Historisk arkiv

Endelig sluttstrek for «gribbefondene» i Liberia

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Norge har vært med på å slette Liberias gjeld til gribbefond - og dermed satt en endelig stopper for at sårt tiltrengte midler har havnet på noen rikes bankkonti.

Norge har vært med på å slette Liberias gjeld til gribbefond.  

– Jeg er glad for at vi endelig er i mål i Liberia. Gjennom disse gribbefondene har sårt tiltrengt gjeldslette havnet på noen rikes bankkonti i stedet. Det har vi satt en endelig stopper for i Liberia nå, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. 

Såkalte «gribbefond» er et problem for mange fattige land. Dette er private fond og banker som kjøper opp gjelda til de fattige landene. Så går de til sak og krever hele beløpet samt renter betalt tilbake.

De siste årene er mye av de fattige landenes gjeld slettet. Internasjonal innsats har bidratt til at de i stedet kan prioritere utvikling.

– Gribbefondene kan imidlertid undergrave dette. Det har også vært tilfellet for Liberia, sier Solheim.

Siden 2008 har Norge bidratt sammen med Verdensbanken for å slette siste rest av Liberias gjeld til Norge. Men Hamsah Investments og Wall Capital ville ikke være med på avtalen. De gikk i stedet til sak mot Liberia og vant. Kravene tilsvarte halvannet helsebudsjett for Liberia. Men nå har også disse to gått med på å slette gjelden.

– Det betyr at Liberia ikke har privat gjeld igjen. Ingen gribber henger over dem lenger. Vi er godt fornøyd med resultatet, og vi vil vurdere å gjøre det samme for andre land, sier Solheim. 

Norge jobber aktivt for å kjøpe og slette fattige lands kommersielle gjeld, og har bidratt til dette i blant annet Nicaragua, Guinea, Kamerun, Mosambik og Honduras. 

Pressekontakt: Pressevakten for utviklingssaker, mobil 913 95 000 (ikke sms).

***

Pressemeldinger og nyheter om bistand og utvikling skal være lett å lese. Solheims rådgivere bruker Liks til å teste hvor enkle tekster er å lese. Denne pressemeldingen har en verdi på 37. Det er det samme som i ukeblader. Les mer om kampen for et enklere språk i staten hos Klarspråk.no.