Historisk arkiv

Forsvarsbudsjettet 2000

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Populærversjon

linkdoc006005-990224#docEnglish

Kortversjon av Stortingsproposisjon nr 1 (1999-2000)

Forsvarsbudsjettet 2000 Kortversjon

1 Hovedtall

BetegnelseVedtatt budsjettForslagNomin. endr.
(i 1 000 kr)1999200099/00 (%)
Forsvarsdepartementet130 688137 5295,2
Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet596 664594 682-0,3
Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet164 843182 13510,5
Felles ledelse og kommandoapparat1 145 2911 049 142-8,4
Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando1 132 6451 310 19915,7
Hæren4 736 4674 719 977-0,3
Sjøforsvaret2 786 3902 869 9633,0
Luftforsvaret3 611 1953 737 1133,5
Heimevernet709 742715 2730,8
Forsvarets etterretningstjeneste549 749535 335-2,6
Nyanskaffelser av materiell, nybygg og nyanlegg7 626 7987 925 7193,9
Kystvakten570 137534 497-6,3
Redningshelikoptertjenesten189 303188 301-0,5
Norske styrker i utlandet **281 000860 000206,0
Kulturelle og allmennyttige formål208 332170 434-18,2
Sum24 439 24425 530 299*4,5

* Under vedtatt budsjett for 1999 er ikke alle kapitler tatt med da disse er utgått i 2000.
** Tallet for 1999 er bare for første kvartal, mens for 2000 er tallet for hele året.

2. Forsvar i et nytt årtusen

Ved overgangen til et nytt årtusen er det naturlig å stoppe opp og reflektere over hva som er gjort, og hva som bør gjøres. Enkelte ting kan vi imidlertid ikke unngå å forholde oss til. Inn i 2000 tar vi i Forsvaret med oss et vesentlig etterslep med blant annet manglende investeringer og høye driftskostnader. I forhold til St. meld. 22 (1997-98) Langtidsmeldingen for Forsvaret i perioden 1999-2002, ligger Forsvarets totalramme ca 180 mill. kr under nivået for Langtidsmeldingens ressursforutsetninger. Dette avviket er bare på 0,4 %. Det som er mer bekymringsfullt er at driftskostnadene i perioden ikke er redusert, men tvert i mot økt og spiser av midlene vi skulle hatt til investeringer. For 1999-2000 er driftsutgiftene økt med 474 mill. kr utover det forutsatte, og investeringer er redusert med 654 mill. kr under det forutsatte. Stortingets vedtak om tidligere oppstart av MTB (Missil Torpedobåt)-anskaffelsen, økt vektlegging av oppgaver i tilknytning til internasjonale fredsoperasjoner og det vedvarende presset på driftsbudsjettet gjør det stadig vanskeligere å følge opp investeringsplanene som ble lagt fram i St. meld. 23 (1998-99) .

I tillegg til dette er Forsvarets organisasjon generelt for stor og topptung. Omstillingen av Forsvaret går for sakte. Dette kan verken Stortinget eller Forsvaret selv lukke øynene for lenger. Det er også viktig at distriktspolitikk ikke blir styrende for utviklingen av Forsvaret. I de tilfeller hvor forsvarspolitikk og distriktspolitikk ikke lar seg kombinere på en fornuftig måte, må Forsvarets behov komme i første rekke. Uten bred politisk støtte for reelle kostnadsbesparende tiltak og bedre evne i Forsvaret til å gjennomføre omstillingstiltak, vil driftsutgiftene fortsette i negativ retning. Reduserte tilskudd fra NATO til infrastruktur og materiell og vår ”doble ubalanse” mellom rammer og oppgaver, drift og investeringer, krever snarlige omprioriteringer. Blant annet vil jeg ta Forsvarets investeringsprofil opp til ny vurdering. Forsvarets materiellforvaltning med ca 7000 ansatte har åpenbare innsparingspotensial. Allmen verneplikt står fast, men en mer fleksibel og kosteffektiv utdanning av våre soldater må prioriteres. Dette er noen av oppgavene vi raskt må ta fatt i.

Et nytt årtusen krever et Forsvar tilpasset nye utfordringer. Den kalde krigens blokkstruktur er erstattet av en rekke lokale og regionale konflikter. Dette berører oss sikkerhetspolitisk og gir verdenssamfunnet nye utfordringer. Vi må styrke vår evne til å delta i internasjonale fredsoperasjoner sammen med våre allierte og andre, men dette fordrer bedre trente og utrustede soldater.

