En ny resolusjon skal forhandles høsten 2012. Norge arbeider for at Ett FN blir hovedtilnærmingen for FNs arbeid på landnivå, tilpasset situasjonen i det enkelte land og for at finansiering må sikres. I tillegg er det av stor betydning at stedlig koordinators rolle styrkes og at arbeidet med å harmonisere administrative regelverk og rutiner trappes opp. Regjeringen ønsker å fortsette å stimulere til omlegging til Ett FN gjennom særskilte bidrag til finansiering av utviklingsaktiviteter under en felles FN-plan på landnivå og i en overgangsperiode også for å styrke koordineringen, særlig i en planleggingsfase. I tillegg er man på norsk side opptatt av at det er mye organisasjonene selv kan gjøre for å fremme Ett FN, både enkeltvis og i fellesskap gjennom FNs utviklingsgruppe (UNDG).

En utfordring som henger sammen med dette, er den stadig økende fragmenteringen av finansieringsmekanismer og bistandskanaler. Giverlandene etablerer også stadig nye mekanismer og overbelaster FN-systemet med ikke-koordinerte rapporteringskrav, samtidig som de etterlyser reform, koherens og effektivitet. Det gir grunn til bekymring at kjernebidragenes andel av organisasjonenes totale budsjett generelt viser en nedadgående tendens. Samtidig øker stadig den samlede finansieringen av FNs utviklingsaktiviteter og verdens totale ODA.

Norge er blant de bidragsytere som legger vekt på å yte betydelige kjernebidrag. I 2009 var Norge tredje største giver av kjernestøtte og syvende største giver totalt til FNs operasjonelle aktiviteter. En stor andel kjernebidrag er en forutsetning for at organisasjonene kan drives planmessig og effektivt og gir også bedre mulighet til å svare rask på nye utfordringer. Størrelsen på de norske kjernebidragene har generelt vært uforandret i flere år. Det er i dag et gap mellom det som forventes av FN-apparatet og de ressursene som stilles til disposisjon for å nå målene.

Norge praktiserer nå også i stor grad myk øremerking – ofte bare tematisk basert. Denne endringen har skjedd ved en bevisst dreining av Norges bidragspolitikk gjennom mange år for å motvirke en bilateralt fundert finansiering av FNs operasjonelle virksomhet. Øremerking innebærer store transaksjonskostnader for organisasjonene, men mindre jo mykere øremerkingen er.

Etter aktiv norsk medvirkning fattet styrene for UNDP, UNFPA og Unicef i 2010 likelydende vedtak som innebærer at disse organisasjonene skal arbeide sammen for å innføre harmoniserte budsjetter fra 2014, samme år som organisasjonene vil få nye strategiske planer. Det er forventet at denne reformen, som vil innebære at nåværende separate budsjetter for administrasjon og programvirksomhet slås sammen i ett budsjett, vil lette styrets innsyn i hvordan tilgjengelige midler fordeles. Intensjonen har også vært å styrke budsjettet som virkemiddel for å oppnå resultater.

På grunn av våre omfattende kjernebidrag, er Norge blant pådriverne for å sikre at kjernemidlene ikke brukes til å subsidiere administrative utgifter for tiltak finansiert ved øremerkede bidrag. Det nye felles budsjettformatet gir bedre innsikt i fordelingen av administrative kostnader. Som en del av budsjettreformen gjennomfører UNDP, UNFPA og Unicef nå en felles studie for å klargjøre om det skjer en slik subsidiering.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til UNDP og tilleggsmidler til organisasjonens tematiske fond.

Situasjonsbeskrivelse

UNDP er det største av FNs fond og programmer med et utviklingsmandat og har virksomhet i 166 land. UNDP en viktig aktør i diskusjonene som definerer den internasjonale utviklingspolitiske agendaen. UNDPs administrator, som er tredje øverste leder i FN, er også leder for FNs utviklingsgruppe (UNDG) som samler alle FN-organisasjonenes ledere. UNDP har et viktig ansvar for koordinering av FN-systemets utviklingsaktiviteter på landnivå.

UNDPs budsjett er hovedsakelig rettet mot mandatområdene fattigdomsreduksjon, godt styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging, samt miljø og bærekraftig utvikling. Det har de siste år også vært en dreining fra styresett til mandatområdet kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging. Landprogrammet for Afghanistan er UNDPs klart største.

UNDP er ansvarlig for utgivelsen av den uavhengige rapporten om menneskelig utvikling, Human Development Report. Anbefalinger og funn fra de globale, regionale og nasjonale rapportene blir brukt i politiske utviklingsstrategier verden over.

Medlemslandene har gitt UNDP et meget bredt mandat. Det er derfor en utfordring å operasjonalisere mandatet slik at virksomheten kan konsentreres om de delene av mandatet hvor UNDP har en unik rolle. Resultatrammeverket som støtter opp om UNDPs gjeldende strategiske plan legger i liten grad til rette for resultatorientert styring og systematisk resultatrapportering. Resultatrapporteringen til styret har likevel blitt noe bedre de senere år, men UNDP har fortsatt utfordringer blant annet med å rapportere på fremdrift i forhold til oppsatte mål og på resultater for organisasjonen som helhet. Som en oppfølging av midtveisgjennomgangen av strategisk plan i 2011 har UNDP etter vedtak i styret utarbeidet en plan for arbeidet fram mot ny strategisk plan i 2014 som skal styrke den resultatorienterte styringen og bedre organisasjonens effektivitet og rapportering om resultater. UNDP er også i ferd med å gjennomføre en budsjettreform skal bidra til å styrke budsjettet som virkemiddel til å nå prioriterte mål og bedre innsynet i hvordan midler planlegges og faktisk blir brukt.

UNDP ansees i stor grad som en viktig samarbeidspartner for myndighetene og bidrar til å fremme nasjonalt eierskap ved å støtte opp om mottakerlandenes prioriteringer. UNDP samarbeider i stor grad med myndigheter og andre nasjonale partnere i gjennomføringen av programmer og prosjekter. I vurderinger av UNDP påpekes det imidlertid begrenset bruk av nasjonale systemer og tidkrevende prosedyrer som svakheter i måten arbeidet blir drevet. UNDPs kapasitetsbyggingsarbeid ble evaluert i 2010, og rapporten viser at dette arbeidet er relevant og effektivt samtidig som det pekes på svak langtidsplanlegging, noe som svekker muligheten for å sikre at arbeidet gir vedvarende resultater

Det har vært en fremgang i UNDPs arbeid med integrering av kvinner og likestilling, men UNDPs egne evalueringer viser at det fortsatt er potensial for forbedringer. Et nytt redskap, «likestillingsmarkør», er tatt i bruk for å styrke videre integrering av kvinner og likestilling i UNDPs arbeid og for å bedre rapporteringen. Flere gjennomganger de siste årene gir UNDP relativt godt skussmål for kvinner og likestillingsarbeidet.

UNDP kommer lett i et dilemma når organisasjonen skal kombinere fremme av internasjonalt anerkjente normer med et nært samarbeid med myndighetene. Dette gjelder spesielt innen mandatområdet demokratisk styresett, inkludert menneskerettigheter og anti-korrupsjon.

UNDPs evalueringskontor anses å være blant de sterkeste innenfor FN-systemet. Styret vedtok i 2011 en revidert evalueringspolitikk, som vektla ytterligere forbedringer i desentraliserte evalueringer og UNDPs oppfølging av evalueringsanbefalingene.

Internrevisjonens uavhengighet sikres gjennom rapportering direkte til styret og budsjett som vedtas av styret. Ressursene er imidlertid for små i forhold til oppgavene. UNDP har retningslinjer for forebygging av og oppfølging av korrupsjonsmistanker. Eksternrevisjon foretas av FN-systemets felles revisjonsråd, Board of Auditors. De fleste avdekkede svakheter er knyttet til landkontorene og delvis sen oppfølging av anbefalinger fra internrevisjon og revisjon. UNDP tilrettelegger for økt innsyn i internrevisjonens rapporter.

UNDP er en meget viktig partner for norsk FN- og utviklingspolitikk, blant annet på grunn av organisasjonens brede tilstedeværelse på landnivå og koordinerende rolle. UNDP er en hjørnestein for FNs utviklingsarbeid og er organisasjonen som binder FNs utviklingsarbeid sammen på landnivå. Organisasjonen har en sentral og koordinerende rolle innenfor FN-reform på landnivå, «Ett FN». UNDP har en unik rolle i arbeidet for å fremme demokratiske styresett, inkludert menneskerettigheter og anti-korrupsjon, og innen kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging. UNDP er også en sentral partner for Norge innenfor miljø og bærekraftig utvikling, spesielt for den norske miljø- og skogsatsingen, og i arbeidet med humanitær nedrustning og væpnet vold. Organisasjonen har en viktig rolle i den internasjonale diskusjonen med å definere den globale utviklingspolitiske dagsorden.

Norge arbeider for at:

  • UNDP må få et klarere strategisk fokus i sin virksomhet, med særlig vekt på områder hvor organisasjonen har en unik rolle og komparative fortrinn: fremme av demokratisk styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging samt koordinering av FN-systemets utviklingsaktiviteter.

  • Resultatrapporteringen må bedres og et forbedret resultatrammeverk er en forutsetning for god rapportering.

  • UNDP må levere målbare resultater. Dette krever resultatbasert styring så vel som en resultatorientert organisasjonskultur.

  • UNDP må kommunisere klarere og tydeligere hva de leverer, hvorfor organisasjonen er viktig og hva som er resultatene av innsatsen.

  • UNDP må konsentrere sin innsats i det enkelte land. UNDP må trekke seg ut av aktiviteter der andre FN-organisasjoner eller aktører utenfor FN har bedre forutsetninger for å levere.

  • UNDP må gjøre sitt ytterste for å bidra til at FN leverer som ett på landnivå.

  • Tilstrekkelige ressurser må avsettes til interne kontrollmekanismer, i takt med at organisasjonen forventes å engasjere seg i stigende grad i sårbare stater og land rammet av konflikt.

Med norsk kjernestøtte til UNDP på 770 mill. kroner var Norge største bidragsyter av kjernemidler i 2011. Kjerneressursene er av stor betydning for å sikre forutsigbarhet og effektivitet i programvirksomheten og for å gi organisasjonen fleksibilitet til å komme raskt på banen når nye og utfordrende situasjoner oppstår. Det er en stor utfordring for UNDP at kjerneressursene utgjør en liten andel av organisasjonens samlede ressurser, i underkant av 20 pst.

Mål

UNDP har et meget bredt mandat og i henhold til strategisk plan 2008-2013 er UNDPs hovedfokus:

  • Fattigdomsreduksjon med særlig vekt på oppfølging av tusenårsmålene

  • Styrking av demokratisk styresett

  • Kriseforebygging og gjenoppbygging

  • Miljø og bærekraftig utvikling

Likestilling og menneskerettigheter er tverrgående tema.

Norges mål for programsamarbeid med UNDP for 2013 er støtte til demokratisk styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging samt støtte til organisasjonens mål innen miljø og bærekraftig utvikling. Avtalen supplerer kjernebidraget ved å vektlegge områder hvor Norge mener UNDP har komparative fortrinn.

Rapport 2011

Innen programområdet fattigdomsreduksjon hadde UNDP aktivitet i 148 land og rapporterer om positive endringer på 228 av 353 forventede resultater.

På verdensbasis satte UNDP i fjor i gang tiltak som ga inntektsmuligheter for 1,6 millioner mennesker. Eksempelvis la UNDP til rette for at 64 800 personer i Haiti ble sysselsatt med gjenoppbyggingsarbeid – dette virket også stimulerende på økonomien i landet. Land er selv ansvarlig for å nå FNs tusenårsmål, imidlertid støttet UNDP 16 land med å få på plass målrettede tiltak slik at marginaliserte mennesker får tilgang på eksempelvis helsetjenester og utdanning. Man har sett fremgang i fem av de 16 landene siden tiltakene ble satt i verk, blant annet i Colombia og i Indonesia som trappet opp innsatsen for mødrehelse. UNDP støttet alle de 48 nasjonene klassifisert som «minst utviklede land» med å bedre innsatsen deres for å nå tusenårsmålene.

Innen programområdetstyrking av demokratisk styresett hadde UNDP aktivitet i 141 land og rapporterer om positive endringer på 229 av 332 forventede resultater.

UNDP bidro i valgforberedelser i 58 nasjoner i 2011, og støttet gjennomføringen av valg i 16 afrikanske land. Som en følge av den arabiske våren støttet UNDP i fjor Tunisia med gjennomføring av et fredelig valg, og i arbeidet med å få på plass ny grunnlov. Totalt samarbeidet UNDP med myndighetene i 90 land om justissektorreform – og i 22 av disse landene ser man positive resultater av innsatsen. Et eksempel på arbeidet er viktigheten av å få likestilling inn i lovverket, siden det øker kvinners muligheter til et verdig liv: I 20 av landene der UNDP støttet lovreformer på dette området, viser de foreløpige erfaringene fra syv av nasjonene at reformene har medført bedre ivaretakelse av kvinners rettigheter. Et eksempel er opprettelsen av Senteret for seksuell trakassering som ble opprettet ved Hargeisa-sykehuset i Somalia. Via dette senteret kan seksuell vold anmeldes og behandles av domstolene – man så en økning på 44 prosent i slike saker etter opprettelsen av senteret.

Innen programområdet kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging hadde UNDP aktivitet i 16 land og rapporterer om positiv endring på 60 av 98 forventede resultater. Organisasjonen jobber med å styrke lands evne til å takle naturkatastrofer og konflikter, samt å tilrettelegge for gjenoppbygging etter konflikt og katastrofer.

UNDP støttet i 2011 myndighetene i Den dominikanske Republikk, Haiti, Indonesia og Kirgisistan med å få på plass planer for å hindre ødeleggelser på infrastruktur og menneskeliv ved potensielle jordskjelv. I fjor arbeidet organisasjonen også med åtte land slik at de fikk på plass nasjonale og lokale forhandlingsorganer for å hindre konflikt mellom ulike grupper. I tillegg bisto UNDP myndighetene med å styrke kontroll og lovmessige tiltak for å få bukt med håndvåpen, initiativene viste gode resultater i 10 land, deriblant i Sør-Sudan, Haiti og i Kosovo.

Innen programområdetmiljø- og bærekraftig utvikling hadde UNDP i 2011 aktivitet i 143 land og rapportere om positive endringer på 122 av 185 forventede resultater.

Organisasjonen arbeidet med myndighetene for energitilgang til marginaliserte mennesker i 56 land, og i 40 av disse landene fikk man til en bedring i 2011. Klimaendringer gjør naturen mer sårbar enn tidligere, og UNDP støttet myndighetene i en rekke land med å opprette verneområder som dekker 8,8 millioner hektar for å ivareta økosystemer og artsmangfold – til sammen ble det opprettet 67 slike områder i ulike land med støtte fra organisasjonen. UNDP støttet videre 85 land med å få på plass miljøvern i nasjonale utviklingsplaner, og i 41 av landene ga dette konkrete positive resultater – blant annet sørget dette for at 25 av landene fikk på plass mekanismer for å håndtere over 1.200 tonn giftig, kjemisk avfall.

UNDP har også en lederrolle for å fremme koordinering, effektivitet og slagkraft for FN-systemets utviklingsaktiviteter på landnivå. For 2011 rapporterer UNDP at 86 land er blitt støttet i å fremme åpenhet og ansvarlighet i bruken av bistand, ved at landene har fått på plass strategier eller systemer for forvaltning av bistandsmidler. UNDP har bistått den Afrikanske unionen med styrking av bistandskoordinering, bl.a. ved å sette afrikanske land i stand til å enes om en felles forståelse av hvilke krav som skal kreves av effektivitet i bruken av bistandsmidler.

UNDP bidro til fortsatt fremgang i arbeidet med FN-reform på landnivå, bl.a. ved å iverksette harmonisering i forvaltningen av administrative tjenester for prosjektgjennomføring: En ny, felles IKT-infrastruktur resulterte i innsparinger på 30-60 pst. i kostnader per bruker. Det er også utviklet felles systemer for anskaffelser, og det er også gjennomført harmonisering av HR-funksjonen i form av standardisering av kontrakter. UNDP har også arbeidet med forbedringer i systemet for FNs stedlige koordinatorer, som organisasjonen har ansvar for. 36 pst. av FNs koordinatorer på landnivå er nå rekruttert utenfor UNDP, og hentet inn fra FN-organisasjoner med spesiell kompetanse på høyt prioriterte områder i landet det gjelder

HKH Kronprins Haakon fortsetter som goodwill-ambassadør for UNDP frem til og med 2013.Målet for engasjementet er fremme av tusenårsmålene og UNDPs arbeid med fattigdomsreduksjon. De årlige landbesøkene har vært hovedfokus i arbeidet samt deltakelse på FN-relaterte arrangement og møter. Norsk multilateralt engasjement og bilateralt samarbeid synliggjøres også gjennom dette engasjementet.

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF)

Situasjonsbeskrivelse

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF) er et underliggende fond av UNDP og bidrar gjennom tilgang på kapital (tilskudd, lån, garantier) og faglig bistand til investeringer i lokal offentlig infrastruktur og styrket lokal finanssektor for investeringer i produktiv infrastruktur. UNCDF opererer kun i verdens 48 minst utviklede land, og 60 pst. av UNCDFs virksomhet foregår i Afrika. UNCDF har de siste årene opplevd positiv utvikling og får god omtale i flere internasjonale og nasjonale vurderinger.

Mål

UNCDF har som mål å redusere fattigdom og fremme tusenårsmålene gjennom å gi økt tilgang til mikrofinans for fattige mennesker og små bedrifter samt gjennom å styrke tjenester og infrastruktur for fattige mennesker på lokalnivå.

Rapport 2011

UNCDF hadde i 2011 programmer for lokal kapasitetsbygging i 30 av de 48 minst utviklede landene. 19 av programmene var i Afrika. UNCDF har utviklet et omfattende system for måling av resultater, som viser høy grad av måloppnåelse innen programmet for lokal kapasitetsbygging og innen mikrofinans. UNCDF rapporterer imidlertid at de i varierende grad har nådd målet om å påvirke politikk og institusjoner, og vil styrke innsatsen på dette området. UNCDF hadde en sterk bidragsøkning på 27 pst. fra USD 42 mill. i 2010 til USD 52 mill. i 2011. Organisasjonen har blant annet fått støtte fra private partnere som Bill and Melinda Gates Foundation. Norge bidro med 15 mill. kroner til UNCDF over denne budsjettposten i 2011.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 760 mill. kroner, herav 730 mill. kroner i kjernebidrag til UNDP, 25 mill. kroner i tilleggsmidler til UNDP og 5 mill. kroner i kjernestøtte til UNCDF.

Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til UNFPA og tilleggsmidler til organisasjonens tematiske fond for mødrehelse. UNFPAs mandat er å bidra til bevisstgjøring og kapasitetsbygging om befolkningsspørsmål og familieplanlegging på en måte som imøtekommer det enkelte lands behov og å utøve en lederrolle innenfor FN-systemet i arbeidet for å fremme befolkningsprogrammer. Etter den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling i Kairo i 1994 fikk UNFPA en ledende oppgave i å bistå medlemslandene i oppfølgingen av den vedtatte handlingsplanen. UNFPAs mandat ble dermed konkretisert på en måte som gjør enkeltindividets rettigheter, særlig reproduktive rettigheter, til bærebjelken i organisasjonens arbeid. Det er et særlig fokus på kvinner og ungdom. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er imidlertid et av de mest politiserte områdene innenfor internasjonalt samarbeid og berører politiske, religiøse og moralske spørsmål. UNFPA har derfor en kultursensitiv tilnærming i sitt arbeid, noe som blant annet innebærer samarbeid med religiøse ledere, råd av eldre og sivilt samfunn. Organisasjonen er utsatt for politisk press rettet mot denne delen av mandatet, særlig arbeidet knyttet til familieplanlegging.

Situasjonsbeskrivelse

UNFPAs strategiske plan for perioden 2008-2013 er konsentrert om de tre programområdene befolkning og utvikling, reproduktiv helse og rettigheter samt likestilling og styrking av kvinners rettigheter. Det underliggende resultatrammeverket inneholder indikatorer med tilhørende grunnlagsdata. UNFPA har i økende grad lagt vekt på nasjonal kapasitetsutvikling og arbeid gjennom nasjonale partnere for å sikre nasjonalt eierskap og vedvarende utviklingsresultater. Som et resultat av midtveisgjennomgangen av strategisk plan i 2011, har UNFPA spisset sitt strategiske fokus, og økt innsatsen for å redusere mødredødelighet samt sikre tilgang til reproduktiv helse innsats i strategisk plan for 2012 og 2013. Dette, sammen med innføringen av verktøy og rutiner for rapportering og resultatbasert budsjettering, gjør at UNFPA har et solid grunnlag for resultatbasert planlegging og ytterligere bedringer i resultatrapporteringen.

Styrene for UNDP/UNFPA og Unicef fattet i 2009 likelydende vedtak som innebærer at disse organisasjonene skal innføre harmoniserte, men organisasjonsspesifikke budsjetter som skal baseres på resultatrammeverkene og organisasjonenes strategiske planer. UNFPA spiller en sentral rolle i oppfølgningen av Generalsekretærens globale strategi for kvinners og barns helse innenfor rammen av helsesamarbeidet H4+ (UNFPA, WHO, Unicef, UNAIDS, Verdensbanken). Denne strategien en viktig del av norsk satsning på tusenårsmål 4 om barnedødelighet og 5 om mødrehelse og tilgang på reproduktive helsetjenester.

I forhold til FNs reformagenda oppfordrer Norge UNFPA til å videreføre sin pådriverrolle sentralt, regionalt og på landnivå i tråd med Høynivåpanelets rapport om FN-reform. I styrearbeidet er Norge særlig opptatt av å styrke organisasjonens resultatbaserte styring, resultatrapporteringen og kontroll- og evalueringsfunksjonen, samt av å støtte opp om UNFPAs rettighetstilnærming og oppfølging av politisk sensitive punkter i handlingsplanen fra befolkningskonferansen i Kairo i 1994.

Den norske kjernestøtten på 332 mill. kroner gjør Norge til tredje største giver av kjernebidrag til UNFPA. Kjerneressursene er av stor betydning for å sikre forutsigbarhet og effektivitet i programvirksomheten, ikke minst i fattige land som har størst utfordringer med å oppfylle forpliktelsene i handlingsplanen fra Kairo-konferansen.

UNFPA er den FN-organisasjon som relativt sett mottar mest kjerneressurser, 50 pst. av totale ressurser i 2011 mot 60 pst. i 2010.

Det vises også til profilark for UNFPA på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Et viktig verktøy for befolkningsstatistikk og analyse globalt er UNFPA State of the World Population Report. Rapporten kommer ut årlig og tar for seg ulike temaer innen UNFPAs mandatområde, i 2011 var temaet muligheter i en verden med en befolkning på 7 milliarder.

Mål

FNs befolkningsfond (UNFPA) har i henhold til strategisk plan tre hovedmål:

  • Systematisk bruk av befolkningsanalyser i utformingen av nasjonal politikk

  • Universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse og forebygging av hiv og aids

  • Likestilling og styrking av kvinners rettigheter.

UNFPAs tematiske mødrehelsefond faller inn under det andre hovedmålet og følgende delmål i er definert i strategisk plan:

  • Økt tilgang til og bruk av helsetjenester som har til formål å redusere mødredødelighet og -sykelighet.

  • Universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse.

  • Tilgang til og økt bruk av familieplanlegging

  • Tilgang til og økt bruk av tjenester for å forebygge hiv.

