Sykehusavdelingen
Landets fylkeskommuner
Landets kommuner

Rundskriv I-45/99
Vår ref. 99/06873 SAO HES
Dato .11.99

Respiratorbehandling i hjemmet - rundskriv

Departementet har vedtatt endringer i organisatoriske og finansielle forhold knyttet til respiratorbehandling i hjemmet som beskrevet nedenfor i dette rundskriv.

1. Om iverksetting av endringene beskrevet i rundskrivet

Vi tar sikte på at dette rundskrivet skal gjelde fra 1.april 2000. Tidspunktet er avhengig av at det nasjonale kompetansesenteret for pasienter med behov for hjemmerespiratorbehandling er etablert, og at Rikstrygdeverket har fått på plass retningslinjer for en oppgjørsordning mellom leverandør/sykehus og trygdeetaten. En eventuell endring av tidspunkt for når rundskrivet skal gjelde vil bli meddelt senere.

2. Rundskrivets innhold

Mange pasienter som er avhengige av mekanisk ventilasjon for å puste tilfredsstillende, kan fungere godt med respirator hjemme. I dette rundskrivet beskrives visse endringer av retningslinjene for den organisatoriske og økonomiske ansvarsfordelingen mellom pasienten, fylkeskommunen og folketrygden når det gjelder respiratorbehandling i hjemmet. De viktigste endringene beskrevet i dette rundskrivet er som følger:

• Formidling og forvaltning av respirator til hjemmebruk overføres fra folketrygden til fylkeskommunen.
• Folketrygden overtar finansieringsansvaret for fornyelse av nødvendig utstyr som kobler pasienten til respiratoren.
• Det økonomiske oppgjøret for utstyr vil foregå direkte mellom fylkeskommunen og folketrygden.
• Opprettelsen av et kompetansesenter.

Øvrige retningslinjer gitt i Rundskriv IK-33/92 og den delen av Rundskriv I-30/93 som gjelder respiratorbehandling i hjemmet gjentas her, slik at dette rundskrivet avløser de to forutgående på dette området.

Respiratorbehandling i sykehjem omfattes ikke av dette rundskrivet.

2.1 Formidling og forvaltning

Etter sykehuslovens § 2 plikter fylkeskommunen å sørge for tilbudet av spesialisthelsetjenester til befolkningen som bor i fylket. Respiratorbehandling antas å være en spesialisthelsetjeneste enten den utføres i sykehus eller hjemme fordi denne behandlingen krever en type kompetanse som kun spesialisthelsetjenesten kan yte.

Oppgaver forbundet med formidling og forvaltning av respirator til hjemmebruk deles mellom et landsdekkende kompetansesenter og hvert enkelt sykehus. Kompetansesenteret har følgende ansvarsområder:

• følge nasjonal og internasjonal faglig utvikling innen fagfeltet
• etablere nødvendige nasjonale faglige standarder
• drive forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet
• etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet
• sikre nasjonal kompetanseoppbygging og spredning av kompetanse
• rådgivning og faglig støtte til andre sykehus
• delta i undervisning, både i grunnutdanning, videreutdanning og evt. etterutdanning
• bidra til og være faglig støtte for forskningsaktivitet ved andre sykehus
• å være rådgivende instans

Det er spesielt viktig å poengtere at kompetansesenteret har ansvar for å føre oppdatert liste over det totale antall respiratormaskiner og lokaliseringen av hver enkelt maskin for evt. gjenbruk. Sykehusene vil ha ansvaret for å innhente opplysninger for evt. gjenbruk av maskiner, og skaffe seg den nødvendige ekspertise fra kompetansesenteret til behandling og opplæring.

Fylkeskommunen, gjennom det enkelte sykehuset som pasienten utskrives fra, vil ha ansvaret for å skaffe til veie og installere i hjemmet alt nødvendig utstyr som pasienten trenger ved behandling med respirator i hjemmet. Dette gjelder både respirator, surstoff og surstoff- og inhalasjonsapparat, batteri/aggregat, utstyr ved etablering og vedlikehold av behandlingen og overvåkningsutstyr på grunn av respirasjonsproblemer (for eksempel pulsoximeter og respirasjons- og pulsalarm).

Fylkeskommunen ved sykehusene har ansvaret for nødvendig vedlikehold og reparasjon av ovennevnte utstyr for å sikre at dette utstyret til enhver tid tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav fastsatt i forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr av 20. august 1999 nr. 955. Produkt- og elektrisitetstilsynet stiller i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk med veiledning av14. desember 1993 nr. 1133, krav til kompetansen til personer som skal utføre vedlikehold og reparasjoner av elektromedisinsk utstyr. Disse krav må stilles til de personer som skal utføre vedlikehold/reparasjon av respirator.

Respirator til hjemmebehandling kan rekvireres av spesialist i lungemedisin, nevrolog, anestesilege og barnelege med spesialisering i barnenevrologi.

Søvnutstyr, som for eksempel CPAP- eller BiPAP-utstyr, i forbindelse med søvnapnoesyndrom skal fortsatt formidles av folketrygden.

2.2. Finansiering

Folketrygden dekker med hjemmel i folketrygdloven §§ 5-22, 10-7 og 10-6 jr. forskrift av 15.april 1997 om stønad til hjelpemidler m.v. utgifter til:

• respirator og nødvendig vedlikehold og reparasjon av denne
• støping av nese, munn- eller ansiktsmasker og trakeostomikanyler
• førstegangsanskaffelse og fornyelse av nødvendig utstyr som kobler pasienten til respiratoren (som filter, slanger, ventiler, koblinger og nese/munnmaske og tracheostomikanyler)
• batteri/aggregat til personer som er avhengig av respirator 24 timer i døgnet
• oksygenutstyr, sug og påfylling og transport av oksygen som er nødvendig i forbindelse med respiratorbehandling

Det etableres en direkte oppgjørsform mellom leverandør/sykehus og trygdeetaten. Rikstrygdeverket skal utarbeide retningslinjer i forbindelse med oppgjørsordningen.

Nødvendig overvåkningsutstyr som pulsoksymeter, respirasjons- og pulsalarm og lignende, og nødvendig batteri/aggregat til brukere som ikke er avhengig av respirator 24 timer i døgnet, betales av fylkeskommunen, jr. sykehusloven § 12.

Kommunen har det økonomiske og praktiske ansvaret for det daglige tilsyn og pleie av pasientene. Det økonomiske ansvaret inkluderer forbruksmateriell som vaskemidler for rengjøring av slanger, og sykepleieartikler som gummihansker, kompresser og lignende.

2.3. Opplæring og oppfølging

Fylkeskommunen ved sykehusene har ansvaret for den nødvendige opplæringen av pasienter, pårørende og pleiepersonalet, og skal sørge for at det bygges opp et kontaktnett mellom sykehus og førstelinjetjenesten. Nødvendig oppfølging av legespesialist er også fylkeskommunens ansvar. Ved behov må sykehuspersonalet kunne gjøre hjemmebesøk hos pasienten. Det er naturlig å starte respiratorbehandlingen med en innkjøringsfase på sykehuset kombinert med den nødvendige opplæring av pasienter, pårørende og andre.

Vennlig hilsen
Håkon Melsom e.f.

Heidi Stien

Kopi:
Statens helsetilsyn
Rikstrygdeverket
Landets fylkesleger

Lagt inn 7. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen