Organisasjonsutvikling i jordskifteverket

Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Landbruksdepartementet Desember 1999. (B-811)

[Missing text '/templates/units/fastnavigators/pagetypenavigator/dctypename_underside' for 'Norwegian'], 20.12.1999

8 Forslag til organisering av Jordskifteretten

I det etterfølgende fremmer prosjektgruppa med bakgrunn i de prinsipielle drøftingene i kapittel 7 forslag til framtidig organisering av Jordskifterettene. Organisasjonskart som viser forslaget følger som vedlegg 5.

8.1 Innledning

Prosjektgruppa er i all hovedsak enige i forslaget når det gjelder etablering av nytt hovedkontor og i de prinsipper som legges til grunn for organiseringen av jordskifterettene og jordskifteoverrettene.

På to områder er prosjektgruppa delt. Det gjelder lokalisering av hovedkontor samt krav om minste­bemanning ved det enkelte kontorsted, se punkt 7.1. Slørdal, Rasmussen og Nergaard mener det bør være minimum 8 tilsatte ved vært kontor. Kun unntaksvis kan en ha kontorsteder med 5 tilsatte. Midtsund, Enger og Haugland går inn for en minimums­bemanning på 5 tilsatte. Dissensen får konsekvenser både for sokneinndeling og for hvilke avdelingskontor som opprettholdes. Der dissenser foreligger er dette nevnt.

8.2 Landbruksdepartementet

Prosjektgruppa foreslår at det tas ressurser fra Landbruksdepartementet ved at det opprettes et nytt hovedkontor. Endringen er sammenfallende med pågående omorganiseringsprosess i departementet.

Landbruksdepartementets oppgaver og organisering er beskrevet i punkt 3.2.2. Vi ser for oss at det i departementet må være 2-3 personer med følgende oppgaver:

Lovarbeid
Også framover vil Landbruksdepartementet være ansvarlig for lovutvikling, herunder utarbeidelse av nødvendige proposisjoner og behandlingen av disse. Arbeidet bør framover kunne skje i nært samspill med tilsatte på hovedkontoret samt dyktige fagfolk i jordskifterettene.

Budsjettarbeid
Landbruksdepartementet vil måtte arbeide mot den politiske ledelse for å sikre midler til drift av jordskifterettene. Departementet videreformidler signalene fra hovedkontoret til den politiske ledelse og motsatt. Ansvaret for utarbeidelsen av St. prp. nr 1 må ligge her.

Tilsetting av jordskiftedommere
Jordskiftedommere og jordskifteoverdommere beskikkes av Kongen i Statsråd. Både dersom ordningen opprettholdes og om dommere utnevnes, vil departementet være innstillingsmyndighet.

Overordnet tilsynsmyndighet for jordskifteretten
Departementet vil ha ansvaret for etaten ovenfor Stortinget. Dette går selvsagt ikke på domstolens avgjørelser i sakene, men på ansvaret for at etaten fungerer administrativt.

Jordskiftesjefen har i dag også ansvar for landbruksetatens kartpolitikk samt tilsyn med NIJOS. Disse oppgavene er tillagt departementet uavhengig av jordskifteverkets organisering. Prosjektgruppa har ikke vurdert hvorvidt disse oppgaver bør legges til noe annet organ.

Dersom jordskifteretten skulle bli underlagt en framtidig domstoladministrasjon, vil de fleste opp­gavene Landbruksdepartementet utfører for jordskifteverket med unntak av lovarbeidet, bli overført dit. Endret departementstilknytning for oppgavene som blir igjen, bør i så fall vurderes.

8.2 Nytt hovedkontor

En samlet prosjektgruppa foreslår at det etableres et nytt slagkraftig hovedkontor for jordskifterettene utenfor Landbruksdepartementet. Kontoret skal ha faglige støttefunksjoner og være ansvarlig for overordnet drift og ledelse av organisasjonen. Hovedkontoret rapporterer til Landbruksdepartementet.

Hovedkontoret skal være et servicesenter for ytre etat som håndterer fellesoppgaver som utarbeidelse av informasjonsmateriell, driver kompetanseutvikling, informerer om aktuelle retts­avgjørelser mm. Noe som vil høyne kunnskapene i jordskifterettene og bidra til en bedret oppgave­løsning, samtidig som ytre etat sparer ressurser på slike oppgaver. Kontoret får en heltids etatsledelse, mer uavhengig av den politiske ledelsen i Landbruksdepartementet. Ved dette unngår en at ledelsen i samme grad som i dag kommer i dobbeltroller og lojalitetskonflikter. Videre mener vi at virksomheten vår blir mer synliggjort dersom en får en effektiv etatsledelse som kan profilere jordskifterettene både innad og utad.

Ved etablering av nytt hovedkontor gir en slipp på fordeler med dagens løsning. Administrasjon av særdomstolen er på et minimum, en unngår dublering av arkiv, har et økonomisystem og en ledelse. I dag er det kort veg fra jordskiftesjef til departementsledelsen. Dersom ledelsen flyttes ut, kan en også se for seg at engasjementet fra departementets side overfor særdomstolen avtar og at det blir vanskeligere for den nye etatsledelsen å få gjennomslag for sine synspunkt.

Alt i alt mener imidlertid prosjektgruppa at det både er ressursbesparende og produksjonsfremmende å etablere et nytt hovedkontor. Også i dag brukes det betydelige ressurser på etatsledelse. Ressursene er imidlertid spredt og noe av arbeidet kan bli lite profesjonelt utført. På fylkesnivå gjøres dessuten mye dobbeltarbeid. Ved en samling av disse ressursene kan vi bygge opp et sterkt, profesjonelt og samlet fagmiljø. Dette vil gi synergieffekt.

Landbruksdepartementet har i dag ansvar for drift av organisasjonen. Ressurser må overføres herfra og til det nye hovedkontoret. Landskonsulentene som i dag sitter spredt på 7 ulike kontorsteder må samles. Videre må de midler som overføres fra jordskifteverket til NIJOS overføres dels til oppbygging av hovedkontor, dels til å kjøpe de tjenester en har behov for hos NIJOS eller andre. Dersom det i en overgangsperiode er behov for mer ressurser, må ledelsen vurdere konkret hvilke kontor dette kan hentes fra.

8.3.1 Hovedkontorets oppgaver

Med et nytt hovedkontor får jordskifteretten en administrativ ledelse med ansvar for strategiutvikling, resultatstyring og organisasjonsutvikling. Enheten blir jordskifterettenes kontakt mot samfunnet, mot departementet, politikere og andre sentrale institusjoner.

Nedenfor vil prosjektgruppa mer konkret peke på andre oppgaver som bør legges til hovedkontoret:

Faglig arbeid
Hovedkontoret må tilby og videreformidle fagkompetanse innen juridiske fag, eiendomsfag og jordskifte, verdsetting, kartfag som landmåling, fotogrammetri, GPS og GIS samt IT.

Det er den enkelte tilsattes ansvar å holde seg faglig oppdatert. Arbeidet i den enkelte sak er rettens ansvar. For å lette dette arbeidet og for å spare ressurser, ser vi klare fordeler med opprettelse av en sentral enhet som kan være til hjelp med å samle og tilrettelegge nødvendig allment bakgrunns­materiale for dette arbeidet.

Etaten har i lang tid hatt egen konsulent i skogfag som har gitt veiledning til jordskifterettene ved opplegg og gjennomføring ved verdsetting av skogsmark og ved standsskogoppgjør. Dette har skjedd ved at det er utarbeidet oversikter over pris- og kostnadsutviklingen i skogbruket, pris- og kostnadsflater, nødvendige tabellverk og beregningsprogrammer.

Når det gjelder verdsetting av innmark og selve jordskiftefaget har vi manglet slik støtte. Juridisk konsulent som aktivt bidrar til å holde jordskiftedommerne oppdaterte når det gjelder lovforarbeider og rettspraksis har også vært et savn.

Prosjektgruppa mener etaten vil kunne dra betydelig effektivitetsgevinst av at en sentral enhet tar ansvar for og koordinerer innsamling og bearbeiding av relevante data og opplysninger som inngår som parametre i arbeidet både ved skjønn og eiendomsutforming samt på teknisk side.