Rapport 2011

Årsrapporten bygger på delmål og tilhørende indikatorer som definert i organisasjonens strategiske plan. Midtveisgjennomgangen i 2011 identifiserte et behov for spissing av fokus, og ytterlig prioritering av mødredødelighet og tilgang til reproduktiv helse. Strategisk plan og rammeverk er tilsvarende spisset.

Av UNFPAs kjerneressurser gikk 21,2 pst/USD 76 mill. til programområdet befolkning og utvikling i 2011.

UNFPAs mødrehelsefond bidro med støtte til opprettelse av 150 jordmorskoler og organisasjoner i bl.a. i Afghanistan, Bangladesh, Burkina Faso, Etiopia, Guyana, Sør-Sudan og Zambia. UNFPAs globale program for reproduktivt helseutstyr og legemidler bistår land med å forberede sine nasjonale distribusjonssystemer gjennom kapasitetsutvikling og utvikling av strategier og handlingsplaner. Alle landene som er omfattet av ordningen hadde i 2011 god tilgang til reproduktivt helseutstyr og legemidler. UNFPAs sentrale innkjøpskontor for reproduktiv helseutstyr og legemidler ble som første i sitt slag ISO-sertifisert i 2008 og sertifiseringen ble fornyet i 2010. Det har vært liten fremgang når det gjelder økt bruk av prevensjonsmidler, og tilgang til prevensjonsmidler er et viktig innsatsområde. Antall helsefasiliteter i utviklingsland som tilbyr moderne prevensjonsmidler har økt fra 36,6 pst. i 2010 til 38 pst. i 2011. UNFPA bidro videre til forebygging av hiv og aids blant kvinner, ungdom og særlige utsatte grupper gjennom ulike opplysningsprogrammer og behandling av hiv-positive gravide. Andelen lærerplaner i videregående utdanning som omhandler seksuell og reproduktiv helse samt hiv-forebygging har økt til 47,2 pst. i 2011, fra 43 pst. året før. Av UNFPAs kjerneressurser gikk 44,2 pst./USD 158,8 mill. til programområdet reproduktiv helse og rettigheter i 2011.

Andelen land som inkluderte reproduktiv helse i sin rapportering om oppfølging av kvinnekonvensjonen økte fra 62,1 pst. i 2007 til 91,5 pst. i 2011, og gruppen land i konflikt og postkonflikt som følger opp Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 rapporteres å ha økt fra 96,5 pst. til 96,5 pst fra 2010 til 2011. Det var en liten økning i gruppen land som inkluderer reproduktive rettigheter i nasjonale menneskerettighetsinstrumenter, fra 69,2 pst. i 2010 til 75,2 pst. i 2011. Andre oppgaver innenfor dette programområdet inkluderer arbeid mot seksualisert vold, herunder opplæring av helsearbeidere og politi og etablering av rådgivningstjenester for ofre. Selv om det rapporteres en betydelig økning i tilgangen på slike tjenester i 2011, er det fortsatt et stort gap i forhold til behovet. Av UNFPAs kjerneressurser gikk 11,6 pst./USD 41,8 til programområdet likestilling i 2011.

Norges totale bidrag til UNFPA var på 347 mill. kroner i 2011, hvorav ikke-øremerket bidrag til kjernebudsjettet var på 332 mill. kroner. Støtten til UNFPAs mødrehelsefond utgjorde 15 mill. kroner. Det anbefales at støtte til mødrehelsefondet inkorporeres i form av økt kjernebidrag, gitt at tusenårsmål 5 og mødre- samt reproduktiv helse utgjør UNFPAs mandat, og er i tråd med norske prioriteringer.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 402 mill. kroner på posten, inklusiv støtte til mødrehelsefondet.

Post 72 FNs barnefond (Unicef)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til Unicef og tematiske bidrag under programsamarbeidsavtalen.

Situasjonsbeskrivelse

Unicef er en viktig global aktør for å fremme barns rettigheter. Unicefs mandat bygger på FNs barnekonvensjon. Gjennom sin globale talsmannsrolle for barn og barns rettigheter mobiliserer Unicef politisk vilje og ressurser til å fremme barns rett til helse, rent vann, utdanning og beskyttelse. I tillegg til det normative mandatet er Unicef en av FNs største utviklings- og humanitære aktører. Unicef har en særskilt rolle i å beskytte barn i krig, konflikt og katastrofesituasjoner. Unicef leverer grunnleggende nødhjelpstiltak i felt som vann, beskyttelse og vaksiner. Unicefs strategiske plan operasjonaliserer mandatet gjennom et resultatrammeverk med målformuleringer og indikatorer. Den største utfordringen er å få systematisk rapportering om Unicefs egne bidrag. Norge arbeider meget aktivt for å bedre Unicefs resultatrapportering.

Ny strategisk plan (2014-2017) med oppdatert resultatrammeverk er under utvikling. Det forventes at den nye planen vil legge til rette for å bedre organisasjonens evne til å nå viktige resultater for barn, og til å kunne rapportere om det på en helhetlig og god måte. Unicef har de siste årene tatt betydelige grep for å styrke evalueringsfunksjonen på landnivå. Systematisk oppfølging av evalueringene er imidlertid fortsatt en utfordring.

Internrevisjonskontorets uavhengighet er sikret gjennom årlig rapportering direkte til styret og ved at kontorets budsjett vedtas av styret. Unicef prioriterer arbeidet med anti-korrupsjon høyt. Ekstern revisjon gjennomføres av FNs revisjonsråd (Board of Auditors).

Unicef har et sterkt engasjement i den globale helsepolitikken. Unicef er blant annet sekretariat for FN-Kommisjonen for livsviktige medisiner for kvinner og barn som Statsminister Jens Stoltenberg leder sammen med Nigerias president. Unicef, sammen med UNFPA, er i tillegg også nestleder i kommisjonen.

Norge har i mange år samarbeidet med Unicef for å sikre alle barn rett til skolegang. Særlig har Norge og Unicef jobbet langsiktig og strategisk for å sikre jenter tilgang til skole. I 2012 ble det bevilget 550 mill. kroner til Unicefs arbeid med å nå FNs tusenårsmål om utdanning for alle.

Det har allerede vært satset 1 mrd. kroner over to år, «jentemilliarden», som ble videreført for 2011. For 2013 foreslår regjeringen å bevilge 500 mill. kroner til formålet.

I styrearbeidet legger Norge særlig vekt på å styrke Unicefs resultatbaserte styring, resultatrapportering og evalueringsfunksjonen samt å støtte opp om Unicefs rettighetsbaserte tilnærming og organisasjonens likestillingsarbeid. Norge var tredje største giver til Unicef med bidrag på til sammen 1,3 mrd. kroner i 2011. Av dette gikk 450 mill. kroner som kjernestøtte. Kjernestøtten er avgjørende for å sikre organisasjonen forutsigbarhet i sitt arbeid og ikke minst økt fleksibiliteten og effektiviteten i programvirksomheten. Kjernebidrag gir organisasjonen mulighet til å omfordele midler til der det til en hver tid er størst behov. Kjernemidlenes andel av Unicefs totale budsjett har blitt stadig mindre og utgjør nå ca. 25 pst.

Det vises også til profilark for Unicef på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

I tråd med Unicefs strategiske plan for 2006-2013 fokuserer Unicef sitt arbeid rundt fem prioriterte innsatsområder:

  • Sikre barn overlevelse og utvikling; helse, ernæring, rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold.

  • Grunnutdanning med vekt på lik rett til utdanning og kvalitetsskole.

  • Beskytte og hjelpe barn som er smittet og berørt av hiv/aids.

  • Beskyttelse av barn mot vold, utnytting og misbruk.

  • Fremme av barns rettigheter gjennom påvirkningsarbeid og styrking av partnerskap for barns rettigheter.

Spesifikke mål/delmål relatert til Norges programsamarbeidsavtale:

  • Sikre grunnutdanning for alle, med spesielt fokus på jenter.

  • Sikre økt tilgang til rent drikkevann og tilfredsstillende/gode sanitære forhold.

  • Øke beskyttelsen av barn mot vold, utnytting og misbruk. Sikring av barns rettigheter med fokus på implementeringen av barnekonvensjonen, andre relevante internasjonale menneskerettighetsavtaler og FNs tusenårsmål.

Rapport 2011

Innenfor Unicefs fokusområde for å sikre barn overlevelse ogutvikling bidro organisasjonen i 2011 blant annet til at 10 millioner barn ble vaksinert mot meslinger og at 14,5 millioner hushold fikk myggnetting for å beskytte dem mot malaria. Unicef bidro videre til at enda 7 millioner hushold fikk tilgang til forbedret drikkevann mens antall husholds tilgang til forbedrede sanitærforhold økte med 2, 6 millioner. I forhold til amming, viste 53 av 90 land framdrift, og 24 land har forbedret tallene med over 20 pst. de siste 10 årene.

Innenfor fokusområdetutdanning og likestilling fortsatte Unicef å arbeide målrettet med å sikre alle barns rett til skolegang og å bedre kvaliteten på utdanningen. Unicef satset på tidlig barndom, undervisningstilbud med fokus på like muligheter for alle barn, kvalitet og læringsresultater og utdanning i kriser og konflikt. Unicef fortsatte engasjementet i Global Partnership for Education (GPE), og har utvidet antall land der de leder utdanningsgruppen på landnivå. Unicef bidro også med å øke utdanningskvaliteten for 6 millioner sårbare barn rammet av kriser og konflikt. Siden 2009 har kvalitetsstandarden «Child Friendly Schools» ført til at 579 000 skoler har fått støtte i 99 land. Videre er det nå 102 land som har utdanningssektorplaner for å forhindre forskjellsbehandling av gutter og jenter (en økning fra 58 i 2005). I land der Unicef har bidratt, går nesten like mange jenter (88 pst.) som gutter (90 pst.) på barneskole, men det er fortsatt store utfordringer i hvor mange som er innrullert på videregående skole; 49 pst. av jentene og 61 pst. av guttene.

Innenfor fokusområdet beskyttelse av barn fra vold, utnytting og misbruk har arbeidet gitt resultater med hensyn til fødselsregistrering, i alt 23,8 millioner i 2011, forebygging av kjønnslemlestelse, beskyttelse av barn i sårbare situasjoner og kriser, samt juridisk rådgivning. Unicef har støttet landenes periodiske rapportering under Barnekonvensjonen, og Unicefs arbeid i 2011 bidro til at ni land ratifiserte Tilleggsprotokollen om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi samt at fire land har ratifisert tilleggsprotokollen om barn i væpnet konflikt. Fellesprogrammet (Unicef og UNFPA) for å bekjempe kjønnslemlestelse og -kutting har bidratt til at 30 pst. flere landsbyer enn i 2010 har gått bort fra praksisen. Unicef har i 2011 bidratt til at mer enn 120 land styrket mekanismer som beskytter barn, bl.a. gjennom kapasitetsbygging, tjenester, politikkutforming, lovverk, forskning og lokalsamfunnsarbeid. Unicef har bidratt med juridisk og budsjettmessig rådgivning i 124 land, og til at det er 6,5 millioner brukere i 2011 på nettstedet www.childinfo.org som er en økning med 20 pst. fra tidligere år. Organisasjonen har også tilbudt opplæringsprogram online om barns rettigheter som hadde 4000 eksterne deltakere.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 1 020 mill. kroner til Unicef, herav:

  • 450 mill. kroner som kjernebidrag og

  • 570 mill. kroner til programsamarbeidsavtalen.

Post 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Denne posten omfatter kjernebidrag som ikke er øremerket enkeltland. Respons på de enkelte appeller dekkes over kap.163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Situasjonsbeskrivelse

FNs matvareprogram (WFP) har som verdens største operasjonelle humanitære aktør et sentralt mandat og en unik rolle i akutte kriser, samt i å forebygge akutt sult og katastrofer. I humanitære kriser er WFPs logistikk- og nødhjelpsekspertise avgjørende for hele FN-systemet. WFP har også en rolle i gjenoppbygging etter konflikt og katastrofer. WFP bidrar til å nå FNs tusenårsmål 1 om å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Gjennom skolematordninger og ernæringsprogrammer bidrar WFP også til tusenårsmålene 2, 4 og 5 om utdanning for alle, redusert barnedødeligheten og bedret mødrehelse. Norge vil sikre WFPs komparative fortrinn som en handlekraftig og effektiv nødhjelpsorganisasjon, men vil også se hele spekteret fra krise og gjenoppbygging til forebygging og utvikling i sammenheng.

Norge vektlegger at WFP skal prioritere å anskaffe mat lokalt eller i andre utviklingsland og at givere ikke binder sine bidrag til egen produksjon. WFP tar i bruk nye former for assistanse, slik som kontanter og kuponger, der det er mest hensiktsmessig. WFP bidrar aktivt i den reformerte komiteen for global matsikkerhet (CFS) og styrker samarbeidet med resten av FN. Samarbeid er viktig særlig på landnivå både med hensyn til arbeidsdeling, effektiv ressursutnyttelse og utvikling av helhetlige, nasjonale strategier for matsikkerhet.

Norge arbeider for fremme av kjønnsperspektivet i WFPs virksomhet, og er opptatt av beskyttelse av sivile, særlig kvinner og barn, i krigs- og nødssituasjoner. Norge har vist til at tilpasning til klimaendring og mer ekstreme værforhold krever et mer langsiktig perspektiv og at dette igjen fordrer nært samarbeid med organisasjoner med mandat for langsiktig utviklingsarbeid og kapasitetsbygging. Norge mener ytterligere effektivisering kan oppnås gjennom en rasjonalisering av WFPs omfattende tilstedeværelse på landnivå. WFP er en veldrevet organisasjon som har kommet langt i å dokumentere resultater og har de seneste årene gjennomført omfattende reformer av sine systemer for programstyring, finans- og personalforvaltning og operasjonelle verktøy. WFP har fått god omtale av i vurderinger foretatt av Storbritannia, Sverige og Australia. WFP har bl.a. som første FN-organisasjon innført internasjonal standard for regnskapsføring i offentlig sektor (IPSAS).

Det vises også til profilark for WFP på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

WFPs strategiske plan har følgende fem mål:

  • Redde liv og beskytte menneskers livsgrunnlag i akutte kriser.

  • Forebygge akutt sult og investere i forebygging av katastrofer.

  • Gjenoppbygge livsgrunnlag etter kriser og konflikter, samt i overgangfaser.

  • Redusere kronisk sult og underernæring.

  • Styrke lands kapasitet for å redusere sult, bl.a. gjennom overleveringsstrategier og lokale innkjøp.

Rapport 2011

FNs generalsekretær og FAOs generaldirektør utnevnte i ved årsskiftet Ertharin Cousin som ny eksekutivdirektør for WFP etter Josette Sheeran. Norsk støtte i 2011 var 145 mill. kroner over denne posten, i tillegg kommer støtte over humanitære poster. Norge er nummer 16 når det gjelder totale bidrag, mens nummer 11 med om lag 300 mill. kroner dersom en regner med midler via FNs sentrale nødhjelpsfond CERF. Norge er også blant få medlemsland som gir ikke- øremerkede bidrag. Norge overtok ved årsskifte Vestgruppens plass i byrået og sitter i denne omgang i styret for WFP frem til 2013.

Innen politikkutforming var det i 2011 god fremgang i arbeidet innen ernæring og humanitær beskyttelse. WFP fortsatte overgangen fra å levere matvarehjelp til matsikkerhetsstøtte, dette inkluderer lokalt kjøp av mat, vektlegging av ernæring, samt økt bruk av kontanter og kuponger i stedet for matutdeling. Bruk av kontanter har blitt femdoblet over to år. Mer vekt ble i 2011 lagt på å analysere risiko og behov, samt tilpasning til klimaendringer. Systemet med humanitær koordinator ser ut til å fungere bedre. Kjønnsspesifikke tiltak økte og det rapporteres om godt samarbeid med UN Women. Den årlige rapporten til ECOSOC og FAO viser at WFP oppnår gode resultater, det er en betydelig fremgang i arbeidet med å redde liv, forebygge sult og gjenoppbygge livsgrunnlag. WFP rapporterer årlig til styret om resultatoppnåelse på organisasjonens fem overordnede målsetninger. Evalueringsrapporter viser til at WFP må definere sin rolle bedre og at ansatte må få en bedre forståelse av hva overgangen fra å levere matvarehjelp til matsikkerhetsstøtte betyr. Mangelfullt datagrunnlag gjør det vanskelig å rapportere på måloppnåelse for å styrke lands kapasitet for å redusere sult. I 2011 mottok 99,1 millioner mennesker i 75 land støtte fra WFP, barn og kvinner utgjorde 84 pst. Det ble i løpet av året kjøpt mat for USD 1,23 mrd. i 87 land, 71 pst. av maten ble kjøpt i utviklingsland. WFP samarbeidet med FAO i 86 prosjekter i 50 land, og med IFAD i 11 prosjekter i 9 land. To tredjedeler av prosjektene som rapporterte på husholds matinntak viste en forbedring. Tørke på Afrikas Horn og flom i Pakistan utgjorde de største humanitære utfordringene i 2011, i tillegg kom konflikter i Nord-Afrika og Midtøsten. På Afrikas Horn leverte WFP mat til 8 millioner tørkerammede, og avverget sult for 4 millioner. Mot slutten av 2011 kom den begynnende matkrisen i Sahel opp på agendaen. WFP deltok i 2011 i alle de 27 humanitære appellene. WFP spilte en ledende rolle i å sikre rask respons gjennom sitt logistikk- og kommunikasjonsarbeid. WFP var også aktiv i å styrke samarbeidet med andre FN-organisasjoner for å utvide responsen på Sahel-krisen til å omfatte tiltak for å øke lokalsamfunnenes motstandskraft mot stadig tilbakevendende tørkekriser i tillegg til å møte de umiddelbare nødhjelpsbehovene. Gjennom å distribuere skolemat bidrar WFP også til tusenårsmål 2 om å sikre utdanning for alle.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 170 mill. kroner til WFP, av dette avsettes 30 mill. kroner til den nasjonale strategien for matsikkerhet, utdanning og kvinners helse i Niger.

Post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Situasjonsbeskrivelse

Prioriteringene under denne posten omtales i St. meld. nr. 40 (2008-2009). Posten ses i nær sammenheng med kap.163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

UNHCRs mandat etter Flyktningkonvensjonen av 1951 er å gi beskyttelse og assistanse til personer som er forfulgt og flykter på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell samfunnsgruppe, samt å finne varige løsninger på verdens flyktningproblemer. Høykommissæren er også i økende grad engasjert i innsats for internt fordrevne personer, selv om mandatet her krever beslutninger fra FNs styrende organer og baserer seg på de muligheter UNHCR har gjennom allerede etablerte landkontorer. I henhold til FNs nylig etablerte sektortilnærming for å sikre en mer effektiv humanitær innsats, har UNHCR en ledende rolle når det gjelder beskyttelse, husly og administrasjon av leire for både flyktninger og internt fordrevne.

UNHCR har de siste årene gjennomgått omfattende reformer og har i dag et personelloppsett og en målstyring som sikrer mer effektiv utnyttelse av midlene. Mens UNHCR tidligere planla sine aktiviteter ut fra forventede bidrag, søker man nå å budsjettere og planlegge ut fra systematiske behovsanalyser i felt. Det har ført til en dobling av budsjettet, som i 2013 er på ca. 23 mrd. kroner. Før hadde UNHCR som regel full budsjettdekning. Nå er dekningen betydelig lavere, og vil sannsynligvis ligge mellom 50 og 60 pst. i 2012. Bare en svært liten del, 3 pst. av UNHCRs midler kommer fra FNs sentrale budsjett, resten kommer i form av frivillige bidrag fra givere, i hovedsak fra medlemslandene. Mange medlemsland gir øremerkede bidrag, noe som gjør det vanskelig for UNHCR å bruke midlene der de trengs aller mest.

UNHCR er i dag en effektiv organisasjon, både som samarbeidspartner for Norge og som leverandør av beskyttelse og assistanse i felt. I asylpolitikken oppleves UNHCR som en ryddig og forutsigbar partner som både lever opp til kravene til fleksibilitet og fasthet i prinsipielle spørsmål. I forhold til flyktningers situasjon i andre land må UNHCR sies å være en effektiv talsmann for beskyttelse, basert på så vel flyktningenes rettigheter så vel som deres konkrete behov i felt. UNHCR har nærmere 6 700 ansatte fordelt på 125 land og 412 kontorer, med en geografisk fordeling av menneskelige og finansielle ressurser som følger flyktningstrømmen.

UNHCR har et nært samarbeid med frivillige organisasjoner, blant annet Flyktninghjelpen, som nyter stor respekt i UNHCR, både gjennom innsatsen i felt, men også gjennom talsmannsarbeidet og sekonderinger til FN. Det er Flyktninghjelpen som driver Internal Displacement Monitoring Centre i Genève. Senteret har unik kompetanse på internt fordrevne og leverer tallmaterialet som UNHCR bruker i sin statistikk.

I lys av det høye tallet på flyktninger og internt fordrevne, og UNHCRs mandat til å beskytte og hjelpe dem, foreslår regjeringen å øke bidraget til UNHCR i 2013. Midler over andre budsjettposter vil også i 2013 bli benyttet til å finansiere enkeltoperasjoner.

Det vises også til profilark for UNHCR på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

  • UNHCR skal trygge rettighetene og velferden til flyktninger. UNHCR har som hovedmål å sikre at alle kan nyte godt av retten til å søke asyl og finne trygt tilhold i et annet land og til frivillig å kunne dra trygt hjem ved aktivt samarbeid med asylland, returland, andre FN- og internasjonale organisasjoner og det internasjonale samfunn forøvrig.

  • UNHCR har også som mål å hjelpe andre grupper. Reformer av internasjonalt humanitært arbeid har gitt UNHCR et utvidet ansvar for å sikre beskyttelse av et stadig økende antall internt fordrevne. UNHCR har også ansvar for beskyttelse av personer som er blitt statsløse, eller der det er tvist om nasjonaliteten.

  • Som FNs flyktningorganisasjon har UNHCR ansvar for å sikre ledelse og koordinering av internasjonale operasjoner for å beskytte flyktninger og å løse flyktningproblemer ved konkrete tiltak i felt i samarbeid med andre aktører.

Rapport 2011

Om lag tre-fjerdedeler av 35,5 millioner mennesker som regnes som flyktninger, internt fordrevne, returnerte, gjenbosatte, statsløse fikk i 2011 direkte assistanse, mat og husly og/eller beskyttelse, sikkerhet og juridisk bistand fra UNHCR.

UNHCR har imidlertid et beskyttelsesmandat for alle og overvåker deres situasjon fortløpende og taler deres sak overfor myndighetene i forskjellige land.

I overkant av 530 000 flyktninger repatrierte frivillig igjennom 2011, over dobbelt så mange som i 2010. Det var særlig Libya og Elfenbenskysten som mottok returnerte flyktninger. Trenden var positiv også for internt fordrevne. I 2011 var antallet returnerte mer enn 3,2 millioner, det høyeste antall på 15 år. Nær 64 500 personer ble gjenbosatt ved hjelp av UNHCR til 22 land som overføringsflyktninger, hvorav om lag 1 200 til Norge. Totaltallet er en nedgang, noe som bl.a. skyldes at det er svært arbeidskrevende å saksbehandle gjenbosettingssaker.

Utviklingsland huser 80 pst. av verdens flyktninger og om lag 75 pst. av verdens flyktninger bor i regionen, det vil si i nabolandene. Ved utgangen av 2011 var 7,2 millioner flyktninger i det man kaller fastlåste flyktningsituasjoner, situasjoner som har vart i mer enn fem år og hvor det ikke finnes noen utsikt til snarlig løsning. Det er et stadig voksende humanitært problem og fører til passivisering og motløshet blant flyktninger og reduserer sannsynligheten for retur. Mange flyktninger er i dag født og oppvokst i flyktningleire.

