Status i WTO-forhandlingene

Frem til påske var aktiviteten i Genève meget høy. G20-landenes vedtak som sluttføring i 2011 ga støtet til en periode med intense forhandlinger fra januar og frem til påske. Tanken var at man måtte se reell fremgang i vanskelige spørsmål innen påske dersom det skulle være mulig å sluttføre runden i år. Det ble derfor arbeidet intenst i de ulike forhandlingsgruppene og i ulike uformelle konstellasjoner av medlemsland, herunder ikke minst mellom de fem store (USA, EU, Kina, India, Brasil).

Resultatet av denne prosessen ble nedfelt i rapporter og avtaleutkast fra de ulike forhandlingsformennene – og disse ble offentliggjort i påskeuken. Tekstene stod for formennenes egen regning og reflekterte ikke nødvendigvis en fremforhandlet enighet mellom medlemmene, men gav likevel et rimelig godt bilde av status i forhandlingene på de ulike områdene. På noen områder, som for eksempel handelsfasilitering, kan det spores fremgang, samtidig som det er tydelig at mye arbeid gjenstår. Den viktigste konklusjonen var likevel at det ikke var mulig å spore noe gjennombrudd av betydning i de vanskeligste spørsmålene i forhandlingene. Konkret ga det seg uttrykk i at det ikke ble lagt frem nye avtaleutkast på de to mest sentrale forhandlingsområdene; landbruk og industrivarer. Her ble de gamle tekstene fra 2008 rett og slett reprodusert uten endringer.

I tiden etter påske har generaldirektør Lamy holdt intensive konsultasjoner med medlemmer, men måtte konkludere med at motsetningene var så store at det ikke var mulig å bygge bro mellom partene. Det ble dermed klart at målsetningen om sluttføring i 2011 ikke lenger var realistisk. De dype motsetningene skapte også grunnleggende usikkerhet om rundens framtid.

På denne bakgrunn har Lamy foreslått å forhandle frem en pakke beslutninger i favør av de fattigste landene som kan vedtas på WTOs ordinære ministerkonferanse i desember. Selv om det har vært delte meninger om både diagnosen og en slik desember-pakke, fikk Lamy på handelsministermøtet i Paris ultimo mai et mandat for å konsultere videre med dette som mål. Håpet er at en slik pakke kan bidra positivt som en slags katalysator for å få sluttført runden som helhet på et senere tidspunkt.

Det vil ikke være noen enkel sak for WTOs 153 medlemsland å bli enige om hvilke elementer en slik pakke skal inneholde. Det er en økende forståelse for at utgangspunktet må være elementer av interesse for de fattigste utviklingslandene og at de fleste andre WTO-medlemmene vil få lite eller ingenting. Toll- og kvotefrihet for u-land, bomull og en tjeneste-waiver for MUL er naturlige elementer å ta utgangspunkt i, men også handelsfasilitering og eksportsubsidier på landbruk nevnes i diskusjonen. Ingen av disse elementene er ukontroversielle. Det vil derfor bli meget krevende å få til en pakke som er tilstrekkelig balansert til at alle kan leve med den, og det er slett ikke sikkert at det er mulig å få til.

Norge har forsøkt å bidra konstruktivt, både i den intensive forhandlingsprosessen før påske og i konsultasjonene etter påske. Rett før påske skrev utenriksministeren, sammen med ministre fra 12 andre land, et åpent brev til WTOs medlemsland der det ble gikk uttrykk for sterk bekymring for manglende progresjon i forhandlingene og oppfordret til fleksibilitet for å muliggjøre sluttføring. Utenriksministeren deltok også på et uformelt handelsministermøte i Paris i slutten av mai der man drøftet veien videre med utgangspunkt i Lamys forslag om en u-landsorientert pakke til ministerkonferansen i desember.

Norge har også støttet opp om Lamys forslag om en desember-pakke. Bakgrunnen er dels at det ikke er lett å se gode alternativer og dels et håp om at positive vedtak i desember kan bidra konstruktivt til forhandlingsprosessen i sin helhet. Regjeringens holdning om en balansert og bred løsning på grunnlag av mandatet fra Doha er uendret. Oppmerksomheten er nå først og fremst rettet mot hva som er mulig å få til frem mot ministerkonferansen i desember.