Forsvarsminister Eldbjørg Løwer

NATO 50 år

Jubileumsseminar i Gamle Logen 19 april 1999 arrangert av Forsvarets stabsskole og Hærens krigsskole.

Åpningstale ved Forsvarsminister Eldbjørg Løwer

Ærede forsamling.

La meg først få takke for at jeg har fått anledning til å åpne dette jubileumsseminaret i regi av Forsvarets stabsskole og Krigsskolen. For meg som forholdsvis fersk forsvarsminister er det nyttig å få kontakt med Forsvarets miljøer, og mennesker som er opptatt av vår sikkerhets- og forsvarspolitikk. Jeg setter spesielt pris på at det er to av Forsvarets skoler som har tatt initiativet til å samle så mange eksperter og ressurspersoner til diskusjon om NATO, bærebjelken i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk .

I løpet av dagen vil det bli fokusert på NATOs fortid, nåtid og framtid. Det vil bli satt fokus på hvilken betydning Alliansen har hatt, har, og vil få for Norge, Norden, Europa og USA. I tillegg regner jeg med at det vil bli reist mange interessante problemstillinger i de to paneldebattene.

NATOs 50 års jubileum ble ikke slik vi hadde trodd for noen tid tilbake. Fokus er blitt satt på dagens aktuelle begivenheter, som rett er. Og de gir grunn til refleksjoner.

Først og fremst viser det som har skjedd i tilknytning til Kosovo-tragedien dessverre at det i internasjonal politikk fortsatt er behov for å opprettholde et tilstrekkelig Forsvar som kan bruke militær makt dersom tradisjonelt diplomati ikke fører fram til tilfredsstillende løsninger på tvister og konflikter.

Tolv dager før NATOs 50 års dag, skjedde en historisk begivenhet. Alliansens 19 medlemsland så seg nødtvunget til å gå til en militær aksjon mot et land i Europa. Det snakkes mye om at ingen eller få hadde forutsett Sovjetunionens sammenbrudd og Tysklands gjenforening. Jeg tror heller ikke at mange hadde sett for seg at NATO skulle bli nødt til å aksjonere militært mot en suveren stat uten at et eller flere av alliansens medlemsland var angrepet.

Når de verdier som NATO er basert på - fred og frihet, demokrati og menneskerettigheter til de grader blir satt til side, og alle de mulige og nesten umulige diplomatiske utspill er forsøkt, når ord og forhandlinger ikke lenger nytter mot etnisk rensking og massakrer, følte NATO seg tvunget til å sette inn militær makt mot Milosevic.

NATO kunne ikke lenger se på at det i NATOs nærområder systematisk ble gjennomført en etnisk rensking. Det måtte handles. Og det er bred enighet i Alliansen om de militære tiltak som er iverksatt.

Norge bidrar aktivt i NATOs engasjement, både militært og humanitært.

Vi har jagerfly som deltar i flyovervåkning i regionen, og våre fly har allerede mer enn 300 timer i luften ut fra Italia.

I tillegg er våre C-130 transportfly engasjert i transport av flyktninger og nødhjelp. Ca 1000 flyktninger er allerede fraktet med Forsvarets fly ut fra katastrofeområdene til Italia for videresending med charterfly til Norge.

Etter en henvendelse fra NATO, vil, hvis alt går som planlagt, et av våre transportfly i løpet av dagen gjennomføre to turer fra Polen til Skopje i Makedonia med polsk nødhjelpsutstyr. I tillegg vurderer Forsvaret en hver mulighet for å kunne bistå med utstyr til hjelpeorganisasjonenes arbeid for flyktningene.

Det som skjer på Balkan, viser at den Alliansen Norge nå har vært medlem av i 50 år har sin berettigelse i dag og vil ha det i framtida. NATO en har også vist en bemerkelsesverdig tilpasningsdyktighet. Fra opprinnelig å være 12 land som 4 april 1949 undertegnet Atlanterhavspakten, består NATO i dag av 19 medlemmer. Og døren må stå åpen for ytterligere nye land i fremtiden dersom noen ønsker medlemskap, og oppfyller de kriterier som er bestemt.