De største vertslandene for flyktninger er Pakistan, Iran, Kenya og Syria. Flyktningene i Syria er nok en gang utsatt og er delvis Blitt tvunget til å returnere til Irak eller søke tilflukt i andrenaboland. De største gruppene av internt fordrevne finner vi i Sudan, Colombia, Irak, DR Kongo og Somalia. Stadig flere mennesker drives på flukt på grunn av katastrofer. I 2011 var det særlig tørken på Afrikas Horn som førte til at folk måtte oppgi og forlate hjem og buskap og oppsøke mottakssentre for humanitær bistand. Situasjonen var spesielt alvorlig i Somalia der de humanitære organisasjonene manglet tilgang til AL Shabab-kontrollerte områder.

Som ledd i markeringen av 60-årsjubileet for Flyktningkonvensjonen inviterte UNHCR til en ministerkonferanse i Geneve hvor medlemslandene ble oppfordret til å forplikte seg til ytterligere tiltak for flyktninger og statsløse. Flere land sluttet seg i 2011 til konvensjonene om statsløshet og Norge la særlig vekt på å få et styrket rettsvern for fremtidens miljøfordrevne. Det var også bakgrunnen for at Miljøvern- og Utenriksdepartementet i 2011 arrangerte en stor konferanse i anledning Nansen-året: The Nansen Conference on Climate Change and Displacement in the 21st Century.

Gjennom deltakelse i styrende organer og i bilaterale kontakter har Norge vært en pådriver for den strukturreformen som ble påbegynt i 2006 og avsluttet i 2010. Reformen har ført til reduserte kostnader til egne ansatte og til drift av hovedkvarteret, samtidig som UNHCR har fått tildelt mer ressurser totalt sett. Reformen har også ført til økt desentralisering og større operasjonell kapasitet i uventede kriser. Dette, kombinert med reform av måten UNHCR styres på, har gjort det mulig for UNHCR å få økt oppslutning fra giverne og kunne begynne å ansette folk, spesielt i felt. Norge har også arbeidet med å evaluere UNHCR gjennom det såkalte MOPAN-samarbeidet i 2011, en evaluering som UNHCR må sies å ha skåret godt på

Norge har også vært en pådriver for en styrking av kjønnsperspektivet i UNHCRs arbeid, at UNHCR har mandat og ressurser til å ta ansvar for internt fordrevne, og styrker innsatsen med å finne varige løsninger på langvarige flyktningsituasjoner. Det siste kan bare skje gjennom et samarbeid med utviklingsaktører som UNDP og Verdensbanken, andre giverland og ikke minst land som er vertskap eller sendeland for flyktninger.

De samlede norske bidragene til UNHCR beløp seg i 2011 til 441 mill. kroner. Av dette ble 290 mill. kroner bevilget over denne posten. Norge var med dette den sjuende største bidragsyter til UNHCR, nest størst målt i bidrag per innbygger. De samlede norske midlene stod for 2,9 prosent av bidragene til UNHCR i 2011.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 300 mill. kroner.

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Situasjonsbeskrivelse

FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, har som mandat å ivareta grunnleggende behov for 4,8 millioner palestinske flyktninger bosatt i Gaza, Vestbredden, Jordan, Syria og Libanon. UNRWA driver helsestasjoner og skoler som kommer registrerte, palestinske flyktninger til gode. I tillegg har UNRWA sysselsettingstiltak, yter matvarehjelp og sosiale tjenester til særlig utsatte grupper. I deler av operasjonsområdet, som i Gaza hvor 70 pst. av befolkningen er flyktninger, er UNRWAs rolle som tjenesteleverandør helt sentral. UNRWA er dessuten arbeidsgiver for om lag 30 000, hvorav 99 pst. er palestinske flyktninger.

UNRWA opererer innenfor vanskelige rammebetingelser med uro og konflikt i flere av landene. Organisasjonen understøtter bedrete levekår for en stor og utsatt befolkningsgruppe og er en viktig bidragsyter til stabilitet. UNRWA har et særlig ansvar for å koordinere den humanitære bistanden til Gaza.

UNRWA står overfor grunnleggende og strukturelle utfordringer. Flyktningebefolkningen vokser med ca. 3 pst. i året, noe som innebærer en jevn vekst i etterspørselen etter UNRWAs tjenester. Budsjettene øker mer enn giverbidragene. Den forverrede politiske, økonomiske og humanitære situasjonen i deler av mandatområdet har også ført til økt press på tjenesteleveransene. Skoleklasser vokser, helsetilbud reduseres, videreutdanning av personell innstilles og investeringer i bygninger og materiell settes på vent. UNRWA har derfor igangsatt nødvendige reformer for å effektivisere og rasjonalisere organisasjonen. Andre fase i reformprosessen startet i 2011. Økt effektivitet i organisasjonen er et viktig tiltak for å opprettholde kvalitet og omfang på de tjenestene som palestinske flyktninger har krav på.

UNRWA mottar noe prosjektstøtte fra andre budsjettposter, herunder nødhjelp og humanitær bistand (kap.163) og bistand til Midtøsten og Nord-Afrika (kap 152). Det vises til profilark for UNRWA på www.regjeringen.no, som gir en oversikt og vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

UNRWAs hovedoppgave er å ivareta de palestinske flyktningenes grunnleggende behov.

Innenfor programområdene spesifiseres følgende mål: Sikre en minimumsstandard for bolig og ernæring, med fokus på de aller fattigste; tilgang til grunnskoleopplæring for alle flyktningbarn; og tilgang på grunnleggende helsetjenester.

Rapport 2011

UNRWAs budsjett for 2011 var på USD 512 mill., tilsvarende 3,1 mrd. kroner. Norge var femte største bidragsyter med 150 mill. kroner i kjernestøtte.

UNRWA utførte 10,7 millioner helsekonsultasjoner i 2011, et gjennomsnitt på over 100 konsultasjoner per lege per dag. I tillegg utførte UNRWA om lag 729 145 tannlegekonsultasjoner og 268 366 tannhelsekontroller. 100 495 gravide kvinner, rundt 70 pst. av alle gravide palestinske flyktninger, fikk helsesjekk. UNRWA driver 699 skoler for til sammen 486 754 barn, jevnt fordelt på begge kjønn. Samtlige elever fikk tilbud om helsesjekk, vaksinasjon, hørsel- og synstest, tannlegekonsultasjon, vitamintilskudd og helseutdanning. En likevel lavere måloppnåelse enn planlagt må i stor grad tillegges at UNRWA jobber innenfor vanskelige rammebetingelser, med uro og konflikt i flere av landene. En økende flyktningebefolkning, forverrete sosioøkonomiske forhold, og lav eller ingen vekst i giverbidragene, har også hatt en innvirkning.

80 pst. av budsjettet dekket lønnskostnader til omlag 30 000 ansatte – de fleste selv palestinske flyktninger – som jobber ved UNRWAs 699 skoler, 138 helsestasjoner, 49 kvinnesentre og 35 samfunnssentre. Organisasjonen har stor betydning som arbeidsgiver.

Budsjett 2013

I lys av et fortsatt sterkt behov for UNRWAs tjenester og situasjonen i det internasjonale giversamfunnet, foreslås Norges frivillige bidrag for 2013 opprettholdt på 2012-nivå.

For 2013 foreslås bevilget 150 mill. kroner.

Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Over denne posten ytes tilleggsmidler til FN-systemet og til enkelte andre organisasjoner som Den globale helsearbeideralliansen. Bevilgningen er et virkemiddel til å fremme oppfølging av tusenårsmålene og FNs ulike toppmøter. Regjeringen ønsker å støtte ytterligere opp under multilaterale organisasjoner. Støtte til oppfølgingen av Høynivåpanelet for FN-reform («Ett FN») ligger i hovedsak under denne posten.

De fleste av FNs mindre fond og programmer støttes hovedsakelig over denne posten. I 2011 gjelder dette for eksempel FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs utviklingsgruppe (UNDG), og Grid Arendal.

Handelsrelaterte institusjoner som Det styrkede integrerte rammeverket for handelsbistand til de minst utviklede land (EIF), Det internasjonale handelssenteret (ITC) og WTOs Doha fond for handelsrelatert faglig bistand støttes over denne posten. Det skal i 2012 gjøres en uavhengig vurdering av EIF, som vil danne grunnlag for vurderingen av norsk støtte etter 2013. Norge støttet Verdensbankens første Multi-Donor Trust Fund for Trade and Development, over hele programperioden, og vil fra 2013 støtte videreføringen. Fondet bidro til at Verdensbanken laget sin første handelsstrategi, og er en innfallsport for å kunne påvirke Bankens videre arbeid på handel.

FNs særorganisasjoner som WHO, ILO, FAO, UNESCO, samt enkelte fond og programmer som UNEP inklusiv GRID-Arendal og UN Habitat er avhengige av tilleggsmidler for å støtte utviklingslandene i å oppnå tilfredsstillende standarder innenfor sine mandatområder. De pliktige midlene er ikke store nok til å dekke bistandskomponenten på en tilstrekkelig måte. Over denne posten er det inngått programsamarbeidsavtaler med disse organisasjonene. De norske midlene vil i stor grad komme lavinntektslandene, inklusiv minst utviklede land, til gode.

Se henholdsvis kap. 170, post 70, 71, 72 og 77 for samlet omtale av støtten til UNDP, UNFPA, UNICEF og UNAIDS.

Det vises også til profilark for WHO, UNEP, UN-Habitat, UNESCO, ILO, UNODC, UNAIDS og FAO på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til å støtte multilaterale organisasjoners arbeid for å:

  • Fremme anstendig arbeidsliv med fokus på sysselsetting, rettigheter, sosial beskyttelse, og sosial dialog og trepartssamarbeid,

  • Bekjempe barnearbeid, organisert kriminalitet og ulovlig kapitalflyt ut av utviklingsland.

  • Fremme likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder i FNs medlemsland, gjennom samarbeid med myndigheter og andre FN-organisasjoner.

  • Bidra til større kapasitet og kompetanse i utviklingsland til å ivareta sine rettigheter til matsikkerhet, et rent miljø og en bærekraftig forvaltning av naturressurser, samt bidra til en bærekraftig bosettings- og næringsutvikling.

  • Bidra til å bygge opp utviklingslands kompetanse og kapasitet til å delta i internasjonal handel og i handelsforhandlinger, samt gjennomføringen av disse.

  • Bidra til å nå de helserelaterte tusenårsmålene gjennom relevante partnerskap og allianser.

  • Styrke FNs arbeid for effektivisering, harmonisering og samordning

  • Støtte opp om FNs fredsbyggende innsats med sikte på styrke FNs operative virksomhet i felt på dette området, såvel som å bedre FNs preventive arbeid med konflikt

Rapport 2011

Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand

Norge bidrar aktivt til diskusjonene om fredsbygging i de ulike fora i FN, og er således med på å forme politikken som utvikles.

Gjennom støtten til FNs kontor for koordinering av bistand (Development Coordination Office – DOCO) på 10 mill. kroner har Norge bidratt til å styrke den koordinerende rollen til FNs landkontorer. Av i alt planlagt 20 land, har syv land mottatt støtte gjennom dette programmet: Den sentralafrikanske republikk, Elfenbenskysten, DR Kongo, Guinea, Guinea Bissau, Nepal og Pakistan.

FNs fredsbyggingsarkitektur består av Fredsbyggingskommisjonen (PBC), Fredsbyggingskontoret (PBSO) og Fredsbyggingsfondet (PBF), og Norge følger arbeidet i disse organene tett. Kommisjonen har bidratt til å opprettholde fokus på land som er gjenstand for liten internasjonal oppmerksomhet. Fremgangen vi ser i land som Burundi og Liberia er til dels FNs fortjeneste. Norske bidrag til fredsbyggingsfondet (fra kap.164, post 70) har bidratt til dette. FNs politiske kontor (DPA) har blitt stadig bedre til å bedrive forebyggende diplomati, og de har ansvar for en rad FN-oppdrag i konfliktrammede land som Libya, Sierra Leone og Irak. Norsk støtte via DPA gikk bl.a. avholdelse av valg i Sudan og demokratisering i Guinea. Norsk støtte gikk også til å bedre FNs bruk av sivile eksperter i fredsoperasjoner. Innen fokusområdet kriseforebygging og bærekraftig utvikling har UNDP sammen med WFP på Haiti engasjert 240 000 mennesker i inntektsgivende arbeid hvorav 40 pst. har vært kvinner. I tillegg til at UNDP på denne måten har bidratt til å få i gang den lokale økonomien, noe over 1,2 millioner mennesker har hatt glede av, har blant annet også 85 000 kubikkmeter materiale fra ødelagte bygninger blitt fjernet. I Kenya, Togo og Salomonøyene, hvor det ved de siste valgene var mye opptøyer, har valg i 2010 blitt gjennomført fredelig ved hjelp av UNDPs arbeid.

Norge støtter også Center on International Cooperation (CIC), en New York basert forskningsinstitusjon (fra kap.164, post 70). CIC er en viktig premissleverandør for debatter om FN.

Godt styresett og institusjonsbygging, herunder korrupsjonsbekjempelse

I tillegg til den faste kontingenten til ILO, inngikk Norge i 2010 en ny toårig programavtale med ILO for 2010-2011. Innenfor avtalen ble det utbetalt 40 mill kroner til ILO i 2011, utbetalt over kap. 170, post 76.

Avtalen støtter opp om ILOs vedtatte program og budsjett for 2010-2011 for organisasjonens innsats for å fremme anstendig arbeid. Det er aktiviteter på globalt, regionalt og nasjonalt nivå, det siste med utgangspunkt i landenes egne planer for utviklingen av Decent Work Country Programmes.

Av bevilgningen til ILO gitt over kap. 170, post 76 ble halvparten kanalisert til utvalgte mål innenfor ILOs program og budsjett for 2010-2011 (Extra Budgetary Technical Cooperation XBTC). Disse var; sosial dialog gjennom å styrke arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og aktiviteter, fremme grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, likestilling, arbeidslivforvaltning og arbeidstilsyn og å fremme en samstemt politikk (policy coherence).

Den andre halvparten gikk til ILOs mekanisme for ikke-øremerkede tilleggsmidler (Regular Budgetary Supplementary Account – RBSA). Ikke-øre merkede midler er viktig for organisasjonens fleksibilitet og evne til å agere raskt der hvor ILOs mandat og ekspertise er særlig relevant. Det har blant annet styrket arbeidet med strategien for likestilling, og ILOs mulighet land til å bistå land som ble hardt påvirket av den økonomiske krisen til å iverksette mottiltak i tråd med ILOs Global Jobs Pact. Det gjorde også ILO i stand til å være blant de første som svarte på behovene for bistand fra medlemmene i Midtøsten og Nord-Afrika i forbindelse med den arabiske våren.

Det norske bidraget på 30 mill. kroner til FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC) gikk til kjernestøtte, normativt arbeid og til UNODCs globale arbeid mot narkotika, menneskehandel, organisert kriminalitet, terrorisme og korrupsjon. Norge støttet også UNODCs ledelse i FN-arbeidsgruppen mot organisert kriminalitet som ble opprettet av FNs generalsekretær i 2011. Bidraget og innretningen er nært knyttet til Regjeringens politikk og tiltak overfor UNODC er formulert i foreliggende utkast til stortingsmelding om FN, stortingsmelding nr 7 (2010-2011) Kampen mot organisert kriminalitet, stortingsmelding nr 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk Rapporteringen på de områdene som Norge finansierer vurderes som tilfredsstillende, men det er en svakhet at organisasjonen mangler en helhetlig strategisk rapportering.

Miljø og bærekraftig utvikling

Det ble gitt støtte til miljø- og ressursforvaltningsformål over denne posten med i alt 196 mill. kroner. De største mottakerne var UNEP med 100 mill. kroner og UN-Habitat med 79 mill. kroner.

Gjennomføring av UNEPs Medium Term Strategy (MTS) ble videreført i 2011. Denne strategien har som mål å gjøre organisasjonens arbeid mer strategisk og helhetlig, samtidig som oppgavene på landnivå skal effektiviseres og gi målbare resultater.

MTS består av seks prioriterte satsingsområder – klimatiltak, katastrofeforebygging, bærekraftig naturressursforvaltning, styrket miljøstyresett, håndtering av miljøgifter og bærekraftig produksjon og forbruk. Den toårige programavtalen mellom Norge og UNEP, hvor midlene fordeles prosentvis mellom disse satsingsområdene, ble fullført i 2011, og en ny avtale for perioden 2012-13 er inngått.

Det er utfordrende å måle innsats for endringer eller påvirkning av miljø og bærekraftig utvikling fra ett år til det neste. Særlig gjelder dette innenfor normativt arbeid og arbeid med kapasitetsbygging som i hovedsak utgjør UNEPs mandat. De aller fleste av UNEPs programmer og prosjekter har en tidsramme over flere år hvor kumulerte resultater ikke kan forventes før etter utløpet av programmene. Likevel bekrefter UNEP inntrykket fra tidligere av organisasjonen som en viktig premissleverandør på globale policyfelt og prosesser. Dette er særlig tydelig i arbeidet med grønn økonomi, gjennom arbeidet med status for verdens miljø, Global Environment Outlook, og som faglig premissleverandør til arbeidet med Rio-konvensjonene om klimaendringer, biologisk mangfold og forørkning.

I 2011 publiserte UNEP en rekke rapporter, bl.a. om grønn økonomi og klimaendringer. Samtidig ble det også lagt store ressurser i å utarbeide rapporten Global Environment Outlook. Denne rapporten ble lansert som et viktig bidrag til forberedelsene til FNs konferanse om bærekraftig utvikling i Rio 2012. UNEP utarbeidet også rapporten «Integrated assessments of Black Carbon and Tropospheric Ozone» som kartlegger virkningene av kortlevde klimaforurensere og hvordan disse kan reduseres og gi reduserte klimautslipp på kort sikt. UNEP har i samarbeid med UNDP i 2011 hatt positive resultater knyttet til Poverty and Environment Initiative (PEI). PEI har som formål å integrere miljøvurderinger i samarbeidslandenes utviklingsplaner. Etterspørselen etter PEIs tilbud overstiger langt den kapasiteten som finnes i programmet. 50 land etterspurte i perioden støtte fra PEI, dobbelt så høyt som målet for perioden. Dette viser tydelig behov for UNEPs tjenester på dette området, og verdien av samarbeidet med UNDP. Den norske støtten til PEI er for perioden 2012-13 doblet til ca 12 mill. kroner i året. Støtten gis som del av programavtalen med UNEP.

Det ble i 2011 gitt 17 mill. kroner til GRID-Arendal. Støtten ble gitt som del av en toårig programavtale og går til stiftelsens samarbeid med UNEP om miljøvurderinger og miljøinformasjon, med særlig vekt på å bistå utviklingsland med fastsettelse av krav til kontinentalsokkel i henhold til havrettstraktaten. I perioden har Grid-Arendal også støttet UNEP i å utarbeide rapporter om grønn økonomi, kortlevde klimaforurensere og Global Environment Outlook nevnt over. Det er inngått ny programavtale mellom UD og Grid-Arendal for perioden 2012-13.

UN-Habitat

Under programavtalen med UN-Habitat (2010-2011) ble det overført 54 mill. kroner for 2011 i tillegg til kjernestøtten på 25 mill. kroner. Forhandlinger om ny avtale for 2012-13 på samme nivå som tidligere ble påbegynt og undertegnet i februar 2012. Bistanden fra Norge bidrar til at UN-Habitat kan fremme urban, bærekraftig utvikling på bred basis gjennom tiltak innen områder som vann og sanitær, finansiering av boliger og infrastruktur i slumområder, landspørsmål, likestillingsdimensjonen, tiltak knyttet til ungdom og utvikling samt byer og klima. Datainnsamling, analyse og publikasjonsvirksomhet har resultert i nye «flagship reports som «The State of the Urban Climate Report» og «The State of Arab Cities Report». Norge har siden 2008 støttet UN-Habitats strategiske og institusjonelle utvikling – Medium Term Strategy and Institutional Plan (MTSIP-2008-2013). Den har resultert i en omorganisering av programmet i tråd med faglig/tematiske områder. På styremøtet i april 2011 ble det vedtatt et sterkere faglig/politisk fokus på bl.a. «ny» byplanlegging, lokalt styresett og finansiering, transport og mobilitet. Av resultater som er oppnådd kan nevnes at antallet mennesker som har dratt direkte nytte av UN-Habitats tiltak på vann- og sanitærsektoren i Asia, Afrika, Latin Amerika og Det karibiske området er 1,25 millioner, en økning på 250 000 siden 2009. Tiltaket ble evaluert i 2011. Et annet viktig område er landspørsmål. Her kan nevnes at UN-Habitat har finansiert forskning og evaluering i Etiopia som har ført til at regjeringen i samarbeid med Verdensbanken har oppskalert sitt landsertifikatprogram fra 24 millioner til 40 millioner sertifikat til en kostnad av 1 mrd. kroner. Tiltaket ble evaluert i 2010. Når det gjelder likestillingsdimensjonen ble en egen «Handlingsplan for likestilling» utarbeidet og vedtatt i 2010 og det er opprettet en egen arbeidsgruppe for likestilling med deltakelse fra internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner og UN WOMEN – Advisory Group on Gender Issues. Norge har stilt ressurser til disposisjon for oppfølging. i UN-Habitat. Likestillingsarbeidet ble også evaluert i 2011.

UN-Habitat har i 2009, 2010 og 2011 gjennom «Opportunities Fund for Youth led development» gitt økonomisk støtte til 170 ungdomsledede, urbane tiltak i mer enn 30 utviklingsland innen sysselsetting, miljø, utdanning, helse og likestilling. Tildelingene er basert på mer enn 10000 søknader. Søkerne bistås løpende gjennom en internettbasert «helpdesk». UN-Habitat har med utgangspunkt i en resolusjon vedtatt på styremøtet i april 2011, etter forslag fra Norge, fått gjennomslag hos generalsekretær Ban ki-Moon for å styrke verdensorganisasjonens arbeid i forhold til ungdom. En egen stilling som FN spesialrådgiver for ungdom er vedtatt opprettet og å utarbeide et arbeidsprogram for ungdom som omfatter hele FN. For å styrke ungdoms stemme i verdensorganisasjonen har Norge argumentert for å opprette et «Ungdomsforum» etter mønster av FNs Urfolksforum. Med utgangspunkt i fire byer i 2008, har i 2011 30 særlig klimasårbare og risikoutsatte byer i Afrika, Asia, Oceania og Latin-Amerika i fellesskap utviklet en egen «Handlingsagenda om klimaendring». Innenfor agendaen utveksles løpende erfaringer om konkrete, praktiske tiltak som kan redusere byers og lokale myndigheters risiko og sårbarhet. Tiltaket evalueres i 2011/12.

Gjennom ulike pilottiltak for boligfinansiering (Slum Upgrading Facility og Experimental Reimbursable Seeding Operation) er sikret boliger til 250 familier i Uganda, 2800 i Tanzania, 900 i Nepal, 2000 i Nicaragua og 30.000 i De okkuperte områdene i Palestina. Alle er lav- og mellominntektshushold. Tiltaket er evaluert i 2011.

Næringsutvikling og handel, herunder landbruk

Til handel- og næringsrelaterte tiltak gjennom WTO, UNCTAD, ITC, EIF, FAO og CFC ble det utbetalt om lag 90 mill. kroner.

