FNs fredsoperasjoner

FN har det overordnede ansvaret for internasjonal fred og sikkerhet. FN-pakten gir FN og FNs sikkerhetsråd ansvar for å iverksette kollektive tiltak for å ivareta global fred og sikkerhet. Fredsoperasjoner er blant de mest sentrale virkemidler FN rår over i denne sammenheng.

Det er viktig at FNs fredsoperasjoner lykkes med sine oppdrag, først og fremst av hensyn til befolkningen i de land der operasjonene finner sted, men også med tanke på regional og global stabilitet og sikkerhet.

FNs fredsoperasjoner omfatter både FNs fredsbevarende operasjoner (Peacekeeping operations) og FNs særskilte politiske oppdrag (Special Political Missions). Omtalen i det følgende gjelder i all hovedsak de fredsbevarende operasjonene.

Per november 2020 deltar Norge i tre av FNs pågående fredsbevarende operasjoner: Mali/Minusma (militært personell og politi), Sør-Sudan/Unmiss (militært personell og politi) og Israel/Egypt/Jordan/Libanon/Syria/Untso (militært personell). I tillegg sekonderer Norge personell via Nordem (Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter) til DR Kongo (Monusco). Vi deltar dessuten med politi i FNs særskilte politiske oppdrag i Colombia (UNMC).

Fra norsk side er vi opptatt av å styrke FN-operasjonene ved å delta med høyt kvalifisert personell og nyskapende løsninger. Eksempler på sistnevnte er rotasjonsordningen for transportfly i Mali og spesialiserte polititeam.

Norge legger vekt på god kvinnedeltakelse. Generalmajor Kristin Lund var FNs første kvinnelige styrkesjef (2014-2016) og første kvinnelige leder av Untso (2017-2019). FN-sekretariatet har berømmet Norge for den høye kvinneandelen blant norsk politipersonell i operasjonene. Med rundt 35 prosent overstiger dette med god margin kvinneandelen blant FN-politiet, som er ca. 17 prosent.

Norge er aktivt engasjert i utviklingen av FNs fredsbevarende operasjoner. Det inkluderer deltakelse i FNs spesialkomité for fredsbevarende operasjoner, som gjennom årlige rapporter gir konkrete policy-anbefalinger til FN-sekretariatet, Sikkerhetsrådet og FNs medlemsland. Report of the Special Committee on Peacekeeping Operations er komiteens siste rapport. Støtten til policyutvikling inkluderer samarbeid med norske og internasjonale forskningsinstitusjoner og tankesmier.

Norge bidrar også til å styrke andre lands kapasitet til å delta i operasjonene. Det inkluderer blant annet støtte til et prosjekt i FN-regi der formålet er økt rekruttering av politikvinner fra land i sør.

Norsk engasjement når det gjelder FNs fredsbevarende operasjoner må sees i sammenheng med øvrig norsk FN-politikk og vår innsats i forhold til generell FN-reform, bl.a. når det gjelder rekrutteringsprosedyrer, administrative spørsmål, styrking av lederskap i felt og koordinering mellom operasjonene og FNs landteam.

FN - størst på fredsbevarende operasjoner

Med rundt 96.000 personell i felt, herunder rundt 74.200 militære og 9050 politi, er FN i henhold til organisasjonens tall fra oktober 2020 størst blant de ulike typene aktører som leder fredsbevarende operasjoner.

Per november 2020 leder FN 13 fredsbevarende operasjoner:

To i Europa: Kosovo og Kypros. Tre i Midtøsten: Golan, Libanon og observatørkorpset Untso. Én i Asia: Kashmir - India/Pakistan. Sju i Afrika: DR Kongo, Liberia, Mali, Den sentralafrikanske republikk (SAR), Sudan (to), Sør-Sudan og Vest-Sahara.

Fra norsk side er vi opptatt av å bidra til at FNs ulike virkemidler for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet sees i sammenheng, og at samarbeidet mellom de ulike delene av FN-systemet er tett og godt. Det gjelder ikke minst mellom Avdelingen for fredsoperasjoner (DPO), Avdelingen for politiske og fredsbyggingssaker (DPPA) og Avdelingen for operasjonell støtte (DOS), som betjener de to førstnevnte.