Jeg ønsker meg en åpen debatt om Forsvarets videre utvikling. Regjeringens forsvarspolitiske utvalg (FPU) og forsvarssjefens forsvarsstudie vil ta tak i en rekke forsvarspolitiske problemstillinger i lys av den sikkerhetspolitiske utvikling, og gi innspill til hvordan Forsvaret kan prioritere sine framtidige oppgaver. Målet er et troverdig forsvar som forvaltes på et realistisk nivå i forhold til de midler som er til disposisjon og som løser sine oppgaver på en fleksibel måte. Jeg ønsker meg et forsvar som har forankring og støtte i befolkningen og som fungerer som det sikkerhetspolitiske element det bør være. Vi skal også i framtiden ha et forsvar bestående av kvinner og menn som er stolte av yrkesvalget sitt!

Forsvarsminister

Signatur

Eldbjørg Løwer

3. Hovedmål og prioriteringer 2000

Regjeringen foreslår en ordinær budsjettramme på 24 670 mill. kr for Forsvaret, fordelt med 17 051 mill. kr til drift og 7 619 mill. kr til investeringer. Korrigert for lønns- og priskompensasjon betyr dette en reell reduksjon på 130,5 mill. kr i forhold til 1999.

Forsvaret må som alle andre samfunnssektorer tilpasse virksomheten i 2000 til et nøytralt finanspolitisk budsjettopplegg som skal bidra til at veksten i samlet etterspørsel etter varer og tjenester ikke blir for sterk.

St. meld. 22 (1997-98), Langtidsmeldingen for Forsvaret 1999-2002 (LTM), forutsatte at Forsvaret i årene 1999-2000 skulle ha en svak økning i driftsutgiftene (0,5% /120 mill. pr. år) og en tilsvarende reduksjon i investeringene. Samlet skulle Forsvaret ikke ha reelle rammeendringer. For årene 1999-2000 samlet innebærer forslaget en reduksjon på 180 mill. kr i forhold til LTM, dvs –0,4%. Dette avviket fordeler seg med en økning av driftsutgiftene med 474 mill. kr og reduserte investeringsrammer med 654 mill. kr utover det som var forutsatt i LTM. Denne utviklingen ønsker Regjeringen å gjøre noe med ved først å stabilisere, for så å redusere driftsutgiftene.

Utenfor budsjettet er det avsatt 860 mill. kr til internasjonale fredsoperasjoner.

Budsjettets totalramme er én viktig faktor som påvirker mulighetene for å realisere Langtidsmeldingens mål. Et annet og meget viktig element er utviklingen av og størrelsen på driftsutgiftene. Regjeringen ønsker at den framtidige utviklingen av Forsvaret skal være i tråd med Langtidsmeldingens retningslinjer.

Det legges betydelig vekt på først å stabilisere og deretter redusere dagens driftsnivå.

En rekke driftsbesparende tiltak er nødvendige for 2000. Derfor foreslår Regjeringen en rekke driftsbesparende tiltak som utnyttelse av dagens adgang til redusert førstegangstjeneste/førtidsdimmetering, økt utnyttelse av 6 mnd tjeneste og inntil 5 ukers senere innkalling av en kontingent i Hæren. Driftsbudsjettet er ikke stort nok til at vi kan vedlikeholde alt materiell. Det er satt av 5 747 mill. kr til materiellinvesteringer i 2000. Dette utgjør en reell reduksjon på 1,4 prosent.

For å holde investeringsrammen kreves det stramme prioriteringer for gjennomføringen av store og viktige materiellprosjekter, som fregatter og kampfly.

Investeringsbudsjettet for 2000 er blant annet hardt presset fordi enkelte planlagte aktiviteter i 1999 ble forskjøvet i tid.

Investeringer i nasjonalfinansierte eiendommer, bygg og anlegg er prioritert på de steder der omorganiseringstiltak med framtidige driftinnsparinger krever nybygg. Det er totalt satt av 1 872 mill. kr til eiendom, bygg og anleggsinvesteringer i 2000. Eiendom, bygg- og anleggsinvesteringer er reelt økt med ca 230 mill. kr, det vil si en økning på 14, 3 prosent i forhold til 1999.

Kystvaktens oppgaver til havs vil fortsatt prioriteres. For Indre kystvakt foreslår Regjeringen å videreføre det ressursnivået Stortinget tidligere har sluttet seg til, men en mindre reduksjon av aktiviteten blir nødvendig.

Virksomheten til Forsvarets redningshelikoptertjeneste videreføres som nå.

Øvings- og treningsaktiviteten i Norge vil i 2000 i hovedsak opprettholdes som tidligere år.

Tilstrekkelig sikring og beskyttelse av Norges petroleumsinstallasjoner og Norges deltakelse i internasjonale militære operasjoner krever en betydelig økning av Forsvarets spesialstyrker. Dette vurderes, men det tas sikte på en begrenset økning av Forsvarets spesialstyrker allerede i 1999 og 2000.