Det styrkede integrerte rammeverket for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede land (EIF) skal integrere handel i MUL-landenes utviklingsplaner, styrke nødvendige institusjoner på landnivå, og samordne bistand på handelsområdet. Ut fra en landspesifikk analyse skal byråkratiske og praktiske flaskehalser for eksport fjernes i prioritert rekkefølge. Etter en tidkrevende omstrukturering ble EIF fullt operativt i 2009, og antallet prosjekter på landnivå øker raskt. Norge bidro med 30 mill. kroner til EIF i 2011, og sitter fra 2010 i styret. Støtten til Det internasjonale handelssenter (ITC) ble benyttet til forskjellige programmer og tiltak for å styrke privat sektor, særlig små- og mellomstore bedrifter. ITC videreutviklet i 2010 strategien med å bruke reiselivsnæringen og dens ringvirkninger til å styrke etterspørsel og sysselsetting også i andre sektorer i lokalsamfunnene. Norge støtter også egne programmer for kvinner og etisk handel i ITC. Støtten til WTOs fond for handelsrelatert faglig bistand (Doha Development Agenda Global Trust Fund) ble videreført i 2011 med 10 mill. kroner. Fondet finansierer en stor andel av WTOs faglige bistand, og Norge er en av de største bidragsyterne. En lang rekke opplæringstiltak, både på regionalt og nasjonalt nivå, ble gjennomført i 2011, med særlig vekt på å imøtekomme behov i de minst utviklede land for å bedre forståelsen av WTOs regelverk. Norge videreførte i 2011 støtten gjennom FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD) til faglig bistand og kompetanseoppbygging på områdene WTO-tiltredelse, likestilling, toll-modernisering og investeringspolitikk. En egen likestillingsenhet ble opprettet etter påtrykk fra blant annet Norge. Det felles fond for råvarer (CFC) fikk støtte til finansiering av tiltak for å bedre konkurranseevnen og øke bearbeidingsgraden av ulike råvarer som produseres i utviklingslandene. Midtveisgjennomgangen av gjeldende femårsplan for CFC viste at prosjektarbeidet har god effekt for de som tilgodeses direkte, men at det i for liten grad fører til større ringvirkninger og spredning av bedre metoder. En rekke organisatoriske utfordringer ble diskutert gjennom året, i en prosess som konkluderes høsten 2011. Den kan føre til reform, avvikling, eller sammenslåing med annen relevant organisasjon.

I reformarbeidet med FAO har Norge lagt vekt på behovet for styrket samarbeid og samordning med særlig WFP og IFAD, samt at FAO må effektiviseres og moderniseres i tråd med anbefalingene i evalueringen i 2007. Norge besluttet i 2009 å redusere sin frivillige støtte til FAO og gikk ikke inn i et bredere samarbeidsprogram som opprinnelig planlagt. Det ble i stedet gitt støtte til fem enkelt prosjekter for 2010 – 11. På FAO-konferansen i 2011 ble José Graziano da Silva valgt til ny generaldirektør. Han overtok 1. januar 2012. FAO har siden 2009 arbeidet systematisk for å styrke resultatstyringen. Dette viser også resultatene fra MOPAN-gjennomgangen.

Gjennom FAOs toårige arbeidsprogram og budsjett fastsettes prioriteringer og fordeling av midler. Budsjettet inkluderer i tillegg til medlemslandenes pliktige bidrag også forventede frivillige bidrag til hvert resultatområde. Fireårsplanen og det toårige budsjettet er slått sammen som et helhetlig og forholdsvis oversiktlig styringsdokument som muliggjør etterprøving av resultatoppnåelse. FAO har siden 2009 arbeidet systematisk for å styrke resultatstyringen, noe som er utfordrende for en global, mellomstatlig og normsettende organisasjon. Statusrapporten for gjennomføring av reformene fremlagt mot slutten av 2011 viste betydelige fremskritt, men utfordringer gjenstår særlig knyttet til desentralisering og for liten grad av samarbeid på tvers av avdelinger.

Norsk tilleggsstøtte muliggjorde i 2011 at FAO kunne gi faglig støtte til integrering av retten til mat og godt styresett i nasjonal politikk, lovgiving og institusjoner; informere om de internasjonale retningslinjene for forvaltning av dyphavsfiske; samle fakta sårbarheten for klimaendring for fiskeri og fiskeoppdrett; monitorere klimagassutslipp i landbruk og fiskeri; og arbeide videre med genetisk mangfold for å møte utfordringene knyttet til matsikkerhet og klimaendringer. Det planlegges å inngå en flergiversamarbeidsavtale med FAO fra 2014 dersom reformprosessen blir videreført. Det vil, i tråd med strategien for landbruk og matsikkerhet vektlegges støtte til kvinnelige småbrukere og klimatilpasning.

Offentlige velferdstjenester

Norge støtter arbeidet med å bygge opp og styrke helsesystemer med gode primærhelsetjenester på landnivå. Støtten kanaliseres gjennom WHO og gjennom helsesystemplattformen som bl.a. involverer GAVI. WHOs innsats omfatter rådgivning og bistand til nasjonale helseplaner, standarder for utvikling av en sterk primærhelsetjeneste, effektive finansieringsordninger, systemer for helsestatistikk og helseinformasjon og systemer som sikrer tilgang til medisiner og teknologi samt imøtekommer helsepersonellutfordringen. Mangel på og skjev fordeling av helsepersonell, samt manglende helsefaglig kompetanse, er et alvorlig hinder for at de helserelaterte tusenårsmålene kan nås. Norge har spilt en sentral rolle i å få satt den globale helsepersonellkrisen på dagsorden internasjonalt. Det har også skjedd. Ett viktig gjennombrudd kom ved at WHOs helseforsamling i 2010 vedtok retningslinjer for internasjonal rekruttering av helsepersonell. Norge har videre deltatt i Den globale helsearbeideralliansen. Alliansens oppgave er å mobilisere alle sektoraktører som kan medvirke til at det finnes motivert og kompetent helsepersonell i tilstrekkelig antall til å løse krisen med å levere helsetjenester. Norge er med i styret til alliansen. Helsepersonell er videre ett av satsingsområdene i «Utenrikspolitikk og global helse»-initiativet som ble lansert i 2006 av utenriksministre fra sju land, inkludert Norge.

I 2011 ble det utbetalt 224 mill. kroner til WHOs programbudsjett over kap.170, post 76. Norges frivillige bidrag til WHO kanaliseres gjennom en 2-årig programavtale (2010-2011). Norge har vektlagt at midlene i størst mulig grad gis som ikke-øremerket støtte som et virkemiddel for å understøtte mulighetene for realistisk budsjettering og programimplementering.

Arbeidet for å nå målet om universell tilgang til aidsforebygging og aidsbehandling innen 2010, er i 2010 støttet gjennom både UNODC og UNAIDS med fokus på forebygging av hiv og aids blant sårbare og utsatte grupper som opplever stigmatisering og diskriminering.

WHO er som normativ organisasjon innen helse både en viktig aktør i seg selv og en nøkkelpartner for andre organisasjoner og initiativ på helseområdet. Dette gjelder spesielt de globale ordningene innen helse som Den globale vaksinealliansen (GAVI), Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (Det globale fondet) og Den internasjonale innkjøpsordningen for legemidler (UNITAID) som WHO gir avgjørende faglig støtte til, jf. kap.169 Globale helse- og vaksineinitiativ. For at WHO skal kunne opprettholde og styrke sin normative og operative rolle, har de i 2011 igangsatt en reformprosess hvor et av de viktigste målene er å bedre samsvaret mellom prioriteringer og finansiering.

WHO og UNICEF er sentrale partnere i et globalt polioutryddelsesinitiativ. Utbredelsen av polio er redusert betydelig siden etableringen av initiativet. Nigeria, India, Pakistan og Afghanistan er i dag de gjenværende endemiske landene. I tillegg har ytterligere 15 land importsmitte. Dette skyldes både vedvarende svikt i vaksinering i enkelte områder som bl.a. skyldes svake helsesystemer og negative forestillinger, samt suboptimal effekt av dråpevaksine i befolkningstette områder i India. Selv om kampen for å utrydde polio har opplevd tilbakeslag de siste årene, er det i 2011 registrert færre tilfeller enn på samme tidspunkt i 2010, som hovedsakelig skyldes et stort utbrudd i Tadsjikistan ble stoppet. Dette viser at programmet er i stand til å stoppe nye utbrudd i de land det gjelder. Kampen mot polio foregår med utgangspunkt i en strategisk plan 2010-2012 som har målsetting om å stoppe all spredning av poliovirus innen 2012. Slik situasjonen har utviklet seg er det lite trolig ovennevnte mål oppnås innen gitt tidsramme. Når poliovirus fortsatt sirkulerer i de fire landene, er faren for nye utbrudd stor, slik nye utbrudd i Tadsjikistan og Kongo viser. Det er derfor viktig å opprettholde, og eventuelt øke, innsatsen for å fullføre arbeidet med å utrydde viruset helt.

Norge støtter en forskningsstrategi for å styrke WHOs globale lederrolle innen global helseforskning, herunder helsesystemforskning og bruk av forskning for politikkutvikling. Øremerkede tilskudd til to spesialprogrammer i regi av WHO ble videreført. Det ene – Forskningsprogrammet for reproduktiv helse – drives i samarbeid med UNFPA, UNDP og Verdensbanken og er ledende i forskning og kapasitetsbygging innen familieplanlegging, trygg abort, og andre tiltak som gjør det mulig for kvinner trygt å gjennomgå graviditet og fødsel. Det andre programmet understøtter i samarbeid med UNICEF, UNDP og Verdensbanken forskning på ti neglisjerte tropiske sykdommer, deriblant malaria og elveblindhet. Norge videreførte i 2011 støtten til Den internasjonale allianse for helsepolitikk og helsesystemforskning knyttet til WHO, og et nytt delprogram for implementeringsforskning med fokus på helsetusenårsmålene er igangsatt. Det vises til ytterligere omtale av WHO under kap.116, post 70.

UNESCO har en viktig talsmanns- og koordineringsfunksjon for tusenårsmål 2 om utdanning og Utdanning for alle-målene. UNESCO har bl.a. bidratt til å sette fokus på utdanning for marginaliserte grupper gjennom publisering av Global Monitoring Report 2010: Reaching the Marginalized og ved at dette var tema for et globalt høynivåmøte for utdanning for alle. UNESCO Institute of Statistics (UIS) står sentralt i arbeidet med å sikre god statistikk og måle fremdrift i de internasjonale utviklingsmålene om utdanning. Norge støtte UIS med 4 mill. kroner i 2010. Gjennom UNESCOs program for kapasitetsutvikling for utdanning for alle (CapEFA) og International Institute for Educational Planning (IIEP) har Norge bidratt til styrke nasjonale myndigheters kapasitet innen utdanningssektoren i utviklingsland. CapEFA fokuserer på de 20 landene som er lengst fra å nå utdanningsmålene. Norge støttet CapEFA og IIEP med hhv. 19,4 og 16 mill. kroner i 2010. UNESCO Institute for Lifelong Learning (UIL) bidrar til Utdanning for alle-målene alfabetisering, voksenopplæring og livslang læring og ikke-formell utdanning. Norge støttet UIL med 3 mill. kroner i 2010.

Norge støttet International Program for the Development of Communication (IPDC) som bidro til utviklingen av frie medier i 61. UNESCOs medieindikatorer, UNESCO Media Development Indicators, er et redskap for analyse av et lands mediesektor og for utforming av utviklingsprogram innenfor media. Indikatorene ble i 2010, i samarbeid med UNESCO, brukt i 10 land.

Andre tiltak/formål, herunder institusjons- og systemreform

Norge har vært en aktiv pådriver for å styrke og effektivisere FNs utviklingsarbeid på land- og hovedkvartersnivå, i mellomstatlige forhandlinger og i de enkelte FN-organisasjonenes styrer, jf. også kapittelomtale kap. 170. Prosessen med å samordne og effektivisere FNs aktiviteter på landnivå begynner å gi resultater. I utgangspunktet ble anbefalingene om å «levere sammen som én» prøvd ut i 8 pilotland, i tillegg har 22 land på eget initiativ fulgt opp anbefalingene og etablert eller er i ferd med å etablere «Ett FN» på landnivå. Erfaringene fra disse landene er at «Ett FN» gjør FN mer relevant og effektiv, bedre koordinert, samt fører til økt nasjonal eierskap.

Norge videreførte i 2011 støtten til en sentral finansieringsmekanisme, som Norge var en initiativtakerne til, for å støtte opp om FN-reform på landnivå med 69,6 mill. kroner. Mekanismen gir insentiver til reform gjennom tilleggsfinansiering av FNs utviklingsaktiviteter i land hvor FN «leverer sammen som én». Et stadig økende antall land som velger å følge Ett FN-modellen på landnivå gir reformprosessen momentum. Den sentrale finansieringsmekanismen Expanded Delivering as One Funding Window (EFW) har spilt en viktig rolle i å mobilisere såkalte selvstartere – land som på eget initiativ har bedt FN organisere seg etter Delivering as One (DaO)-modellen. Det er nå 30 reformland (inklusive de åtte pilot-landene), hvorav 19 fikk støtte fra EFW i 2011. Reformagendaen drives i stor grad av mottakerland som ønsker denne tilnærmingen.

Evalueringer viser at Ett FN-modellen har ført til bedre utviklingsresultater på landnivå. Tilnærmingen har gitt økt nasjonalt eierskap, som igjen har ført til bedre tilpasning til nasjonale prioriteringer, en forutsetning for bærekraftig utvikling. FN på landnivå har gått fra å være tilbudsdrevet til å bli etterspørselsdrevet. Tverrgående hensyn som likestilling, miljø, og en rettighetsbasert tilnærming er styrket, og FN-systemet står nå bedre rustet til å svare på utfordringer som faller mellom organisasjonenes kjernemandater. Felles program gir bedre oversikt over FNs aktiviteter, både for myndighetene og FN selv, men også for andre utviklingsaktører som sivilt samfunn. Bedre koordinering har ført til mindre overlapp og dobbeltarbeid. Delivering as One har gitt lavere transaksjonskostnader både for myndigheter og FN, selv om det i oppstartsfasen ofte innebærer høyere kostnader for FN-systemet. Harmonisering av administrative regler og rutiner, og hvor aktuelt samlokalisering, bidrar på sikt til lavere administrasjonskostnader.

Rapportering har frem til nå skjedd gjennom rapportering på Ett FN fond fra hvert enkelt mottakerland. Etter påtrykk fra giverne ble det i 2011 utarbeidet fire resultatindikatorer for å bidra til en samlet rapportering som vil gi et bedre inntrykk av overordnet måloppnåelse for finansieringsmekanismen.

Støttekontoret til FNs utviklingsgruppe (UNDG) – «Development Operations Coordination Office» (DOCO) skal bidra til å bedre samordningen mellom FN-organisasjonenes utviklingsaktiviteter, bl.a. gjennom støtte til land som gjennomfører Ett FN på landnivå og gjennom videreutvikling av rammeverkene for FNs utviklingsaktiviteter (UNDAF) som skal sikre bedre samsvar mellom utviklingslandenes prioriteringer, nasjonale utviklingsplaner, og tusenårsmålene, og sørge for at FNs arbeid på landnivå støtter disse. DOCO ble i 2010 restrukturert og har fokusert sitt arbeid gjennom et sett av strategiske prioriteringer. Det ble i 2011 gitt 20 mill. kroner i støtte til DOCO. DOCO framstår som en viktig støttespiller i utviklingen og gjennomføring av reformer forøvrig i FNs utviklingssystem. Fra norsk side er man opptatt av at FN reform er godt forankret på hovedkvarters nivå.

Norge har også støttet DOCO med 10 mill. kroner til et eget prosjekt for å styrke FNs ledelse i felt i krise- og konfliktrammede land med fokus på å øke landkontorenes koordineringsfunksjon. Prosjektet som p.t. går i 7 land, inngår i et større prosjekt for et mer effektivt og relevant FN, og er en viktig oppfølging av Norsk fokus på, og arbeidet med å sikre en integrert tilnærming til postkonflikt situasjoner.

Pågående evalueringer og ny rammeresolusjon for FNs utviklingsaktiviteter som skal vedtas til høsten vil legge viktige føringer hvilke finansierings mekanismer vil være mest hensiktsmessig for videreføring av for Ett FN fremover.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 860,5 mill. kroner.

Post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

FNs fellesprogram for hiv og aids, UNAIDS, ble etablert i 1996 for å sikre koordinering på landnivå og en integrert og helhetlig tilnærming i bekjempelsen av hiv og aids. Programmet består av et sekretariat og elleve medeierorganisasjoner med tydelig arbeidsdeling for hiv/aidsrelaterte aktiviteter. UNAIDS’ strategi for 2011-2015 har visjoner om ingen nye infeksjoner, ingen aidsrelaterte dødsfall og ingen diskriminering. Norge sitter i styret for UNAIDS i 2012-2013. Posisjonsnotatet for styrearbeidet legger bl.a. vekt på styrking av rettighetsperspektivet og beskyttelse av sårbare grupper.

Ved utgangen av 2011 ble antallet hivsmittede anslått til 34,2 millioner mennesker. Mer enn 8 millioner mottar antiretroviral behandling, en økning på 1,4 millioner fra 2010, men man når fortsatt bare i overkant av halvparten av de som trenger behandling. Nyere forskning dokumenterer at pasienter som er under antiretroviral behandling, dvs. behandling for å bremse formeringen av hiv-virus i blodet, er langt mindre smitteførende enn de som ennå ikke har påbegynt behandling. Det er derfor viktig å øke antall pasienter som får behandling, både som bidrag til forebygging og for deres egen helses skyld. Mer enn 80 land har økt sine investeringer i hiv/aidsarbeid med til sammen 50 pst. fra 2006-2011.

Norge arbeider sammen med UNAIDS og andre for å støtte økningen i landenes egen finansiering og for å utnytte tilgjengelige ressurser mer effektivt.

Norge legger vekt på at arbeidet mot hiv og aids gjennom UNAIDS og medeierorganisasjonene må kobles tettere til øvrige innsatser for å nå de helserelaterte tusenårsmålene.

All støtte fra posten gis som norske kjernebidraget til UNAIDS.

Regjeringen har en bred satsing på arbeidet mot hiv/aids. Fokus på hiv/aids er integrert i ulike tiltak på mange poster. For 2011 utgjør disse i sum anslagsvis 1,15 mrd. kroner.

Det vises for øvrig til profilark for UNAIDS på www.regjeringen.no.

Mål

Bidra til at de globale målene om 15 millioner mennesker på behandling, halvering av seksuell smitte og kraftig reduksjon av mor-barn smitte innen 2015 oppfylles. Et styrket fokus på rettigheter og bekjempelse av stigma og diskriminering skal legges til grunn.

I strategien for 2011-2015 prioriteres UNAIDS følgende innsatsområder:

  • Hindre seksuell overføring av hiv, blant ungdom, menn som har sex med menn og sexarbeidere

  • Hindre at mødre dør og at spedbarn smittes av hiv

  • Sikre universell tilgang til antiretrovial terapi for hivsmittede

  • Beskytte injiserende sprøytebrukere mot hivsmitte

  • Forebygge at hivpositive dør av tuberkulose

  • Øke det sosiale sikkerhetsnettet og sikre at personer som lever med hiv får tilgang til behandling

  • Avskaffe lover, politikk og diskriminerende praksis som hindrer arbeidet innen hiv og aids

  • Avskaffe lover som hindrer innreise, opphold og bosetting for hivsmittede

  • Sikre at kvinners og jenters behov i varetas i nasjonal hivrespons

  • Stanse vold mot kvinner og jenter

Rapport 2011

Organisasjonen mottok i 2011 USD 238,1 mill. i kjernestøtte. Norge var fortsatt den fjerde største giveren med et generelt bidrag på 160 mill. kroner, samt 1,9 mill. kroner til ulike innsatser over andre poster. UNAIDS har i 2011 videreført arbeidet for å oppnå universell tilgang til forebygging, behandling, omsorg og støtte for mennesker som lever med hiv og aids. I etterkant av at UNAIDS’ strategi ble vedtatt i 2010 ble det utarbeidet et felles resultatrammeverk for alle medeierorganisasjonene slik at man kan målrette innsatsene bedre og få bedre dokumentasjon av resultater. I 2011har organisasjonen startet en restruktureringsprosess for å bedre kunne følge opp målene i strategien. Dette medfører blant annet styrking av arbeidet på land- og regionnivå, og en reorganisering og reduksjon av sekretariatet i Geneve.

Antallet hivsmittede nyfødte er redusert med 38 pst. fra 2002-2010. I 2010 mottok 23 pst. av barna som trenger det antiretrovial behandling. Dette er en økning fra 21 pst. i 2009.

I følge UNAIDS mottok på verdensbasis omkring 7,4 millioner mennesker antiretroviral behandling ved utgangen av 2010. Av disse var 6,6 millioner i lav- og mellominntektsland. Det er imidlertid fortsatts store utfordringer i forhold til å nå universell tilgang til behandling, og til å sikre kontinuitet i medisinforsyninger for personer under behandling.

Andelen tuberkulosepasienter som kjenner sin hivstatus har økt fra 4 pst. i 2003 til 34 pst. i 2010, men bare 7 pst. av hivsmittede ble i 2010 testet for tuberkulose. 1,1 millioner nye tuberkolosetilfeller, og 360 000 dødsfall ble registrert i 2010. Sistnevnte er en reduksjon på 10 pst. fra 2009.

Selv om innsatsen for forebygging har økt, må innsatsen styrkes om epidemien skal bekjempes. Skadebegrensende tiltak rettet inn mot personer som er avhengig av narkotika, har vist seg å gi svært gode resultater når det gjelder hivforebygging, men mange land er likevel avvisende til slike tiltak. I 2011 ble det registrert en økning blant land som inkluderer tiltak spesielt rettet mot kvinner innsatt i fengsler og kvinnelige sprøytemisbrukere.

UNAIDS viser til at selv om et økende antall land har lovverk som beskytter mot diskriminering av personer som lever med hiv, mangler det fortsatt ressurser til og mekanismer for å dokumentere resultater av arbeidet. Diskriminering og stigmatisering øker risiko for at epidemien spres ytterligere fordi folk kan være redde for å teste seg, eller for å opplyse at de er smittet. I 2010 og 2011 opphevet seks land innreiserestriksjoner for hivsmittede.

For å rette søkelyset på det økende antall hivsmittede kvinner og unge jenter, har UNAIDS utviklet et rammeverk for å sikre at hensynet til begge kjønn ivaretas godt i alt aidsarbeid. Kvinner og jenters spesielle behov er inkludert 80 pst. av de nasjonale hivstrategiene, men under halvparten av landene har satt av egne ressurser til dette, og mange kvinner og jenter utsettes fortsatt for kjønnsbasert vold. Hivforekomsten blant unge i Afrika sør for Sahara er redusert, men kunnskapsnivået om hiv er fortsatt svært lavt mange steder. Dette undergraver ungdommens mulighet til å beskytte seg selv.

Gjennom UNAIDS’ medeierorganisasjoner er det satt økt søkelys på behovene til sårbare grupper som barn, kvinner og mennesker berørt av humanitære katastrofer, men det er fortsatt mange husholdninger rammet av aids som ikke mottar noen form for sosial støtte.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 185 mill. kroner.