FNs fredsoperasjoner har utviklet seg fra å være militære, fredsbevarende operasjoner til stadig mer komplekse operasjoner med fredsbyggende elementer. De fredsbevarende operasjonene ble utviklet i en periode da konflikter først og fremst fant sted mellom stater. Hovedoppgaven da var å overvåke gjennomføringen av en fredsavtale mellom to parter gjennom utplassering av observatører ved en felles grense eller i en demilitarisert sone. Slike operasjoner finnes fortsatt, men de fleste er av eldre dato.

Dagens konflikter er i hovedsak interne, selv om naboland også kan være innblandet. De kjennetegnes gjerne av en svært vanskelig sikkerhetssituasjon, med en svak stat, mange krigførende parter og til dels svært rå vold mot sivilbefolkningen. Derfor har operasjonene fått et økende fokus på beskyttelse av sivile, som er en svært krevende oppgave.

Dagens konflikter stiller store krav til FN som aktiv og helhetlig tilrettelegger for varig fred. Operasjonene er del av en bredere fredsbyggende innsats. Derfor må de være flerdimensjonale, det vil si legge til rette for innsats på et bredt sett områder. De må etablere sikkerhet samtidig som de skal bidra til utvikling av nasjonale sikkerhetsinstitusjoner og rettsapparat. De må også støtte opp om politiske prosesser, legge til rette for humanitær innsats og langsiktig sosial og økonomisk utvikling. Dette forutsetter en helhetlig og integrert tilnærming, som innebærer tett samarbeid og koordinering mellom alle aktører i felt.

Reformbehov

En stadig mer krevende sikkerhetssituasjon og mangel på en fred å bevare i mange operasjonsområder representerer en betydelig utfordring for FN og FNs medlemsland. Som svar på denne utfordringen lanserte FNs generalsekretær i mars 2018 et reforminitiativ; Action for peacekeeping (A4P). A4P bygger blant annet på anbefalingene fra Høynivåpanelet for FNs fredsoperasjoner (High-level Independent Panel on Peace Operations/Hippo) som la fram sin rapport Report of the Independent High-level Panel of Peace Operations 16. juni 2015.

A4P omfatter åtte innsatsområder, der fokus er som følger:

  1. Fremme varige politiske løsninger,
  2. ivareta sikkerheten til personellet,
  3. sikre best mulig ytelse (performance) fra personellet og operasjonene,
  4. sikre at kvinners interesser ivaretas, at både kvinner og menn fra vertslandet involveres i operasjonens virke, og at flere kvinner deltar i operasjonene,
  5. styrke kapasiteten til å beskytte sivile,
  6. sikre at personellet etterlever FNs regler for anstendig atferd (conduct and discipline),
  7. styrke innsatsen for bærekraftig fred og
  8. styrke partnerskapet med regionale organisasjoner.

Nærmere omtale av A4P finnes i Action for Peacekeeping.

Innsatsområdene i A4P samsvarer godt med norske prioriteringer for FNs fredsbevarende operasjoner. Norge er en aktiv støttespiller for A4P, både faglig og økonomisk – blant annet gjennom samarbeid med FN-sekretariatet. Vi støtter også A4P som leder av vennegruppa for FNs fredsoperasjoner i New York, sammen med Etiopia og Sør-Korea. Gruppa arrangerer jevnlig møter med øvrige medlemsland, FN-sekretariatet og tenketanker, der et hovedformål er å bidra til framgang i reformprosessen.

Som medlem av FNs sikkerhetsråd vil Norge videreføre innsatsen for å styrke FNs evne til å planlegge, mandatere og gjennomføre fredsoperasjoner på en mest mulig helhetlig og effektiv måte, med utgangspunkt i nylig vedtatte reformer. Det gjelder i tillegg til A4P også blant annet reform av FNs freds- og sikkerhetsarkitektur.

Målet med reformene er at Sikkerhetsrådet i større grad skal kunne skreddersy tiltak innenfor hele fredsoperasjonsspekteret, fra særskilte politiske oppdrag til flerdimensjonale operasjoner med politi og militært personell, trekke på hele FN-systemets kapasitet og tilpasse innsatsen løpende i lys av endringer på bakken. Suksesskriteriet er mer effektive fredsoperasjoner som resultat av mer helhetlig FN-innsats, der arbeid for fred og sikkerhet sees i sammenheng med humanitær innsats og støtte til langsiktig økonomisk og sosial utvikling.