For å legge opp rasjonelle produksjonslinjer er det videre viktig at enhetene har noenlunde samme utstyr og programvare. Dette forenkler kommunikasjonen mellom enhetene, samtidig som det minimalisere kostnadene til vedlikehold og støtte.

FOU (forsknings- og utviklingsarbeid)
Som nevnt har dette arbeidet tidligere skjedd noe tilfeldig og spredt. Ansvaret for videre FOU-arbeid må ligge ved hovedkontoret og koordineres derfra, jf. pkt. 6.3.4.

Kompetanseutvikling
Hovedansvaret for planlegging, koordinering og oppfølging av kompetanseutviklingen bør legges til hovedkontoret.

Utredningsarbeid
I spesielle jordskiftesaker har en funnet det nødvendig å ha forprosjekt, for eksempel Rødsmosaken i Hedmark. Dersom slike prosjekt i fremtiden skal gjennomføres i etatens regi, tilrår prosjektgruppa at slikt arbeid administreres og styres fra hovedkontoret. Tilsatte ved den jordskifterett som eventuelt får en slik sak til behandling, må ikke involveres i slikt arbeid.

Personalforvaltning
Hovedkontoret bør på personalsiden ha en støttefunksjon, kunne gi råd og veiledning f.eks. i tilsettingssaker. Kontoret kan også praktisk tilrettelegge for andre forhold som felles annonsering mm. Tilsetting av dommere samt ledelsen i ytre etat, vil ligge til hovedkontoret.

Økonomi
Hovedkontoret vil være ansvarlig for økonomistyring og fordeling av midler mellom enhetene. Det bør etter prosjektgruppas syn også få ansvar for regnskapet.

Regnskap­smessig foreslår vi jordskifteverket som en virksomhet med flere avdelinger. Regnskaps­­kontoret forholder seg til en skattefogd. Det må vurderes nærmere om servicemodellen vis a vis skattefogden bør endres og hvilken arbeidsfordeling det skal være mellom enhetene. Eksempelvis kan mottaks­registrering skje ute på avdelingene, mens hovedkontoret kontrollerer, har ansvar for autorisering, rapportering og arkivering av regnskapsdata.

Anslagsvis bør det tilsettes 3 regnskapskyndige personer til dette arbeidet. Prosjektgruppa mener tiltaket er ressursbesparende og gir samlet enn atskillig bedre økonomistyring for virksomheten enn det som er tilfellet i dag. Forslaget frigjør dessuten ressurser i ytre etat som kan settes inn på saksarbeid. Endringen vil innebære en rasjonalisering også for skattefogdene, Riksrevisjonen, Forbruker og Administrasjonsdepartementet, Posten SDS og andre statlige etater som er involvert i jordskifterettenes regnskapsføring.

I prinsippet kan regnskapskontoret plasseres hvor som helst i landet. Vi ser det imidlertid som fordel­aktig at det etableres et lite fagmiljø også på denne siden. Ved å lokalisere regnskapskontoret til hovedkontoret, der den overordnede økonomistyring skjer, blir enheten mindre sårbar og det blir mulig å få til ordninger der personene overlapper hverandre.

Koordinering av større innkjøp
Det vil fortsatt kunne være kostnadseffektivt at det inngås sentrale innkjøpsavtaler og at det foretas felles innkjøp for hele etaten. Dette kan gjelde både programvare og teknisk utstyr.

Internasjonalt samarbeid
Det arbeidet jordskifterettene utfører er organisert på ulike måter i forskjellige land. I de fleste land vi bruker å sammenligne oss med, er jordskiftearbeidet med omforming av eiendommer og tilrettelegging for best mulig utnyttelse av areal, en betydelig virksomhet. Kontakt og samarbeid med disse vil være viktig for utviklingen av faget og særdomstolen. Det er naturlig at Hovedkontoret også tillegges ansvaret for videre utvikling av dette.

Informasjon
Det er viktig at informasjon når ut til de som har behov for våre tjenester og at dette gjøres på en forståelig og profesjonell måte. Arbeidet må skje på alle nivåer. Det vil imidlertid være mye å hente ved at hovedkontoret gir veiledning i hvordan slikt arbeid utføres og tar seg av fellesoppgaver som utarbeidelse av presentasjonsmateriell.

En oversikt som viser forslag til oppgaver for hovedkontoret, stillingsbehov og hvilke personer som i dag er tillagt slike oppgaver legges ved, vedlegg 6.

8.3.2 Organisering av hovedkontoret

Hovedkontoret ledes av en jordskiftedirektør. Under seg har han 2 avdelingsledere som også tillegges faglige og administrative oppgaver. En av disse fungerer som stedfortreder i direktørens fravær. Direktøren og avdelingslederne inngår i jordskifteverkets lederteam.

Direktøren vil være heltids leder. Avdelingslederne blir deltidsledere med faglige eller administrative gjøremål ved siden av lederjobben. Med dette vil de ha god kontakt med det som foregår i sitt ansvars­område.

Prosjektgruppa er kommet til at det ikke bør være en egen faglig avdelingsleder på teknisk side. Faglig leder må dekke samtlige fagområder Vi mener med dette å tilrettelegge for et bedre samspill og bedret koordinering mellom fagområdene.

De tilsatte på de ulike avdelinger vil dels arbeide med fag, dels drive kompetanseutvikling og FOU.

8.3.3 Lokalisering av hovedkontor

Flertallet i domstolkommisjonen foreslår (NOU 1999:19) at administrasjonen av de ordinære domstolene flyttes fra Justisdepartementet og overlates til en frittstående sentral domstol­administrasjon. Kommisjonens flertall mener at de prinsipielle syn som legges til grunn for opprettelsen av domstol­administrasjonen, gjør seg gjeldende med samme styrke for jordskifterettene. Flertallet foreslår derfor at spørsmålet om å overføre administrasjon av jordskifterettene fra Landbruksdepartementet til den nye domstoladministrasjonen blir vurdert separat, uten å avvente utredningen om jordskifterettens stilling og funksjoner.

Prosjektgruppa har drøftet flere alternativer til lokalisering av hovedkontor. Viktige kriterier for stedsvalget er mellom annet beliggenhet i forhold til kommunikasjonsnett, hvilke faglig beslektede institusjoner som finnes på stedet, eventuell samlokalisering med et jordskiftekontor, rekrutteringsmuligheter samt forholdet til en eventuell framtidig Domstoladministrasjon.

Vi mener det kommunikasjonsmessig må være slik at hovedkontoret ligger i nærheten av en flyplass. Deltakere fra hele landet, skal enkelt kunne ta seg fram til hovedkontoret i forbindelse med møter og samlinger. Tilgjengeligheten for de som benytter veg/jernbane må også være god. Reisene skal kunne urføres for en rimelig pris med minst mulig bruk av tid.

Prosjektgruppa mener videre det er viktig at det finnes beslektede fagmiljø/institusjoner på stedet. Dersom hovedkontoret knyttes til et eksisterende jordskifte­kontor, vil det kunne utføre tjenester i nær kontakt med kundene (jordskifterettene). Hovedkontoret vil da umiddelbart kunne få faglige og praktiske innspill på arbeidet som skjer, og være oppmerksom på de problemstillinger som til enhver tid fins i den enkelte jordskifterett.

Argumenter mot en slik samlokalisering, er at det svekker integriteten både til det lokale jordskiftekontor og hovedkontoret. Et slikt jordskiftekontor vil kunne påvirke beslutninger hovedkontoret tar, og strategier som legges i større grad enn andre kontor. De vil kunne bli sterkere enn andre i kraft av denne samlokaliseringen.

Fagavdelingen vil utgjøre den største delen av hovedkontoret. Her skal det drives forsknings- og utviklingsarbeid. Prosjektgruppa legger derfor vekt på at hovedkontoret har rimelig nær kontakt til et forsknings- og undervisningsmiljø på universitetsnivå.

For å oppnå et slagkraftig hovedkontor, er det også viktig å kunne rekruttere velkvalifisert arbeidskraft. Det må være attraktivt å slå seg ned der, og det må være gode muligheter for arbeid for ektefelle eller samboer.