Post 78 Bidrag til andre FN-organisasjoner mv., kan overføres

Posten omfatter ODA-andelen av kontingenter til FN-organisasjoner og andre multilaterale organisasjoner. I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC) kan en bestemt andel av de enkelte lands bidrag til de enkelte organisasjonenes virksomhet registreres som offentlig utviklingshjelp (ODA). For FNs regulære budsjett er ODA-andelen 12 pst., for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) 60 pst., for FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) 100 pst., for FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) 51 pst., for Verdens Helseorganisasjon (WHO) 76 pst. Videre dekker posten ODA-godkjent andel på 74 pst. av pliktig bidrag til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), 33 pst. av pliktig bidrag til Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) samt bidraget til IAEAs Technical Cooperation Fund som i sin helhet er ODA-godkjent.

Den øvrige delen av disse tilskuddene er ført under kap. 116, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Bevilgningsforslaget dekker pliktige bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF), Montreal-protokollens Ozonfond, FNs forørkningskonvensjon (UNCCD) og Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer (ITTO), samt frivillige bidrag til klimafondene, andre klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR).

Bevilgningen dekker også ODA-godkjent andel av kontingenten til organisasjoner forvaltet av andre departementer, herunder FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO), Den internasjonale teleunionen (ITU), Verdens postunion (UPU), Verdensorganisasjonen for åndsverkrett (WIPO) og Verdensunionen for bevaring av naturens mangfold (IUCN).

Det vises også til profilark for GEF, UNIDO, ILO, FAO og WHO på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Den globale miljøfasiliteten GEF

Situasjonsbeskrivelse

Den globale miljøfasiliteten (GEF – Global Environment Facility) ble opprettet for å dekke omforente tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler. GEF er finansieringsmekanisme for klimakonvensjonen, konvensjonen om biologisk mangfold og Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter, samt for forørkningskonvensjonen. Norge er part til og har forpliktet seg til å følge opp og støtte disse konvensjonenes virkeområde.

GEF er verdens største miljøfond. Siden oppstarten i 1991 har GEF bevilget 10,5 milliarder USD til over 2700 store prosjekter i 165 land. GEF har i tillegg finansiert over 14000 små prosjekter. GEFs prosjekter har utløst over USD 51 mrd. i samfinansieringsmidler.

GEF finansierer tiltak innen seks hovedområder. Tiltak under de to største områdene, biologisk mangfold og klima, mottar til sammen over 60 pst. av GEFs midler. GEF er en nettverksorganisasjon som ikke selv er representert på landnivå, men opererer gjennom samarbeidende/utførende organisasjoner. UNDP, UNEP og Verdensbanken er hovedgjennomføringsorganer for GEF, men også en rekke andre institusjoner (regionale utviklingsbanker, FAO, UNIDO mv.) kan utføre prosjektarbeid finansiert av GEF. Det er nå dessuten åpnet for at mottakerlandenes egne institusjoner kan motta midler direkte fra GEF uten å gå veien om multilaterale organisasjoner.

Etter vedtak i naturmangfoldkonvensjonen om tilgang til- og utbytte av genressursser, den såkalte Nagoyaprotokollen, ga Japan 1 milliard yen (ca USD 70 mill.) til et fond (NPIF) under GEF for å støtte land i arbeidet med å ratifisere avtalen. Norge og Sveits har også støttet fondet med hhv 5 mill. kroner og USD 1mill.

GEF satser i økende grad på en mer programmessig tilnærming på tvers av flere hovedområder. Dette gjelder særlig med henblikk på synergieffekter innenfor områdene klima, naturmangfold og forørkning/skogskjøtsel. GEFs styre mottar prioriteringer for fokusområdene fra miljøkonvensjonenes partsmøter og er ansvarlig overfor disse. GEFs uavhengige evalueringskontor nyter stor anerkjennelse internasjonalt. GEF har også en ombudsmann for klagemål fra utviklingsland, samt et vitenskapelig rådgivende panel som gjennomgår og kommenterer alle prosjekt- og programforslag.

GEF er fra 1. juli 2010 inne i sin femte fireårsperiode (GEF 5).

Hver kapitalpåfylling i GEF ledsages av politikkanbefalinger for den aktuelle periode. For inneværende fireårsperiode konsentreres reformvirksomheten under to hovedoverskrifter: Fremme mottakerlandenes eierskap og forbedret effektivitet gjennom hele GEF-partnerskapet.

Rundt 40 pst. av GEFs prosjekter inneholder konkrete tiltak for kvinner. Særlig prosjekter under GEFs «flaggskip», «Small Grants Programme» (SGP) er innrettet mot fattige/kvinner i lokalsamfunn (75 pst. av prosjektene). De siste årene har det vært en konkret målsetting å integrere kjønnsperspektivet i all virksomhet, og et nytt policy-dokument på dette ble ferdigstilt i 2011. Dette gjelder også de frivillige klimafondene omtalt nedenfor.

ODA-andelen justeres med jevne mellomrom i forhold til hvor stor del av virksomheten som finner sted i utviklingsland. I inneværende periode rapporteres 100 pst.

Mål

Bevilgningen forutsettes brukt til finansiering av tiltak som gir globale miljøfordeler innenfor hovedområdene iht GEFs statutter:

  • Biologisk mangfold

  • Klima

  • Internasjonale vannspørsmål

  • Landforringelse (forørkning og avskoging)

  • Beskyttelse av ozonlaget

  • Organiske miljøgifter

Rapport 2011

Norges bidrag til GEF var i 2011 på 106,5 mill. kroner. Etter 5. påfylling av GEF utgjør kapitalen for perioden 1.7.2010 – 30.6.2014 (GEF 5) USD 4,35 mrd. Det norske bidraget er på 376 mill. kroner over perioden. Midlene gis som generelle bidrag til GEFs virksomhet. GEFs prosjekter/programmer er blitt evaluert til 80 pst eller mer vellykkete, mot en internasjonal norm på 75 pst. Etterspørselen etter GEF-midler har i flere år betydelig oversteget tilgjengelige ressurser. I de siste år har GEF gjennomgått en betydelig reformprosess. Denne fortsetter under GEF 5. Det opprinnelige systemet for ressursallokering er reformert og er utvidet til også å omfatte fokusområdet forørkning/avskoging. Prosjektsyklusen er ytterligere forkortet, og et resultatbasert styringssystem er videre utviklet. Like vilkår er gjennomført for alle GEFs samarbeidsorganisasjoner. Det ble innført direkte adgang til ressurser for nasjonale organisasjoner som tilfredsstiller strenge krav til regnskap, kontroll mv.

Den uavhengige årlige «performance report» for 2011 konkluderte med at 82 pst. av prosjektene oppnådde vurderingen «tilfredsstillende», Samfinansiering har vært større enn ventet ved prosjektstart. Av prosjektene som kom inn til godkjenning, fylte 80 pst. minimumskravene til kvalitet i 2011mot 76 pst. i 2008.

Frivillige klimafond mv.

Situasjonsbeskrivelse

Under Klimakonvensjonen ligger to fond som administreres av GEF: MUL-fondet for klimaendringer og Spesialfondet for klimaendringer. Begge har hovedvekt på å bistå utviklingsland med tilpasning til klimaendringer. MUL-fondet, som finansierer klimatiltak i de minst utviklete land, er kommet lengst i sin virksomhet. Etter å ha finansiert utarbeidelse av handlingsplaner for klimatiltak, er man i gang med gjennomføring av de høyest prioriterte tiltak i disse. Fondet fylles i prinsippet på i takt med økningen i prosjektaktivitetene, men de frivillige bidrag som fondet er avhengig av kommer inn i ujevnt tempo og er ikke store nok til å dekke etterspørselen. Finansieringsformen skaper heller ikke nødvendig forutsigbarhet, slik at det blir vanskelig for mottakerlandene å planlegge skikkelig.

Under Spesialfondet er en også i gang med finansiering av prosjekter, i hovedsak for tilpasning. Etterspørselen etter midler overstiger klart tilgjengelige ressurser, noe som er blitt en politisk belastning i forhold til utviklingslandene i forhandlingene om en ny, omfattende klimaavtale.

De siste vitenskapelige rapporter om klimaendringenes omfang og alvor gjør det enda viktigere å bistå de fattigste og mest sårbare blant utviklingslandene med forebygging og tilpasning, og det tas derfor sikte på fortsatt norske bidrag til disse klimafondene i 2013. Det foregår videre et omfattende klimaarbeid direkte under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, hvorav det meste må finansieres med frivillige bidrag. I tillegg til reise- og oppholdsutgifter for deltakere fra utviklingsland, gjelder dette bl.a. arbeidet i ulike ekspertgrupper, seminarer på ulike områder vedtatt av partene, utarbeidelse av spesialrapporter bl.a. om finansiering, mv.

Mål

Begge fondene har som overordnet hovedmål å bidra til utviklingslands vellykkete tilpasning til de negative sider av klimaendringene.

MUL-fondet:

  • Finansiering og utarbeidelse av nasjonale tilpasningsprogrammer og gjennomføring av de høyest prioriterte prosjekter i disse.

Spesialfondet:

  • Finansiering av aktiviteter, programmer og tiltak innenfor følgende områder: Tilpasning, teknologioverføring, visse sektortiltak og økonomisk diversifisering

Annet:

  • Støtte til klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen.

Rapport 2011

Fondenes framtid er nært knyttet til resultatet av de pågående klimaforhandlingene hva gjelder finansiering av tilpasningstiltak i utviklingsland.

MUL-fondet:

MUL-fondet har hatt USD 537 mill. til disposisjon, av dette er USD 346 mill. disponert pr. juni 2012, i hovedsak for nasjonale planer for tilpasning og for tiltak iht. disse planene. Disse midlene har igjen utløst USD 1,59 mrd. i samfinansiering. Norges bidrag i 2011 var på 25 mill. kroner. De fem største bidragsyterne er Tyskland, Storbritannia, USA, Sverige og Danmark, med Norge på niende plass.

Spesialfondet:

Fondet hadde per utgangen av 2011 mottatt bidrag på USD 240 millioner. Dette utløste USD 1,25 mrd. i samfinansiering. Norge er tredje største giver bak Tyskland og USA. Norges bidrag i 2011 var 15 mill. kroner.

Andre formål

Det ble det utbetalt 20 mill. kroner til klimasekretariatet til aktiviteter under klima og Kyotoprotokollen under denne posten, bl.a. som støtte til avholdelse av ekstra forhandlingsmøter om en ny klimaavtale og deltakelse fra utviklingsland.

Ozonfondet – Montreal-protokollen

Situasjonsbeskrivelse

Montreal-protokollen er utarbeidet i regi av FNs miljøprogram, UNEP og er ratifisert av 197 land. Verdenssamfunnets oppfølging av denne avtalen har medført en rask reduksjon av utslippene, og nå er over 98 pst. av de ozonreduserende stoffene som er regulert under Montreal-protokollen faset ut. Siden ozonreduserende stoffer har lang levetid i atmosfæren, kan det likevel ta lang tid før ozonlaget er restituert. Diskusjon pågår om i hvilken utstrekning fondet også skal finansiere innsamling/destruksjon av stoffer som ikke lenger er i bruk. Enkelte pilotprosjekt i utviklingsland på dette området er besluttet finansiert.

Høsten 2011 ble det besluttet at Ozonfondet for perioden 2012-2014 skal ha en kapital på USD 450 mill. Det viktigste behovet for finansiering nå er den besluttete forserte utfasing av HKFK i utviklingslandene, der produksjonen i særlig India og Kina har økt kraftig de siste år. Produksjonen skal «fryses» på 2009/10 nivå i 2013 og reduseres med 10 pst innen 2015, med videre nedfasing og endelig utfasing innen 2030. Selv om fondets kapital i perioden 2012-2014 er lavere enn i foregående periode, er det norske bidrag høyere. Dette er fordi Norge har en høyere prosentsats i fordelingsnøkkelen enn tidligere, og at kursen for USD som legges til grunn, er høyere i inneværende periode. Det årlige norske bidraget er 8 351 275 kroner i perioden 2012-2014.

Mål

Utviklingslandenes utfasing av ozonnedbrytende stoffer, inkludert raskere frivillig utfasing av skadelige stoffer enn det de har forpliktet seg til.

Rapport 2011

Bruken av Ozonfondets midler til støtte for utviklingslandenes fortsatte utfasing av bruk av ozonnedbrytende stoffer er blitt gjennomført etter forutsetningene. 2010 representerte en viktig milepæl, da alle utviklingsland da hadde faset ut bruk av KFK, haloner og karbintetraklorid. I følge den siste «Assessment Report» som ble publisert i 2010 er det under visse forutsetninger ventet at utenfor polområdene vil ozonlaget kunne gå tilbake til pre-1980 nivå i perioden 2030-2040. Over Antarktis vil dette først skje 2045 – 2060, og noe tidligere over Arktis. Arbeidet med forebygging av ulovlig handel med resterende ozonreduserende stoffer, demonstrasjonsprosjekter om alternativer, ytterligere forskning i destruksjonsteknologier, samt styrking av utviklingslandenes institusjonelle forhold, ble videreført i 2011. Norges bidrag til Ozonfondet i 2011 var 6,6 mill. kroner.

FNs forørkningskonvensjon (UNCCD)

Situasjonsbeskrivelse

Konvensjonen arbeider for å bekjempe forørkning og redusere effekten av tørke i berørte land, særlig i Afrika. Bærekraftig ressursforvaltning er hovedretningen i arbeidet, og klimatilpassing er i økende grad et fokus for konvensjonen.

Mål

Bevilgningen brukes til pliktig bidrag for konvensjonen. Arbeidet organiseres etter den strategiske planen for konvensjonen som ble vedtatt på partsmøtet i 2007 og har følgende målsettinger:

  • Å bedre levekårene til berørte befolkninger

  • Å bedre tilstanden til berørte økosystemer

  • Å skape globale goder gjennom iverksetting av konvensjonen

  • Å mobilisere ressurser til iverksetting av konvensjonen

Rapport 2011

Det norske pliktige bidraget i 2011 var i underkant av kr 500 000. Sekretariatet har fremdeles utfordringer med å iverksette tiltakene som ligger i den strategiske planen som ble vedtatt i 2007. Fra norsk side har vi oppfordret sterkt til å inkludere sivilt samfunn både som aktør i iverksettelsen av konvensjonen og som premisslegger for partsmøtene.

Konvensjonen bygger på prinsippet om felles, men ulikt ansvar, der det hovedsakelig er utviklingsland som setter inn tiltak, mens utviklete land har ansvar for å støtte opp om tiltak med finansielle ressurser. Tiltakene skal utvikles i tråd med nasjonale utviklingsstrategier i utviklingslandene, men fremdeles er det land som ikke har ferdigstilt sine strategier.

De pliktige bidragene til konvensjonen går til å dekke sekretariatets utgifter i henhold til framforhandlet budsjett. Bidragene er fordelt på medlemslandene etter FN-skalaen.

Den internasjonale organisasjonen for tropisk tømmer (ITTO)

Situasjonsbeskrivelse

ITTO arbeider for økt internasjonal handel med bærekraftig og lovlig produsert tropisk tømmer, samt bærekraftig forvaltning av tropisk tømmerproduserende skog. En ny avtale har trådt i kraft som grunnlaget for ITTO, og Norge har ratifisert denne. Et viktig skogland som Brasil har hittil ikke ratifisert den nye avtalen, Det vil være viktig å få Brasil med. Med den nye avtalen får ITTO sterkere fokus på utvikling, og dessuten klarere strategisk retning.

Mål

Bevilgningen brukes til pliktig bidrag til ITTO. ITTO har som mål å øke og diversifisere internasjonal handel med tropisk tømmer fra bærekraftig forvaltet og lovlig høstet skog

Rapport 2011

Det norske bidraget i 2011 var i overkant av 200 000 kroner og gikk til sekretariatets utgifter i henhold til framforhandlet budsjett.

Tropisk skog har stor oppmerksomhet i klimasammenheng. Dette gir økt interesse også for ITTO. På norsk initiativ er det utviklet et eget tematisk program for klima og skog i ITTO, som bidrar til å finansiere tiltak for redusert avskoging i tropisk skog, og dermed støtte opp om arbeidet i Regjeringens klima- og skogprosjekt, ref. kap. 166.73.

ITTO finansierer også mange mindre prosjekter, samt stipendordninger. Tradisjonelt har dette vært ITTOs hovedfokus, men dette er i ferd med å endre seg til fordel for en programmatisk tilnærming.

Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR)

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (ITPGRFA) ble signert i 2004. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) er vertskap for Traktatens sekretariat.

Traktaten var et viktig skritt for å sikre bevaring av genetiske ressurser for mat og landbruk. Den etablerer et multilateralt system for utveksling av plantegenressurser og for en rettferdig fordeling av godene som oppstår ved bruk som er i samsvar med Konvensjonen for biologisk mangfold. Det multilaterale system ble operativt i 2007. Norge spilte en aktiv rolle i forhandlingene og bidro med betydelige midler for å få traktaten i havn. Traktaten dannet blant annet et fundament for etableringen av Det globale frøhvelvet på Svalbard.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å støtte opp om arbeidet for å implementere Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og dets multilaterale system på landnivå i utviklingsland. Traktaten har som målsetting å støtte vern og bærekraftig bruk av plantegenetisk ressurser for mat og landbruk, samt å støtte rettferdig fordeling av goder som stammer fra bruken av disse ressursene.

Rapport 2011

Rammen for traktatens ordinære drift ble mer forutsigbar da det på det fjerde møtet i traktatens styringsorgan i 2010 ble oppnådd enighet om frivillig kontingent beregnet etter et byrdefordelingssystem mellom medlemmene. Det norske bidraget i 2010 utgjorde omkring 411 000 kroner til dekning av toårsperioden 2010-2011.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 311 mill. kroner fordelt på følgende ordninger:

  • GEF, 106,5 mill. kroner.

  • Frivillige klimafond mv., Montreal-protokollens Ozonfond, FNs forørkningskonvensjon (UNCCD), Den int. org for tropisk tømmer (ITTO), Den internasjonale plantetraktaten (ITPGR): 65,0 mill. kroner

  • Bistandsandel av FNs fredsbevarende operasjoner: 25,0 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FN: 17,0 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til ILO: 12,5 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til UNIDO: 7,1 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FAO: 12,0 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til WHO: 19,5 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til IAEA: 12,0 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til OSSE: 18,0 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til IOM: 2,5 mill. kroner

  • Refusjon av bistandsandeler av regulære bidrag som forvaltes av andre departementer (UNESCO, WIPO, ITU, UPO, IUCN): 8,2 mill. kroner

Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Norske eksperter og junioreksperter gir et viktig bidrag til utviklingsarbeidet i FN.

Junioreksperter er yngre fagfolk som rekrutteres og finansieres av Norge, men ansettes av den enkelte FN-organisasjon. Siden Norge inngikk de første juniorekspertavtalene i 1961, er rundt 1000 junioreksperter stilt til disposisjon for over 20 FN-organisasjoner. I tillegg inngikk Norge i 2011 en rammeavtale med Verdensbanken om finansiering av eksperter og junioreksperter. Interessen for å søke slike stillinger er stor, og Norge finansierer i dag 70-80 junioreksperter som har sine arbeidsoppgaver innenfor blant annet områder som likestilling, miljø, klima, menneskerettigheter, helse, utdanning, flyktninger og humanitært arbeid. Mange junioreksperter er etter avsluttet kontrakt blitt tilbudt stillinger for fortsatt arbeid i FN. Programmet er et viktig virkemiddel for rekruttering av nordmenn til høyere stillinger i FN-systemet. Andre bruker sin internasjonale kompetanse i norsk offentlig sektor eller frivillige organisasjoner etter avsluttet kontrakt. For å lette overgangen til høyere stillinger i FN-systemet har Norge i 2012 finansiert tre SARC-stillinger 5 i UNDP. Disse stillingene er på nivået over juniorekspertstillingene og gir solid innsikt i samordning av FNs aktiviteter på landnivå.

Ordningen med stipend til praktikanter i FN-organisasjoner foreslås videreført i 2013. Interessen for ordningen er stor og erfaringene er gode. Flere stipendiater søker senere stillinger i internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av. Sekondering av norske eksperter til internasjonale organisasjoner videreføres i 2013.

Mål

Bevilgningen vil bli brukt til å:

  • Bidra til å styrke utviklingsarbeidet i FN, arbeidet med FN-reform og internasjonale statlige organisasjoner og stiftelser som FN samarbeider med ved å stille norske fagfolk til disposisjon.

  • Bidra til at nordmenn kan utgjøre en viktig rekrutteringsbase for ansettelse i internasjonale organisasjoner

  • Finansiere norske junioreksperter og andre eksperter i internasjonale organisasjoner og stiftelser som samarbeider med FN.

  • Finansiere nordmenn i FNs fredskorps (United Nations Volunteers – UNV).

  • Finansiere stipend til ulønnede praktikanter i FNs organisasjoner og organisasjoner som FN samarbeider med.

Rapport 2011

Juniorekspertprogrammet representerte 68 årsverk fordelt totalt på 108 personer, hvorav 80 kvinner og 28 menn, i løpet av året. Dette var på nivå med foregående år, 2010. Geografisk fordeling av årsverkene var 39 ved organisasjonenes hovedkontorer, 14 i Afrika, 14 i Asia og 1 i Latin-Amerika. 2 nordmenn gjorde tjeneste i FNs fredskorps med til sammen 2 årsverk. Juniorekspertene og fredskorpsdeltakerne arbeider i det alt vesentlige innenfor områder prioritert av Norge. I løpet av året er fem norske eksperter sekondert til FN og finansiert over posten. Det ble tildelt stipend til 53 norske hospitanter i FNs organisasjoner.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 75 mill. kroner.

Post 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Globale trender som befolkningsvekst, endrede forbruksmønstre og bruksområder (biodrivstoff) og høyere energipriser setter stadig tøffere krav til verdens matvareproduksjon. Samtidig trues matproduksjonen av overutnyttelse av naturressurser, klimaendringer og naturkatastrofer. Men uavhengig av siste tiders vekst og raske endinger i prisnivået har nærmere en milliard mennesker vært uten tilstrekkelig mat hele det siste tiåret. Dette er mer enn befolkningen i USA, Canada og EU til sammen. Andelen underernærte er fortsatt størst i Afrika sør for Sahara, mens Asia og stillehavsregionen har det høyest antallet underernærte.

Dette skjer samtidig som det i dag produseres nok mat i verden. At noen sulter er derfor ikke bare et spørsmål om produksjon, men har også å gjøre med sosiale, politiske og økonomiske forhold, som bl.a. hindrer at maten blir rettferdig fordelt, i en generell nedprioritering av investeringer i sektoren, og en fortsatt marginalisering av småbøndene og deres situasjon.

I arbeidet med å sikre verden tilstrekkelig mat er forskning en vesentlig komponent. For landbruksutvikling i utviklingsland og regjeringens satsning på dette området er Organisasjonen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR 6) en sentral aktør.

Organisasjonens mål er 1) redusert rural fattigdom, 2) styrket matsikkerhet, 3) forbedret ernæring og helse og 4) bærekraftig forvaltning av naturresursene. Dette skal nås ved forskning kjennetegnet ved tverrgående programmer, av både samfunnsfaglig og naturvitenskapelig karakter og av helhetlig systemforskningen. Områdene det forskes innen strekker seg fra matvekster (f.eks. mais, ris, hvete) husdyr og fisk og vann- og skogforvaltning til rettigheter og eiendomsforhold til jord og andre naturressurser, landbruks- og matpolitikk og kvinners rolle i landbruk.

Vi står foran en situasjon der dagens viktigste matplanter får stadig dårligere vekstvilkår pga endringer i temperatur og nedbør. Dagens kommersielle landbruksplanter har mistet mye av det genetiske mangfoldet fordi de er dyrket fram for å gi maksimal avkastning under dagens klimaforhold, på bekostning av framtidig tilpasningsevne. Genmateriale som kan brukes til å tilpasse dagens kommersielle landbruksplanter må derfor finnes hos de ville slektningene av disse plantene.

