Foranlediget av den gledelige tildelingen av nobelprisen i økonomi til Finn E. Kydland og Edward C. Prescott, hadde Jostein Tvedt fra Danske Bank i Dagens Næringsliv 26. oktober noen vurderinger rundt handlingsregelen for budsjettpolitikken og behovet for å føre en troverdig økonomisk politikk. Handlingsregelen fremstilles i artikkelen som ” … et eksempel på hvorledes myndighetene fører markedsaktørene bak lyset, og at de i etterkant ikke klarer å la være å fravike regelen.” Dette synspunktet er svakt begrunnet, og artikkelen inneholder også faktiske feil.

Retningslinjene for budsjettpolitikken skal som kjent bidra til en gradvis og forsvarlig innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens petroleumsfond, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Ved introduksjonen av handlingsregelen la myndighetene vekt på at denne må ses i sammenheng med retningslinjene for pengepolitikken. Politikkomleggingen i 2001 la samlet sett forholdene godt til rette for å styrke troverdigheten i den økonomiske politikken i Kydland-Prescott forstand.

Tvedt kritiserer i sitt debattinnlegg at bruken av oljeinntektene de siste årene har vært høyere enn det en mekanisk anvendelse av 4 pst. reglen sett skulle tilsi. Tvedts påstand om at bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet de siste årene har vært 150 mrd. kroner høyere enn 4 pst. regelen tilsier er imidlertid feil. Det riktige anslaget på den samlede merbruken i perioden 2002-2005 er knappe 90 mrd. kroner.

Ved introduksjonen av handlingsreglen ble det lagt betydelig vekt på hensynet til fleksibilitet ved gjennomføringen av budsjettpolitikken. Det ble understreket at store svingninger i forventet realavkastning av Petroleumsfondet eller i forhold som påvirker det strukturelle underskuddet ikke skal slå ut i tilsvarende svingninger i budsjettbalansen. Hensynet til fleksibilitet ivaretas også ved at handlingsregelen åpner for at budsjettpolitikken kan utnyttes til å stimulere produksjon og sysselsetting i perioder med høy og økende ledighet. Dette forutsetter samtidig tilbakeholdenhet i finanspolitikken i perioder med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien.

Over tid må statsbudsjettet være i balanse, inklusive avkastningen av statens finansformue. For at budsjettpolitikken skal være opprettholdbar må derfor bruken av petroleumsinntekter bringes tilbake til banen som følger av handlingsregelen. Dette er understreket senest i Nasjonalbudsjettet 2005.

Innretningen av budsjettpolitikken de siste par årene har gitt rom for betydelige lettelser i pengepolitikken, og dermed åpnet for en reversering av kronestyrkingen gjennom 2002. Dette har dempet presset på konkurranseutsatt næringsliv. Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp, og arbeidsmarkedet er i bedring, etter at ledigheten økte markert gjennom 2003. Det synes å være tillit til at den positive utviklingen i økonomien vil fortsette. Dersom politikken i stedet skulle ha vært basert på en mekanisk anvendelse av 4-prosentregelen, ville dette ha bidratt til å forsterke konjunkturnedgangen i norsk økonomi i andre halvdel av 2002 og 2003. Jeg har ikke hørt mange (andre) økonomer som mener at en slik politikk ville ha vært fornuftig.

Kydland og Prescotts arbeider har hatt stor betydning for utviklingen av økonomifaget, og for praktisk økonomisk politikk. Men handlingsregelen – at en bør høste avkastningen fremfor å tære på formuen - er kanskje like mye et uttrykk for sunt vett?