Dersom det opprettes en sentral domstoladministrasjon, foreslår flertallet i ­kommisjonen at den administrative staben bygges opp fortrinnsvis ved overføring av stillinger og personer fra Justis­departementets domstolavdeling. Dette innebærer etter prosjektgruppas syn at det nye organet trolig blir lokalisert til Oslo-området.

Prosjektgruppa er usikker på hvilke føringer dette gir for lokalisering av vårt hovedkontor. Det er ikke bestemt om og når et slikt organ blir opprettet. Ei heller om jordskifterettene vil inngå i denne. Vi ser at vi kan ha synergieffekter ved en samlokalisering. Samtidig som vi ikke vil utelukke at vi kan ha et fagkontor lokalisert utenfor en eventuell sentral­administrasjon. I så fall kan de oppgaver som blir igjen i Landbruksdepartementet og muligens enkelte administrative funksjoner fra hovedkontoret, overføres til Domstoladministrasjonen.

Prosjektgruppa har drøftet følgende stedsvalg for hovedkontor: Ås, Trondheim, Lillestrøm, Bergen og Hamar

1. Ås.
Ås ligger ca. 70 km fra Gardermoen. Med tog vil det i dag ta i underkant av 1 time å komme seg fra Gardermoen til Ås. Flaskehalsen er reisen fra Oslo til Ås. Vi ser imidlertid for oss at reisetiden med tog vil reduseres i framtiden. Med bil vil reisetiden ligge på ca. 1 time. Å komme via veg/jernbane er ellers greit når det gjelder Ås.

Det kan synes vanskelig å avvikle dagsmøter på Ås. Lokalisering av møter til Gardermoen for å få til praktiske og økonomisk gunstige reiseopplegg bør derfor vurderes.

Norges Landbrukshøgskole med jordskifteutdanning er lokalisert til Ås. I tillegg utdannes sivil­ingeniører i karttekniske fag på stedet. Prosjektgruppa mener det vil være svært gunstig både for fagutviklingen i jordskifteutdanninga og for hovedkontoret, at disse er samlokalisert. Synergieffekten av en slik plassering vil trolig være stor. Det vil, etter prosjektgruppas syn, også være positivt for fagavdelingen ved hovedkontoret at NIJOS har tilhold på Ås.

Prosjektgruppa anser det som uheldig at det ikke er noe jordskiftekontor lokalisert til Ås.

Det er trolig ikke vanskelig å rekruttere fagpersoner om en legger hovedkontoret til Ås. Særlig fordi en har miljøer det er naturlig å rekruttere ifra, og at en kanskje kan få en utveksling av fagfolk mellom disse miljøene.

2. Trondheim.
Det er greie kommunikasjonsforhold til/fra Trondheim som ligger ”midt” i landet (litt sør for midten), noe som gjør at reisebelastningen fordeles ved møter på hovedkontoret. Avstanden fra Værnes til Trondheim er ca. 35 km og det tar 40 min. med tog og trolig noe mindre med bil/buss. Veg- og jernbaneforbindelsene er gode til Trondheim, men dette har mindre betydning siden de fleste vil komme med fly til aktuelle samlinger om en legger hovedkontoret der.

Det vil være mulig å avvikle dagsmøter dersom kontoret lokaliseres til Trondheim. Samlet for virksomheten vil imidlertid reiseutgiftene ved en etablering av hovedkontoret i Trondheim sannsynligvis bli høyere enn om kontoret lokaliseres til Østlandsområdet.

Med en etablering i Trondheim kan vi bygge kontoret opp omkring vårt største jordskiftekontor og miljøet vi har av landskonsulenter (3 personer). Vi vet at det tradisjonelt er lett å rekruttere fagfolk med den profesjon vi ønsker til Trondheim, samtidig som kontoret kan dra nytte av nærhet til universitetsmiljøet (NTNU) samt andre statsetater som DNF som også er lokalisert til Trondheim.

Prosjektgruppa mener det vil ha en positiv effekt å være samlokalisert med et sterkt jordskiftemiljø. Men dette kan også ha sine negative sider – særlig når miljøet er såpass slagkraftig som i Trondheim. Dette jordskiftekontoret (som er det største vi har), kan bli en for sterk enhet i forhold til etaten for øvrig.

Dersom jordskifterettene blir en del av den sentrale domstoladministrasjon, vil trolig transaksjons­kostnadene bli store om en velger Trondheim som lokalitet.

3. Lillestrøm.
Lillestrøm ligger kommunikasjonsmessig gunstig til i forhold til Gardermoen. Avstanden er 30 km og reisetid med tog er 15 min (med bil noe lenger). Når det gjelder veg/jernbane ligger det også gunstig til. Sannsynligvis vil det være rimeligere å samle ledergruppa og andre i Lillestrøm enn på de andre lokaliseringsalternativene, ettersom Lillestrøm er mer sentralt med tanke på hvor jordskifterettene har sine tilsatte.

Et kontor på Lillestrøm vil kunne bygges opp omkring fylkesjordskiftekontoret der. Personalet som i dag er i departementet og som skal til hovedkontoret, vil lett kunne overføres dit. Kontoret ligger også i rimelig nærhet til NLH og universitetsmiljøet i Oslo.

4. Bergen.
Kommunikasjonsmessig ligger Bergen greit til når det gjelder fly. Andre reisemåter er, for de fleste, trolig lite aktuelt ved en lokalisering hit. Om kontoret samlokaliseres med det lokale jordskiftekontor, vil avstand fra flyplassen være 20 km og reisetid med buss vil være ca. 20 min.

Mange av de som skal reise til Bergen vil være avhengig av fly fra eller via Gardermoen. Reiseutgiftene ved samlinger vil være høyere ved dette alternativ enn ved de øvrige. For tilsatte i Nord-Norge lar det seg ikke gjøre å avvikle dagsmøter samt reise til/fra Bergen samme dag.

Bergen har et sterkt jordskiftefaglig miljø, her er universitet og i tillegg har en første studieår for jordskifteutdanningen ved NLH. Vi ser visse fordeler med dette, men den kompetanse vi etterspør på teknisk side vil være på et nivå som ikke har spisskompetanse i Bergen.

Bergen kan synes som et gunstig alternativ i forhold til å kunne rekruttere fagfolk til stillinger ved hovedkontoret. Personer med jordskiftefaglig kompetanse har det imidlertid tradisjonelt vært vanskelig å rekruttere til Bergen.

5. Hamar
Hamar ligger sentralt til på Østlandet der avstanden til Gardermoen er ca. 90 km og der reisetid med tog/buss fra flyplassen er ca.1 time. Veg/jernbane er greit utbygd i forhold til de som ikke kommer med fly. Hamar har et sterkt jordskiftefaglig miljø, men ellers er det lite av faglig miljø/institusjoner som har interesse for lokalisering av et hovedkontor for jordskifterettene.

Prosjektgruppa anser ikke Hamar som det beste alternativet når det gjelder rekruttering til stillinger ved hovedkontoret.

Tilråding
Prosjektgruppa har vært usikker på hva den vil tilrå med hensyn til lokalisering av hovedkontor:

Medlemmene Haugland, Enger og Rasmusssen mener hovedkontoret bør legges til Ås.

Disse medlemmer mener det er viktig at hovedkontoret opprettes umiddelbart, uavhengig av de høringer og beslutninger som skal tas i kjølevannet av strukturutvalget og domstolkommisjonens utredninger. De mener det haster for Jordskifteretten å etablere en slagkraftig enhet med et bedre grep om fagutvikling og ledelsesoppgaver av mer administrativ art.

Haugland m.fl. har lagt avgjørende vekt på at hovedkontoret bør ligge nær utdanningsinstitusjonen NLH og fagmiljøet på NIJOS. Kontoret ligger gunstig plassert i forhold til hovedtyngden av de tilsatte i jordskifteverket. Videre vil en eventuell integrering av hele eller deler av hovedkontoret i en felles domstol­administrasjon i Oslo, rimelig og enkelt kunne gjennomføres.

De mener en på sikt bør vurdere å flytte jordskift­ekontoret fra Lillestrøm til Ås og/ eller fra Moss til Ås for at hovedkontoret skal kunne jobbe nært opp mot et jordskiftefaglig miljø.

