To sentrale handelsavtaler

Felles for begge er:

• Et ambisjonsnivå som på visse områder går vesentlig lenger enn WTO-forhandlingene,
• USA som nøkkelaktør, med behov for forhandlingsfullmakt fra Kongressen, Trade Promotion Authority (TPA) for å sluttføre forhandlingene, og at
• Kina står utenfor.

TPP-prosessen har kommet lengst, med et ministermøte i Singapore 25. februar 2014 som konkluderte med at "We have agreed on the majority of the landing zones identified at our last meeting. While some issues remain, we have charted a path forward to resolve them in the context of a comprehensive and balanced outcome."

Det er imidlertid et stykke igjen og særlig har de bilaterale forhandlingene mellom USA og Japan om markedsadgang for viktige landbruksvarer vist seg å være ytterst krevende. Japan har strittet imot krav om tollreduksjoner på ris, hvete, kjøtt, sukker og meieriprodukter, samtidig som de har krevet reduksjoner i avgiftene på japanske biler til det amerikanske marked.   

Innrømmelser
TPP-forhandlingene sto øverst på dagsorden under president Obamas besøk til Japan 23.-25. april 2014 og en viss framgang kunne noteres. Dette er bekreftet etter den seneste runden på ministernivå 19.-20. mai. Det skal nå ligge an til japanske innrømmelser på importert kjøtt og meieriprodukter, mens tollsatsene på andre sensitive varer som ris, hvete og sukker opprettholdes. Samtidig skal det foreligge amerikanske innrømmelser når det gjelder tollsatser på bilimport fra Japan.

Det er også problemer på flere andre områder. Det gjelder blant annet valuta-spørsmål og ikke minst finansielle tjenester, hvor USAs liberaliseringskrav møter motstand fra land som Chile og Malaysia som hadde sine finanskriser på 1990-tallet.

En stor utfordring for USA er behovet for en forhandlingsfullmakt - TPA. Flertallet i Kongressen ser ikke ut til å ha noe hastverk med å gi president Obama en TPA, og så lenge en slik ikke er på plass vil de øvrige elleve partnerlandene nøle med å akseptere en avtale.

Ambisiøs prosess
TTIP-prosessen mellom USA og EU er om mulig enda mer ambisiøs enn TPP. Særlig med hensyn til utvikling av regelverk og ønsket om å påvirke retningen av den globale handelspolitikken i WTO. Også TTIP står overfor vanskelige utfordringer når det gjelder markedsadgang for varer og tjenester (for eksempel offentlige anskaffelser), men i det store bildet er det ikke tollbarrierene som utgjør det store hinderet i transatlantisk handel. Det er mest å hente på det regulatoriske område.

Dersom man kommer til enighet om mer harmonisering av standarder, bruk av gjensidig godkjenning eller til og med felles utvikling av reguleringer, vil spesielt små og mellomstore foretak få muligheter til betydelige innsparinger.

Etter fem forhandlingsrunder avtegner det seg et bilde av hvor posisjonene på flere kinkige områder synes uforenlige. For eksempel uttaler EUs handelskommissær at det ikke blir snakk om å endre EUs reguleringer når det gjelder hormonbehandlet kjøtt og genmodifiserte organismer (GMOs).

Når det gjelder datasikkerhet, understreker EUs representanter at forhandlingene kun har som mål å forenkle digital handel mellom partene, mens alt som har med datasikkerhet og personvern å gjøre ikke er en del av forhandlingene og diskuteres i andre fora.

Kontroversiell investeringsbeskyttelse
Et annet kontroversielt område gjelder investeringsbeskyttelse og investor-stat tvisteløsning (ISDS). Kommisjonen gjennomfører for tiden en åpen høring om investeringsbeskyttelse og ISDS som forventes avsluttet i juli, med uttalt mål å modernisere bestemmelsene og prosedyrene som allerede finnes i eksisterende investeringsavtaler (BITs).

Kommisjonen går ut mot de som hevder at investeringsbeskyttelse dreier seg om å danne et regelverk som vil gi selskaper anledning til å blokkere og saksøke nye offentlige reguleringer de ikke liker: det handler om å etablere et regelverk som stimulerer til jobb-skapende investeringer. Samtidig tar Kommisjonen til orde for å stramme opp det eksisterende nettverket bestående av 1400 BITs.

ISDS er særlig kontroversielt i Tyskland hvor det hevdes at en slik mekanisme er unødvendig i fungerende rettssamfunn som i Europa og USA.  Samtidig uttales det fra USTR at «TTIP will have ISDS».

Med stillstand i Doha-runden er det ikke rart at handelspolitikkens fokus ligger på TPP og TTIP. EUs handelskommissær de Gucht har sagt at «det er lettere å forhandle mellom to parter enn 160». Da er det nærliggende å konkludere med at dersom TTIP ikke lykkes, er det liten sjanse for å komme videre i WTO. Samtidig er det bekymringsfullt for alle små og mellomstore land som ikke er med i verken TTIP eller TPP at omfattende regionalavtaler kan føre til diskriminering og handelsvridninger dersom de ikke blir gjort multilaterale gjennom WTO. Dette er et argument for å opprettholde trykket i arbeidet med oppfølging av Bali-møtet i desember 2013. På Europaportalen er det nylig lagt frem en bredere oversikt over TTIP i forbindelse med siste forhandlingsrunde.