Historisk arkiv

HIPC-initiativet (Heavily Indebted Poor Countries Initiative)

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

HIPC-initiativet er et gjeldsletteinitiativ lansert av Verdensbanken og IMF i 1996.

HIPC-mekanismen er banebrytende fordi den ser gjeldslette ut fra behovet til det enkelte land.

Tidligere gjeldsletteinitiativ har bare fokusert på hva noen kreditorer kunne enes om. HIPC-mekanismen omfatter i prinsippet alle kreditorer. HIPC innebærer ikke automatisk privatiseringer. Det er opp til regjeringen selv å avgjøre innholdet i den fattigdomsrettede utviklingsstrategi som ledsager HIPC. Dersom en regjering ønsker å privatisere må det kunne belegges at dette bidrar til hovedformålene i fattigdomsstrategien. Dersom en stat gir subsidier til nasjonal industri, og gitt at dette er lite utviklingsfremmende og går på bekostning av andre mer prioriterte oppgaver, kan privatisering være en del av  strategi for fattigdomsbekjempelse. Dette vil også innebære at staten kan fokusere mer på grunnleggende forutsetninger for utvikling som helse og utdanning.

Norge støtter HIPC-initiativet, og har arbeidet aktivt for å utvide, forbedre og utdype det. Her følger litt historikk og noe om stadiene i HIPC-mekanismen:

For å løse gjeldsproblemet til de fattigste utviklingslandene etablerte Verdensbanken og IMF i 1996, etter lengre tids forhandlinger i de styrende organer i disse institusjoner, det såkalte HIPC-initiativet (Heavily Indebted Poor Countries Initiative). Initiativet tar sikte på å redusere gjelden til de fattigste utviklingslandene ned til et nivå som ikke hindrer deres økonomiske og sosiale utvikling. Initiativet omfatter rundt 40 land - de fleste i Afrika - hvor Verdensbanken og IMF sammen vil foreta en analyse av hvert enkelt land for å kartlegge om landet har en ikke-håndterbar gjeldsbyrde. Et bærende prinsipp for HIPC-initiativet er at gjeldslette skal komme i tillegg til annen bistand. Initiativet antas å gi en total gjeldslette på rundt USD 50 milliarder. I gjennomsnitt forventes det at de enkelte land vil få sin gjeld redusert med 2/3.

I 1999 ble initiativet styrket ved at flere land ble inkludert og at gjeldsletten ble større og kom raskere. Videre ble gjeldsletten knyttet enda sterkere til kampen mot fattigdom ved at de enkelte land, med aktiv deltakelse fra befolkningen, selv skulle legge fram utviklingsstrategier med fattigdomsreduksjon som hovedformål (PRSP’er). 38 land kandiderer til å få gjeldslette under HIPC-initiativet, hvorav 27 har kvalifisert seg. Av disse er 10 ferdigbehandlet.  De 11 aktuelle land som fortsatt ikke er inkludert er i all hovedsak rammet av væpnet konflikt og/eller dårlig styresett. Det betyr at de ikke har kunnet iverksette PRSP'er og andre tiltak som er nødvendig for at gjeldsletten skal kunne komme befolkningen til gode.

HIPC-initiativet representerer en viktig utvidelse i forhold til tidligere gjeldsletteinitiativ, ikke minst ved at det samler alle kreditorene til en felles gjeldsletteoperasjon overfor det enkelte debitorland. Alle kreditorer må medvirke til å få denne gjeldsbyrden ned på et håndterbart nivå i forhold til landets forventede eksportinntekter og budsjettsituasjon.

HIPC-initiativet representerer nytenkning når det gjelder løsning av gjeldsproblemet til de fattigste utviklingslandene. At dette langt på vei er nybrottsarbeid, gjør at de økonomiske analysene som ligger til grunn for den enkelte gjeldsletteoperasjon, er beheftet med en viss usikkerhet. Denne usikkerheten skaper behov for en rimelig fleksibilitet m.h.t. kriterier for å kvalifisere til behandling under initiativet og tiltak for å øke robustheten i mekanismen.