Medlemmene Slørdal, Midtsund og Nergaard mener, under forutsetning av at hovedkontoret ikke blir en del av en felles domstoladministrasjon, at dette bør legges til Trondheim.

Slørdal m.fl. mener hovedkontoret bør bygges opp omkring miljøet av landskonsulenter i Trondheim. Trondheim har et stort jordskiftemiljø og bred erfaring fra alle typer jordskiftesaker, eneste unntak er samferdselsjordskifte hvor det sentrale Østlandsområdet har mest erfaring. Hovedkontoret kan her arbeide i nær kontakt med kundene (jordskifterettene). Kontoret vil umiddelbart få faglige og praktiske innspill fra jordskifteretten og vil være oppmerksom på de problemstillinger som til enhver tid fins i den enkelte jordskifterett.

Disse medlemmer mener det vil være lett å rekruttere fagfolk til Trondheim.

8.4 Alternative modeller for organisering av jordskifterettene i første instans

Prosjektgruppa har med bakgrunn i de prinsipielle synspunkter som er drøftet i kapittel 6 og 7 vurdert flere modeller for organisering av jordskifterettene i første instans.

Nedenfor vil vi kort redegjøre for 3 av modellene som har vært drøftet, før vi kommer med en nærmere begrunnelse for og beskrivelse av den modell vi tilrår.

Modellene vi har valgt å presentere har prinsipielle ulikheter. Prosjektgruppa er oppmerksom på at det kan tenkes flere kombinasjoner og nyanser av disse, uten at vi i rapporten vil gå nærmere inn på dette. Hva som er bra og mindre bra med modellene beror selvsagt på ”øyet som ser”. Vi har likevel forsøkt å sette opp det vi mener er positive og negative særtrekk ved de ulike alternativene. Som vedlegg 7 følger en oversikt over hvor ulike oppgaver kan plasseres, avhengig av hvilken modell som velges.

Foran i kapittel 3 -5 har vi foretatt en evaluering av dagens organisasjon. De synspunkter som der kommer fram , gjør at det etter prosjektgruppas syn er et forbedringspotensiale ved en omlegging. En ”fylkes­modell” tilsvarende den vi har i dag, er derfor ikke behandlet i dette punkt.

1. Soknemodell direkte under hovedkontoret
Soknemodellen bygger på at hvert enkelt kontor er direkte underlagt hovedkontoret, uten et ledd på fylkes, distrikts eller regionnivå. Dersom soknemodellen velges og kontorene skal ha en hensikts­messig administrativ størrelse, vil dette etter prosjektgruppas syn innebærer at en rekke kontor må legges ned. Soknekontorene ledes av en dommer. Kontor lokalisert til fylkessenter tillegges ansvar for informasjon. Mye av det administrative arbeidet som i dag utføres på fylkesnivå, vil måtte skje sentralt.

Den overbygningen som er omtalt i forrige punkt, vil i dette alternativ være på hovedkontoret. Der bør det etter prosjektgruppas syn være 3-4 regionansvarlig som ledere for hver sin del av landet. Disse vil inngå i lederteamet samme med direktøren og den faglige og administrative lederen.

Positive trekk ved modellen:

  • Ansvarliggjør kontorenhetene for saksarbeid ved at soknene består.
  • Gir bred faglig kompetanse dersom saksmassen i soknet er variert.
  • Flat struktur med kort veg fra de tilsatte til sentralledelsen, noe som kan gi økt lokal innflytelse.

Negative trekk med modellen:

  • Mange små fagmiljø som kan medføre at kvaliteten på arbeidet ikke blir godt nok. De små kontorene blir sårbare ved fravær og lite attraktive for mange arbeidssøkende.
  • Ujevn arbeidsbelastning mellom soknene og store variasjoner i vente- og saksbehandlingstid.
  • Må foreta store omstillinger. Flere soknekontor må legges ned eller stillinger må flyttes fra fylkesjordskiftekontor til soknekontor for å få hensiktsmessige administrative enheter. Lite handlingsrom og liten fleksibilitet for de minste enhetene (under 11-15).
  • Mindre lokal innflytelse på utviklingen av etaten, risikerer at kun de største får innflytelse. Mange oppgaver må utføres på hovedkontoret. Da det må etableres et ”nivå” på hovedkontoret med regionale ledere, risikerer at disse har sin oppmerksomhet innad mot hovedkontoret og ikke mot soknekontorene.
  • Mange ledere av små enheter som samlet må bruke relativt mye tid på ledelse og administrasjon, de små vil bli lite profesjonelle. Muligens vil dette medføre økt administrasjon i forhold til i dag.

En samlet prosjektgruppe fant de negative momentene som er anført så tunge, at den ikke fant grunn til å beskrive sokneinndelingen ved en slik modell.

2. Soknemodell med flere avdelinger i hvert sokn
I
denne modellen deles landet inn i 12 sokn som ledes av hver sin domstolleder. Foruten at soknene blir større enn i dag, vil 6 av de minste fylkene administrativ bli sammenslått med ett eller flere nabofylker.

I hvert sokn kan det være en eller flere avdelinger eller kontorsteder. Ved hver avdeling er det en avdelingsleder som har ansvar for planlegging av kontorets arbeid og daglig arbeidsledelse, mellom­menneskelige oppgaver som faglig og personlig oppfølging av medarbeidere, innmelding av behov for utstyr og kompetanse­utvikling mm. Strategiske oppgaver og andre administrative oppgaver kan plasseres på et høyere nivå i organisasjonen.

Avdelingslederen rapporterer til domstollederen. Domstollederen vil ha resultat-, økonomi- og personalansvar for alle kontor i sitt sokn. Det kontor som er lokalisert til fylkessenteret, vil være ansvarlig for informasjon til etater på fylkesnivå.

Det vil ikke være behov for regionale ledere på hovedkontoret. De 12 domstollederne vil inngå i lederteamet sammen med direktøren, den faglige og administrative lederen samt en av jordskifteover­dommerne.

I prosjektgruppas forslag til sokneinndeling er det på et sted dissens, på fylkesgrensen mellom Nordland og Troms. Forslag til sokneinndeling, antall tilsatte i disse regionene i dag samt foreliggende saksmengde pr. 1. januar 1999 framgår av tabellen nedenfor:

Fylke(r)

Antall tilsatte

Saksmengde

1

Østfold, Oslo og Akershus

16

125

2

Hedmark

22

179

3

Oppland

25

198

4

Buskerud

19

189

5

Vestfold og Telemark

25

186

6

Aust- og Vest Agder og Sør-Rogaland

27

322

7

Nord- Rogaland og Hordaland

29

338

8

Sogn og Fjordane

20

151

9

Møre og Romsdal

21

212

10

Nord- og Sør Trøndelag

28

295

Alternativ 1

11

Nordland unntatt Ofoten

18

-

12

Ofoten, Troms og Finmark

18

-

Alternativ 2

11

Nordland

21

177

12

Troms og Finnmark

15

186

(Kilde: Jordskifteverkets personaldatabase og –årsmelding)

Positive trekk ved modellen:

  • Tilnærmet lik arbeidsbyrde, ventetid og saksbehandlingstid innen soknet. Fleksibel med hensyn til oppgaveløsning innenfor et større område med mulighet til faglig spesialisering og prioritering av personell. Ansvarliggjør de tilsatte i et større område enn i alternativene 1 og 3.
  • Passe størrelse for ledelse av det tekniske arbeidet, kan i hvert sokn ha deltidsledere som bistår de øvrige kontorenhetene og felles utstyr kan benyttes.
  • Lederteam med lokal innflytelse, fremmer samarbeid ut over distriktsgrensene.
  • Passe kontrollspenn for distriktslederen, god oversikt. Jevn størrelse og derav jevn innflytelse for de enkelte distrikter.
  • Unngår en omfattende nedlegging av kontor ettersom en har støttefunksjoner på distriktsnivå. Lavere reiseutgifter og mindre reisebelastning enn i alternativene 1 og 3.
  • Desentralisert tilsetting og forhandlingsmulighet.