Global Crop Diversity Trust (GCDT) samler inn og bevarer frø fra ville slektninger av en rekke av de viktigste matplanter, identifisere egenskaper av betydning for klimatilpasning og bidrar til framdyrking av nye, tilpasningsdyktige varianter av plantene. Disse nye variantene blir gjort tilgjengelige for bønder, bla gjennom Organisasjonen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR). Som et ledd i økt innsats for klimarobust landbruk, vil regjeringen over en tiårsperiode, gi inntil USD 50 mill. til initiativet for utvikling av klimarobuste matplanter i regi av Global Crop Diversity Trust (GCDT) gjennom Crop Wild Relatives (CWR) initiativet.

Utenriksdepartementet delegerte forvaltningen av ordningen til Norad i 2012. Saker av prinsipiell karakter avklares med Utenriksdepartementet.

Mål

  • Redusert sult og fattigdom.

  • Et mer klimarobust og bærekraftig landbruk.

  • Styrke småbønder og kvinners innflytelse, ressurstilgang og produktivitetspotensial.

  • Arbeide for å sikre verdens plante- og dyregenetiske ressurser.

Rapport 2011

The Consultative Group for International AgriculturalResearch (CGIAR) gikk i 2011 fra å være en uformell strategisk allianse av 64 medlemsland, organisasjoner og private stiftelser til å bli en internasjonal organisasjon finansiert gjennom et trust fond i Verdensbanken. Hovedformålet med reformen vedtatt i 2009, er bedre resultatoppnåelse, samtidig som hensynet til klima og miljø ivaretas.

I 2011 støttet CGIAR forskning innenmatvekster, husdyr og fisk, vann- og skogforvaltning, biomangfold og klimatilpasning, integrerte dyrkingssystemer, rettigheter og eiendomsforhold til jord og andre naturressurser, landbruks- og matpolitikk, ernæring, kvinners rolle i landbruk og ressursforvaltning, samt inntekt, innovasjon og sosial endring.

Forskningsområdene var fordelt over 15 programmer kalt CRP. Hver CRP har egne mål, og resultater de skal oppnå. Ettersom reformen så vidt har trådt i kraft, og er det for tidlig å se på resultater, men reformen og implementeringen av CRPene utvikler seg som forventet.

I 2011 inngikk Norge en avtale med Global Crop Diversity Trust (GCDT) for å gjennomføre et tiårsprosjekt innenfor Crop Wild Relatives (CWR). Første delen av dette tiårsprosjektet er en treårig avtale (2011-13) på inntil NOK 90 mill.

Den norske støtten til CGIAR i 2011 var på 110 mill. kroner og støtten til GCDT var på 10,2 mill. kroner.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 150 mill. kroner. Dette er en økning på 20 mill. kroner fra 2012 som foreslås gitt til landbruksforskning knyttet til matsikkerhet.

Post 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Den nye FN-organisasjonen for kvinners rettigheter og likestilling – UN Women – ble opprettet i juli 2010 og operativ i januar 2011. Norge var en pådriver for denne viktige reformen. Opprettelsen av den nye organisasjonen innebar en sammenslåing av fire eksisterende FN-mekanismer og har både normative og operative oppgaver. UN Women støtter mellomstatlige prosesser for å videreutvikle politikk og standarder på likestillingsområdet I dette arbeidet inngår også et nært samarbeid med frivillige organisasjoner og det sivile samfunn i FNs medlemsstater. Videre tilbyr UN Women etterspørseldrevet støtte til nasjonale partnere for gjennomføring av internasjonale avtaler og standarder. Den har en ledende og koordinerende rolle for FN-systemets samlede innsats for likestilling, og for utvikling og formidling av erfaringsbasert kunnskap og veiledning. UN Women har en sentral pådriverfunksjon for likestilling og jenter og kvinners rettigheter globalt.

Mål

UNW utarbeidet i 2011 en strategisk plan med fokus på fem tematiske hovedprioriteringer:

  • Styrke kvinners politiske makt og deltagelse,

  • Styrke kvinners økonomiske deltagelse og innflytelse,

  • Eliminere vold mot kvinner,

  • Fremme kvinner, fred og sikkerhet i tråd med relevante sikkerhetsrådsresolusjoner

  • Støtte nasjonale plan- og budsjettprosesser.

Rapport 2011

UN Women har kun vært operativ siden 1. januar 2011. Det foreligger derfor ingen evalueringer av resultatoppnåelse på landnivå eller tematiske evalueringer av organisasjonens virksomhet. Årsrapporten 2010-2011 samt UN Womens rapport om fremdrift i implementeringen av den strategiske planen viser imidlertid tydelige fremskritt på en rekke områder. UN Womens respons i forhold til den arabiske våren viste også at organisasjonen evner å raskt ta inn over seg endringer og innrette innsatsen i tråd med de utfordringer og muligheter slike omveltninger medfører for kvinner.

I 2011 fokuserte UN Women og dens leder, tidligere president i Chile, Michelle Bachelet, på å utarbeide organisasjonens strategiske plan, resultatrammeverk og første regulære budsjett, samt å foreta nødvendige omlegginger og restruktureringer i organisasjonen. To viktige prioriteringer har vært å styrke kapasitet i felt og styrke effektivitet og evaluering ved hovedkvarteret i NY. 33 landkontorer ble styrket og en gjennomgang av den regionale strukturen med fokus på en effektivisering av organisasjonen ble iverksatt. Norge har gjennom sin styreplass arbeidet for at UN Women skal få på plass gode strukturer og verktøy for å måle resultatoppnåelse. I tråd med styrets beslutninger ble en rapport om fremdrift i implementeringen av UNWs strategiske plan lagt frem for styret i mai 2012. Denne rapporten viser resultater oppnådd innenfor de tematiske hovedprioriteringene og knyttet til å styrke resultatbasert styring, rapportering og evaluering. I 2011 ble det også utviklet en felles handlingsplan for å måle likestillingsarbeidet i hele FN-systemet (SWAP). Dette er første gang FN tar i bruk et overordnet, felles verktøy for å måle FN-organisasjonenes resultater på dette området, noe som vil ansvarliggjøre FN-organisasjonene og styrke likestillingsdimensjonen i alle deler av FNs arbeid. UN Women skal med utgangspunkt i handlingsplanen, utvikle et felles rammeverk for å kunne rapportere konkrete resultater av likestillingsarbeidet også på landnivå. UNW har også i løpet av det første året styrket sin interne evalueringsfunksjon. Nivået på bidragene til den nye organisasjonen var imidlertid lavere enn forventet i 2011 og arbeidet for å få økte ressurser til likestillingsarbeidet internasjonalt og få større bredde i giverbasen vil bli viktig fremover.

UN Women gis høy prioritet fra norsk side og som bidragsyter og styremedlem vil Norge styrke og fremme organisasjonen, herunder sikre at den drives effektivt og målrettet i henhold til mandatet. Michelle Bachelet besøkte Norge to ganger i løpet av 2011.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 95 mill. kroner.

Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Verdensbanken, kan overføres

809 832

814 000

814 000

71

Regionale banker og fond, kan overføres

747 340

742 500

772 500

72

Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres

444 351

444 500

559 500

Sum kap. 0171

2 001 523

2 001 000

2 146 000

Utviklingsbankene er viktige finansieringskilder og rådgivere for låntakerlandene, og sentrale aktører i utviklingsdebatten. Som de største finansieringskilder for fattige land er utviklingsbankene viktige kanaler for norsk bistand til økonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Finanskrisen skapte i sin tid en økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene som førte til at det nå er gjennomført kapitaløkninger i alle utviklingsbankene. Som ved de fleste utviklingstiltak er det en viss risiko knyttet til bankenes lån og prosjektvirksomhet, men med klare retningslinjer for risikovurdering og bruk av resultater fra evalueringer har utviklingsbankene et robust system.

Den norske samfinansieringsstøtten til Verdensbanken, IMF og de regionale utviklingsbankene brukes i stor grad strategisk for å påvirke og utvikle bankenes politikk og operasjoner i tråd med norske utviklingspolitiske prioriteringer. I vår politikk overfor bankene generelt og spesielt i forbindelse med påfyllingsforhandlingene i utviklingsfondene, har man fra norsk side vært opptatt av at bankene i større grad vektlegger fordelingspolitikk, harmonisering på landnivå, klima, likestilling og anti-korrupsjon. Arbeidet mot ulovlig kapitalflyt, korrupsjon, kriminalitet og skatteunndragelser er prioritert. Alle bankene har egne handlingsplaner for likestilling og det arbeides både analytisk og operasjonelt for å integrere likestillingsperspektivet i bankens programmer og prosjekter. Det et imidlertid behov for bedre indikatorer og verktøy for å kunne måle hva som er oppnådd på likestillingsområdet. Demokratisering og større åpenhet er områder Norge vektlegger i sitt arbeid mot bankene. Generelt har arbeidet med å forbedre resultatrapportering vært en sentral oppgave i alle bankene de siste årene. Bankene har fått på plass bedre systemer for resultatrapportering

Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene kjennetegnes ved mange organisatoriske fellestrekk. Foruten å drive utlånsvirksomhet på svært gunstige markedsvilkår til mellominntektsland har de alle utviklingsfond for utlån og gavebistand til de fattigste landene. Fondene blir regelmessig påfylt etter omfattende forhandlinger om nivå, byrdefordeling og utviklingspolitiske retningslinjer for bruk av midlene. Forhandlingene er også en viktig arena for politikkutforming som legger premisser for bankenes virksomhet. Styret er utviklingsbankenes utøvende myndighet, med ansvar for den løpende virksomhet. Norge representeres i hver bank av et valggruppekontor med utsendinger fra hovedstedene og har stemmevekt etter andel av aksjekapitalen. Dette ledes av Eksekutivdirektør som er valggruppelandenes felles styrerepresentant. Norge deler styreplass og er i valggruppe med bl.a. de andre nordiske land i alle bankene. Felles posisjoner utarbeides gjennom en løpende koordineringsprosess. Det aktive nordiske samarbeidet gir potensielt større gjennomslag og gehør for Norges synspunkter i utviklingsbankene.

Tabell 9.2 Fakta om utviklingsbankene

Verdensbanken

IDB/Latin-Amerika

Afrikabanken

Asiabanken

Etablert

1944

1959

1964

1966

Hovedsete

Washington

Washington

Tunis

Manila

President

Jim Yong Kim (USA)

Luis Alberto Moreno (Colombia)

Donald Kaberuka (Rwanda)

Haruhiko Kuroda (Japan)

Antall ansatte

Ca. 15.000

Ca. 1.900

Ca. 1.600

Ca. 2.900

Utlån 2011

323 mrd. kr.

76 mrd. kr.

52 mrd. kr.

133 mrd. kr

Antall medlemsland

187

48, hvorav 20 ikke-regionale

78, hvorav 25 ikke-regionale

67, hvorav 19 ikke-regionale

Norsk årlig bidrag 2011

779 mill.kr (fond)

30 mill.kr (bank)

0

500 mill. kr. (fond),

34 mill. kr. (bank)

60 mill. kr. (fond)

14,3 mill. kr (bank)

Norsk andel, pst. i 2011

Bank: 0,63

Fond: 1,34

Bank:0,17

Fond:0,20

Bank: 1,16

Fond: 4,40

Bank: 0,386

Fond: 0,97

Norsk samfinansiering i 20111

418 mill. kr.

20 mill. kr

Valggruppe

Norden, baltiske land

Norden, Spania, Frankrike, Østerrike

Norden, India

Norden, Canada, Nederland, Irland

1 Inkluderer kun samfinansiering over kap. 171.72 Samfinansiering med utviklingsbankene

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

IBRD gir lån og faglig bistand til mellominntektsland og til kredittverdige lavinntektsland, til lave kostnader for låntakerne. IDA gir rentefrie, langsiktige lån så vel som gavebistand til verdens 81 fattigste land. Disse landene har liten eller ingen mulighet til å oppta lån på vanlige markedsbetingelser. IFC og MIGA fokuserer på utvikling av privat sektor.

Verdensbanken gjennomfører en rekke viktige interne reformer for å gjøre banken mer åpen, effektiv, fleksibel og bedre tilpasset nye utfordringer. Verdensbanken har fått på plass et robust resultatrammeverk med et sjeldent ærlig karaktersystem, Corporate Scorecard, som også måler hvor effektivt banken oppnår resultater i tillegg til institusjonens interne effektivitet. Dette karaktersystemet er blitt en modell for andre multilaterale organisasjoner. Det er fokus på intern kontroll av pengebruk, med en sterk kultur på å etterleve revisors merknader. Videre er det igangsatt en rekke tiltak for å forebygge korrupsjon, både internt i banken og i mottakerlandene. Vurderinger viser at Verdensbanken på en systematisk måte bruker evalueringer til å endre innsats og fokus om det er nødvendig. Det legges nå mer til rette for reelt nasjonalt eierskap, samt at landene gis reell mulighet til å velge sin egen politikk.

Verdensbanken har fattigdomsbekjempelse, ikke minst i Afrika, som fokus. Det skal legges til rette for økonomisk vekst, og banken skal fremme globale løsninger på områder som klima, handel og helse. Kriseforebygging har også fått økt vekt. Godt styresett med vekt på anti-korrupsjon er sentralt i Verdensbankens arbeid. Det er det siste året blitt utarbeidet strategier for utdanning, miljø og sosial beskyttelse og arbeid. Utviklingsland og mellominntektsland har nå 47,19 pst. av stemmene i IBRD. Det norske kjernebidraget til Verdensbanken går utelukkende til IDA som påfylles hvert tredje år, og det er bl.a. gjennom disse påfyllingsforhandlingene at Verdensbankens politikk overfor de fattigste landene blir utformet. De siste påfyllingsforhandlingene for IDA (IDA 16) ble avsluttet i 2011. Fokuset var på blant annet resultater, likestilling, bankens arbeid i sårbare stater og respons på kriser. Også fokuset på klima fikk et løft gjennom disse forhandlingene. Nye forhandlinger om IDA innledes i 2013.

Den totale norske støtten til Verdensbankgruppen over samtlige poster var i 2011 på om lag 2,8 mrd. kroner. Dette inkluderer betydelige bidrag til fond for gjenoppbygging i en rekke land rammet av konflikt og til tiltak innen klima, miljø og energi.

IFC opererer innenfor 5 fokusområder; klimaendring og miljø og sosial bærekraft; infrastruktur, helse og utdanning; matforsyningskjeden; lokale finansmarkeder; og klient relasjoner. De driver også et spesielt program for opplæring og utvikling av kvinnelige entreprenører; Women i Business. Resultatene måles gjennom et karaktersystem og i 2011 ble det innført utviklingsmål for virksomheten. IFC bidrar hvert år med overføringer til Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA) av sin nettoinntekt.

Energitilgang, fornybar energi og klima er et viktig innsatsområde i Verdensbanken.For å oppnå utbredelse av ren energi i stor skala, arbeider Banken og IFC blant annet med å utvikle insentiver, som garantier/risikodeling/karbonfinansiering, for å få privat sektor til å investere i klimavennlig energi og teknologi. Parallelt med sine energiinvesteringer arbeider Banken med å bedre rammevilkår som legalt rammeverk og investeringsklima i land der høy risiko og uforutsigbarhet hindrer private investeringer.

Som følge av økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene, vedtok medlemslandene å gjennomføre en kapitaløkning i Den internasjonale bank for rekonstruksjon og utvikling (IBRD). For Norges del innebar en kapitaløking en garanti på om lag 2,1 mrd. kroner, og et innbetalt beløp på om lag 134 mill. kroner, som innbetales over fem år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det ble også vedtatt å gjennomføre en justering av aksjeandelene til medlemslandene gjennom en selektiv kapitaløkning i IBRD For Norges del innebar deltakelse i den selektive kapitaløkningen en garanti på om lag 450 mill. kroner og et innbetalt beløp på totalt 29 mill. kroner, som innbetales over fire år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det vises også til profilark for Verdensbanken på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

  • Verdensbankens mandat er fattigdomsbekjempelse gjennom å bidra til bærekraftig økonomisk vekst i utviklingsland. Verdensbanken har i henhold til sin strategiske plan 5 hovedmålsettinger:

  • Fokus på fattige og sårbare land, spesielt i Afrika

  • Legge til rette for inkluderende økonomisk vekst med et fordelingsperspektiv

  • Fremme global kollektiv handling (klima, handel, matvaresikkerhet, energi, vann og helse)

  • Fremme godt styresett og kampen mot korrupsjon

  • Forebygge kriser

  • På institusjonelt nivå vil Verdensbanken i 2013 fortsette arbeidet med å modernisere institusjonen, øke resultatfokuset, samt desentralisere myndighet og ressurser til landkontorene.

Rapport 2011

Verdensbankens utlånsvolum til utviklingsland gjennom IDA utgjorde i 2011 rundt 90 mrd. kroner. Rundt halvparten av bistanden fra IDA gikk til Afrika. Infrastruktur, landbruk og sosial sektor var de tre områdene som mottok størst andel av Verdensbankens samlete utlån. De største låntakere var India, Vietnam, Tanzania, Etiopia, Nigeria og Bangladesh. Gaveandelen var på 18 pst. Verdensbankens utlånsvolum gjennom IBRD var i 2011 på nærmere 130 mrd. kroner. De største låntakere var India, Mexico, Sør-Afrika, Brasil og Tyrkia. Rundt halvparten av lånene var i form av budsjettstøtte (uten gaveelement).

Etter en voldsom økning i bidragene fra Verdensbanken i 2009 for å hjelpe landene i å møte finanskrisen var aktivitetsnivået i 2011 lavere, men fortsatt over nivået fra før bankkrisen. De store satsingene på infrastruktur støtter opp under økonomisk vekst, og skaper samtidig viktige arbeidsplasser i mottakerlandene. Det gis også betydelig midler til sosiale programmer og kvinner og sårbare gruppers særskilte situasjon har blitt fremhevet i dette arbeidet Verdensbanken bidrar også med finansielle pakker og rådgivning som reduserer mottakerlandenes sårbarhet, Den årlige rapporten om Verdensbankens resultater viser en positiv trend i alle sektorer, mens framskrittene er mindre på områder som styresett og finansforvaltning. Banken har fortsatt ikke nådd sitt eget mål om at 70 pst av all prosjekter skal være tilfredsstillende. Kvaliteten på bankens operasjoner har økt med 7 pst og det har også blitt gjort framskritt på bruken av landenes egne nasjonale systemer. Verdensbanken har også gjort framgang på institusjonell effektivitet og viser en viss forbedring både når det gjelder bruk av ressurser, personell, åpenhet og fleksibilitet.

Gjennom det siste tiåret har bistand fra IDA bidratt til å gi 105 millioner barn muligheten til å gå på skole. Innenfor helsesektoren har banken gjennom IDA i samme periode bidratt til distribusjon av 35 millioner malarianett og over de siste seks år har 267 millioner mennesker fått nytte av ulike former for sosiale sikkerhetsnett. Innen infrastruktur har 31 millioner mennesker fått bedre tilgang til vann.

Kampen mot korrupsjon ble ytterligere trappet som en oppfølging av styresett- og antikorrupsjonsstrategien, og banken har styrket sitt samarbeid med myndigheter i 60 land for å støtte reformer i anskaffelsessystemer. Banken bidrar med støtte til reform av offentlig finansforvaltning i 83 land. Svartelisting av selskaper som har vært involvert i korrupsjon er nå blitt et institusjonalisert samarbeid mellom alle bankene. Støtte til Verdensbankens arbeid i sårbare stater og land rammet av konflikt eller naturkatastrofer har bidratt til å sette fokus på økt samarbeid med FN organisasjonene og til økt kapasitet og kompetanse i banken Forebygging av kriser har fått økt innsats.

I 2011 bidro IFC til å sysselsette 2,4 millioner mennesker og ga 10 millioner lån til en verdi av 140 milliarder dollar. Investeringene har videre gitt 20 milliarder dollar i statsinntekter og for 2011 hadde IFC en nettoinntekt på 2,2 milliarder dollar, hvorav 600 millioner dollar ble kanalisert til IDA.

IFC vedtok i 2011 nye retningslinjer og standarder for sosial og bærekraftig utvikling og en oppdatert åpenhetsmelding. Dette skjedde etter en toårig og meget omfattende konsultasjonsprosess, hvor også norske sivilsamfunnsaktører har vært delaktige. Det ble også på tampen av året vedtatt en egen vegleder for bruken av såkalt intermediate jurisdictions, ofte omtalt som skatteparadiser.

Under forhandlingene om siste påfylling (IDA16), ble det for første gang satt et mål for likestillingsarbeidet i Verdensbanken. Minst 60 prosent av alle IDA operasjoner skal vurderes opp mot likestillingsperspektiver. Det er avgjørende at banken kan måle resultatene av sin innsats, også med kjønnssegregerte data. Norge har, og vil fortsatt, støtte banken i dette arbeidet. Banken har også innført måling av sine ledere på alle nivå, for å sikre at kjønnsperspektivet ivaretas, både i programvirksomhet og i egen organisasjon. Resultatene vil forhåpentligvis gi utslag i løpet av påfyllingsperioden.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 814 mill. kroner.

Det vises for øvrig til forslag til romertallsvedtak vedrørende kapitaløkning i IBRD.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB)

Situasjonsbeskrivelse

Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) har som formål å bidra til økonomisk og sosial utvikling i Afrika og tar mål av seg til å bli Afrikas fremste utviklingsinstitusjon. AfDBs strategi for 2008-2012 fokuserer på infrastruktur, utvikling av privat sektor, godt styresett og utdanning. Mange av Bankens infrastrukturprosjekter, særlig innen veibygging, har som formål å bidra til økt produktivitet i landbruket ved å redusere transportkostnadene. På energisektoren støttes blant annet vannkraft, vindkraft og termisk energi.

Den nye langtidsstrategien (2013-2022) vil reflektere den positive utviklingen i Afrika og bankens relevans i denne sammenheng. Strategien tar utgangspunkt i at Banken skal bidra til at vekst skal være privat sektor ledet og inkluderende, og grønn vekst vektlegges. Banken ønsker i større grad å bli en kunnskapsinstitusjon og har nylig rekruttert flere ledere på høyt nivå som forventes å bidra positivt i så måte. Reformprosessen, som har pågått over lengre tid, er videreført. Fokus har vært desentralisering, resultatstyring og omlegging av prosedyrer og rutiner for mer effektiv forvaltning

Som følge av finanskrise og økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene, vedtok medlemslandene på årsmøtet 2010 å gjennomføre en kapitaløkning i banken. For Norges del innebærer kapitaløkningen en statsgaranti på om lag 4,5 mrd. kroner og et innbetalt beløp på totalt ca. 290 mill. kroner, som innbetales over åtte år, jf. forslag til romertallsvedtak. Bankens fond, Det afrikanske utviklingsfondet, retter seg mot de fattigste landene. Fondet har satt av betydelige midler for å fremme regional integrasjon og økt satsing i sårbare stater. Norsk støtte til Afrikafondet i 2011 beløp seg til 500 mill. kroner. Nye påfyllingsforhandlinger til fondet starter i 2013 for perioden 2014-2016.

I policyarbeidet overfor Banken vektlegger Norge tydeligere integrering av likestilling, styresett, miljø og klima, som suppleres med øremerkede norske bidrag. Tiltak mot ulovlig kapitalflyt inngår også som et prioritert tema i dialogen med Banken.

Det vises til profilark for Afrikabanken på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

Den afrikanske utviklingsbanken vil:

  • Bidra til inkluderende vekst og sosial utvikling i Afrika gjennom støtte til godt styresett og privat sektor utvikling, infrastruktur, og høyere utdanning og yrkesopplæring.