Budsjettutvikling i forhold til ressursforutsetningene i Langtidsmeldingen*

199920001999-00%
Ordinær forsvarsramme-145-35-180-0,4 %
Drift3191554741,4 %
Investering-344-190-654-4,5 %
- Materiell-366-444-930-7,6 %
- Bygg og anlegg222542768,6 %

* Reelle tall

Forsvarspolitisk utvalg

Regjeringen har nedsatt et forsvarspolitisk utvalg (FPU). Hovedopp-gaven til utvalget er en gjennomgang av norsk forsvarspolitikk slik den praktiseres i dag i lys av den sikkerhetspolitiske utvikling å foreslå en prioritering av Forsvarets framtidige oppgaver. Utvalget skal levere sin innstilling sommeren 2000, samtidig med at Forsvaret avslutter sin forsvarsstudie. Disse rapportene vil danne et viktig grunnlag for Regjeringens arbeid med den neste langtidsmeldingen for Forsvaret og premissene for framtidens forsvar.

4. Sikkerhetspolitiske hovedtrekk

Den sikkerhetspolitiske situasjon i våre nærområder er i dag positiv. Dialog, samarbeid og fellesskap gjennom ulike fora har bidratt til å styrke Norges sikkerhet. Ustabilitet i Europas nærområder og landene i det tidligere Sovjetunionen gjør at usikkerhet og mangel på forutsigbarhet preger vår inngang i et nytt årtusen.

Et omfattende angrep mot Vest-Europa er ikke sannsynlig i overskuelig framtid. Faren for mindre konflikter i NATOs nærområder kan likevel ikke utelukkes.

Mindre konflikter med spredningspotensial vil kunne få alvorlige konsekvenser også av ikke-militær art, som omfattende folkevandringer, miljøødeleggelser og humanitære katastrofer.

NATOs nye strategiske konsept lister også fredsoperasjoner og partnersamarbeid som fundamentale oppgaver for å kunne trygge sikkerhet og stabilitet i det euro-atlantiske området. De tradisjonelle kjerneområdene som evne til kollektivt forsvar, transatlantisk solidaritet og felles konsultasjonsforum er beholdt i det nye konseptet. Samtidig understrekes det at NATOs nye oppgaver relatert til krise-håndtering vil være basert på et folkerettslig grunnlag i henhold til FN-pakten og fortrinnsvis knyttes til et mandat fra FN eller OSSE.

Norsk territorium og tilstøtende områder er fremdeles av strategisk viktighet, både i europeisk og i et bredere perspektiv. Russland preges fortsatt av ustabil økonomisk og sosial utvikling. Dette vil fortsatt vies stor oppmerksomhet og utgjøre en sentral faktor for Norges sikkerhetspolitiske situasjon.

Norge har ansvar for suverenitetshevdelse og kontroll over store havområder.

Med Schengen-avtalen får Norge fra høsten 2000 ansvaret for oppsyn av sin ytre grense på vegne av alle Schengen-landene. For Forsvaret vil oppgavene være knyttet til sjøgrenseovervåking og overvåking langs grensen mot Russland.

Det nordiske forsvarssamarbeidet er i betydelig utvikling. Det er viktig for Norge å opprettholde dialogen om utviklingen i EU, og spesielt om den videre utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet (ESDI).

NATO-toppmøtet i Washington i april markerte NATOs 50-års jubileum og la viktige politiske føringer for alliansens videre virksomhet, gjennom godkjenning av det reviderte strategiske konsept. Den tsjekkiske republikk, Polen og

Ungarn ble opptatt som medlemmer i NATO 12 mars 1999.

Sentralt for NATO framover er blant annet:

  1. Internasjonale fredsoperasjoner og krisehåndtering, også utenfor NATOs kjerneområde
    Slike operasjoner er i hovedsak ikke forbundet med selvforsvar i tråd med artikkel 5 –operasjoner og omtales således gjerne som ”ikke-artikkel 5 –operasjoner”. Internasjonale fredsoperasjoner kan deles i:
    konfliktforebyggende operasjoner, militære observatørmisjoner, fredsbevarende operasjoner, fredsopprettende operasjoner eller humanitære operasjoner.
  2. Iverksette ny kommandostruktur fra 2000 -
    NATO vil blant annet bestå av to strategiske kommandoer: Europakommandoen og Atlanterhavskommandoen. Den europeiske kommandoen (Allied Command Europe) blir delt i to ved Alpene i regionale kommandoer, med hovedkvarter i henholdsvis Brunssum (Nederland) og Napoli (Italia).
    NATO vil beholde et multinasjonalt hovedkvarter i Stavanger.
  3. Fortsatt hovedprioritet til artikkel 5 operasjoner –
    Atlanterhavspaktens artikkel 5, som igjen viser til artikkel 51 i FN-pakten om retten til individuelt og kollektivt selvforsvar, gir rom for operasjoner foretatt i selvforsvar. Angrep på et NATO-land anses som angrep på alle, og alle NATO-land er forpliktet til å bidra til selvforsvar av land innenfor alliansen.
  4. Partnerskapssamarbeid med landene i Sentral- og Øst-Europa
  5. Hindre og motvirke spredning av masseødeleggelsesvåpen
  6. Defence Capabilities Initiative (DCI) -
    Overordnet målsetting er å styrke alliansens evne til å utføre felles militære operasjoner gjennom omfattende modernisering. Initiativet framstår som omfattende for den militære sektor og vil inkludere samtlige områder av forsvarsplanleggingen, både for Alliansen som helhet og for de enkelte allierte. Gjennom økt vekt på mobilitet, utholdenhet, egenbeskyttelse og evne til å engasjere motpartens styrker, er målsettingen for DCI å etablere høymobile strategiske styrker utstyrt med de mest moderne våpensystemer og støtte- og forsyningsapparat. DCI representerer en åpenbar utfordring for et forsvar basert på i hovedsak verneplikt og mobilisering.
  7. En videre utvikling av den europeiske sikkerhets- og forsvarsidentitet (ESDI) -
    Norge har deltatt aktivt i arbeidet med å utvikle samarbeidsordningene mellom VEU og NATO på bakgrunn av beslutningen om å utvikle en europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet (ESDI) innenfor alliansen. Som et ledd i utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske rolle tar man sikte på at EU får direkte adgang til NATOs planleggings-kapasitet og til NATOs militære kapasiteter.

5. Internasjonale øvelser og fredsoperasjoner

Deltakelse i internasjonale militære operasjoner bidrar til internasjonal fred og stabilitet og styrker Norges egen sikkerhets-politiske stilling. En sterkere deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner er også et viktig kompetansebidrag til vårt nasjonale Forsvar. Men vi har også et moralsk ansvar til å delta internasjonalt når andres sikkerhet er truet.

Norge vil i 2000 være en aktiv bidragsyter til internasjonale fredsoperasjoner med den NATO-ledede internasjonale KFOR-styrken i Kosovo som vårt viktigste bidrag.

Forsvarets bidrag til KFOR vil i første fase bestå av en forsterket mekanisert infanteribataljon på i overkant av 1200 personell. Regjeringen tar sikte på å opprettholde et mindre engasjement i Bosnia, SFOR, i tillegg til dagens FN-operasjoner.

Ved deltakelse i internasjonale øvelser og fredsoperasjoner viser vi at Norge er en troverdig samarbeidspartner med vilje og evne til å operere sammen med allierte styrker.

Regjeringen vil også styrke Forsvarets evne til å bidra i internasjonale fredsoperasjoner i regi av NATO, FN, OSSE eller VEU.

Samtidig ligger de grunnleggende prinsippene for vår deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner fast: Norge skal kun delta i operasjoner som er hjemlet i folkeretten. Norske bidrag skal være betydelige nok til å spille en reell rolle, men også være en del av en bredere strategi der økonomiske, politiske og humanitære virkemidler kommer til anvendelse. Det er også en fundamental forutsetning at personellsikkerheten for norske styrker skal ivaretas så godt som overhodet mulig og at de deltakende enheter oppfyller

NATOs krav til alliansens reaksjonsstyrker.

Det euro-atlantiske partnerskapsrådet (EAPC) og Partnerskap for fred (PfP) danner rammen for NATOs samarbeid med andre land i Europa. Det er et sentralt mål å gi partnerlandene større innflytelse på utformingen av PfP-aktiviteter i et stadig tettere samarbeid mellom NATO og partnerlandene. Norge har blant annet arrangert og deltatt i PfP-øvelser og øvelser ”in the spirit of PfP”, dvs. øvelser med utvalgte partnerland. Regjeringen har lagt spesiell vekt på å trekke Russland sterkere med i samarbeidet. Norge skal primært bidra på de områder hvor vi har spesiell ekspertise.

Det nordiske samarbeidet på området fredsoperasjoner videreutvikles også gjennom de felles nordiske øvelsene ”Nordic Peace”, som er en øvelsesserie innenfor rammen av PfP. Samarbeidet om internasjonale operasjoner innenfor rammen av NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support) utgjør fortsatt kjernen på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Målet er ved behov å kunne stille en felles nordisk styrkeenhet opp til brigadestørrelse med enheter fra alle forsvarsgrener. Alle de nordiske land er involvert i samtlige av de større multilaterale prosjektene overfor de baltiske land. Det nordiske samarbeidet om forsvarsrelatert støtte til Baltikum vil gis ytterligere oppmerksomhet de nærmeste årene.