Fra den kalde krigs tid og frem til idag, har NATO spilt en aktiv rolle i bevaringen av fred og frihet, og demokratisk utvikling i medlemslandene. Vi må ikke glemme hvilken situasjon vi hadde i Europa gjennom “den kalde krigen”, med påtvunget kommunistiske regimer og militær konfrontasjon midt gjennom Europa.

Vi skal selvsagt se fremover og planlegge for nye utfordringer. Men vi må ikke glemme hva som bidro til at NATO ble opprettet i 1949 og hva NATO i årene fram til i dag har betydd for Europa. Vi må ikke bli historieløse.

Det “nye” NATO har vist en stor evne til å tilpasse seg nye utfordringer. Allerede på toppmøtet i London i juli 1990 ble det slått fast at Russland ikke lenger er noen motstander. Toppmøtet i Roma året etter opprettet “Det nordatlantiske samarbeidsråd” for å knytte til seg de nye demokratier i sentral og øst-Europa, og det ble vedtatt et nytt strategisk konsept. Alliansen var beredt til å påta seg både fredsbevarende og fredsopprettende oppdrag utenfor sitt kjerneområde. Senere er “Det euro-atlantiske samarbeidsråd” opprettet som en ramme for samarbeid mellom 44 land.

På toppmøtet i Washington om få dager, vil Alliansen foreta ytterligere tilpasninger til fremtidens sikkerhetsutfordringer. Det skal vedtas et revidert strategisk konsept som vil inneholde de overordnede politiske retningslinjer for den fremtidige militære planlegging. De nye oppgaver knyttet til krisehåndtering, fredsoperasjoner og samarbeid med partnerlandene vil bli gitt en sentral plass i konseptet.

Det betyr imidlertid ikke at de tradisjonelle kjernefunksjoner knyttet til kollektivt forsvar og transatlantisk solidaritet blir mindre viktig.

Forpliktelsene i henhold til artikkel 5 om at et angrep mot et eller flere av NATOs medlemsland skal betraktes som et angrep mot alle, vil fortsatt være livsnerven i Alliansen.

I tillegg er det i forkant av Toppmøtet fremmet flere omfattende initiativ som vil være styrende for endring og videreutvikling av Alliansens militære evne. Det er gjort med tanke på å kunne møte nye og mer sammensatte utfordringer. Det viktigste i denne forbindelse er det såkalte “Defence Capabilities Initiative” som ble lansert fra amerikansk side i fjor høst.

Som Statsminister Bondevik redegjorde for i Stortinget 18 mars i år, har Regjeringen besluttet å nedsette et hurtigarbeidende utvalg med bred politisk sammensetning for å gjennomgå norsk forsvarspolitikk etter Toppmøtet og NATOs nye strategiske konsept med vekt på de overordnede forsvarspolitiske prioriteringer. Utvalget som skal avslutte sitt arbeid sommeren år 2000, skal ha hovedfokus rettet mot en gjennomgang av Forsvarets oppgaver og ambisjonsnivå i lys av den sikkerhetspolitiske utvikling, herunder forholdet mellom NATOs tradisjonelle kjerneoppgaver og oppgaver i internasjonale fredsoperasjoner.

Målet er at arbeidet skal være en del av forslagene om hvilken hovedkurs som bør ligge til grunn for den fremtidige utvikling av Forsvaret.

Det som skjer på Toppmøtet er også viktig for utviklingen av vårt fremtidige nasjonale forsvar. Frem til nå har NATO vært bærebjelken i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det vil organisasjonen også være i fremtiden. Det er det bred politisk enighet om.

Jeg ønsker dere lykke til med dagens program, og beklager at jeg ikke har anledning til å være sammen med dere og høre på de interessante foredrag og diskusjoner som jeg er sikker på dere vil få høre.

Takk for oppmerksomheten.