Norsk innsats sentralt i reforhandling av Zambias gruveavtaler

Inntektene fra kobbersektoren i Zambia er i enorm vekst, men den zambiske staten og befolkningen tar i liten grad del i de økte inntektene. Etter nedgangstider i kobberindustrien på 1990-tallet, ble den zambiske kobberindustrien privatisert og avtaler inngått med internasjonale selskaper. Disse avtalene var lite gunstige for Zambias del og i dag får Zambia bare 3-5 prosent av inntektene fra sin viktigste råvare. Sammenlignet med andre lands gevinster fra egne naturressurser er dette svært lite. Kobberutvinningen, som kunne vært landets største mulighet til å redusere fattigdommen, er istedet med på å berike utenlandske investorer. Siden 2001 har de utenlandske eierselskapene økt inntjeningen helt eventyrlig, i hovedsak på grunn av at prisen på kobber har steget med over 600 prosent, men også grunnet økt produksjon. På bakgrunn av denne situasjonen er det at Zambia i 2007 besluttet å reforhandle gruveavtalene med de internasjonale selskapene. Alle de store selskapene har nå sagt seg villige til dette etter at den zambiske presidenten personlig involverte seg og begge parter forbereder seg nå til disse forhandlingene tidlig i 2008.

Norge er blant utviklingspartnerne som ønsker å assistere zambiske myndigheter slik at kobberindustrien igjen kan bli en bærebjelke i landets økonomi og utvikling og gevinsten ved utvinningen av kobberet kan fordeles på en rimelig måte mellom Zambia og utenlandske investorer. Men veien fram til en mer effektiv beskatning og fordeling av inntektene er komplisert. Det vil blant annet være viktig å balansere mellom rimelige hensyn til fortjeneste hos de internasjonale gruveselskapene, samtidig som det sikres at en rettferdig andel av overskuddet tilfaller Zambia.

Zambia trenger råd til selve reforhandlingene blant annet i form av juridisk kompetanse for gjennomgang av avtaler, innsikt i internasjonal og zambisk lov og praksis samt assistanse til å analysere alternative skatte- og finanstilnærminger. Noen av disse rådene kommer fra Norge. To norske selskaper, advokatfirmaet Arntzen de Besche og rådgivningsselskapet ECON, vant nylig en internasjonal anbudsrunde for å assistere zambiske myndigheter i  arbeidet knyttet til reforhandlingene .

De foreløpige analysene fra dette arbeidet viser at den desperasjon som rådde i kobberforvaltningen i Zambia på nittitallet medførte svært dårlige avtaler, sett med zambiske øyne. Men de viser også at med en omlegging av skatte- og kontrollsystemer kan nasjonalinntektene økes betraktelig.

Dersom Zambia via skatt og direkte eierskap hadde hatt en nasjonal andel av inntjeningen på kobberet tilsvarende den Norge har på olje og gass, ville dette for 2006 utgjort mye mer enn samlet bistand fra alle givere til landet. Mens Zambia bare får 3 – 5 prosent av inntektene fra kobberet får Norge til sammenligning 65 – 70 prosent av eksportinntektene fra olje og gass.

At gevinsten fra gruverikdommen i Zambia faller på utenlandske hender er ikke nytt. Cecil Rhodes, som senere ga navnet til det som den gang var koloniene Nord-Rhodesia (senere Zambia) og Sør-Rhodesia (senere Zimbabwe), hadde kontroll over enorme arealer, inkludert urfolksområder og kongedømmer i Malawi, Zambia og Zimbabwe.  Senere, under føderasjonen med Zimbabwe - Sør-Rhodesia, Malawi - Nyasaland og Zambia – Nord-Rhodesia) fra 1954 til1963, finansierte zambiske gruveinntekter det meste av statsbudsjettet som i hovedsak kom Zimbabwe tilgode i form av investeringer og offentlig forbruk.
 
Fra uavhengigheten i 1964 brukte Zambia skatteinntektene fra kobber på skoler, helse, veier og infrastruktur, men lyktes ikke med investeringer i industri og økonomi, noe som over tid skapte stor ubalanse i offentlige budsjetter og i økonomien og bidro til oppbyggingen av gjeldskrisen fra 1980-tallet.  

Mer info: Ambassaden i Lusaka  www.norway.org.zm/
eller UD v/rådgiver Marianne W. Hille mhi@mfa.no