FN-reform

Kofi Annan la fram sitt første reforminitiativ i 1997, men mange av forslagene har det vært vanskelig å oppnå enighet om. Annan fortsatte arbeidet, og i sin rapport ”In Larger Freedom”, som ble behandlet under FN-toppmøtet i forkant av FNs 60. generalforsamling, presenterte han et omfattende initativ til reform av FN. Forslagene var utformet med tanke på å nå tusenårsmålene, men også for å imøtekomme økende kritikk mot FNs administrasjon bl.a. etter ”olje-for-mat”-programmet.

Norge har lenge hatt et langvarig og sterkt engasjement for å reformere FN-systemet, noe som kommer til uttrykk gjennom en egen stortingsmelding om FN-reformer (nr. 43, 1996-1997) og Stoltenbergs posisjon som leder av et FN-reformpanel. Panelets sluttrapport vil ligge til grunn for ytterligere reformvedtak under den 61.  generalforsamlingen.

Et hovedpoeng for Norge er at bedre administrative rutiner og samordning mellom FN-institusjonene vil frigjøre ressurser til utviklingshjelp. Behovet for reform anses også som avgjørende for å sikre en effektiv håndtering av dagens utfordringer, som f.eks nye globale sikkerhetstrusler, alvorlige menneskerettsbrudd og miljøutfordringer.