Historisk arkiv

FNs tusenårsmål

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

-med vekt på Tusenårsmål 3 om kvinners selvbestemmelse og likestilling og Tusenårsmål 5 om mødrehelse

-med vekt på Tusenårsmål 3 om kvinners selvbestemmelse og likestilling og Tusenårsmål 5 om mødrehelse.

Kvinners innsats og rettigheter er helt avgjørende for å nå den visjon for verdens fremtid som ligger i FNs tusenårserklæring, som ble vedtatt av alle FNs medlemsland i september 2000. Å innfri tusenårsmål 3 om kvinners selvbestemmelse og likestilling er ikke bare viktig i seg selv, men også for å innfri en rekke av de andre tusenårsmålene. 

FN har satt opp tre indikatorer for å måle framgang for tusenårsmål 3; andelen jenter og kvinner i grunnutdanning, videregående og høyere utdanning, andelen kvinner i lønnet arbeid utenom landbrukssektoren og andel kvinner i nasjonale parlamenter. Selv om det globalt har vært fremskritt innenfor alle disse områdene er det fortsatt langt igjen før kvinner har lik tilgang til lønnet arbeid, helsetjenester og beslutningsprosesser.  

I dag begynner like mange jenter som gutter på grunnskolen. Dette målet er også i ferd med å nås for videregående skole. Unntaket er i Afrika sør for Sahara, hvor kun 82 jenter per 100 gutter fortsetter på skolen etter grunnskolen. Globalt er det like mange jenter og gutter som begynner på høyere utdannelse, men dette tallet skjuler store regionale forskjeller. Utfordringer gjenstår i Afrika sør for Sahara, Vest- og Sør-Asia. Selv om like mange jenter som gutter begynner på skolen har jenter høyere fravær og faller oftere ut av skolen. Forskjellen er likevel ikke like stor som mellom fattige og rike. 

Fremskrittene på utdanningsområdet ikke har ført til likestilling på arbeidsmarkedet i mange regioner. På verdensbasis har det vært en økning i andelen kvinner i lønnet arbeid utenom landbrukssektoren fra 35 prosent i 1990 til 40 prosent i 2010, men dette omfatter store regionale forskjeller. Mens Kaukasus og Sentral-Asia nærmer seg likestilling, er mindre enn 20 prosent av arbeidsstyrken utenom landbrukssektoren kvinner i Nord-Afrika, Vest- og Sør-Asia. I Nord-Afrika har det ikke vært noen sporbar fremgang de siste 20 årene. 

Andelen kvinner i nasjonale parlamenter har sett en fremgang på 75 prosent siden 1995. Det er likevel langt frem til likestilling på dette området; i 2012 er det kun 19,7 prosent kvinner i nasjonale parlamenter på verdensbasis. Også her er det svært store regionale og nasjonale forskjeller. Rwanda, Nicaragua og de nordiske landene er blant landene som i 2011 hadde like mange menn som kvinner i nasjonale parlamenter. Til sammenligning utgjør kvinner i gjennomsnitt kun 3 prosent av nasjonale parlamenter i Oceania og 11 prosent i Nord-Afrika og Vest-Asia. Lik adgang til utdanning og økonomisk og politisk deltakelse er derfor fortsatt sentrale prioriteringer i den norske satsingen på kvinner og likestilling i utviklingssamarbeidet. 

Tusenårsmål 5 om mødrehelse handler om å redusere den uakseptabelt høye mødredødeligheten i mange land og sikre tilgang til reproduktive helsetjenester. Indikatorer for framgang inkluderer nivå på mødredødelighet, tilgang på kvalifisert fødselshjelp, dekningsgrad for prevensjon, tenåringsfødsler, svangerskapsomsorg og familieplanlegging. Bedre mødrehelse er også helt avgjørende for å oppnå tusenårsmålet om barnehelse (tusenårsmål 4). 

Antallet kvinner som dør i forbindelse med graviditet og fødsel er nesten halvert siden 1990. Det er likevel langt igjen før målet er nådd. FN anslår at 287 000 kvinner døde som følge av komplikasjoner knyttet til svangerskap i 2010, det overveldende flertallet i fattige land i Sør. Regionene med den høyeste andelen mødredødelighet, Afrika sør for Sahara og Sør-Asia, er også de regionene med lavest dekningsgrad av kvalifisert fødselshjelp. For tidlige graviditeter, manglende tilgang til prevensjon og familieplanleggingstjenester er medvirkende årsaker. På disse områdene så man noe fremgang fra 1990 til 2000, men denne fremgangen har sakket ned eller stanset opp de siste ti årene.

Retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet og spørsmål knyttet til familieplanlegging er svært kontroversielle internasjonalt. Dette gjelder spesielt retten til trygg abort, prevensjon og seksualundervisning. Dette kan være en forklaring på at tusenårsmål 5 er det av tusenårsmålene som er lengst unna måloppnåelse. 

Norge har gjennom mange år vært en uredd forkjemper for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) og vil styrke denne innsatsen i tiden som kommer. Norge var med i utviklingen av FNs globale strategi for kvinners og barns helse som ble lansert for å styrke arbeidet med tusenårsmål 4 og 5. Strategien ble lansert av FNs generalsekretær i 2010 og ledes av Verdens helseorganisasjon (WHO). Støtten til familieplanlegging skal også dobles frem mot 2020 og Norge vil i 2013 bidra med nye 150 millioner kroner. 

Les mer om Norges politikk på dette området i Stortingsmelding nr 11 (2007-2008) På like vilkår, Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet og Stortingsmelding nr. 11 (2011-2012) Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken.