- I løpet av det siste året er nordområdene plassert på
Europa-kartet. Utenlandske beslutningstakere har fått øynene opp
for at nordområdene har betydning langt ut over Norges grenser,
sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Den internasjonale interessen for
nordområdene dreier seg om de levende marine ressursene i
Barentshavet, den globale klimautfordringen som kommer tydelig til
uttrykk i arktiske strøk, og om russiske og norske
petroleumsressurser i Barentshavet. Og det er stigende
oppmerksomhet om at det unike miljøet i nord og økosystemene som
produserer de levende ressursene må bevares for kommende
generasjoner.
- Vårt budskap er at norsk
forvaltning og invitasjon til samarbeid er en forutsetning for
stabil og bærekraftig utvikling i nordområdene, sier Jonas Gahr
Støre.
Under presentasjonen av
regjeringens nordområdestrategi i Tromsø i dag rettes søkelyset mot
en ny dimensjon i norsk utenrikspolitikk. Den nye dimensjonen
består i økt aktivitet og sterkere strategisk fokus for å ivareta
velkjente norske interesser, utvikle samarbeidet med Russland og
vinne gjennomslag for betydningen av ansvarlig ressursforvaltning
og innsats for å ta vare på miljøet og møte klimaendringene.
Nordområdesatsingen innebærer også at vi i større grad evner å se
disse spørsmålene i sammenheng når vi fører vår utenrikspolitikk i
forhold til andre land og i internasjonale fora.
Regjeringens nordområdestrategi
fastslår at
langsiktighet og
forutsigbarhet er viktige kvaliteter ved norsk
nordområdepolitikk. Samtidig med at vi øker satsingen, skal Norge
være til å kjenne igjen i nord. Regjeringen vil ivareta norske
interesser gjennom
tilstedeværelse og aktivitet.
- Ved å være til stede, hevde
suverenitet og utøve myndighet, gjør Norge det klart at
internasjonale og nasjonale forpliktelser tas på alvor. Forsvarets,
politiets og påtalemyndighetens tilstedeværelse i nord er derfor
fortsatt meget viktig, sier utenriksminister Støre.
Folk-til-folk-samarbeidet er en
viktig del av norsk nordområdepolitikk. Helse, utdanning, kultur,
idrett, barne- og ungdomsarbeid og frivillighet utgjør sentrale
komponenter i dette samarbeidet, blant annet gjennom utvidede
kontakter til Russland. Ved at folk finner sammen i felles
aktivitet på disse områdene skapes det forståelse og tillit som
fremmer stabilitet og utvikling i nord. Strategien legger opp til
at Barentssamarbeidet fortsatt skal spille en viktig rolle når det
gjelder å skape møteplasser og nettverk for folk i
nordområdene.
Forholdet til Russland står
sentralt i nordområdepolitikken. Russland er inne i en rivende
økonomisk utvikling. Endringene i russisk politikk, økonomi og
samfunnsliv påvirker ikke målene for norsk politikk, men vi må
følge utviklingen og tilpasse våre virkemidler. Politikken overfor
Russland skal være pragmatisk, interessebasert og
samarbeidsorientert.
- Norge vil fortsette å ha en klar
stemme i forhold til utviklingen av det russiske demokratiet,
respekten for menneskerettighetene og ytringsfriheten. Også her
skal vi være til å kjenne igjen, sier utenriksministeren.
Det legges opp til å styrke
samarbeidet med Russland om bl.a. ressurs- og miljøforvaltning i
Barentshavet og om energispørsmål. Samarbeidet med Russland og
andre land om bekjempelse av det ulovlige fisket i Barentshavet
skal også styrkes.
I strategien lanseres det et
utvekslingsprogram for russiske studenter og et forslag om
etablering av en økonomisk og industriell samarbeidssone som skal
omfatte både norsk og russisk territorium i grenseområdene i nord.
I tillegg varsles det ny innsats for å lette grensepassering mellom
Norge og Russland uavhengig av forslaget om en sone.