Negative trekk med modellen:

  • Overordnet ansvar for saksarbeid flyttes fra kontorstedet til det kontor der retten har sin ledelse, kan synes uheldig.
  • Stor saksmengde å ha oversikt over for domstollederen.
  • Noe stort kontrollspenn for hovedkontoret.
  • Et relativt stort tillitsmannsapparat lokalt (12*3= 36).
  • Kan lett bli for små fagmiljø på enkelte kontor.

3. Regionmodell
I denne modellen får vi færre administrative ledere i ytre etat med resultatansvar. 2-4 fylker slås sammen til ett resultatområde. Under hver regionleder er det et visst antall ledere av soknekontor som er ansvarlige for saksporteføljen i sitt distrikt. Modellen ligner dagens organisasjon, der det under fylkesjordskiftesjefen sorterer ett eller flere soknekontor.

Soknekontor med kontorleder med ansvar for arbeidsledelse og saksarbeid som rapporterer til regionleder. Kontoret som er lokalisert til fylkessenteret er ansvarlig for informasjon på fylkesnivå. Lederteamet vil bestå av direktøren, faglig – og administrativ leder, 6 regionledere og 1 overdommer.

Forslag til regional inndeling, antall tilsatte i disse regionene i dag samt foreliggende saksmengde pr. 1, januar 1999 framgår av tabellen nedenfor:

Fylke(r)

Antall tilsatte

Saksmengde

1

Hedmark, Oppland

47

377

2

Oslo-Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold

44

367

3

Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland

47

508

4

Hordaland, Sogn- og Fjordane

45

436

5

Møre- og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag

49

507

6

Nordland, Troms, Finnmark

37

363

(Kilde: Jordskifteverkets personaldatabase og –årsmelding)

Positive trekk ved modellen:

  • Ansvarliggjør i større grad enn i modell 2 kontorenhetene for saksarbeid.
  • Store enheter, gir handlingsrom og fleksibilitet. Åpner for samarbeid og spesialisering innen regionen.
  • Mer effektiv og profesjonell administrasjon og ledelse, med regionleder og teknisk leder på heltid.
  • Rasjonaliserer ved at færre må arbeide med økonomiforvaltning, virksomhetsplanlegging, årsmeldinger mm.
  • Høvelig kontrollspenn for direktøren på hovedkontoret. Regionene får innflytelse i ledelsen av etaten. Jevnbyrdige enheter på regionnivå med mulighet for tilnærmet lik innflytelse mot etatsledelsen.
  • Desentralisert forhandlings- og tilsettings­mulighet. Lokalt tillitsvalgte (6*3=18)

Negative trekk med modellen:

  • Stort kontrollspenn og store geografiske ansvarsområder gjør at en kan miste styring, kontroll og nærhet til avgjørelsene.
  • Risikerer at regionleder og teknisk leder som arbeider med ledelsesoppgaver på heltid, fjerner seg og mister kontakten med det faglige arbeidet.
  • Overføring av saker mellom kontor blir mindre fleksibelt enn i alternativ 2 og kan gi ulik vente- og saksbehandlings­tid ettersom en skiller ansvaret for saksavvikling (kontor­leder) og ansvar for ledelse, økonomi og personell (regionleder).

Tilråding

Etter en vurdering av ulike modeller sett i forhold til de prinsipp som etter vårt syn bør legges til grunn for organiseringen av særdomstolen, er prosjektgruppa kommet til at jordskifterettene i første instans bør organisere seg som beskrevet i modell 2. En samlet prosjektgruppe foreslår at landet deles inn i 12 administrative enheter. I hver enhet vil det være 2 – 4 kontorsteder. Foruten at soknene blir større enn i dag, vil 6 av de minste fylkene administrativ bli sammenslått med ett eller flere nabofylker.

8.5 Forslag til organisering av jordskifteretten i 1. instans

Prosjektgruppa har lagt vekt på at det enkelte kontor må ha en minstebemanning for å møte de faglige utfordringer som stilles for alle stillingsgrupper, jf. punkt 7.1. Dette forhold er med på å legge føringer for hvor mange kontorsted det er plass til i etaten. Gruppa går videre inn for at flere av dagens jordskifteretter samles og organiseres i større og mer hensiktsmessige administrative enheter. Med dette ønsker vi å få en bedre sammenheng mellom ansvar som delegeres ut og de oppgaver som skal løses, samtidig blir særdomstolen mer fleksibel og robust, jf. punkt 7.2.

I punkt 6.1 har vi redegjort for usikkerheten en har omkring jordskifterettenes framtidige organisering. En konsekvens av dette er at en samlet prosjektgruppe har valgt å opprettholde et kontor i samtlige fylkessenter, selv om det flere steder i Østlandsområdet kan ligge til rette for sammenslåing. Foruten usikkerhet om framtidig status, er det en rekke praktiske fordeler ved dette. Det letter informasjonen mot andre offentlige etater som er organisert fylkesvis. Videre har vi de fleste steder allerede i dag robuste kontor i fylkessenteret, slik at det ikke blir omstillingskostnader forbundet med dette. Det er også praktisk for omverdenen og partene som skal oppsøke offentlige kontor.

Prosjektgruppa anser det som hensiktsmessig at de kontorene som opprettholdes på fylkessentrene er ansvarlig for informasjon.

Soknegrensen følger alle steder kommunegrenser. Enkelte steder foreslås det at administrative grenser trekkes på tvers av fylkesgrenser. Dette av geografiske årsaker og for å få en hensiktsmessig og jevn størrelse på de administrative enhetene.

Andre forhold som har vært vurdert i forbindelse med forslaget er geografiske forhold som folketall, areal og avstander, antall landbrukseiendommer og kommunikasjonsforhold. Saksmasse, bemanning og rekrutteringsmuligheter har også vært aktuelle parametre. Noe av bakgrunnsmaterialet er vedlagt.

Som vedlegg 9 følger en oversikt over ny administrativ inndelingen i 1. instans. Vedlegg 10 viser antall tilsatte fordelt på stillingsgrupper i de ulike sokn. Personalopplysningene er hentet fra jordskifteverkets personaldatabase. I den grad gruppa har vært oppmerksom på feil i basen, er det justert for dette.

Det er som nevnt dissens i gruppa om hvor mange kontorsteder som skal opprettholdes. Dette gjør at det også er dissens om en av distriktsgrensene.

Medlemmene Enger, Haugland og Midtsund bemerker at de operer med en minstebemanning på fem tilsatte pr. kontorsted, forutsatt at sakstilfanget er stort nok i kontorets nærområde (tilnærma likt det gamle sogn) til å gi 5 ansatte full jobb i overskuelig framtid. Der en støter på kontor som i dag ikke oppfyller kravet om minstebemanning, må en velge mellom nedlegging av kontor, eller tilførsel av stilling(er) fra andre kontor i distriktet. Geografi og reiseavstander taler for å opprettholde flest mulig kontor, mens hensynet til fagmiljø og rasjonell arbeidsdeling taler for større kontor. Dette blir en avveining i hvert enkelt tilfelle. I alle tilfelle bør distriktshovedkontoret normalt ha flere enn 5 tilsatte, slik at de også kan betjene andre kontor i distriktet på en god måte.

8.5.1 Østfold, Oslo og Akershus

Østfold, Oslo og Akershus er det mest folkerike soknet som foreslås etablert med over 1,2 millioner personer. Arealmessig er det minst med knapt 9 000 km2. Det ble i disse fylkene i perioden 1996-98 i gjennomsnitt pr. år sluttet 55 saker, mens det kom inn 62 nye krav. Fylkene hadde ved forrige årsskiftet foreliggende 125 saker med en gjennomsnittsalder på 1,3 år.

Området har to jordskifteretter, Østfold jordskifterett og Akershus og Oslo jordskifterett med kontorsted Moss og Lillestrøm. Hvert sokn har i dag 8 tilsatte, som er over anbefalt minstebemanning.

Soknene foreslås slått sammen til en jordskifterett med ett avdelings­kontor. Domstolledelsen foreslås lagt til Lillestrøm som geografisk er mer sentralt enn Moss. Samlet vil soknet få 5 jordskiftedommere.

Det ligger godt til rette for samarbeid om saksarbeid med fylkene rundt Oslofjorden, Oppland og Hedmark fylke.

