Historisk arkiv

Styrking av global helseforskning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Det har de senere årene vært en vesentlig styrking av den norske satsingen på global helseforskning, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er med bakgrunn i en erkjennelse av at forskningsbasert kunnskap om global helse setter oss bedre i stand til å møte de globale helseutfordringene og sikre en bærekraftig utvikling i fattige land

Definisjon

Global helseforskning er definert som[1] ”Forskning på helseproblemer i Sør og fattigdomsrelaterte sykdommer som leder til utvikling av nye og mer effektive eller kostnadseffektive metoder for diagnostikk, forebygging eller behandling, samt bedre utnyttelse av eksisterende metoder for diagnostiik, forebygging eller behandling og helsetjenesteforskning.”

Bakgrunn

Global helseforskning er en forutsetning for å imøtekomme både dagens og fremtidens helseutfordringer i fattige land og for å understøtte arbeidet med å realisere FNs tusenårsmål om å bekjempe fattigdom og særlig målene som er knyttet til å bedre fattiges helse.  Det er behov for å utvikle bedre forebygging og behandlingsmetoder, få bedre kunnskap om årsaker til fattigdom og helseproblemer og få bedre kunnskap om hvilke tiltak og programmer som er mest effektive for å redusere og bekjempe helseutfordringer i fattige land. I en tid med begrensede ressurser, er det særdeles viktig at tiltak og strategier som iverksettes for å imøtekomme helseutfordringene i fattige land er fundert på beste tilgjengelige kunnskap og at tiltakenes nytte står i forhold til ressursbruken. 

Formål

Global helseforskning er nødvendig for å møte helseutfordringene på alle områder, enten det dreier seg om bekjempelse av fattigdomsrelaterte sykdommer som hiv, tuberkulose, malaria og andre tropiske infeksjonssykdommer, å redusere mødre- og barnedødelighet i fattige land, å imøtekomme nye epidemiologiske utfordringer knyttet til kroniske sykdommer, sikre gode helsesystemer eller å bekjempe felles globale utfordringer som nye pandemier, helseeffekter av klimaendringer eller sosial ulikhet i helse.

Forskning og innovasjon er også grunnleggende for sosial og økonomisk utvikling. Samtidig er kunnskapskløften mellom rike og fattige land stor, der de minst utviklede landene har bare 0,1 % av verdens totale forskningsinvesteringer [2].  Det er derfor et mål å øke forskningskapasiteten i utviklingslandene, også innenfor global helseforskning, for å kunne generere kunnskap og bidra til å håndtere kunnskapsbehovene knyttet til sine viktigste helseutfordringer. 

Aktiviteter innen global helseforskning

For at innsatsen innenfor global helse skal få effekt, kreves det ulike typer grunnleggende og anvendt forskning.  Ofte er tverrfaglig og tverrsektoriell forskning nødvendig. I tillegg er det behov for forskningsbasert monitorering og evaluering av tiltakene, herunder utvikling av hensiktsmessige metoder og indikatorer for dette. Verdens helseorganisasjon har pekt på at følgende aktiviter er viktig:

(i)  Forskning som måler omfang av helseutfordringen[3],

(ii) Forskning på årsaker til helseutfordringen, enten dette skyldes biologiske, sosiale eller miljømessige faktorer,

(iii) Forskning på intervensjoner som imøtekommer utfordringen. 

(iv) Forskning på iverksetting av tiltak som bidrar til at forskningsbasert kunnskap overføres til handling i politikkutforming og praksis[i]

(v)  Evaluering av tiltakene over tid med hensyn til effekten av disse.

Styrket satsing på global helseforskning

Internasjonalt rettes kun 10% av forskningsressursene innenfor medisin og helse mot 90% av den globale sykdomsbyrden, det såkalte 10/90 gapet. Dette gapet reduserer mulighetene for å imøtekomme helseutfordringene i fattige land.  For å bidra til å redusere gapet, har regjeringen de senere årene trappet opp innsatsen på global helseforskning, både nasjonalt og internasjonalt. Det er et mål å styrke global helseforskning på prioriterte områder i bistanden med fokus på de globale helseutfordringene.

Norge støtteør global helseforsking gjennom en rekke ulike mulitlaterale og bilaterale initiativ, fond, nettverk og organisasjoner både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg kanaliseres midler gjennom forskningsprogrammer og initiativer i regi av EU samt egeninnsatsen fra ulike forskningsinstitusjoner i Norge. Norske forskningsinstitusjoner har lang tradisjon for forskningsamarbeid med utviklingsland og kapasitetsbygging også innen global helseforskning, bl.a. gjennom ordninger som Norsk program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU) som administreres av Norad.

Nasjonal satsing

Det har vært en vesentlig styrking av satsingen på global helseforskning i Norge de senere årene. Gjennom Norges forskningsråd er det etablert et forskningsprogram kalt ”Global health and vaccination research”. Programmet har i dag en ramme på ca 65 mill kroner pr år. Herav går ca 50 mill kroner til vaksineforskning (GLOBVAC) og 15 mill kroner til global helse gnerelt.

Internasjonal styrking av global helseforskning

Norge har også økt innsatsen vesentlig til global helseforskning gjennom ulike multilaterale organer som en del av bistands- og utenrikspolitiske tiltak for å møte de globale helseutfordringene.  I tillegg til økonomiske bidrag, deltar Norge i en rekke fora og politiske prosesser for å understøtte arbeidet med å styrke global helseforskning, eksempelvis gjennom deltakelse i Grobal forum for health research (GFHR).

Gjennom WHO støttes flere forskningsprogrammer og initiativ  rettet inn mot global helseforskning, herunder Special programme for Research and Training in Tropical diseases (TDR), Special programme of  research, development and research training in human reporduction (HRP) og The Alliance for Health Policy and Systems Research (AHPSR).  

Norge støtter også forskning og produktutvikling for å imøtekomme utfordringene knyttet til hiv, tuberkulose, malaria og andre tropiske sykdommer gjennom bl.a. International Aids vaccine initiative (IAVI), og International partnership on microbicides (IPM). Globalt er det nå om lag 20 hiv-vaksinekandidater og 10-20 mikrobisider under utprøving.

Forskning er også en viktig del av arbeidet for å redusere barne- og mødredødelighet i fattige land. I tillegg til GLOBVAC programmet, finansieres forskning for å teste ut innovative tiltak og måter å forbedre helseprogrammer gjennom norsk støtte til arbeidet med å redusere mødre- og barnedødelighet i  India, Pakistand, Nigaria og Tanzania.

Gjennom Verdensbanken støtter Norge forskning på helsepersonell i et utvalg afrikanske land, som skal gi innspill til arbeidet med å møte utfordringene med helsepersonellkrisen i en rekke utviklingsland.

En rekke felles initiativer og programmer i det europeiske forskningssamabeidet er også innrettet mot globale helseutfordringer.  Forskning på globale helseutfordringer og helsesystemer er et sentralt tema i EUs 7 rammeprogram for forskning (2007-2013).  I tillegg er det etablert et eget initiativ i regi av EU,  ”The Euroepan and Developing Contries Clinical Trials Partnership” (EDCTP),  som har som formål å styrke og koordinere klinisk forskning i Afrika sør for Sahara i et samarbeid mellom europeiske og afrikanske forskningsmiljøer for å produsere mer effektive legemidler og vaksiner mot hiv, tuberkulose og malaria.

Det er et mål å sikre at global helseforskning i både bi- og multilateralt samarbeid er i tråd med fattige lands egne forskningsprioriteringer.  For å styrke forskningskapasiteten i utviklingsland, arbeides det for å legge til rette for hensiktsmessige løsninger for både samarbeid mellom land i sør og mellom land i sør og nord. Norske forskningsinstitusjoner har lang tradisjon for forskningsamarbeid med utviklingsland og kapasitetsbygging også innen global helseforskning, bl.a. gjennom ordninger som Norsk program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU) som administreres av Senter for Internasjonalisering av høgere utdanning (SIU) og Norads program for Masterstudier (NOMA). Dette er viktige tiltak som vil kunne bidra til å styrke nasjonale helsesystemer i utviklingsland og motvirke den internasjonale helsepersonellkrisen.  I tillegg arbeides det for å styrke og tilrettelegge for offentlig-privat samarbeid. WHO har i denne sammenheng satt fokus på rettighetsproblematikk gjennom initiativet  The intergovernmental Working Group on Public Health, Innovation and Intellectual Property (IGWG). WHO har en ledende rolle i global helseforskning og i å identifisiere globale prioriteringer i forskning for bedre helse, og det utformes nå en egen forskningsstrategi for WHO. Det er imidlertid økende fokus på spørsmålet om de store globale helseutfordringene krever en enda bedre koordinering av det internasjonale samarbeidet om forskning.  


[1] Global helseforskning. Tid for å styrke norsk satsing. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedpartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Utenriksdepartementet  8. mai 2003

[2] Jf St. meld. nr. 13 (2008-2009) Klima, konflikt og kapital

[3] En sentral årsak til dårlig helse eller ulikhet i helse som hiv/aids, psykisk sykdom, risikofaktorer som fedme, tobakk, fattigdom eller klimaforandring og hindre for effektive helsesystemer som behandling av dårlig kvalitet eller skjev finansering av helsesystemer.


[i] Gjennom f eks kunnskapsspredning