Spørsmål og svar om fredsprosessen på Sri Lanka

Hva er Norges rolle i fredsprosessen på Sri Lanka?
Norges engasjement for fred og forsoning på Sri Lanka ble innledet ved at Sri Lankas daværende president Kumaratunga og Tamiltigrene (The Liberation Tigers of Tamil Eelam, LTTE) formelt inviterte Norge i år 2000 til å ta rollen som tilrettelegger for fredsprosessen. Våpenhvileavtalen fra 2002 var et resultat av norsk tilretteleggelse. Oppdraget som tilrettelegger ble i januar 2006 fornyet av nåværende president Rajapakse, og er gjentatt flere ganger siden. Norge har bistått partene i fredsforhandlingene, og med å opprettholde dialog mellom partene også i fravær av direkte kontakt mellom dem. Målet er at alle etniske grupper på Sri Lanka skal komme til enighet om en fredelig politisk løsning på den voldelige konflikten som har herjet landet i flere tiår. Norge har hatt en fremskutt rolle og profil på Sri Lanka. Dette fører til at Norge og vår rolle er omdiskutert, på samme linje som andre viktige forhold rundt konflikten og arbeidet med å løse den.

Hva har skjedd med våpenhvileavtalen?
Våpenhvileavtalen mellom regjeringen på Sri Lanka og Tamiltigrene (LTTE) er formelt sagt opp av regjeringen på Sri Lanka. Sri Lankas regjering meddelte Norge om sin beslutning den 3. januar, med henvisning til en kabinettsbeslutning dagen før. Norge var tilrettelegger for forhandlingene som førte frem til at avtalen ble undertegnet i februar 2002. Avtalen krever at en part som vil heve avtalen gir 14 dagers varsel til Norge før avtalen trer ut av kraft. Regjeringen har sagt opp avtalen med virkning fra 16. januar 2008.

Hva skjer med den nordiske observatørstyrken?
Den nordiske sivile observatørstyrken Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM) henter sitt mandat fra avtalen. Dette betyr at når avtalen opphører har heller ikke SLMM noe mandat for sitt arbeid. Sri Lankas regjering meddelte derfor at SLMM skal avslutte sin virksomhet innen avtalen trer ut av kraft. De fem nordiske landene deltar i observatørstyrken som etter september 2006 har telt 30 observatører fra Norge (20) og Island (10). I tillegg består styrken av lokalt ansatte. SLMM har hatt som oppgave å hjelpe partene ved å overvåke at avtalen gjennomføres som tiltenkt. SLMM har ikke rådet over maktmidler og har heller ikke hatt noen domstolsfunksjon. SLMM har bidratt til å undersøke hendelser for å avgjøre om det foreligger brudd på våpenhvilen. Observatørstyrken har også bidratt til lokal konfliktløsning.

Har våpenhvileavtalen hatt noen effekt?
Våpenhvilen i 2002 førte til at antall drepte i konflikten falt dramatisk, fra over 3000 per år før avtalen til et nivå på 200 i de etterfølgende år. Dermed kan så mange som 10 000 liv kan ha blitt spart. Videre fikk folket bevegelsesfrihet, og våpenhvilen førte til økonomisk vekst og utvikling etter hvert som samfunnslivet fant tilbake til normale tilstander. Menneskerettighetssituasjonen i landet ble også forbedret. Avtalen åpnet også for internasjonalt engasjement for fred på Sri Lanka. Særlig de siste to årene har bruddene på våpenhvileavtalen økt og blitt stadig mer omfattende. Det er nå en krigsliknende situasjon med over 4000 drepte over siste år, et stort antall internt fordrevne sivile, og et høyt antall menneskerettsbrudd.

Betyr det noe at avtalen sies opp når partene bruker militære midler likevel?
Norge mener at oppsigelsen av våpenhvileavtalen gjør det vanskeligere å gjenoppta forhandlinger mellom partene og med sannsynlighet vil forverre situasjonen for landets sivile. Alle vet at forhandlinger blir nødvendig. Både partene selv og alle observatører er enige om at konflikten ikke kan løses militært. Avtalen har vært grunnlaget for den politiske prosessen for å finne en forhandlet løsning på konflikten. Den åpnet for direkte forhandlinger mellom partene i 2002-03, og den har vært grunnlaget for et bredt internasjonalt engasjement for fred på Sri Lanka. Å si opp avtalen sender et alvorlig signal til innbyggerne i landet og til omverdenen.

Hva kan konsekvensene bli på Sri Lanka?
Norge er dypt bekymret for at volden og krigen nå trappes ytterligere opp. I denne sammenheng er det beklagelig at overvåkingsmekanismen må avslutte sitt arbeid. Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM) har gjennom sin tilstedeværelse bidratt til beskyttelse av sivile, og gitt ofre for konflikten og deres familier en kanal for å fremme sine klager.

Kommer beslutningen overraskende på Norge?
Beslutningen kom ikke overraskende ettersom den følger en utvikling med stadig flere og mer brutale voldshandlinger. Mer ekstreme politiske krefter i landet har krevd at avtalen sies opp for å fortsatt støtte den sittende regjeringen. Deres argumenter er at avtalen ikke tjener landets interesser; at den ikke lenger har noen funksjon og at avtalen favoriserer Tamiltigrene (LTTE). I tråd med råd fra en rekke andre land har Norge gitt råd til begge parter om å beholde og overholde avtalen.

Hva vil Norge gjøre for Sri Lanka?
Det er partene selv som har ansvaret for å skape fred på Sri Lanka. Før partene viser den nødvendige politiske viljen til å forhandle, er det lite Norge og det internasjonale samfunnet kan gjøre for å bringe dem til forhandlingsbordet. Trass i opptrappingen av krigshandlingene, holder Norge tett dialog med partene. Sammen med andre land og FN er Norge engasjert i å beskytte sivile, begrense skadene av krigshandlingene, og forsøk på å gjenopprette den politiske prosessen. Norge yter fremdeles betydelige støtte til humanitær innsats og har et langsiktig utviklingssamarbeid med Sri Lanka. Dette arbeidet blir videreført.

Får oppsigelsen av våpenhvileavtalen konsekvenser for Norges forholdet til Sri Lanka?
Norge har helt siden landets selvstendighet for 60 år siden hatt gode forbindelser med Sri Lanka. Norge har vært engasjert i uviklingssamarbeid med landet i nesten førti år. Dette gode samarbeidet vil fortsette.

Siden 2000 har Norge forpliktet seg overfor begge parter til å være en tålmodig partner i fredsarbeid, og vil stå ved sine forpliktelser med et langsiktig perspektiv. Norges  diplomatiske nærvær på Sri Lanka er ikke endret.

Sist oppdatert: 09.01.2008