Merknad fra Slørdal, Rasmussen og Nergaard:
Dersom kontoret på Kongsvinger legges ned, ligger det til rette for at personell fra Lillestrøm kan ta saker i de sørligste kommunene i Hedmark.

8.5.2 Hedmark

Hedmark fylke har en befolkning på i underkant av 190 000. Fylket beslaglegger litt over 26 000 km2. Det ble i perioden 1996-98 i gjennomsnitt pr. år sluttet 64 saker, mens det kom inn 72 nye krav. Fylket hadde ved forrige årsskiftet foreliggende 179 saker med en gjennomsnittsalder på 3,2 år.

Hedmark har tre jordskifteretter, Hedmark- Sør Østerdal jordskifterett, Glåmdal jordskifterett og Nord-Østerdal jordskifterett med kontorsted Hamar, Tynset og Kongsvinger. Dagens sokn har henholdsvis 11, 6 og 5 tilsatte.

Soknene i Hedmark foreslås slått sammen til en jordskifterett. Hovedsetet legges til Hamar. Samlet vil soknet få 6 jordskiftedommere.

Alternativ 1 (Slørdal, Rasmussen og Nergaard)

To av kontorene er små og under anbefalt minstebemanning. Bemanningsmessig er det ikke grunnlag for mer enn to robuste kontorenheter i Hedmark. Disse foreslås plassert på Hamar og Tynset. Kontoret på Tynset bør få utvidet sitt ansvarsområde og styrkes.

Bemanningen i Kongsvinger overføres til Lillestrøm eller til Hamar.

For kontoret på Tynset ligger det til rette for samarbeid om saksarbeid med nabokommuner i Nord-Gudbrandsdal og Sør-Trøndelag.

Alternativ 2 (Midtsund, Haugland og Enger)

Samtlige kontor opprettholdes.

8.5.3 Oppland

Oppland har en befolkning på litt over av 180 000 mennesker. Fylket er i underkant av 24 000 km2. Det ble i perioden 1996-98 i gjennomsnitt pr. år sluttet 77 saker, mens det kom inn 81 nye krav. Fylket hadde ved forrige årsskiftet foreliggende 198 saker med en gjennomsnittsalder på 1,5 år.

Oppland har fire jordskifteretter, Sør-Gudbrandsdal-, Valdres-, Vest-Oppland- og Nord-Gudbrandsdal jord­skifterett med kontorsted Lillehammer, Fagernes, Gjøvik og Vågåmo. Kontorene i soknet har i dag henholdsvis 9, 6, 6 og 4 tilsatte.

De 4 soknene foreslås slått sammen til en jordskifterett. Hovedsetet legges til Lillehammer. Samlet vil soknet få 10 jordskiftedommere.

Det ligger til rette for samarbeid om saksavviklingen i nordre del av Akershus samt i nabofylket Buskerud.

Alternativ 1 (Slørdal, Rasmussen og Nergaard)

Tre av kontorene ligger under anbefalt minstebemanning. I fylket ligger det til rette for to robuste jordskiftekontor. Disse foreslås lagt til Lillehammer og Gjøvik.

Disse medlemmene har vært i tvil om kontoret på Fagernes burde opprettholdes i stedet for Gjøvik.

Foreliggende saksmasse og geografiske forhold går i favør av Fagernes. Imidlertid er Gjøvik et mer naturlig senter for omlandet. Fylkesmannens landbruksavdeling har kontor på Gjøvik. Dessuten foreslår strukturutvalget at distriktsretten skal ha sete samme sted. Av disse grunner ble Gjøvik valgt.

Alternativ 2 (Midtsund, Haugland og Enger)

Samtlige kontor opprettholdes. Avdelingskontoret på Vågåmo bør styrkes med en ingeniørstilling, om nødvendig ved reduksjon av antall stillinger ved kontoret på Lillehammer.

8.5.4 Buskerud

Buskerud fylke har en befolkning på omlag 235 000 personer. Fylket er i underkant av 14 000 km2. Det ble i perioden 1996-98 i gjennomsnitt pr. år sluttet 54 saker, mens det kom inn 67 nye krav. Fylket hadde ved forrige årsskiftet foreliggende 189 saker med en gjennomsnittsalder på 2,0 år.

Fylket har to jordskifteretter, Øvre- og Nedre Buskerud med kontorsted i Drammen og på Gol. Disse har i dag henholdsvis 13 og 6 tilsatte.

De 2 soknene foreslås slått sammen til en jordskifterett. Domstolledelsen legges til Drammen. Kontoret på Gol styrkes ved at det overføres ressurser fra Drammen. Samlet vil soknet få 8 jordskiftedommere.

Det ligger i dette området godt til rette for samarbeid med nabofylkene. Spesielt vil det etter alternativ 1 ligge til rette for at tilsatte på Gol kan ta saker i Valdres i Oppland fylke.

8.5.5 Telemark og Vestfold

Telemark og Vestfold har en befolkning på ca. 375 000. Arealmessig er området i overkant av
16 000 km2. Det ble i de to fylkene i perioden 1996-98 i gjennomsnitt pr. år sluttet 87 saker, mens det kom inn 73 nye krav. Fylkene hadde ved forrige årsskiftet foreliggende 186 saker med en gjennomsnitts­alder på 2,0 år.

Området har fire jordskifteretter, Grenland, Aust Telemark, Vest Telemark og Vestfold jordskifterett. Kontorstedene er Skien, Kviteseid, Bø og Tønsberg. Disse har i dag henholdsvis 7, 4, 5 og 9 tilsatte.

Soknene foreslås slått sammen til en jordskifterett med 3 avdelings­kontor. Etter prosjektgruppas syn er det ikke rom for 3 kontor i Telemark. Ettersom prosjektgruppa ønsker å opprettholde kontor i samtlige fylkessenter, foreslås kontoret på Bø nedlagt av geografiske årsaker. Domstolledelsen foreslås lagt til Skien som geografisk er mer sentralt enn Tønsberg. Samlet vil soknet få 9 jordskiftedommere.

Det ligger godt til rette for samarbeid om saksarbeid med samtlige nabofylker.

Prosjektgruppa ønsker imidlertid å bemerke at dersom det kun skulle være ett kontorsted i Telemark og dette ikke ble knyttet opp mot fylkessenteret, ville Bø vært det naturlige valg. Dette av hensyn til geografi og sakstilgang. Samtidig som Bø har attraktive utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø.

8.5.6 Aust-Agder og Vest-Agder og Sør-Rogaland

Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland sør for Boknafjorden har litt over 534 000 mennesker. Areal­messig er området i overkant av 20 000 km2. Det ble i perioden 1996-98 i årlig gjennomsnitt sluttet 105 saker, mens det kom inn 128 nye krav i dette området. Området hadde ved forrige årsskiftet foreliggende 322 saker med en gjennomsnittsalder på 1,4 år.

Området har fire jordskifteretter, Aust- Agder, Marnar, Lista og Sør-Rogaland. Hvert sokn har i dag henholdsvis 7, 10, 4 og 6 tilsatte.

De tre fylkene samt Rogaland sør for Boknafjorden, foreslås slått sammen til et sokn. Av geografiske årsaker foreslås domstolledelsen lagt til Kristiansand. Prosjektgruppa foreslår at den nordlige grensen for soknet følger eksisterende soknegrense mellom Nord- og Sør Rogaland. De nordligste kommunene i det nye soknet vil da bli Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy og Hjelmeland. Det nye soknet vil få 11 dommere.

Det ligger til rette for samarbeid om saksavviklingen i Telemark og nordre Rogaland.

Alternativ 1 (Slørdal, Rasmussen og Nergaard):
Tre av kontorene ligger under anbefalt minstebemanning. I fylket ligger det til rette for 3 robuste

jordskiftekontor. Disse foreslås lagt til Arendal, Kristiansand og Stavanger.

Alternativ 2 (Midtsund, Haugland og Enger):
Samtlige kontor opprettholdes. Kontoret på Lista tilføres ressurser fra Kristiansand.

8.5.7 Nord-Rogaland og Hordaland

Rogaland nord for Boknafjorden og Hordaland har i overkant av 522 000 mennesker. Arealmessig er området litt over 18 000 km2. Det ble i dette området i perioden 1996-98 i gjennomsnitt pr. år sluttet 199 saker, mens det kom inn 140 nye krav. Området hadde ved forrige årsskiftet foreliggende 338 saker med en gjennomsnittsalder på 2,7 år.