  • Styrke innsatsen i sårbare stater og arbeide for økt regional integrasjon.

  • Konsolidere den institusjonelle reformen med økt delegering av myndighet til landkontorene og mer effektiv drift.

Rapport 2011

Afrikabanken har bidratt til at Afrika har kommet seg relativt godt ut av finanskrisen og fortsatt er en solid institusjon. Bankens siste årsmøte bekreftet enighet om at nåværende fokus på infrastruktur, regional integrasjon, privat sektor, godt styresett og sårbare stater fortsatt er relevant, og understreket viktigheten av at miljø/klima og likestilling integreres i Bankens virksomhet.

I 2011 innvilget Banken nye lån og gaver for om lag 52 mrd. kroner.

Fra 2008 til 2011 gikk litt over halvparten av bankens investeringer til infrastrukturprosjekter. I samme periode gikk vel 12 pst. til finanssektoren, 6 pst. til sosial sektor, vel 3 pst. til landbruk og 0,7 pst. til miljø.

Arbeid med en revidert energipolitikk og en ny klimapolitikk er nær ferdigstilt og forventes styrebehandlet høsten 2012. Godt styresett fremmes ved å vektlegge reformer og opplæring innen finans og økonomistyring, gjerne i kombinasjon med budsjettstøtte.

Norge bidro til at Banken gjennom Fondet satte av betydelige midler til å fremme regional integrasjon og økt satsing på sårbare stater. En uavhengig evaluering av arbeidet rettet mot sårbare stater bekreftet relevansen av Fondets arbeid på dette feltet og kom med forslag til forbedringspunkter, som vil følges opp i kommende justert policy. Gjennom treårsperioden 2011-2013 forventes Fondet å støtte utdanning i fattige afrikanske land med til sammen 3,6 mrd. kroner.

En intern gjennomgang av Fondets virksomhet peker på at kvalitet i utforming og planlegging av prosjekter og landstrategier er bedret, særlig når det gjelder sosiale og miljømessige sikringsmekanismer. Andelen av Fondets prosjekter med minst en resultatindikator for likestilling økte fra 61 pst. i 2009 til 75 pst. i 2011.

Delegering av myndighet til landkontorene fortsatte i 2011, og interne reformer ble videreført for å bedre effektiviteten. Fra 2011 rapporteres det årlig på utviklingseffektivitet. Resultatrammeverket er styrket og det gjøres i økende grad bruk av baselineinformasjon og standardiserte indikatorer. Banken erkjenner at det fortsatt gjenstår arbeid for å etablere en god resultatkultur på alle nivåer i organisasjonen, og vektlegger videre arbeid på dette feltet.

Som resultat av påtrykk fra land som Norge legger Banken i større grad vekt på åpenhet og innsyn i virksomheten, basert på revidert og tydeligere politikk på dette feltet.

Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB)

Situasjonsbeskrivelse

Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB) har som formål å bidra til fattigdomsreduksjon gjennom lån og gavemidler til prosjekter i bankens regionale medlemsland. Et eget fond, Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF), er spesielt rettet mot de 28 fattigste medlemslandene.

I april 2012 ble den ellevte påfyllingsforhandlingen til AsDF avsluttet. Forhandlingene resulterte i en påfylling på 76,2 mrd. kroner for perioden 2013-2016. Giverbidragene til fondet utgjorde 28,3 mrd. kroner, resten overføres fra bankens egne midler. For Norges del innebar påfyllingen ett samlet bidrag på 257 mill. kroner fordelt over fire år, en nominell økning på i overkant av 17 mill. kroner, men en nedgang i forhold til totale bidrag fra 0,97 pst. til 0,77 pst.

Behovet for en mer inkluderende vekst var et overordnet tema i påfyllingsforhandlingene. AsDB ønsker å bidra til inkluderende vekst ved å satse på økonomisk vekst i kombinasjon med målrettet fattigdomsorientering. I tråd med norske prioriteringer ble det besluttet økt satsning på sårbare stater (klimautsatte øystater og land i konflikt), klima og matvaresikkerhet. Behovet for langsiktighet medførte at støtten til Afghanistan skal videreføres og først utfases i 2018. Banken oppnådde også støtte til opprettelsen av et krisefond for å kunne respondere raskt ved naturkatastrofer.

Resultatrammeverk for fondet inngår i Asiabankens overordnede resultatrammeverk. Resultatrammeverket skal nå revideres og Norge bidrar i prosessen bl.a. til at sammenhengen mellom resultater på landnivå og bankens overordnede målsetninger styrkes.

I Norges overordnede dialog med banken legges vekt på at banken skal være en utviklingsbank med fokus på fattigdomsbekjempelse, likestilling godt styresett og antikorrupsjon, samt miljø og klima. Videre har Norge fokusert på viktigheten av at banken fortsetter arbeidet med en åpnere personalpolitikk, ytterligere desentralisering samt resultatstyrt forvaltning. Gjennom tematisk støtte bidrar Norge til et flergiverfond for å fremme ren energi.

Som følge av økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene, vedtok medlemslandene i 2009 å gjennomføre en kapitaløkning i banken. For Norges del innebærer kapitaløkningen en garanti på ca 2,2 mrd. kroner og et innbetalt beløp på ca 75 mill. kroner, som innbetales over fem år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det vises også til profilark for Asiabanken på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

Den asiatiske utviklingsbankens overordnede mål er å bidra til fattigdomsreduksjon i Asia gjennom investeringer som bidrar til å fremme:

  • inkluderende vekst, gjennom særlig fokus på utdanning og likestilling, infrastruktur og utvikling av finanssektor,

  • miljømessig bærekraftig utvikling, særlig fokus på klimatiltak og investeringer i ren energi,

  • regionalt samarbeid og integrasjon.

På det institusjonelle nivået vil banken i 2013 fortsette arbeidet med å modernisere personalforvaltningen og forbedre resultatfokuset.

Rapport 2011

Til sammen innvilget AsDB lån og gaver til en verdi av om lag 133 mrd. kroner i 2011, en økning på 16,9 mrd. kroner i forhold til 2010. De største låntakerlandene var Vietnam, India, Pakistan og Bangladesh. 96 pst. av bankens aktiviteter er nå innenfor bankens fem kjerneområder. Transportsektoren er fremdeles den største sektoren. Som et eksempel på resultater her bidro banken til at en befolkning på 135 millioner dro nytte av ulike veiprosjekter. Asiabanken har de senere årene større fokus på hvordan de kan inkludere sosiale dimensjoner, herunder likestilling og miljøhensyn inn i prosjekter innen transportsektoren.

Utvikling av finanssektor er også et av bankens kjerneområder.

I overkant 20 pst. av bankens godkjente lån og gaver i 2011 gikk til energiprosjekter, hvorav investeringer i ren energi var på USD 2,1 mrd. I perioden 2008 til 2010 bidro Asiabanken gjennom investeringer innen energi til at 3,9 millioner nye husholdninger fikk tilgang til elektrisitet Omlag 50 pst. av de samlede investeringene i 2011, en fordobling i forhold til 2010, inkluderte miljø og bærekraftig utvikling.

I løpet av 2011 finansierte Asiabanken omtrent 800 000 mikrofinanslån til små og mellomstore bedrifter i flere land. En ny arbeidsplan for fremtidig innsats innen området ble vedtatt. Planen skal sikre at investeringene er i tråd med langtidsstrategien

AsDBs økende fokus på likestilling ser ut til å få resultater. I følge bankens resultatrapportering for 2011 ble målsettingen om at 50 pst. av prosjektene rettet mot de fattigste landene og 40 pst. av prosjektene i de øvrige landene skal integrere likestillingshensyn nådd. Andelen av kvinnelig ansatte økte også.

Etter flere år viser nå banken fremdrift når det gjelder desentralisering av personell og myndighet til landkontorene. Andelen ansatte på landkontorene har økt fra 9 pst. i 2000 til 23 pst. i 2011. Dette vil forhåpentligvis bidra til bedre koordinering på landnivå samt sikre en tettere oppfølging av prosjektene. Med utgivelsen av flere viktige publikasjoner, blant annet en stor studie om Asia 2050, har Asiabanken bidratt med viktig informasjon om utviklingen og de viktigste utfordringene i Asia.

I løpet av 2011 opprettet banken en ny pilot som skal gi støtte til forberedelse av lån og gavebistand fra banken. Hensikten er at piloten skal bidra til raskere implementering av prosjektene. En gjennomgang av bankens retningslinjer på offentlighet ble avsluttet og retningslinjer som legger til rette for større åpenhet ble vedtatt.

Den inter-amerikanske utviklingsbank, IDB

Situasjonsbeskrivelse

Den inter-amerikanske er like stor som Verdensbanken i Latin-Amerika. Bankens hovedformål er å bidra til å redusere fattigdom og ulikhet gjennom en bærekraftig vekst. IDB gir lån til regionens 26 medlemsland. Bankens fond for de fattigste medlemslandene (FSO), gir ekstra billige lån til Bolivia, Guyana, Honduras og Nicaragua og gavebistand til Haiti.

I Norges overordnede dialog med banken leggers særlig vekt på at banken skal være en utviklingsbank med fokus på fattigdomsbekjempelse, utjevning og likhet, godt styresett og antikorrupsjon, samt miljø og klima. Gjennom særskilt tematisk støtte støtter Norge sosial inkludering og utsatte grupper som urfolk og afrolatinere, samt likestilling og anti-korrupsjon.

Også IDB preges av den internasjonale økonomiske krisen. Som følge av økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene, vedtok derfor medlemslandene i 2010 å gjennomføre en kapitaløkning i banken. For Norges del innebærer kapitaløkningen en garanti på 761 mill. kroner og et innbetalt beløp på ca 17 mill. kroner, som innbetales over fem år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det vises også til profilark for IDB på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Mål

Den inter-amerikanske utviklingsbankens (IDB) overordnede mål er å bidra til å redusere fattigdom og ulikhet og å bidra til en bærekraftig økonomisk vekst i Latin-Amerika og Karibia, med fokus på 5 hovedinnsatsområder:

  • Sosial utvikling for likhet og vekst

  • Infrastruktur for bedre konkurranseevne og sosial velferd.

  • Institusjoner for vekst og sosial velferd.

  • Konkurransedyktig regional og global internasjonal integrasjon

  • Beskyttelse av miljøet, respondere på klimaendringer, satsing på fornybar energi og matvaresikkerhet

Rapport 2011

I 2011 gikk 36 pst. av utlån til prosjekter med fattigdomsreduserende komponenter, litt lavere enn måltallet på 40 pst. Forøvrig vil lån til de fleste andre prosjekter også indirekte kunne bidra til fattigdomsreduksjon.

Norge har støttet likestillingsarbeid i IDB i mange år. Prosjektene har gitt positive resultater gjennom styrking av lokale organisasjoner, kvinnegrupper osv. og økt bevissthet om viktigheten av å vurdere likestillingsforhold i alle sammenhenger. IDB har opprettet et fond med egne midler som blir komplementært til bidragene gjennom det giverfinansierte fondet.

Det satses også stort på vann- og sanitærsektoren, som har stor innvirkning på levekår for den fattige delen av befolkningen. Sektoren er mer enn doblet de siste årene.

De fem største låntakerne i IDB er Mexico, Brasil, Argentina, Colombia, og Venezuela med til sammen nesten to tredjedeler av lånetilsagnene for 2011.

Også de fem største sektorene i IDB i 2011 utgjorde 59 pst av totale lånetilsagn. De fem største sektorene var: reform/modernisering av staten, sosiale investeringer, bedret kapitalmarkeder, energi, vann og sanitær og transport og kommunikasjon

Innskudd i Nordisk utviklingsfond (NDF)

Situasjonsbeskrivelse

NDF har omstilt seg fra å drive utlån for utviklingsformål i bred forstand, til å finansiere klimatiltak på gavevilkår til fattige land. Det nye mandatet ble formelt godkjent av Nordisk Ministerråd i mai 2009. Den siste innbetaling til NDF blir i 2015 og det er deretter ikke planlagt flere kapitaløkninger. Fondets finansiering vil deretter være basert på tilbakebetaling av tidligere lån, anslagsvis en milliard euro over en periode på 35 år. Det meste av støtten vil fortsatt kanaliseres gjennom de multilaterale utviklingsbankene.

Mål

NDFs operasjonelle mål er å fremme investeringer i lavinntektsland for å motvirke klimaendringer.

Strategidokumentet for perioden 2012-2013 gir grunnlaget for prioriteringer, som er å

  • tilrettelegge for økte investeringer i utviklingsland for å motvirke årsaker og virkninger av klimaendringer;

  • støtte utarbeidelse av klimastrategier i utviklingsland;

  • maksimere tilleggsverdi og komplementaritet i forhold til annen tilgjengelig finansiering;

  • gjenspeile de nordiske lands prioriteringer i forhold til klima og utvikling.

Rapport 2011

I 2011 ble 18 prosjekter til en verdi av EUR 32,5 mill. innvilget, mot 14 prosjekter for EUR 54,2 mill. i 2009. Innsatsen i 2012 og 2013 forventes å ville ligge på omtrent samme nivå som i 2011.

NDF har oppnådd anerkjennelse som en liten, men viktig aktør på klimafinansieringsområdet. En har gjennom samfinansiering med de langt større utviklingsbankene lykkes i å bringe inn viktige tilleggselementer i store prosjekter, og slik tilført merverdi. En ekstern gjennomgang viser også at organisasjonen er svært effektiv og verdsettes som samarbeidspartner av andre aktører. NDF har dessuten høstet bifall for sitt system for prosjektvurdering og kriteria som grunnlag for å avgjøre hvorvidt et prosjekt er egnet for klimafinansiering.

Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD)

Situasjonsbeskrivelse

IFAD er et fond under FN som skal bidra til å øke matsikkerhet og bekjempe fattigdom på landsbygda i utviklingsland. IFAD gir lån til gunstige vilkår til fattige land, samt til mellominntektsland med rurale fattigdomsproblemer. For hver krone IFAD har fått inn i sine påfyllingsforhandlinger, mobiliserer de 6 kroner fra andre partnere. Innsatsen er konsentrert om småbruk, midlene går til landbruks- og fiskeriutvikling, naturressursforvaltning, finansielle tjenester på landsbygda og utvikling av infrastruktur og markeder. I tillegg bidrar IFAD med faglig rådgivning og opplæring, støtter landbruksforskning og bidrar til økt markedsadgang og markedsinformasjon. Samarbeidspartnere i mottakerlandene er myndigheter, bondeorganisasjoner og andre ikke-statlige organisasjoner, i tillegg til privat sektor. Myndigheter har selv ansvaret for gjennomføring av de lånefinansierte programmene. IFAD fører faglig tilsyn med gjennomføringen. Norge sitter i IFADs eksekutivstyre og er også medlem av Evalueringskomitéen som er styrets rådgivende komité for evalueringsspørsmål.

Etter en kritisk evaluering for noen år siden har IFAD har de siste årene gjennomført flere reformer og styrket rapporteringen på resultater. IFAD får svært god tilbakemelding på sine monitorerings- og evalueringssystemer i de senere tids gjennomomganger. IFAD har høy standard på kvalitative data, har et klart resultathierarki, og et evalueringskontor som opererer med stor grad av uavhengighet. Både innen revisjon, antikorrupsjon og risikostyring ble IFAD gitt gode skussmål i MOPAN gjennomgangen i 2010 og av FNs egen inspeksjonsenhet. I 2010 i forbindelse med 9ende påfylling ble det utviklet et nytt resultatmålingsverktøy etter modell av utviklingsbankene. Selv om viktige reformer gjenstår når det gjelder personalpolitikk og IFAD står overfor kapasitetsutfordringer når det gjelder å håndtere et raskt voksende arbeidsprogram, har organisasjonen kommet et godt stykke på vei når det gjelder å få skuta på rett kjøl. Det gjenspeiler seg i at 5 land (Russland, Ungarn, Estland, Sør-Sudan og Australia) nylig har søkt medlemskap i organisasjonen og at påfyllingsforhandlingene som ble avsluttet 16. desember resulterte i et påfyllingsmål som ligger 25 pst. over inneværende påfyllingsperiode, til tross for en vanskelig økonomisk situasjon i mange medlemsland.

I 2012 er det lagt opp til å utstede lån og gavebistand på USD 1,85 mrd. USD 1,2 mrd. finansieres over IFADs egne ressurser, mens USD 0,65 mrd. er eksternt delfinansiert og forvaltet av IFAD. Dette representerer det største arbeidsprogrammet i IFADs historie 40-50 pst. av programmet vil gå til Afrika Sør for Sahara.

Mål

IFAD vil bidra til at de fattige på landsbygda har kompetanse og er organisert for å:

  • Øke sine inntekter innenfor en bærekraftig ramme tilpasset klimaendringer

  • Bidra til økt matproduksjon og matsikkerhet

Rapport 2011

Resultater av IFADs arbeid i 2011 omfatter bl.a. landbruksopplæring for 4,5 millioner småbrukere, bedret forvaltning av 5,5 mill. hektar allmenninger, bygging og reparasjon av 18 000 km veg og entreprenøropplæring. Det ble gitt mikrokreditt til 30 millioner småbrukere, derav 85 pst. kvinner og 15 millioner er med i spareprogrammer. IFAD har gjennom de siste årene fått mer fokus på kvinners rolle, noe Norge har vært pådriver for. Under IFADs årlige Farmers Forum var over halvparten av delegatene kvinner, og kvinner utgjør 50 prosent av de som drar nytte av IFADs programmer globalt. En overvekt av kvinner har fått opplæring innen entreprenørskap, lokal ledelse og husdyrhold. IFAD har kjønnsspesifikke data på sine leveranser som utlån og opplæring, noe som er et godt utgangspunkt for å måle effekter i forhold til likestilling. IFADs nye retningslinjer på kvinner og likestilling ble endelig godkjent på guvernørmøtet i februar 2012.

Norge bidro i 2011 med 80 mill. kroner som årlig del av påfyllingen 2010–12. Det ble mot slutten av 2011 lagt opp til et samlet påfyllingsmål for IFAD på USD 1,5 mrd. for 2013-15. Dette representerer en økning på 25 pst. fra forrige påfyllingsnivå. Norge vil bidra med totalt 270 mill. kroner over tre år. På landnivå viser resultater at IFAD bidrar til fattigdomsreduksjon. Dette bekreftes bl.a. i siste års internasjonale gjennomganger. Ett av målene IFAD har satt seg er at innen 2012 skal minst 90 prosent av alle gjennomgåtte prosjekt vise at de bidrar til fattigdomsreduksjon på landsbygda. I 2011 ble 71 pst. av anbefalingene fra evalueringer fulgt opp. Dette reflekterer en forbedring over tid, i 2010 og 2009 var det henholdsvis 62 pst. og 57 pst.

Styret vedtok i mai 2011 en strategi for økt tilstedeværelse i land og kan opprette inntil 40 landkontorer. En omfattende strategi for IFADs tilnærming til klimaforandringer er nylig vedtatt, og en strategi for deres arbeid med miljø og naturressursforvaltning ble vedtatt i 2011. Styret godkjente også i 2011 opprettelsen av et fond for klimatilpasning for småbrukere. Viktigheten av samarbeid mellom de tre Roma-organisasjonene har blitt sterkt fremhevet fra norsk side. Det ser ut til å være god fremgang og FNs komité for matsikkerhet er blitt en felles arena. I 2011 ble en intensjonsavtale signert med Gates Foundation.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget i alt 772,5 mill. kroner.

  • Det afrikanske utviklingsfond (AfDF) 500,0 mill. kroner

  • Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) 36,4 mill. kroner

  • Det asiatiske utviklingsfond (AsDF) 60,0 mill. kroner

  • Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB) 16,0 mill. kroner

  • Den inter-amerikanske utviklingsbanken (IDB) 3,8 mill. kroner

  • Det internasjonale jordbruksfondet (IFAD) 111,0 mill. kroner

  • Nordisk utviklingsfond (NDF) 45,3 mill. kroner

Det vises for øvrig til forslag til romertallsvedtak vedrørende kapitaløkning i Den asiatiske utviklingsbanken, Den afrikanske utviklingsbanken og Den interamerikanske utviklingsbanken.

Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I tillegg til den generelle støtten til utviklingsbankene bidrar Norge med øremerkede midler gjennom ulike fond som finansierer utredningstiltak og innovative operasjonelle aktiviteter på prioriterte politikkområder. I disse tilfellene brukes fondene som utgangspunkt for dialog med bankene for å støtte og påvirke dem til større utviklingseffektivitet og bedre resultater. Videre benytter Norge bankene som kanal for norske bidrag til viktige tematiske satsninger. Det globale partnerskapet for utdanning, Global Partnership for Education, mottar også støtte under denne kapittelposten, selv om det ikke lenger er et Verdensbankledet fond.

Overordnet mål

Bekjempe fattigdom og nå tusenårsmålene gjennom å styrke og effektivisere de angjeldende finansinstitusjoner og fond, som viktige finansieringskilder og rådgivere for mottakerlandene.

Delmål:

  • Påvirke og utvikle utviklingsbankenes politikk og å styrke institusjonenes virksomhet i partnerlandene gjennom å prøve ut innovative og mer effektive tilnærmingsmåter, ved bl.a. å få satt nye temaer på institusjonenes dagsorden som arbeidet mot ulovlig kapitalflyt og rettferdig fordeling.

  • Bruke finansinstitusjonene som kanaler for norsk bistand på prioriterte områder hvor institusjonene anses å ha komparative fortrinn

  • Redusere transaksjonskostnader og øke giversamarbeid gjennom deltakelse i multigiverfond

Rapport 2011

Godt styresett og anti-korrupsjon

Norge har i mange år bidratt med støtte til Verdensbankens program for antikorrupsjon og godt styresett. Dette har bidratt til at disse spørsmålene nå står sentralt på Verdensbankens dagsorden. Norge har i dialog med banken videreført støtten i et overordnet tematisk fond for godt styresett og finansforvaltning som bistår partnerlandene med reform av offentlig sektor med særlig fokus på korrupsjonsbekjempelse, fondet støtter også gjennomføring av bankens egen handlingsplan mot anti-korrupsjon. Norge støtter Initiativet for tilbakeføring av stjålne midler (StAR), et samarbeid mellom Verdensbanken og FNs organisasjon mot kriminalitet og korrupsjon (UNODC). StAR yter hjelp til land som ønsker å hente tilbake penger stjålet og oftest gjemt bort i banker i vestlige land. Initiativet har særlig lykkes bl.a. gjennom publikasjoner og dialog å fremheve den rolle det globale finanssystem spiller i å hvitvaske og skjule kriminell profitt. I løpet av 2011 arbeidet initiativet særlig inn mot fem land med rådgivning og kapasitetsbygging. Norge og de nordiske land finansierer et fond for godt styresett og anti-korrupsjon i Afrikabanken. I 2011 ble 7 prosjekter godkjent, hvorav to regionale, til en total verdi på om lag 14 mill kroner. Fondet viser god fremdrift og potensiale til å bidra til nytenkning omkring integrering av styresett i Bankens operasjonelle virksomhet. Asiabankens flergiverfond innen godt styresett har bidratt til oppfølgning av banken handlingsplan for arbeid med styresett og anti-korrupsjon. Norge har støttet utplassering av styresett eksperter på bankens landkontorer gjennom fondet.

Norge støtter også finansforvaltningsprogrammet Public Expenditure and Financial Accountability program (PEFA), som både er et diagnoseverktøy og etter hvert, faglig utgangspunkt for reform av lands finansforvaltningssystem.

