Offentlige anskaffelser i WTO. GPA-avtalen

Bakgrunn

Offentlige anskaffelser representerer i de fleste land meget store markeder. Disse markedene er av stor interesse også for den internasjonale handelen. Det har således vært arbeidet lenge for å utvikle regler som kan gi markedsadgang på forutsigbare og transparente vilkår for leverandører fra ulike land.

WTOs avtale om offentlige anskaffelser, Government Procurement Agreement (GPA), trådte i kraft i 1996 som et resultat av Uruguay-runden og etableringen av WTO. Avtalen er plurilateral og omfatter følgende 13 medlemmer: Aruba (Nederland), Canada, EU, Hong Kong (Kina), Island, Israel, Japan, Korea, Liechtenstein, Norge, Singapore, Sveits og USA. Norge tiltrådte GPA-avtalen da WTO ble dannet, men var også avtalepart til den tilsvarende GATT-avtalen om offentlige anskaffelser fra 1981.

Formålet med avtalen er å sikre transparens rundt lovverk, reguleringer og innkjøps-praksis. GPA-avtalen vil derfor legge et grunnlag for velfungerende markeder og bedre ressursbruk gjennom internasjonal konkurranse om leveranser til stat og kommuner. Dette vil også kunne motvirke korrupsjon og annen forretningspraksis som ikke tåler dagens lys.

De fleste av WTOs medlemsland har ikke ønsket å delta i GPA. Offentlige anskaffelser er like fullt et tema også i den globale WTO-konteksten der alle medlemsland deltar. Åpenhet i offentlige anskaffelser er ett av de fire såkalte Singapore-temaene, oppkalt etter WTOs ministerkonferanse i Singapore i 1996. En arbeidsgruppe har arbeidet med dette temaet i WTO blant annet for å vurdere hvordan det kan innarbeides i en utvidet WTO-avtale. Under WTOs ministerkonferansen i Cancun i 2003 var dette et av de spørsmålene som gjorde at konferansen ble resultatløs. Det ble deretter enighet i juli 2004 om et rammeverk for videre WTO-forhandlinger, som innebar at temaet "offentlige anskaffelser" ble lagt til side inntil videre. Aktiviteten i arbeidsgruppen har følgelig også opphørt.

Offentlige anskaffelser er også et tema i WTO-forhandlingene om handel med tjenester. Bakgrunnen finnes i Gats artikkel XIII, som fremkom som et resultat av Uruguay-runden og etableringen av WTO i 1995, og som gir et mandat for videre forhandlinger om temaet. Det har imidlertid ikke vært tegn til bevegelse i disse forhandlingene til tross for at de har stått på dagsorden helt siden 1995.

Status for arbeidet under GPA-avtalen

GPA-avtalen er for tiden gjenstand for forhandlinger, som pågår uavhengig av de brede WTO-forhandlingene under Doha-runden. Forhandlingsmandatet fremgår av avtalens artikkel XXIV para 7 (b):

”(…) the Parties thereto shall undertake further negotiations, with a view to improving this Agreement and achieving the greatest possible extension of its coverage among all Parties on the basis of mutual reciprocity, having regard to the provisions of Article V relating to developing countries”.

Det har over lengre tid pågått forhandlinger om forbedringer i selve avtaleteksten. Når det gjelder adgang til partslandenes markeder, fremgår denne av nasjonale bindingslister som følger som vedlegg til selve avtaleteksten. I disse listene oppgis hvilke offentlige enheter og hvilke varer og tjenester som er underlagt avtalens bestemmelser.

Forhandlingene om markedsadgang ble innledet på slutten av 2004 ved at partene la frem sine åpningskrav. Norges krav følger i store trekk våre gjeldende forpliktelser, og søker i særlig grad å bygge opp om arbeidet for forenkling og harmonisering av GPA-avtalen slik at denne skal bli lettere forståelig og tilgjengelig for brukerne. Fra norsk side er det også ønskelig at de ulike instrumentene på dette området (GPA, EØS-avtalen, EFTA-avtalen og frihandelsavtaler mellom EFTA og andre land) er mest mulig likeartede for at administrasjonen av systemet ikke skal kompliseres unødig. Norges innledende krav i desember 2004 var derfor et "generisk" krav som gjaldt alle land. I løpet av forhandlingenes gang vil det være aktuelt å fremme tilleggskrav overfor enkeltland blant annet på bakgrunn av næringslivets erfaringer i ulike land når det gjelder å slippe til i anbudskonkurranser.

Norge la frem sitt åpningstilbud 29. mars 2006. Da Norge allerede har et meget åpent innkjøpsregime, innebærer åpningstilbudet kun mindre justeringer i forhold til eksisterende GPA-forpliktelser.