St. meld. 38

I St. meld. 38 (1998-99) om vår framtidige evne til å stille med styrker til internasjonale militære operasjoner foreslår Regjeringen at det opp-rettes en ”Forsvarets innsatsstyrke” for inter-nasjonale operasjoner på over 3 500 personell. Målet med meldingen er å skissere hvilke typer styrker vi trenger for framtidig deltakelse i utlandet. Uten å legge avgjørende føringer på utformingen av Forsvarets framtidige organi-sasjon beskriver meldingen hvordan innsats-styrken bør organiseres. Meldingen drøfter også innsatsstyrkens kapasitet til å reagere raskere og med relevante bidrag i ulike typer inter-nasjonale militære operasjoner, og hvordan Norge skal opprettholde et kvantitativt og kvalitativt betydelig uteengasjement over tid.

Norges deltakelse i internasjonele freds-operasjoner fra 1947:

Balkan (UNSCOB) 1947 Kashmir (UNMOGIP) 1949-52 (UNMOGIP) 1957-94 (UNIPOM)1965-66 Korea (NORMASH) 1951-54 Gaza (UNEF I)1956-67 Midt-Østen (UNTSO) 1956- (Desert Shield/Storm) 1991-92 Libanon (UNOGIL) 1958 (UNIFIL) 1978-98 Kongo (ONUC) 1960-64 Yemen (UNYOM) 1963-64 Sinai (MFO)1982- Iran/Irak (UNIIMOG) 1988-91 Angola (UNAVEM I) 1989-91 (UNAVEM II) 1991-95 (UNAVEM III) 1995-97 (MONUA) 1997-99 Irak/Kuwait (UNIKOM) 1991-94 El Salvador (ONUSAL) 1992 Somalia (UNOSOM I) 1992-93 (UNOSOM II) 1993-95 Det tidligere Jugoslavia (UNPROFOR) 1992-95 (UNPF) 1995-96 (IFOR) 1995-96 (UNPREDEP) 1995-99 (UNTAES) 1996-98 (SFOR) 1996- (UNMOP) 1996- (UNMIBH) 1996-97 (AFOR) 1999- (Allied Force) 1999- (KFOR) 1999- Guatemala (MINUGUA)1997

Norges deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner i dag:

  • Norges deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner er i dag konsentrert om Balkan.
  • Siden 1995 har vi bidratt med drøye 800 personell innenfor rammen av den nordisk-polske brigaden, samt Telemark-kompani, til den NATO-ledede fredsoperasjonen i Bosnia-Hercegovina, IFOR/SFOR.

Ved utgangen av 1999 vil SFOR reduseres betydelig, og den nordisk-polske brigaden vil bli terminert i løpet av november.

  • Fra oktober 1999, vil Norge bidra med en mekanisert infanteribataljon på i overkant av 1200 personell til den nyopprettede NATO-ledede internasjonale fredsstyrken i Kosovo, KFOR, som totalt vil bestå av cirka 50.000 personell.
  • Foruten den omfattende deltakelsen på Balkan bidrar Norge med et mindre antall militære observatører i Midtøsten (UNTSO), Øst-Slavonia (UNTAES), og på Prevlaka-halvøya i Kroatia (UNMOP), i Sierra Leone (UNOMSIL), samt med personell i Sinai (MFO).

6. Forsvarets styrkestruktur - videreutvikling

Håndtering av kriser eller konflikter krever evne til rask omstilling og omdisponering av tilgjengelige ressurser. Er ikke evnen tilstede i fredstid, vil den neppe være der når kriser oppstår. Forsvaret må derfor, som andre virksomheter, ha evne til løpende å tilpasse organisasjon og styrkestruktur i takt med endringer i Forsvarets rammebetingelser.

Hæren og Heimevernet

Ny hærstruktur som ble etablert i krigsstrukturen fra mobiliseringsterminen 1999, vil i hovedsak være den samme i 2000. Hærens hovedbidrag til invasjonsforsvaret utgjøres av 6. Divisjon med tre divisjonsbrigader og divisjonstropper. Den ressursmessige situasjonen tilsier imidlertid at divisjonen ikke får tilført materiell som forutsatt. Ambisjonsnivået må reduseres, og realiseringen forskyves i tid. Heimevernets krigsstruktur blir videreført. Det blir arbeidet med å nå målet om en styrke på ca 83 000 soldater. Ved at Åsegarden, Steinkjersannan og Voss garnison får status som allierte treningssentre, tilrettelegges forholdene bedre for alliert samtrening og øving i Norge. Grensevakten i Finnmark får tilført investeringer innenfor den to-tale rammen på 50 mill. kr som er av-satt i forbindelse med mer-oppgavene som Schengen-avtalen innebærer.

