Norsk selfangst og WTO

EUs selforordning (forordning 1007/2009/EF), som trådte i kraft 20. august 2010, setter opp svært strenge vilkår for handel med selprodukter i EU.

For å kunne omsettes i EU må selproduktene enten komme fra urfolksfangst eller være biprodukter av naturressursforvaltningsfangst. I tillegg kan turister på reise importere selprodukter for eget bruk. Forordningen har siden august 2010 i praksis stanset all norsk eksport av selprodukter, bl.a. selskinn og Omega3-oljer, til EU.

Etter anmodning fra Norge og Canada, opprettet WTO 21. april 2011 et tvisteløsningspanel for å avgjøre om EUs tiltak er i strid med WTO-regelverket. Etter at den formelle panelprosessen i selsaken ble stilt i bero i juni 2011, ble saken i september 2012 reaktivert etter initiativ fra Norge og Canada. Norge og Canada leverte sine første skriftlige innlegg 9. november 2012, der det særlig ble anført at EUs tiltak diskriminerer mellom like produkter i strid med bestevilkårsprinsippet og prinsippet om nasjonal behandling i WTOs regelverk. Videre hevdet Norge og Canada at EUs tiltak er mer handelsrestriktivt enn nødvendig for å oppnå et legitimt formål i strid med Avtalen om tekniske handelshindringer. Første høring i saken fant sted18.-20. februar 2013 i Genève, etterfulgt av en ny runde med skriftlige innlegg fra partene og en ytterligere høring 29.-30. april 2013.

WTO-panelets rapport, som ble offentliggjort 25. november 2013, slo fast at EUs selforordning er i strid med kjernebestemmelser i WTO-regelverket om ikke-diskriminering. Panelet kom imidlertid til at selforordningen ikke er mer handelsrestriktiv enn nødvendig for å oppnå et legitimt formål.

Norge anket 24. januar 2014 deler av WTO-panelets rapport. Også Canada og EU anket deler av rapporten. Partene leverte to skriftlige innlegg hver i ankefasen. I tillegg ble det avholdt en høring 17.-19. mars 2014. Ankeorganets rapport i saken kom 22. mai 2014. I rapporten fastholder ankeorganet at EUs tiltak diskriminerer i strid med bestevilkårsprinsippet i WTOs regelverk, og at dette ikke kan rettferdiggjøres i henhold til unntaket om «offentlig moral». I motsetning til panelet, konkluderer ankeorganet imidlertid med at reglene i Avtalen om tekniske handelshindringer ikke kommer til anvendelse på EUs tiltak. Norge og Canadas anker over denne delen av panelavgjørelsen, herunder at tiltaket er mer handelshindrende enn nødvendig for å oppnå et legitimt formål, førte således ikke frem. Ankeorganets rapport finnes her. Se for øvrig WTOs hjemmeside om saken.

Rapporten må vedtas av WTOs tvisteløsningsorgan (Dispute Settlement Body) innen 30 dager. Etter vedtakelsen vil EU få en såkalt "gjennomføringsperiode" til å fjerne/endre sitt regelverk. Denne perioden kan variere fra "straks" til maksimalt 15 måneder. Dersom Norge og EU ikke blir enige om lengden på denne perioden innen 45 dager etter vedtakelsen, vil lengden bli fastsatt av WTO.

Nedenfor finner du mer informasjon om EUs tiltak, norsk selfangst, tvisteløsningssystemet under WTO og hva regjeringen gjør for å fremme Norges interesser i saken.

Kontaktperson i UD: Cecilie Christin Kverme

 

Sist oppdatert: 22.05.2014