Det er i dag 5 jordskifteretter, Nord-Rogaland, Sunnhordland, Nord- og Midhordland, Hardanger og Voss. Hvert sokn har i dag henholdsvis 4, 7, 9, 5 og 4 tilsatte.

Hordaland og Rogaland nord for Boknafjorden, foreslås slått sammen til et sokn. Domstolledelsen foreslås lagt til Bergen. De sørligste kommunene i det nye soknet vil bli Karmøy, Bokn, Tysvær og Suldal. Det nye soknet vil få 11 jordskiftedommere.

Det ligger til rette for samarbeid med Sogn- og Fjordane og Sør-Rogaland.

Alternativ 1 (Slørdal, Rasmussen og Nergaard):
Fire av kontorene ligger under anbefalt minstebemanning. I dette området ligger det til rette for maksimum 3 robuste jordskiftekontor. Disse foreslås lagt til Stord, Bergen og Voss. Kontoret på Voss må styrkes og tilføres ressurser fra Norheimsund og Bergen.

Alternativ 2 (Midtsund, Haugland og Enger):
Med dagens bemanning er det ikke rom for å opprettholde alle kontorene i distriktet. I så fall måtte en overføre stillinger fra Stord og Bergen til Aksdal, Norheimsund og Voss. Dette vil være feil i forhold til ønsket om et sterkt kontor i Bergen med minst 7 ansatte, og feil i forhold til at Stord har særdeles lang ventetid og stort sakstilfang. For Aksdal og Stord regionen vil sakstilfanget være mer enn stort nok for to 5-6 manns kontor, men neppe for Hardanger og Voss.

Disse medlemmer foreslår å fusjonere Voss og Norheimsund. Geografiske forhold gjør at Voss velges som avdelingskontor, selv om sakstilfang og arbeidsomfanget med den enkelte sak, kan tale for Norheimsund. Kontoret på Voss tilføres ressurser.

8.5.8 Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane har en befolkning på litt over 107 000 personer. Med dette blir det soknet som i forslaget har lavest folketall. Fylket er i underkant av 18 000 km2. Det ble i perioden 1996-98 i gjennomsnitt pr. år sluttet 75 saker, mens det kom inn 64 nye krav. Fylket hadde ved forrige årsskiftet foreliggende 151 saker med en gjennomsnittsalder på 2,1 år.

Fylket har tre jordskifteretter, Sunnfjord og Ytre Sogn, Indre Sogn og Nordfjord med kontorsted i Førde, Leikanger og Nordfjordeid. Soknene har i dag henholdsvis 10, 5 og 5 tilsatte.

De 3 soknene foreslås slått sammen til en jordskifterett. Domstolledelsen legges til Førde. Soknet vil få 6 jordskiftedommere.

Det ligger til rette for samarbeid med nabofylkene.

Alternativ 1 (Slørdal, Rasmussen og Nergaard):
To av kontorene ligger under anbefalt minstebemanning. I dette området ligger det ikke til rette for mer enn 2 robuste jordskiftekontor. Disse foreslås av geografiske årsaker lagt til Førde og Leikanger. Kontoret på Leikanger må styrkes.

Spesielt vil disse medlemmer vise til at det er kort avstand mellom det sørligste kontor i Møre- og Romsdal på Ørsta og Nordfjordeid. Dette åpner for fleksible løsninger i dette området.

Alternativ 2 (Midtsund, Haugland og Enger):
Alle kontorsteder opprettholdes som i dag. Geografi og sakstilgang tilsier at dagens kontorstruktur er den beste.

8.5.9 Møre og Romsdal

Møre og Romsdal har en befolkning på i overkant av 242 000 personer. Fylket er i underkant av

15 000 km2. Det ble i perioden 1996-98 i gjennomsnitt pr. år sluttet 75 saker, mens det kom inn 82 nye krav. Fylket hadde ved forrige årsskiftet foreliggende 151 saker med en gjennomsnittsalder på 2,1 år.

Det har fire jordskifteretter i fylket, Romsdal- og Søre Nordmøre, Søre Sunnmøre, Nordre Sunnmøre og Nordre Nordmøre. Kontorene er lokalisert til Molde, Ørsta, Ålesund og Surnadal. Kontoret i Ålesund er for tida ubemannet. De tilsatte her er overført til Ørsta. De resterende kontor har henholdsvis 9, 7 og 5 tilsatte.

De 4 soknene foreslås slått sammen til en jordskifterett. Domstolledelsen legges til Molde. Avdelings­kontor opprettholdes i Molde, Ørsta og Surnadal. Soknet får 7 dommere.

Slørdal, Rasmussen og Nergaard bemerker:
Møre og Romsdal er kommunikasjonsmessig et fylke med mange ferger og tunge arbeidsreiser. En ytterligere reduksjon av kontorsteder vil medføre uforholdsmessig stor reisebelastning for de tilsatte. Av den grunn kan man her lempe på kravet til minstebemanning.

Det ligger i dette området godt til rette for samarbeid med Sokn- og Fjordane og Sør-Trøndelag.

Det er kort avstand fra Ørsta til fylkesgrense. Personer herfra kan greit serve nordre deler av Sogn og Fjordane dersom kontoret på Nordfjordeid legges ned.

8.5.10 Sør- og Nord Trøndelag

Trøndelagsfylkene har en befolkning på i litt over 387 000 personer. Fylkene beslaglegger i overkant av 38 000 km2 og blir dermed det nest største soknet geografisk . Det ble i perioden 1996-98 i gjennomsnitt pr. år sluttet 100 saker i de to fylkene, mens det kom inn 91 nye krav. Fylkene hadde ved forrige årsskiftet foreliggende 295 saker med en gjennomsnittsalder på 3,5 år.

Trøndelag har to jordskifteretter Sør- og Nord-Trøndelag jordskifterett med kontorsted i Trondheim og på Steinkjer. Kontor som har henholdsvis 20 og 8 tilsatte.

De 2 soknene foreslås slått sammen til en jordskifterett med avdelingskontor i Trondheim og på Steinkjer. Hovedsetet legges til Trondheim. Soknet får 10 dommere.

8.5.11 Nordland

Nordland har en befolkning på i litt under 239 000 personer. Fylket er langstrakt og beslaglegger overkant av 36 000 km2. Det ble i perioden 1996-98 i gjennomsnitt pr. år sluttet 87 saker, mens det kom inn 95 nye krav. Fylket hadde ved forrige årsskiftet foreliggende 177 saker med en gjennomsnitts­alder på 1,6 år.

Nordland har fem jordskifteretter, Sør-Helgeland, Nord-Helgeland, Salten, Ofoten og Lofoten og Vesterålen. Kontorene er lokalisert til Brønnøysund, Mosjøen, Bodø, Narvik og Sortland. Bemanningen på kontorene er henholdsvis 2, 3, 8, 4 og 5 personer.

Prosjektgruppa foreslår at hele/deler av de 5 soknene slås sammen til en jordskifterett. Hovedsetet legges til Bodø. Sør-Hålogaland jordskifterett foreslås som ny betegnelse. Gruppa er enig om at det ikke lar seg gjøre å opprettholde to slagkraftige kontorenheter på Helgeland. Begge kontor ligger under det krav som er satt til minstebemaning. Kontoret i Mosjøen bør opprettholdes og styrkes. Den nye enheten foreslås betegnet som Sør-Hålogaland og vil få 6 eller 7 dommere.

Det ligger til rette for samarbeid om saksarbeid på fylkesgrensen mellom Troms og Nordland.

Prosjektgruppa er delt med hensyn til antall avdelingskontor og nordre grense for det nye soknet.

Alternativ 1 (Slørdal, Rasmussen og Nergaard):
Disse mener det ikke er rom for tre kontorenheter i området Nordre- Nordland/ Søndre- Troms. Stor sakstilgang, vanskelige kommunikasjonsforhold og store geografiske avstander, medfører at kun ett av kontorene anbefales nedlagt, nemlig Narvik.