Sjøforsvaret

Sjøforsvarets primæroppgaver er å sikre sjøtransporterte forsyninger og forsterkninger og å beskytte territoriet mot sjølandsetting av styrker. Nye fregatter har i denne sammenheng en viktig rolle. Anskaffelseskostnadene på 12 240 mill. kr. vil fordeles på flere år framover. Regjeringen har avsatt kr 670 mill. kr til nye fregatter i 2000. Prototypen på den nye typen MTB, KNM Skjold, utprøves og evalueres fram til sommeren 2000. Kystartilleriet blir videreutviklet i mobil og fleksibel retning i kraft av flyttbare missilbatterier. Kostnadsbesparende tiltak som reduksjon av antall sjøforsvarsdistrikter og sentralisering av lagerfunksjoner videreføres.

Luftforsvaret

Luftforsvaret skal sikre kontroll over et luftområde av begrenset geografisk utstrekning i et begrenset tidsrom. Oppgradering og levetidsforlengelse av F-16 jagerfly fortsetter gjennom 2000. Det er forventet kontraktsinngåelse for nye kampfly i budsjettåret. F-5 kampfly er i 2000 foreslått utfaset og 336 skvadronen på Rygge foreslått nedlagt. To maritime fly (Orion) og tre lette transportfly vurderes utfaset i løpet av året. Virksomheten vil bli konsentrert til færrest mulig stasjoner.

Kystvakten

I fredstid utøver Kystvakten myndighet i våre havområder. En avtale inn-gått i 1999 i Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon om gjensidig kontroll i internasjonale områder, innebærer flere oppgaver for den havgående delen av Kystvakten. For Indre kystvakt foreslås en mindre reduksjon i aktiviteten. Økt bruk av satellittovervåkning og kystradarkjeden gir rom for reduksjon i antall flytimer med Lynx og Orion og mindre bruk av innleid fly.

Redningstjeneste

Forsvarets redningshelikoptertjeneste ivaretas av 330-skvadronen med avdelinger på flystasjonene Banak, Bodø, Ørlandet, Sola og det midlertidig utplasserte helikopteret på Rygge hovedflystasjon. Virksomheten videreføres i 2000 innenfor eksisterende organisasjon og med nåværende beredskapskrav.

Styring og ledelse

I 2000 vil styring i tråd med Forsvarets styringskonsept, Økonomi-reglementet for Staten, tilpassing av styrings- og informasjonssystemer, organisasjonsstruktur og Forsvarets regelverk til hverandre bli prioritert. Forslag til endring av styrings- og organisasjonsformer for materiellforvaltningene har vært på høring (STYFOR-prosjektet), og departementet tar sikte på og legge fram en stortingsproposisjon rundt årskiftet. Innføringen av nytt felles økonomisystem for Forsvaret vil også bli prioritert.

Strukturenheter Landforsvaret

StrukturenheterAntallTiltak i 2000
Divisjon med tre brigader og divisjonstropper1Divisjonsstruktur etablert i 1999 (Artilleriregiment, Forsyningsregiment mv)
Selvstendige brigader3Brig S, brig 12 og brig 15
Andre bataljonesenheterca 20Omorganisere feltbataljoner
Viktige milepæler investeringer: Fullføring leveranser stormpanservogner til panser- bekjempelse. Kontraktsinngåelse ”smart” ammunisjon til rakett/rørartilleri Kontraktsinngåelse taktisk treningssystem til utdannings-og treningsavdeling.
Heimevernet83 000*Mobiliseringsstyrke fordelt på ca 14 000 i Nord-Norge og ca 69 000 i Sør-Norge

* styrkemål - soldater

Strukturenheter Sjøforsvaret

StrukturenheterAntallTiltak i 2000
Ubåt126 Ula/4 Kobben, 2 Kobben foreslått utfaset
MTB2214 Hauk klasse, Storm-klassen foreslått utfaset. Hauk-klasse under oppdatering. Skjold-klasse forserie-fartøy under utprøving
Minelegger2
Landgangsfartø5To blir ombygd for å kunne ivareta funksjonen som minedykkerfartøy.
75 mm artillerifort6
120 mm artillerifort3
Lett missilbatteri/avd.9Under anskaffelse
Kontrollerbare minefelt3Modernisering, derav ett nybygg
Torpedobatteri3Modernisering sluttføres
Fregatt (Oslo-klassen)45-6 nye fregatter under anskaffelse/utvikling. Utviklingsfase pågår i prosjektet nye sjømålsmissiler
Kystvaktfartøy4I tillegg innleide fartøyer, Kontraktsinngåelse isforsterket fartøy (KV Svalbard)
Minerydder9
Kystradar13Vurderes modernisert i Sør-Norge

