St.meld. nr. 10 (2008-2009)

Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi

6.1.2 Norges kontaktpunkt

Norges kontaktpunkt er et samarbeidsorgan sammensatt av representanter fra Utenriksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, LO og NHO. Tre klager har hittil vært oppe til behandling i det norske kontaktpunktet. Sakene har omhandlet Gards kontrakter for indonesiske og filippinske sjøfolk (2002), Aker-Kværners virksomhet på Guantanamo Bay (2005) og Nordeas finansiering av en papirmassefabrikk i Uruguay (2007).

Boks 6.2 Saker behandlet i det nasjonale kontaktpunktet

Gard-saken

Det Internasjonale Transportarbeiderforbundet (ITF) hevdet at det norske forsikringsselskapet Gard brøt OECDs retningslinjer. Bakgrunnen var at sjøfolk fra Filippinene og Indonesia må undertegne en standardkontrakt som fritar reder for alt ansvar ved skade eller ulykke utover det som fremkommer i kontrakten.

Det nasjonale kontaktpunktet innhentet opplysninger i saken blant annet gjennom den norske ambassaden. Det viste seg at nasjonale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner på Filippinene hadde inngått avtale om forholdet. Filippinsk høyesterett hadde i en tilsvarende sak avgjort at slike avtaler ikke er ulovlige.

Det nasjonale kontaktpunktet konkluderte med at Gard ikke brøt med OECDs retningslinjer, da selskapet holdt seg innenfor vanlig praksis der arbeidsforholdet fant sted.

Aker-Kværner saken

Forum for utvikling og miljø (ForUM) hevdet at Aker Kværner gjennom sitt heleide amerikanske datterselskap Kværner Process Services Inc. (KPSI) brøt med OECDs retningslinjers kapittel 2 punkt 2 om respekt for menneskerettighetene ved at de ytet assistanse til fengselet på Guantanamo Bay. Fengselet var etablert for å huse fanger mistenkt for terrorisme, og ble kritisert for at fangene ikke var underlagt rettighetsfestede krav til rettsikkerhet.

Saken gjaldt spørsmålet om Aker Kværner hadde medvirket til, eller profitert på, at det ble begått menneskerettighetsbrudd. Det er en etisk vurdering av dette forholdet som er bakgrunnen for OECD-retningslinjenes punkt om menneskerettighetene.

Aker Kværner/KPSI var primært engasjert i driften av basen, men bidro til vedlikehold av drifts- og forsyningsmessige funksjoner som er felles for fengselet og basen. Kontaktpunktet mente at den virksomhet selskapet utøvde, i hvert fall delvis, må kunne sies å ha berørt innsatte ved fengselet. Driften av fengselet er avhengig av vedlikehold av infrastruktur av den type som gjelder her.

Kontaktpunktet understreket at norske selskaper kontinuerlig bør vurdere sine engasjementer i forhold til menneskerettighetene. Situasjonen på Guantanamo tilsa særlige krav til årvåkenhet. Kontaktpunktet oppfordret også selskapet til å utarbeide etiske retningslinjer og til å anvende disse i alle land der Aker Kværner har aktivitet.

Nordea-saken

Spørsmålet i Nordea-saken har i stor grad vært om banker og finansieringsinstitusjoner kan stilles til ansvar for aktivitetene til bedrifter som de låner ut penger til. Saken gjaldt hvorvidt Nordea har et selvstendig ansvar som delfinansiør og leverandør av finansielle tjenester til det finske selskapet Botnia i forbindelse med dets etablering av en papirmassefabrikk i Uruguay.

I saksbehandlingen hadde kontaktpunktene i Norge og Sverige flere møter med partene i saken og innhentet fakta fra ambassader, fagdepartement og Verdensbanken. De svenske og norske nasjonale kontaktpunktene konkluderte med at de ikke fant grunnlag for anklagene som var fremført om brudd på OECDs retningslinjer fra Nordeas side. Kontaktpunket benyttet tilfellet til å oppfordre Nordea og andre aktører i finanssektoren til å utvise størst mulig åpenhet med informasjon.

Saksbehandlingen i det norske kontaktpunktet har fungert godt i de tre sakene utvalget har hatt til behandling. Sammensetningen av kontaktpunktet gjenspeiler det norske trepartssamarbeidet. Imidlertid er verken OECDs retningslinjer eller det nasjonale kontaktpunktet godt nok kjent. Spørreundersøkelsen som ble gjennomført på oppdrag fra Utenriksdepartementet i 2008, jf. kapittel 1, viste at bare et fåtall av norske mellomstore og store bedrifter med internasjonal virksomhet kjenner til retningslinjene.

Norske bedrifter har uttrykt behov for klargjøring og presisering av hva som kreves for å oppfylle retningslinjene. I tillegg anbefaler næringslivet at retningslinjene gjøres mer brukervennlige. Det er gitt uttrykk for at kontaktpunktets virkemåte og saksprosedyrer er uklare.

Norske myndigheter vil arbeide for å gjøre retningslinjenes innhold og kontaktpunktets virkemåte og saksprosedyre bedre kjent. Det vil bli utarbeidet veiledere og nettbasert informasjon om retningslinjene.

Boks 6.3 OECD Watch «Model National Contact Point»

OECD Watch ga i 2008 ut en håndbok, «Model National Contact Point», med blant annet følgende anbefalinger til kontaktpunktene:

  • Det er nødvendig med kompetansebygging og tilstrekkelige ressurser slik at de nasjonale kontaktpunktene kan fungere etter sin hensikt.

  • Kontaktpunktene bør utarbeide en strategi for å fremme retningslinjene, avholde seminarer og årlige konsultasjoner med ulike interessenter og aktivt benytte ambassader og handelskontorer for å fremme retningslinjene.

  • Saker bør behandles innen en hensiktsmessig tidsramme og helst innenfor tolv måneder.

  • Prosedyrer bør være åpne ved at kontaktpunktet informerer partene og behandler dem på en rettferdig måte gjennom hele saksprosedyren.