Det er et økende samarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF) på ulike tematiske områder, og Norge er største giver til et anti-hvitvaskings program. Dette programmet bidrar med analyse, rådgivning og opplæring i utviklingsland og er nært knyttet opp til annet internasjonalt samarbeid på området, som f.eks. Financial Action Task Force (FATF). Fondet er nylig evaluert og karakteriseres generelt som svært vellykket. IMFs kompetanse på dette området er meget etterspurt over store deler av verden. Norge støtter også IMFs fond for skattebistand og naturressursforvaltning – begge viktige i forhold til å sikre tilstrekkelig åpenhet og godt styresett på disse områdene. Også på områdene skatt og naturressursforvaltning samarbeider Norge med IMF

I Den inter-amerikanske utviklingsbank (IDB) samarbeider vi om tiltak for åpenhet og anti-korrupsjon. Med relativt små midler har tiltak under dette fondet blant annet ført til mer åpenhet i statbudsjettprosessen i Belize, økt tillit mellom stat, selskaper og sivilsamfunn i Ecuador, stort mediafokus i Argentina etter avsløringer knyttet til korrupt bruk av subsidier, og besparelser på USD 100 mill. i Brasil etter avsløring av misbruk av fiskerilisenser.

På området ulovlig kapitalflyt er Norge engasjert i en lang rekke initiativer, både med henblikk på å bygge nødvendig kapasitet og kompetanse i fattige land, men også for å bidra til fortsatt fokus på hvordan manglende åpenhet om kapitalstrømmer globalt tilrettelegger for skatteunndragelse, organisert kriminalitet og korrupsjon.

Kvinner og likestilling

Programmet «Gender as Smart Economics» (GAP), har vært en stor satsing i Verdensbanken, med Norge som største økonomiske bidragsyter de siste fem år. Evalueringen fra 2011 viser at innsatsen har gitt resultater, særlig i bankens utlån innen sektorer som landbruk, finans og privat sektor, der 83 pst. flere låneprosjekter har med perspektiver på kvinner og likestilling nå, sammenlignet med 2006. Halvparten av midlene fra GAP har gått til jobbskaping, inkludert tilrettelegging for unge kvinner på arbeidsmarkedet. Utfordringen de siste årene har vært å få hensynet til kvinner inn i bankens generelle tilnærming. Norge har vært en forkjemper for dette arbeidet, og ser nå resultater bl.a. gjennom nye kjønnssensitive prosedyrer for landstrategier, midler til likestillingsarbeidet prioritert i bankens eget budsjett, og resultatmåling som fanger opp likestillingsperspektivet. Landkontorene er en klar målgruppe for å sikre konkrete resultater i det videre arbeidet. Bankens årlige World Development Report 2012 (lansert i 2011) omhandlet kvinner og likestilling. Analyser, nøkkelinformasjon på land og globalt, og konkrete politikk råd, gjør rapporten til et svært nyttig verktøy for mange brukere. Norge har støttet utarbeideselen, økonomisk og faglig, og vært pådriver for dens tilblivelse. I samarbeid med de nordiske landene, vil Norge fortsette påtrykket for ivaretakelse av kjønnsperspektivet i Verdensbankens arbeid, også gjennom bankens styrende organ. Norges Utviklingsminister er medlem av bankens Gender Advisory Council.

Norge har i flere år støttet et fond i Den asiatiske utviklingsbanken for å styrke Asiabanken og regionale medlemslands integrering av likestillingshensyn i utarbeidelse av deres programmer og prosjekter. Fondet finansierer likestillingsspesialister, analyser, utarbeidelse av landstrategier og støtte til utforming av prosjekter og lån samt kapasitetsbygging.

Støtten til IDBs enhet for kvinner og likestilling har primært gått til enhetens prosjekter og fond, men dette har også styrket enheten internt i banken og bidratt til at flere prosjekter får et større kvinne- og likestillingsperspektiv. I 2011 innføres en ny strategi for kvinner og likestilling i IDB. Enheten for kvinner og likestilling og prosjektene Norge finansierer i denne enheten, er sentrale i utarbeidelsen og oppfølgingen av denne strategien.

I Afrikabanken støtter Norge bl.a. African Women in Business Initiative, som gjennomføres i samarbeid med ILO og IFC. Formålet er å bedre rammevilkår og vekstmuligheter for kvinnelige entreprenører og bedrifter ledet av kvinner. Det har blant annet vært gitt garantier til kommersielle banker som satser på bedrifter med vekstpotensial eid av kvinner og støtte til opplæring av kvinnelige entreprenører, med vekt på erfaringsutveksling, nettverksbygging og bevisstgjøring.

Klima og bærekraftig utvikling

Norge ønsket å styrke Verdensbankens arbeid innen sosial sektor og miljø, og opprettet i 2000 et trust fond i banken for støtte til sektorene (Trust Fund for Environmentally and Socially Sustainable Development, TFESSD). Fondet har som formål å bidra til en helhetlig bærekraftig utviklingspolitikk både i banken og i mottakerlandene, særlig gjennom integrasjon av spørsmål knyttet til sosial utvikling og beskyttelse, miljø og fattigdomsanalyser. Aktivitetene foregår da både i bankens egne analyseavdelinger, på landnivå (analytisk eller praktisk) og gjennom regionale aktiviteter (særlig kunnskapsdeling).

For bankens finansår 2011 og 2012 ble aktiviteter prioritert som bidro til økt kunnskap om redusert ulikhet og sosial ekskludering. En rekke prosjekter er igangsatt, både med formål å få økt kunnskap om årsakssammenhengene, men også bistå utviklingsland til å utvikle programmer og politikk. Eksempler på konkrete tiltak på landnivå er tilrettelegging for ulike former for forsikringsordninger og sosiale ytelser. Norge har i ulike sammenhenger fremmet viktigheten av skatt for å sikre bærekraftig finansiering av statlige utgifter samt som verktøy for omfordeling. TFESSD har finansiert studier som ser på fattigdomseffekten av skatt, statens bruk av skatteinntekter, etc. Banken trekker også på fondet i utarbeidelse av utvalgte strategier, som bankens miljøstrategi, og den nylig vedtatte strategien for sosiale sikkerhetsnett og arbeidsmarked. De fire siste årene har185 millioner kroner gått til aktiviteter knyttet til klimaendring. Ved utgangen av 2011 hadde fondet støttet 500 aktiviteter, noen av analytisk karakter, andre i form av praktisk faglig støtte til mottakerland eller grupper. Mer enn halvparten av aktivitetene er relatert til Afrika. Mange land, også Norge, har dratt nytte av den kunnskapen og erfaringene banken har akkumulert, gjennom blant annet seminarer og ekspert samarbeid. Det ble i 2011 besluttet å avvikle TFESSD, etter 12 års økonomisk støtte til en rekke tematiske områder. Dette både for å fornye samarbeidsmåten mellom Norge og Verdensbanken, og for å spisse innsatsen inn mot dagsaktuelle tematiske satsinger. En gjennomgang ble besluttet, med sikte på å hente ut læring til en evt. ny samarbeidsfase innen sosial sektor, økonomi og styresett. Det er spesielt interessant for Norge å bidra til at banken videreutvikler analytisk arbeid og policy i retning av rettferdig fordeling, herunder inkluderende vekst.

Matvare-, drivstoff- og finans-krisene som påvirket særlig fattige land fra 2008/2009, medførte at Verdensbanken opprettet et fond for vern av sosial sektor, Rapid Social Respons, støttet av Norge, Russland og Storbritannia. Fondet har arbeidet for at utsatte land får forsterket sin kapasitet til å respondere i krisetider, særlig ved at landet settes i stand til å hjelpe de mest marginaliserte med sosiale støtteordninger. Fondet har etter hvert fått en mer langsiktig kapasitetsbyggingsrolle, og viser gode resultater i evalueringer. Så langt har 42 fattige land fått støtte, halvparten i Afrika sør for Sahara. Fondet gir ikke penger direkte til fattige, men bygger landets egen kapasitet til å etablere sosiale støtteordninger, og tilrettelegger for større bidrag fra IDA eller annen finansiering til landet egne ordninger. Verdensbanken anser dette fondet til å være et sentral instrument i bankens operasjonalisering av den nye strategien for sosiale sikkerhetsnett og arbeid. Fondet bidrar til rettferdig fordeling.

Gjennom ren energi fasiliteten i Den asiatiske utviklingsbanken har Norge i 2011 bidratt til å gi 91 000 husholdninger tilgang til strøm. Fasiliteten skal bidra med tilleggsfinansiering og faglig støtte for å forbedre energisikkerheten og øke bruken av ren energi i regionen. Norge støtter Afrikabankens arbeid innen vann og sanitær gjennom Africa Water Facility (AWF) med sekondering av en vannekspert. AWF arbeider med vannressursforvaltning, planlegging, informasjon og ressursmobilisering.

Norge har aktivt deltatt i utviklingen og etableringen av de nye store klimafondene, Climate Investment Funds. Disse er et samarbeid mellom de regionale utviklingsbankene og Verdensbanken. Norge gir støtte til fondene for tilpasning i fattige land, skoginvesteringsfondet for å hindre avskoging, og et fond for å øke investeringer i ren energi (sol, vind, geotermisk, bio og små vannkraftverk under 10 MW). Støtten til ren energifondet kommer fra samfinansieringsbudsjettet, og 300 mill. kroner er lovet over 5 år. Investeringsplaner for å øke tilgang til ren energi er utarbeidet og godkjent for Kenya, og under utvikling for Nepal, Etiopia, Honduras og Mali. I Maldivene har politisk uro hindret framdrift. Under investeringsplanene er enkeltprosjekter under utvikling, blant annet et stort geotermisk kraftverk i Kenya. Kraftverket vil potensielt kunne bidra med 200 MW strøm eller mer, og legger grunnlag for involvering fra privat sektor ved at risikoen ved drilling blir redusert. Investeringsplanene gir grunnlag for reduksjon av nåværende og framtidige utslipp ved at mer av den nødvendige energien for utvikling produseres fra rene kilder i stedet for skitne.

Norge gir også støtte til flere karbonfond, bl.a. et partnerskap for kjøp og salg av karbonkvoter ved bevaring av skog, samt et post 2012 karbonsalgfond innen infrastruktur. Den lave prisen på karbon har vært en utfordring for karbonfondene, mens et partnerskap med mellominntektsland for å utvikle innenlandske karbonmarkeder som senere evt. kan integreres mellom landene har hatt en lovende start. Verdensbanken har også, i samarbeid med Norge, etablert et fond for kapasitetsbygging innen karbonfangst og lagring i utviklingsland og framvoksende økonomier. Norge støtter også et globalt partnerskap for å redusere brenning av gass ved oljeinstallasjoner, for å redusere utslipp av klimagasser, og for å bruke gassressursene bedre.

Norge støtter også et energisektorprogram (ESMAP) som er et globalt rådgivnings-, tenketank- og kapasitetsbyggingsprogram, for å fremme bærekraftige energiløsninger. Programmet fokuserer særlig på energisikkerhet, energifattigdom og klimaendringer. En uavhengig evaluering høsten 2011 ga programmet gjennomgående god kritikk.

Gjennom Afrikabanken finansierer Norge klimatiltak i Kongodeltaet, hvor 10 land mottar støtte for å bevare verdens nest største regnskog. Norge har fortsatt å støtte et fond for kapasitetsbygging innen karbonfangst og lagring i utviklingsland og framvoksende økonomier. Tolv land får støtte til kapasitetsbygging. Vi gir også støtte til et initiativ for å redusere fakling, dvs. brenning og utslipp av klimagasser på olje- og gassinstallasjoner, og fakling har gått ned i de landene som deltar. Norge støtter også flere karbonfond, inklusiv innen skog og post 2012 salg av karbonkvoter innen infrastruktur.

Næringsutvikling og handel

Gjennom et bidrag på 15 mill. kroner til det norske fondet for næringsutvikling og infrastruktur i Verdensbanken (NTF-PSI) støttet Norge i 2011 en rekke ulike aktiviteter for å fremme bedre investeringsklima og infrastrukturutvikling gjennom Verdensbanken og IFC. Fondet legger til rette for innovative tiltak innen investeringsklima og godt styresett, tilgang på infrastrukturtjenester for fattige, og petroleumssamarbeid knyttet til programmet Olje for Utvikling. For 2011-2013 er satsningen innen fondet på ren energi. 18 prosjekter er valgt ut i regi av Verdensbanken og IFC blant annet for å iverksette innovativ tilnærming til ren energiutvikling både med tanke på økt tilgang og bedre finansieringsmekanismer gjennom offentlig og private partnerskap. I 2011 ga Norge 11,7 mill. kroner til støtte av flergiverfond for privatsektor utvikling i regi av IFC. Disse fondene bidrar til å etablere godt og mer bærekraftig investeringsklima i utviklingsland og til å fremme en bedre bedriftsorganisering og kultur. Fondet Conflict Affected States in Africa (CASA)har spesielt fokus på privatsektorutvikling i 7 konfliktrammede land i Afrika (Liberia, Sierra Leone, Burundi, Elfenbenskysten, Den sentralafrikanske republikk og Demokratiske Republikk Kongo), og Sør Sudan. En nylig gjennomført evaluering konkluderte med at CASA leverer høyst relevante og faglig sterke rådgivningstjenester gjennom både prosjektstøtte, finansiering og kunnskapsoverføring av «best practises» innen privat sektor utvikling i skjøre og konfliktpregete stater.

I naturressurssamarbeidet ytes støtte for å sette land i stand til å håndtere sine olje-, gass- og mineralforekomster på en god måte. Det legges vekt på fleksibilitet til raskt å kunne rådgi land som står overfor viktige problemstillinger knyttet til f.eks. store investeringer i infrastruktur og der tiden er knapp. En del av programmet fokuserer spesielt på hvordan småsamfunn og innbyggere kan beskyttes fra negative virkninger av et utvinningsprosjekt og i stedet profittere gjennom underleveranser o.l. Det tilstrebes generelt best mulig koordinering med aktivitet under Olje for Utviklingsprogrammet. Norge støtter også kunnskapsbasen i Verdensbanken som samler og videreformidler erfaringer innen mikrofinans (CGAP), for best mulig utvikling av finansielle tjenester til fattige.

Utdanning

Mer enn halvparten av Norges bistand til utdanning går gjennom to multilaterale kanaler, UNICEF og Global Partnership for Education (GPE). Partnerskapet avløser det tidligere Education for All – Fast Track Initiative (EFA- FTI). Hovedformålet er å løfte grunnutdanningen i fattige land. Med i partnerskapet er utviklingsland, giverland, internasjonale organisasjoner, frivillige organisasjoner og privat sektor. GPE er ikke en organisasjon som sådan, men må sees på som en felles, multilateral finansieringskanal for utdanningsstøtte. Noe av formålet med partnerskapet er å forplikte også mottakerland til å prioritere utdanning i sine egne budsjetter. Store aktører som Verdensbanken og UNICEF bidrar også i partnerskapet. Effektivisering av bistanden gjennom en samlet dialog på landnivå (Local Education Groups), er nok et formål med partnerskapet.

I dag faller fortsatt 67 millioner barn utenfor skolesystemet, over halvparten av disse er jenter, og over 40 pst. av dem lever i fattige land med konflikt eller under særlig vanskelige forhold. Kvaliteten på den utdanningen som gis er ikke god nok. GPE har bidratt til betydelig bedring i skoledekningen, og har også gjennom 2011 hatt et spesielt fokus på grunnutdanning i konfliktfylte land, jenters utdanning og resultater i skolen. Dette er hovedstolper i partnerskapets nylig vedtatte strategi, som konkretiseres gjennom et sett av indikatorer for resultatmåling. Målene har stort sammenfall med norsk bistandspolitikk. Når GPE bidrar med støtte til et lands utdanningsplan, bidrar landet selv med 70-80 prosent av midlene. De 46land som pr. 2011 har mottatt støtte, har jevnt over økt sine egne budsjetter til grunnutdanning utover landets generelle økonomiske vekstrate, dvs. vist en klar prioritering av utdanning med egne midler. Det er estimert at 19 millioner barn har fått skolegang med bidrag fra GPE, økning i barn som begynner på skolen er dobbelt så høy i de land GPE har programmer sammenlignet med andre land, og barn som fullfører grunnutdanning ligger nå på over 70 pst. Økningen i skoledeltagelse er større for jenter enn gutter.

GPE har vokst betydelig, med en dobling av støtten fra 2007 til 2010. I 2011 ble det gjennomført en giverkonferanse for GPE, som resulterte i 9 milliarder kroner kanalisert gjennom GPE. Norge har fått rollen som leder for den nyetablerte finanskomiteen i GPE, en arbeidskrevende og viktig oppgave. For øvrig samarbeider de skandinaviske land og Irland i partnerskapets styre, og utgjøre en svært aktiv givergruppe. Norge inngikk en ny treårs avtale med GPE (2011-2013). Norges bidrag i 2011 var 200 millioner kroner.

Gjennom Verdensbanken støtter Norge også utdanning gjennom Trust Fund for Pre and Post-Primary Education in Africa (tidligere Norwegian Post Primary Education Fund). Fondet støtter flere regionale utdanningsinitiativ samt 19 land, bl.a. i utvikling av deres utdanningsplaner, med fokus på videregående og høyere utdanning, samt førskolestadiet.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 559,5 mill. kroner.

Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres

270 000

265 000

292 000

Sum kap. 0172

270 000

265 000

292 000

Handlingsplanen om gjeldsslette for utvikling (Gjeldsplanen) er retningsgivende for norsk gjeldspolitikk. Den legger opp til at Norge skal lede an i arbeidet med å slette de fattigste landenes gjeld, både ved aktiv bilateral gjeldssletting, ved å være en sterk støttespiller for multilaterale gjeldssletteordninger og gjennom gjeldspolitisk nytenkning. Norge har i en årrekke arbeidet for at gjeldsbyrden til de fattigste og mest gjeldstyngede land skal bringes ned på et håndterbart nivå og at frigjorte betalingsforpliktelser omdisponeres til utviklingsfremmende og fattigdomsreduserende tiltak. For de fattigste, mest gjeldsrammede landene tilsier dette sletting av både den bilaterale gjelden, landenes gjeld til internasjonale finansinstitusjoner og landenes gjeld til private kreditorer. Internasjonal økonomisk uro de siste årene har forsterket behovet for å være ansvarlige långivere og for å styrke fattige lands kapasitet til å drive ansvarlig gjeldshåndtering og makroøkonomisk politikk.

Gjeldsplanen har ulike finansieringsløsninger for ulike typer gjeld:

Bilateral gjeldssletting holdes utenfor bistandsbudsjettet. Innenfor gjeldsplanens ramme på 3,173 mrd. kroner kan bilateral gjeldssletting skje uten bevilgning, såfremt de aktuelle landene og fordringene er omfattet av rammen. Rammen omfatter 21 utviklingsland.

Sletting av gjelden de fattigste landene har til Norge blir ikke rapportert som bistand til OECDs utviklingskomité (DAC) og kommer på denne måten i tillegg til norsk bistand. Norge er det eneste kreditorlandet som følger dette prinsippet. Dette har gitt Norge positiv oppmerksomhet i den internasjonale gjeldsbevegelsen. Det er all grunn til å videreføre dette bærende prinsippet i norsk gjeldspolitikk.

Andre norske bidrag og tiltak på gjeldsområdet bevilges over bistandsbudsjettet, kap. 172, post 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging. Bevilgningen skal gå til gjeldslettetiltak, betalingsbalansestøtte, kapasitetsbygging og fremme av gjeldspolitisk nytenkning i regi av, eller i samarbeid med, Verdensbanken, IMF, FN, regionale utviklingsbanker, andre utviklingsrelaterte organisasjoner eller andre kreditorland. Bevilgningen dekker også finansieringsbehov ved oppfølging av avtaler med utviklingsland inngått i Parisklubben eller annen sletting av utviklingslands statsgjeld til Norge, i den grad dette ikke kan belastes gjeldsplanens ramme.

Post 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Norges fordringer overfor utviklingsland og antall land Norge har fordringer på er nedadgående. Dette skjer i takt med den internasjonale gjeldsslettingen for de fattigste og mest gjeldstyngede land (HIPC-initiativet), og ved ensidige norske gjeldslettetiltak. Ved utgangen av 2011 hadde Norge ettergitt til sammen 2,383 mrd. kroner av utviklingslandenes bilaterale gjeld til Norge, hvorav 1,949 mrd. kroner er belastet gjeldsplanens ramme og 434 mill. kroner er avskrevet mot GIEKs (Garanti-instituttet for eksportkreditt) landspesifikke tapsavsetninger. Innenfor rammen gjenstår dermed 1,224 mrd. kroner, som kan slettes uten bevilgning.

Mål

  • Oppfylle Norges forpliktelser i forhold til multilaterale gjeldsoperasjoner og finansieringsmekanismer.

  • Prioritere gjeldsslette for land etter krig, konflikt og katastrofer.

  • Styrke fattige lands kapasitet til effektiv og ansvarlig administrasjon av gjeld, betalingsbalanse og valuta.

  • Strategisk samarbeid med norske og internasjonale aktører for å drive den gjeldspolitiske agenda fremover.

Rapport 2011

I 2011 ble det utbetalt 270 mill. kroner til norsk deltakelse i internasjonale gjeldsoperasjoner.

78 mill. kroner ble overført til Verdensbanken for å kompensere for deres deltakelse i HIPC-initiativet. Norske bidrag til Verdensbankens og Afrikabankens deltakelse i MDRI (Multilateral Debt Relief Initiative) var i 2011 på 116 mill. kroner.

Til nå har 36 land kvalifisert seg for HIPC-initiativet, hvorav 32 har fullført sin behandling. I nåverdi er disse 32 landenes gjeld redusert med over 90 pst. som følge av gjeldssletting under HIPC-initiativet og MDRI. Utgifter til gjeldsbetjening for landene som har fullført sin HIPC-behandling ble mer enn halvert mellom 2000 og 2006. Mellom 2007 og 2011 er dette tallet halvert igjen. Redusert gjeldsbetjening øker disse landenes fattigdomsreduserende investeringer. Fattigdomsreduserende investeringer for HIPC-kvalifiserte land er nå over ti ganger så høye som disse landenes utgifter til renter og avdrag på gjeld. I 2001 brukte de samme landene kun dobbelt så mye penger på fattigdomsreduserende tiltak som å betjene gjeld. Dette representerer en formidabel snuoperasjon.

Norge videreførte støtten til FN-programmet Debt Management and Financial Analysis System (DMFAS), et databasert system for gjeldshåndtering og finansiell analyse. Kapasiteten til å drive gjeldshåndteringen er svært begrenset i lavinntektslandene. FN-programmet betjener 65 land hvorav 34 er lavinntektsland.

I 2008 undertegnet Norge en avtale med FN/UNCTAD om støtte for å utarbeide kriterier for ansvarlig långivning og illegitim gjeld. Oppfølging og økonomisk støtte under den treårige avtalen ble videreført i 2011. Avtalen inngår som en strategisk komponent i Norges arbeid på gjeldsområdet og følger som en naturlig forlengelse av slettingen av restgjelden fra Skipseksportkampanjen og bidrag til studier om illegitim gjeld og retningslinjer om ansvarlig långivning i 2007.

Budsjett 2013

For 2013 foreslås bevilget 292 mill. kroner.

1

East African Community

2

National Democratic Institute

3

National Democratic Institute

4Bolivia, Kambodsja, den Demokratiske Republikken Kongo (DRC), Ecuador, Indonesia, Nigeria, Panama, Papua Ny Guinea (PNG), Paraguay, Fillippinene, Solomon-øyene, Tanzania, Viet Nam and Zambia.
5Special Assistant to Resident Coordinator
6The Consultative Group on International Agricultural Research