Geografisk kan det synes naturlig at kontorene i Narvik og Sortland opprettholdes. Når Slørdal m.fl. har valgt å opprettholde kontoret i Harstad, skyldes dette at sakstilgangen fra kommunene Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy er meget stor. I tillegg kommer det forhold at Harstad har det største jordskiftemiljøet, samt at erfaringer har vist at det er lettere å rekruttere hit enn til Sortland og Narvik.

Slørdal mfl. foreslår at dagens Ofoten sokn deles. Hamarøy og Tysfjord legges til Sør-Hålogaland, mens Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune sorteres til Nord-Hålogaland.

Disse bemerker videre at Nordland er et langstrakt og geografisk stort fylke med dels vanskelig kommunikasjonsforhold. En ytterligere reduksjon av kontorsteder vil medføre uforholdsmessig stor reisebelastning for de tilsatte. Av den grunn finner en det riktig å lempe på kravet til minstebemanning.

Alternativ 2 (Midtsund, Haugland og Enger):
Disse medlemmene er i tvil om strukturen i Ofoten, Lofoten og Vesterålen. De er imidlertid kommet til at kontorstedene i Narvik og på Sortland bør opprettholdes.

Dette på grunn av geografi og reise­avstander. Sakstilfanget ser ut til å være stort nok til at Narvik-kontoret kan tilføres en stilling, slik at det kommer opp i minstebemanningen. Ut over dette regner en med at samarbeid over fylkesgrensen bør kunne bidra til å senke restansene i Sør Troms.

8.5.12 Troms og Finnmark

Troms- og Finnmark fylke har til sammen noe under 225 000 innbyggere. Geografisk er området det største, over 71 000 km2. Det ble i disse fylkene i perioden 1996-98 i gjennomsnitt pr. år sluttet 67 saker, mens det kom inn 71 nye krav. Fylkene hadde ved forrige årsskiftet foreliggende 186 saker med en gjennomsnittsalder på 2,1 år.

Fylkene har tre jordskifteretter, Sør-Troms, Nord-Troms og Finnmark, med kontorsted Harstad, Tromsø og Vadsø. Bemanningen på kontorene er henholdsvis 5, 6 og 4 personer.

Prosjektgruppa foreslår at de 3 soknene slås sammen til en jordskifterett. Domstolledelsen legges til Tromsø. Samtlige kontorsteder opprettholdes i Troms og Finnmark. Kontoret i Vadsø styrkes. Den nye enheten foreslås betegnet som Nord-Hålogaland og vil få 6 eller 7 dommere.

Det ligger til rette for samarbeid om saksarbeid på fylkesgrensen mellom Troms og Nordland.

En flytting av kontoret i Vadsø til Alta ble vurdert i 1992-93 og forkastet. Prosjektguppa kan ikke se at det er kommet til nye ting som tilsier at situasjonen er annerledes i dag.

Slørdal, Rasmussen og Nergaard bemerker:

Disse medlemmer viser til punktet over med hensyn til soknegrensen og tilføyer at store geografiske avstander og vanskelige kommunikasjoner langs kysten med mange ferger og tunge arbeidsreiser, gjør at en her må gjøre unntak fra kravet til minstebemanning.

8.6 Organisering av jordskifteoverrettene

I 1990 ble det utarbeidet en rapport fra ei arbeidsgruppe nedsatt av Landbruksdepartementet som utredet mulighetene for å redusere tallet på jordskiftedømmer. Arbeidet ble iverksatt fordi innsparinger gjorde det nødvendig å se på ressursdisponeringen, samtidig som en stod foran et generasjonsskifte. Tre av gruppas seks medlemmer tilrådde at antall dømmer ble redusert fra ni til fem. To tilrådde at tallet burde være tre, mens en ønsket ett landsdekkende dømme.

Etter dette arbeidet ble antallet jordskiftedømmer redusert fra 9 til 5. Alle jordskiftedømmene er i dag enedommerkontor med fra 1,5 til 3,5 årsverk.

Prosjektgruppa mener at det som er sagt i punkt 7.2 om størrelse på de adminstrative enhetene også gjelder for dømmekontor. Det synes klart at dette er for små enheter til å kunne ivareta ledero­ppgavene og de administrative gjøremål på en profesjonell og rasjonell måte, f.eks. tilsettingssaker, regnskap og budsjetter. Videre gir dagens organisering svært begrensede muligheter for å danne attraktive fagmiljøer overdommerne imellom.

Disse forhold tilsier at det etter prosjektgruppas syn ikke er grunnlag for mer enn en administrativ enhet for jordskifteoverretten.

Prosjektgruppa ikke tatt stilling til om overrettene i større grad enn i dag burde samlokaliseres. Dette fordi gruppa forventer at en i framtiden vil få en ny ankeordning for jordskiftesaker. Alle anker på jordskiftesaker bør etter gruppas syn behandles av en og samme ankeinstans. En mulig løsning av dette er å organisere ankeinstansen på tilsvarende måte som i Sverige. Det innebærer at alle anker behandles i lagmannsrett. I jordskiftesakene der settes lagmannsretten med en jordskifte­over­dommer blant fagdommerne.

Etter prosjektgruppas syn vil det medføre uforholdsmessig stor uro og store kostnader dersom en samlokaliserer en eller flere jordskifteoverdommere nå, for så å spre disse til lagdømmene senere. En fysisk samling av alle overdommere vil også betinge svært lange, tidkrevende og kostbare reiser.

Ut fra de samme prinsipielle betraktninger som er gjort med hensyn til sogn og avdelingskontor, tilrår prosjektgruppa at det etableres en jordskifteoverrett med avdelinger i hvert lagdømme. Ettersom saksmengden ved overretten neppe vil øke på kort sikt, er det ikke rom for å utvide overdommer­korpset. Det opprettes derfor ikke noen avdeling i tilknytning til Borgarting.

Fordelene ved dette er etter prosjektgruppas syn de samme som er angitt for 1. instansen. Større fleksibilitet og mindre sårbarhet. Den ivaretar også domstolens uavhengighet ved at det er den som leder domstolen som fordeler sakene og arbeidsbyrden mellom overdommerne. Ved at alle administrative ledelsesfunksjoner samles på en leder som tar ansvar for økonomi, personell, organisering av faglig samarbeid, inngår i lederteam med mer, frigjøres dommerkapasitet.

Vi oppnår ingen bedring når det gjelder det daglige fagmiljø overdommerne imellom. Overdommerne blir imidlertid en del av en felles enhet, noe som bør medvirke til mer samarbeid og større samhørighet. Dette vil gjøre det lettere å utveksle erfaringer og kunnskap.

Skien er eneste overdommerkontor som er lokalisert til samme sted som lagmannsretten. Det foreslås at de øvrige avdelingene lokaliseres til samme sted som lagdømmene. Disse må da flyttes.

Prosjektgruppa tilrår:

  1. Overrettens avdelingskontor i Gjøvik flyttes til Hamar.
  2. Overrettens avdelingskontor i Skien forblir i Skien.
  3. Overrettens avdelingskontor i Førde flyttes til Bergen.
  4. Overrettens avdelingskontor i Molde flyttes til Trondheim.
  5. Overrettens avdelingskontor i Harstad flyttes til Tromsø.

Prosjektgruppa har ikke synspunkter på hvor ledelsen av overretten bør plasseres, ut over at en bør velge det sted som har den overdommer som er best egnet.

Jordskifteoverrettene er i dag lokalisert sammen med en av jordskifterettene. Dette er både en rasjonell og praktisk løsning med hensyn til fagmiljø, bruk av teknisk utstyr, kostnader mm. I forhold til uavhengighet og uhildethet er løsningen lite ønskelig. For en part som får saken sin prøvet i overretten kan det virke lite tillitsvekkende at leder av ankeinstans har kontor sammen med den som har administrert retten og fattet de avgjørelser vedkommende påanker. I denne sammenheng er det viktig at kontorutforming og skilting klart tilkjennegir at det er snakk om to forskjellige og uavhengige enheter.

Gruppas forslag til organisering av overretten vil gjøre det enkelt å ta stilling til slike forhold ved fordeling av ankesaker. Saksfordelingen bør være slik at overdommer ikke administrerer saker som er behandlet i 1. instans der han har sitt kontorsted.