Norsk-russisk enighet om høye standarder for miljø og sikkerhet i Barentshavet

200 norske og russiske eksperter fra industri og myndigheter møtes i dag i Moskva for å bli enige om felles industristandarder for miljø og sikkerhet ved utvikling av olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. – Høye standarder er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av naturressursene i dette sårbare området. Jeg er glad for at russiske selskaper er med, og har en ledende rolle i dette arbeidet, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Standardene, som er et resultat av et treårig norsk-russisk samarbeid, omhandler sikring mot is, risikohåndtering, evakuering, søk og redning, arbeidsmiljø, omlasting og sikring mot utslipp i Barentshavet. Ekspertene har blitt enige om 130 internasjonale og nasjonale industristandarder, som skal ligge til grunn for videre operasjoner. Den internasjonale standarden ISO 19906 er identifisert som den sentrale standarden for offshoreaktivitet i regionen.

Det Norske Veritas har ledet arbeidet sammen med russiske Gazprom. I tillegg har Statoil, Lukoil, Shtokman Development A.G. og en rekke andre norske og russiske bedrifter deltatt. UD har bidratt med 18 millioner kroner til prosjektet gjennom tilskuddsordningen Barents2020.

- Det er av stor betydning at vi har like standarder på begge sider av grensen i forbindelse med økende aktivitet i både norsk og russisk del av Barentshavet. Det blir nå myndighetens oppgave å sørge for at regelverket både på norsk og russisk side oppdateres til å reflektere anbefalingene prosjektet har kommet fram til. Det er viktig at industrien selv stiller seg bak og at de fremste ekspertene på området har vært med på utviklingen av standardene, sier utenriksminister Støre.

- Dette er nok et godt eksempel på det velfungerende samarbeidet med vår russiske nabo i øst og på offentlig-privat partnerskap. Prosjektet bidrar til å utvikle kompetanse og kunnskap i, om og for nordområdene i tråd med Regjeringens nordområdesatsing, sier Støre.

Nordområdestrategien som ble lagt fram i 2006 er førende for Regjeringens arbeid. I 2009 la regjeringen frem dokumentet ”Nye byggesteiner. Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi”, som definerer satsningsområder og konkrete prosjekter for Regjeringens nordområdesatsing de neste 10-15 årene.

- Vi ser nå at en rekke land retter fokus mot nord, ikke minst på grunn av de muligheter og utfordringer som ligger der innen energi og skipsfart. Fra norsk side skal vi fortsatt være i førersetet for utviklingen i nordområdene, i samarbeidet med våre naboer og allierte, sier utenriksministeren.

Det er enighet om å foreslå at Barentshavet defineres som et spesielt sårbart havområde under MARPOL-konvensjonen i Den internasjonale maritime organisasjon. Norske og russiske eksperter er blitt enige om å fortsette samarbeidet om risikostyring ved operasjoner i Barentshavet, blant annet ved å avholde felles kompetansehevende tiltak.