Atomsikkerhetssamarbeidet i nordområdene

Risiko for atomhendelser og forurensing over landegrenser, og at radioaktivt materiale kan komme på avveier, er hovedgrunnene til at Norge har engasjert seg. Norges innsats i atomsikkerhetssamarbeidet har som formål å beskytte helse og miljø. Samarbeidet har pågått siden 1995 og gir konkrete og målbare resultater.

Ulykken ved kjernekraftverket i Tsjernobyl viste at hendelser vil kunne gi akutte helseskader i nærområdene og langvarige konsekvenser i stor avstand fra anleggene. Selv om virkningen av ulykker fra fartøyreaktorer vil være mindre, representerer den høye konsentrasjonen av atomdrevne fartøyer i våre nærområder en trussel. Satsing på oppryddingstiltak og atomberedskap er derfor svært viktig for å kunne beskytte befolkningen, næringsinteresser og miljøet mot radioaktiv forurensning.

Det praktiske samarbeidet bidrar til å opprettholde god kontakt på myndighetsnivå og politisk dialog. Samarbeidet foregår tverrsektorielt, og inkluderer også fagmiljøer og det sivile samfunn. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er Utenriksdepartementets fagdirektorat i gjennomføringen av atomhandlingsplanen, og er delegert forvaltningen av tilskuddsmidler over atomhandlingsplanen.

Bakgrunn

Våpenkappløpet under den kalde krigen og en omfattende atomvirksomhet i sivil sektor førte til produksjon av store mengder radioaktive materialer i det tidligere Sovjetunionen. Radioaktive materialer ble lagret under svært dårlige sikkerhetsmessige forhold, og anleggene hadde til dels manglende vedlikehold. Dette representerer en risiko for helse og miljø. Dårlig sikret spaltbart materiale er også en trussel ut fra et ikke-spredningsperspektiv.

Grunnlaget for norsk innsats på atomsikkerhetsområdet ble lagt i St. meld nr. 34 (1993-94) Atomvirksomhet og kjemiske våpen i våre nordlige nærområder. På bakgrunn av denne ble regjeringens handlingsplan iverksatt fra april 1995. Handlingsplanen ble revidert i 1997, 2005, 2008, 2013 og 2018. Regjeringen fremla våren 2010 Meld. St. 11 (2009-2010) Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene, der atomsikkerhetssamarbeidet med Russland ble gjennomgått med vekt på oppnådde resultater de siste ti årene, utfordringer og veien videre.

Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 har det vært økt internasjonalt fokus på faren for at radioaktivt og spaltbart materiale kan komme på avveie og bli brukt i terroraksjoner. I 2002 etablerte G8-landene Globalt partnerskap mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og -materiale. Landene forpliktet seg til å sette av 20 milliarder dollar i løpet av ti år til slike tiltak. Russland utgikk av dette samarbeidet i 2014 som følge av Ukraina-krisen. Med Russlands annektering av Krym og den pågående konflikten i Øst-Ukraina ble det behov for å styrke atomsikkerhetssamarbeidet med Ukraina.

Norge bidrar til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) som administrerer fond med store prosjekter blant annet i Russland og Ukraina. Dette omfatter arbeidet med å fjerne brukt kjernebrensel fra Andrejevbukta, planer for endelig dekommisjonering av Tsjernobyl kjernekraftverk og opprydding etter uranutvinning i Sentral-Asia.

Gode resultater

Norge har siden 1995 bevilget om lag to milliarder kroner til atomsikkerhetssamarbeidet. Det har vært gjennomført en rekke tiltak for å redusere risiko for ulykker og radioaktiv forurensing, hindre at nukleært og annet radioaktivt materiale kan komme på avveier. Samarbeidet gir håndfaste og målbare resultater og er et viktig bidrag for å sikre helse, miljø og sikkerhet.

Norge har blant annet bidratt til opphugging og sikring av fem utrangerte atomdrevne ubåter og erstattet radioaktive strontiumbatterier med solcellepanel i 251 fyrlykter i Nordvest-Russland og i den russiske del av Østersjøen. Hovedprioriteringen i Nordvest-Russland i dag er sikring og fjerning av de store mengdene brukt kjernebrensel ved den nedlagte marinebasen i Andrejevbukta, ikke langt fra grensen mot Norge. Anlegget ble brukt til å bytte kjernebrensel på atomubåter og atomisbrytere, og til å håndtere og lagre store mengder fast og flytende radioaktivt avfall. Dette er en av de største og farligste ansamlingene av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i verden. Området er sterkt forurenset, og det brukte brenselet utgjør en potensiell fare for forurensing til landmiljø og marine økologiske systemer med konsekvenser for fiskebestandene i Barentshavet. Norge har bidratt med tilrettelegging for sikker uttransportering av det brukte kjernebrenselet. Arbeidet med uttransportering av brukt brensel startet i 2017 og vil pågå i mange år framover.