Strukturenheter Luftforsvaret

StrukturenheterAntallTiltak i 2000
F-16 jagerfly584 operative skvadroner, Levetidsforlengelse (MLU) pågår fram til 2002. Leveranser til elektronisk egenbeskyttelse pågår.
F-5 jagerfly15Foreslått utfaset
Nye kampflyKontraktsinngåelse
DA 20 EK/transportfly3
Maritime fly (Orion )62 vurderes utfaset
Middelstunge transportfly61 tatt ut av fredsdrift, tungt
(C-130)vedlikeholdsprogram
Lette transportfly (DHC-6)3Vurderes utfaset
Transporthelikoptre (Bell 412)18
Maritime helikoptre (Lynx)6
Redningshelikoptre (Sea King)12
Radarsensorer11Luftkommando- og kontrollstasjonene under modernisering og omstrukturering
NASAMS-batteri6Kontraktsinngåelse i oppgraderingsprosjekt, luftvern middels rekkevidde
RB-70 missilbatteri10
FCS 2000/L 7010Mobilseringslagring – styrkeproduksjonen stanset
Hovedbaser4
Deployeringsbaser8

7. Investeringer

Regjeringen foreslår 7 619 mill. kr til investeringer, herav 1 872 mill. kr til eiendom, bygg og anlegg og 5 747 mill. kr til materiellinvesteringer. Materiell-investeringer får en reell reduksjon på 75 mill. kr (ca 1,4 %) i forhold til 1999. Forsvarsdepartementet tar sikte på at valg av leverandør og inngåelse av kontrakt for levering av nye fregatter skjer innen utgangen av 1999 eller i begynnelsen av 2000. Det tas også sikte på i budsjettåret å inngå kontrakt om nye kampfly og starte bygging av et nytt is- forsterket kystvaktfartøy, KV Svalbard.

Tidligere i år ble Forsvarets investeringsprofil lagt fram i St. meld. 23 (1998-99). Flere forhold tilsier imidlertid at Forsvarsdepartementet må foreta en fornyet gjennomgang av investeringsprofilen:

1) Stortingets vedtak om å be Regjeringen gjøre rom for en tidligere oppstart av MTB-anskaffelsen.

2) Økt vektlegging av oppgaver i tilknytning til internasjonale fredsoperasjoner.

3) Det vedvarende presset på driftsbudsjettet som gjør det stadig vanskeligere å følge opp investeringsplanene. Gjennomgangen vil danne grunnlaget for en tilbakemelding til Stortinget våren 2000.

Gjennomføring av St. meld. 38 (1998-99) om tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner vil på enkelte områder innebære rasjonalisering og driftsinnsparinger. Men de samlede forslag vil medføre netto økte utgifter til investering og drift innen den ordinære forsvarsrammen og påvirke enkelte av de løpende investeringsprosjektene til Landforsvaret og Luftforsvaret.

Det er totalt satt av 1 872 mill. kr til eiendom, bygg og anleggsinvesteringer i 2000. Dette er en reell økning på 230 mill. kr (14,3 %) i forhold til 1999. Vektleggingen av byggeprosjekter i 2000 skyldes en satsning for å realisere framtidige driftsbesparelser ved omorganiseringstiltak og rasjonalisering. De store materielleveransene medfører også behov for relaterte byggeprosjekter.

Krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS) og økende krav til funksjonalitet, komfort og teknikk øker utgifter til rehabilitering av eiendommer og nybygg. Økte utgifter søkes kompensert med raskere avhending av arealer og bygningsmasse som Forsvaret ikke lenger har bruk for.

De største planlagte kontraktsinngåelser i 2000

FormålProsjektKontraktsinngåelse i 2000
KampflyNye kampfly10 710 mill kr
FregatterNye fregatter1 040 mill kr
Luftvern middels rekkeviddeNASAMS II500 mill kr
Utdannings- og treningsavdelingTaktisk treningssystem484 mill kr

Viktige milepæler i 2000

FormålProsjektMilepæler i 2000Forventet utbetaling
FregatterNye fregatterUtviklingsfase pågår670 mill kr
Panserbekjemp.StormpanservognFullført vognleveranser546 mill kr
MissilerNye sjømålsmissilerUtviklingsfase pågår352 mill kr
KampflyF-16 Elektronisk egenbeskyttelseFortsettelse av leveranser260 mill kr
KampflyNye kampflyKontraktsinngåelse204 mill kr

