Nye sanksjoner mot Iran

Norge innfører skjerpede sanksjoner mot Iran. Innskjerpingen innebærer blant annet at det fra 6. juli ble forbudt for norske borgere og selskaper å transportere og importere iransk olje. 

- Irans myndigheter må vise at atomprogrammet ikke tjener militære hensikter. Sanksjonene er et kraftfullt signal til Irans lederskap, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. 

Den nye Iran-forskriften tar utgangspunkt i EUs siste sanksjonsvedtak som, sammen med fire vedtak i FNs sikkerhetsråd, vil utgjøre Norges samlede sanksjonsregime overfor Iran. 

I tråd med EUs regelverk har oljeselskaper med tilgodehavender i Iran, som f.eks. Statoil, rett til å motta betaling i form av olje og alle typer petroleumsprodukter og i den forbindelse bl.a. å tegne skipsforsikring (P&I). 

Fra ikrafttredelsestidspunktet forbys dessuten transport og import av petrokjemiske produkter. Videre forbys blant annet eksport av nøkkelutstyr for petrokjemisk industri samt handel med edle metaller. Det eksisterende forbudet mot handel med flerbruksvarer og -teknologi skjerpes.  

Forskriften utvider også eksisterende tiltak for å motvirke alvorlige brudd på menneskerettighetene, blant annet gjennom forbud mot eksport av telekommunikasjonsutstyr egnet til undertrykking og overvåking. 

Sanksjonene er en direkte konsekvens av at Iran ikke har etterlevd pålegg fra FNs sikkerhetsråd og at landet ikke har samarbeidet fullt ut med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). 

- Norge står sammen med EU om skjerpede sanksjoner mot Iran, samtidig som USA og andre land også skjerper sine tiltak, sier Støre. 

Det nye regelverket er i hovedsak basert på EUs rådsforordning 267/2012 av 23. mars 2012, samt fire vedtak i FNs sikkerhetsråd i perioden 2006 til 2010. Med dette gjennomføres i norsk rett siste del av EUs Iran-sanksjoner som ble vedtatt 23. januar 2012 og som trådte i kraft i EU 1. juli.