Håndvåpen

Ukontrollert spredning av håndvåpen fører til alvorlige humanitære problemer, fremfor alt i utviklingsland. Det høye antallet drepte og skadde, begrenset bevegelsesfrihet etc. som følger av utryggheten som skapes, fører til at fattige mennesker påføres betydelige utgifter og går glipp av muligheter for å skape inntekt og utvikling. Fra norsk side støttes flere tiltak til iverksettelse av regionale instrumenter for å begrense spredningen av håndvåpen, fremfor alt i Afrika. I tillegg støttes flere forskningsprosjekter, bl.a. i Vest-Afrika, om hvordan spredningen av håndvåpen best kan begrenses, og hvordan effektene kan motvirkes. Videre er Norge blant de som er lengst fremme mht. å støtte arbeid for å begrense etterspørselen etter håndvåpen, bl.a. gjennom å bedre sammenhengen mellom utviklings- og våpenrelaterte tiltak i felt. Også tiltak med sikte på å begrense det illegale tilbud av håndvåpen støttes; både i form av å destruere overskuddsvåpen og sørge for sikker lagring av slike inntil destruksjon kan finne sted.

Det høye antallet ulovlige våpen i sirkulasjon undergraver fredsbestrebelser og forlenger konflikter. Tiltak for å stoppe tilflyt av og samle inn ulovlige våpen er et avgjørende skritt i fredsprosesser. Norske tilskudd til våpeninnsamlinger, bl.a. i det sørlige Afrika, har gitt gode resultater. Det samme gjelder tiltak for å bygge lokal kapasitet for å holde oversikt over og kontrollere våpen og ammunisjon, gjennomført bl.a. i Tadsjikistan og i samarbeid med OSSE og UNDP i Hvite-Russland.

Ulovlige håndvåpen fører til brudd på menneskerettighetene. Irregulære grupper og militser bruker ofte ulovlige håndvåpen til å utføre overgrep overfor sivile. Dette er godt dokumentert bl.a. av FNs spesialrapportør om håndvåpen og MR. Norge støtter flere forskningsprosjekter som belyser de komplekse sammenhengene mellom etterspørsel og tilbud av ulovlige våpen, hvor gjensidig virkning mellom ulovlig våpenflyt og MR-situasjonen er et sentralt element.

I tråd med Soria Moria plattformen holder Norge en høy profil i arbeidet med iverksettelse av FNs handlingsprogram mot ulovlig handel med håndvåpen, det viktigste instrumentet for internasjonalt samarbeid på dette området. Den mislykkede tilsynskonferansen i 2006 førte til økt behov for innsats på området. Det er viktig å motvirke svekkingen av det globale rammeverket for samarbeid gjennom økt innsats på regionalt og sub-regionalt nivå, samt styrket støtte til de aktørene som kan gjennomføre arbeid på globalt nivå.

Sammen med en gruppe utvalgte land deltok Norge i FN-ekspertgruppen om illegal våpenmekling som avleverte sin rapport til FNs Generalsekretær i 2007. Det er viktig å videreføre arbeidet med å få bedre sammenheng mellom utviklingsarbeid og tiltak mot ulovlig sirkulasjon av håndvåpen. Norge har her tatt en ledende rolle vil fortsette arbeidet med å få frem anbefalinger og bestepraksiser som bidrar til at arbeidet i felt på disse to områdene trekker i samme retning.
 
Norske myndigheter samarbeider med internasjonale og frivillige organisasjoner samt forskningsinstitusjoner som arbeider globalt, regionalt og lokalt. Det er lagt mest vekt på de regionene som er sterkest rammet av våpenbasert vold, i første rekke i Afrika.   

Internasjonal kontroll med omsetning av konvensjonelle våpen

Det er i Regjeringens Soria Moria- plattform gitt uttalt støtte til arbeidet for en konvensjon om som skal kunne regulere handel med alle typer konvensjonelle våpen, det være seg fra jagerfly og stridsvogner til mindre håndvåpen. Formålet vil være å få slutt på all uansvarlig handel med våpen. Dette følges opp fra norsk side i en rekke internasjonale sammenhenger.

Det ble fra norsk side gitt sterk støtte til at FNs 61. generalforsamling høsten 2006 vedtok en resolusjon som bl.a. setter ned en mellomstatlig ekspertgruppe om etablering av en konvensjon om regulering av handelen med konvensjonelle våpen. 139 land stemte for resolusjonen.
 
Det er forutsatt at konvensjonen skal være legalt bindende. Ekspertgruppen blir etablert i 2008 og skal avgi sin rapport til generalforsamlingen høsten 2008. Norge vil, sammen med andre likesinnede land, bestrebe seg på å skape bredest mulig oppslutning om arbeidet for en slik konvensjon. Regjeringen legger stor vekt på samarbeidet med en rekke nasjonale og internasjonale frivillige organisasjoner i dette arbeidet.