En ulykke ved et operativt kjernekraftverk i våre nærområder representerer en stor risiko for radioaktiv forurensning i Norge. Norge bidrar derfor med finansiering av sikkerhetstiltak ved kjernekraftverk i Nordvest-Russland og Ukraina. Samarbeidet bidrar til at vi får informasjon om tilstanden på kraftverkene og planer for anleggene. Økt oppmerksomhet om sikkerheten ved kjernekraftverkene har ført til at det har vært en betydelig reduksjon i antallet sikkerhetsrelaterte hendelser. Norge finansierer ikke tiltak som har til hensikt å forlenge atomreaktorenes levetid.

Hovedmålet med arbeidet i Ukraina og Sentra-Asia er å styrke atomsikkerhet og ikke-spredning. Innsats for å fremme sikker håndtering av atomavfall, opplæring av relevant personale og forbedring av sikkerhetstiltak innen overvåking, testing og cyber prioriteres. 

I Ukraina bidrar Norge til å forsterke kontrollen ved grenseoverganger for å hindre smugling av nukleært og annet radioaktivt materiale. I tillegg bistår Norge med å sikre at utrangerte radioaktive kilder ikke kommer på avveier. Det er et spesielt tett samarbeid med USA, Sverige og Tyskland om disse temaene.

Norge bidrar til arbeidet med styrket sikkerhetskultur internasjonalt gjennom myndighetssamarbeid og dialog om regelverksutvikling og -forvaltning, beredskap og miljøovervåkning. Vi har samarbeid med tilsynsmyndighetene i Russland, Ukraina og enkelte land i Øst-Europa og Sentral-Asia der den nukleære arven fortsatt er en utfordring. Samarbeidet har også gjort det mulig å jevnlig gjennomføre felles beredskapsøvelser og besøk ved atomanleggene. Det er utarbeidet avtaler mellom Norge og henholdsvis Russland og Ukraina om tidlig varsling om atomulykker og utveksling av informasjon om tilstanden ved atomanlegg.

Norge og Russland har siden 2006 hatt et felles miljøovervåkingsprogram. Samarbeidet omhandler blant annet tokt til dumpede og sunkne radioaktive objekter i Kara- og Barentshavet, for å kartlegge potensiell, radioaktiv forurensning. Basert på blant annet denne kunnskapen er det utarbeidet en EU-studie om objektene. Studien har kommet med anbefalinger om videre håndtering og heving av de farligste objektene. Videre samarbeid på området diskuteres i EBRD. Det vil være i norsk interesse å bidra til intensivert miljøovervåkning rundt objektene før, under og etter hevingsoperasjoner. I tillegg vil også andre bilaterale prosjekter kunne vurderes på området.

Veien videre

Den norske innsatsen på dette området vil fortsette i tråd med internasjonale perspektiver. Det er viktig å fortsette et tett og langsiktig atomsikkerhetssamarbeid så lenge det finnes atomaktiviteter og forurensingskilder som kan ramme norske og globale interesser. Flere land og internasjonale aktører bidrar med midler og ressurser og koordinerer sin innsats for å løse atomsikkerhetsproblemer i det tidligere Sovjetunionen. Samtidig er det viktig å understreke at samarbeidslandene selv har gjort den største innsatsen. Det er et grunnleggende prinsipp at landene med atominstallasjoner og radioaktivt materiale selv har hovedansvaret.

Videreføring av konkret prosjektsamarbeid knyttet til atomanlegg, sikring og ikke-spredning er viktig fordi det gir informasjon om risikoen knyttet til mulige kilder til forurensing, samt styrker dialogen om mål og virkemidler med relevante myndigheter i samarbeidslandene. Dette er avgjørende for å ivareta vårt myndighetssamarbeid.

Les mer om Handlingsplanen for atomsikkerhet og miljø på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sine nettsider.