Nye og endrede eiendommer bygge- og anleggsprosjekter over 25 mill. kroner

EndringerStedProsjektnavnKostnadsramme
NyBodøRestaurering vann og avløp94 mill. kr
NyBodøRestaurering rullebane31 mill. kr
NyBodøNy mannskapsforlegning52 mill. kr
EndretHaakonsvernMiljørens land/sjø – fase 2129 mill. kr
NyHele landetTeknisk brannverntiltak105 mill. kr
NyHele landetEnøk-potensiale – utbedring57 mill. kr
NyHusebyFO-bygget65 mill. kr
JustertLutvannForvaltningsbygg26 mill. kr
JustertMaukstadmoenForvaltningsbygg47 mill. kr
NyRyggeLuftvernteknisk verksted39 mill. kr
Endret/nySetermoenFellesprosjekter210 mill. kr
NyØstlandetRegionskytefeltet100 mill. kr

8. Personell og verneplikt

Personell er Forsvarets viktigste ressurs, og verneplikten er en av Forsvarets viktigste byggesteiner. Prinsippet om allmenn verneplikt ligger fast. Samtidig er Forsvarets organisasjon for stor og kostnadene ved å utdanne hele årskull vernepliktige for høye. Tydeligere valg mellom rettferdighetsprinsippet om alles deltakelse eller utdanning etter Forsvarets behov tvinger seg fram. Flere soldater til Hæren og Heimevernet blir fordelt til 6 mnd tjeneste, og innkalling for en kontingent til Hæren forskyves 5 uker.

Utdanning av vernepliktige vil i større grad tilpasses behov og tilgjengelige ressurser. Eksisterende tjenestemønster med henholdsvis 12, 9 og 6 mnd førstegangstjeneste videreføres.

Hovedtyngden ligger på 12 mnd tjeneste, men behovet for soldater til hæren og heimevernet vil av kostnadshensyn innebære et større antall soldater til 6 mnd tjeneste.

Ordningen med 9 mnd tjeneste i Kystartilleriet videreføres. I 2000 vil antall vernepliktige reduseres med ca 2400 vernepliktige i forhold til 1999. Det forutsettes at tjenestetidsreduksjon ikke vil få konsekvenser for beredskap og utdanning. Gjeldene ordning med inntil seks ukers førtidsdimmitering av mannskaper med 12 mnd tjenestetid som har fått arbeid eller opptaksplass for videreutdanningopprettholdes.

Samtidig som Forsvaret totalt sett har for mange ansatte, påfører avgang på viktige kompetanseområder Forsvaret en slagside. Det er i dag en ubalanse i dagens befalskorps, både alders- og kompetansemessig. I 2000 settes det av økte ressurser til styrking av befalsutdanning.

Forsvarsdepartementet vektlegger at utdanningspolitikken skal gi et høyt motivert personalkorps med nødvendig og tilstrekkelig kompetanse til å løse nåværende og framtidige oppgaver.

Utdanning vil fortsatt ha en høy prioritet for å imøtekomme konkurransen i arbeidsmarkedet og kompensere for tilfeldig avgang av spesielle personellgrupper. Utdanning generelt skal baseres på Forsvarets behov, hvor den enkelte medarbeiders karriereønsker også vektlegges.

Rekruttering til internasjonale operasjoner har de senere år vært vanskelig. Årsakene er sammensatte.

I St. meld. 38 (1998-99) signaliseres en rekke tiltak for å bedre rekrutteringen til slik tjeneste.

Forsvaret arbeider videre med å nå målsettingen om 7 prosent kvinnelig befal og vervede i alle forsvarsgrener innen år 2005. Kvinner skal også gis mer oppmerksomhet i informasjons- og rekrutteringsøyemed, blant annet for å øke antallet kvinner ved Forsvarets skoler. I tillegg utvikles et program for kvinner i lederposisjoner. Forsvaret vektlegger å fortsette tilretteleggingen for økt rekruttering av personer med invandrerbakgrunn til Forsvaret. I tråd med en handlingsplan for økt inntak av lærlinger i Forsvaret har Forsvaret hatt en meget god økning av antall lærlinger de siste årene. Forsvarsdepartementet vil følge opp de familiepolitiske målsettinger som følger av strategisk plan for likestilling i Forsvaret. Virkemidler for å stimulere til at den enkelte og familien velger flytting framfor pendling til nytt tjenestested prioriteres.

Tjenestetid

ForsvarsgrenVarighet
HÆREN
- ordinær tjeneste12 mnd
- for Heimevernet6 mnd
SJØFORSVARET
- Kystartilleriet9 mnd
- for øvrige12 mnd
LUFTFORSVARET12 mnd *

* for alle kategorier

Lagt inn 4. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen