Innlegg av helseminister Dagfinn Høybråten med fokus på fysisk aktivitet og verdens helsedag

Innlegg av helseminister Dagfinn Høybråten i anledning pressekonferanse 03. april med fokus på fysisk aktivitet og verdens helsedag

7. april er det verdens helsedag. Temaet i år er "move for health" eller "trim for helse" på godt norsk. Generalsekretær i Verdens helseorganisasjon Gro Harlem Brundtlands begrunnelse for valg av tema var å synliggjøre mulighetene som både samfunnet og hver enkelt av oss har for å påvirke egen helse og velferd. I år faller verdens helsedag på en søndag, og dette gir store muligheter for de fleste til å bruke dagen aktivt, noe jeg vil oppfordre alle til å gjøre. Søndagsturen har en lang tradisjon i Norge. Det er godt å røre på seg og hyggelig å gå tur.

Helseminister Dagfinn Høybråten slår av en prat med nyvunnen turkamerat. I bakgrunnen bydelsdirektør Jan O. Nytveit - 03.04.02.

Vekten øker

Det er ikke bare for hyggens skyld at Verdens helsedag har temaet "Trim for helse". Verden har fått en ny epidemi.

Tall fra Verdens helseorganisasjon viser en økende forekomst av overvekt og fedme både i rike og fattige land. Økningen i kroppsvekt er så sterk at WHO beskriver inaktivitetsutviklingen som en global epidemi med store konsekvenser for folks helse. Det er særlig hjerte-karsykdommer, kreft og diabetes som øker.

For lite fysisk aktivitet er en av hovedårsakene til overvekt, så vel som til diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer. I styrke kan det å være fysisk passiv være like farlig som høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og røyking.

Man regner med at riktig sammensatt kosthold og fysisk aktivitet kan halvere forekomsten av hjerte-karsykdommer, minske forekomsten av kreft med en tredjepart, og forhindre økning i overvekt og diabetes.

Vekten blant norske menn har økt med over 9 kg de siste 40 årene. De siste 20 årene har kvinnene fulgt i samme fotspor (SEF-rapport 1/2000 Vekt-helse, kortversjon). Tall fra en nyere undersøkelse blant barn og ungdom i Oslo viser at dagens 9-åring er 3 kilo tyngre enn han ville ha vært for 25 år siden. (EYHS, multisenterstudie, der NIH er norsk bidragsyter). Dette skjer til tross for at vi ikke spiser mer enn før. Energiinntaket i den norske befolkningen har ligget på et jevnt nivå i hele denne perioden. Andelen personer som mosjonerer på fritiden ser i samme periode ut til å ha økt noe. Når gjennomsnittsvekten er økende, samtidig som vi mosjonerer mer og spiser det samme som før, må forklaringen være at hverdagsaktiviteten er redusert betydelig. Økende vekt er med andre ord et symptom på en stadig mer stillesittende livsstil.

Det er likevel verdt å merke seg at overvekt i seg selv ikke kan isoleres som risikofaktor for tidlig død, hjerte- og karsykdom eller diabetes type 2. Sykdomsrisikoen er nemlig sterkt redusert hos overvektige som er i god fysisk form. Det er derfor mye som tyder på at fokus bør være på endringer i aktivitetsvaner fremfor vektreduksjon.

Sider ved samfunnsutviklingen

Det er ingen tvil om at samfunnet i løpet av kort tid har gjennomgått store endringer. Dette har blant annet ført til reduserte krav til å røre på kroppen i hverdagen. Ærend som før krevde en tur på beina eller sykkel i nærmiljøet, utføres i dag som regel med bil. Økt velstand betyr også tilgang på tekniske nyvinninger som gjør fysisk aktivitet i hverdagen overflødig. Rulletrapp og heis er typiske eksempler.

Stillesittende arbeid

Arbeidslivet er en viktig del av hverdagen for de fleste av oss. Stadig flere har stillesittende arbeid. De siste 30 årene er andelen arbeidstakere med tungt kroppsarbeid omtrent halvert ( Tidsskr. Nor Lægeforen nr. 22 2001).

Barns lek er flyttet innendørs – kløft mellom aktive og passive barn

I løpet av siste generasjon er også barns lek blitt flyttet mer innendørs. Stadig flere barn og unge er fysisk inaktive, og kløften mellom aktive og passive barn vokse. Økt velstand gir tilgang på nye passiviserende underholdningstilbud. Eksempelvis har Internett, dataspill og video blitt sterke utfordrere til utelek og friluftsliv. En fjerdedel av norske barn bruker mer enn fire timer foran data- og TV-skjermer hver dag (HEMIL-rapport 1/2000 UiB). Undersøkelser fra USA viser at når en 18-åring går ut av skolen, har han eller hun tilbrakt bortimot 18 000 timer foran fjernsynet, mot 12 000 timer på skolebenken. Barns hverdag er i økende grad institusjonalisert og dominert av voksenstyrte aktiviteter med mindre tid til fri lek. Undersøkelser tyder også på at transport med bil eller buss til skole, barnehage og fritidsaktiviteter øker. I Skoleundersøkelsen som ble utført våren 2000 oppga bare 50% av elevene fra 1.-10. klasse at de gikk eller syklet både til og fra skolen. Barn blir på denne måten fratatt erfaringene og opplevelsene man får ved å ta seg fram på egen hånd eller sammen med venner. Passiv livsstil blant barn medfører dårlige motoriske evner, redusert muskelstyrke og utholdenhet i tillegg til økt risiko for overvekt.

Koster flesk

Inaktivitet har ikke bare helsemessige men også økonomiske konsekvenser. Diabetesbehandlingen i Norge kostet i 1999 over 4 milliarder kroner. Det vil si nesten 100.000 kroner per person som har diabetes. Økende inaktivitet i kombinasjon med overvekt vil medføre en betydelig økning i antall diabetespasienter, mens regelmessig fysisk aktivitet kan forebygge og i beste fall snu denne utviklingen. Antall nye tilfeller av type 2-diabetikere i Norge er ca. 5 000 per år. Ved å øke aktivitetsnivået tilsvarende en halv times rask gange hver dag er det mulig å forebygge over 1 000 nye tilfeller av diabetes type 2 hvert år, noe som tilsvarer mange sparte og sårt tiltrengte helsekroner (SEF-rapport 2/2000 Fysisk aktivitet og helse-anbefalinger).

Tenk om det fantes en pille…..

1. som forebygger diabetes type 2, hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk og flere kreftformer
2. som øker beintettheten og forebygger osteoporose
3. som forebygger overvekt og fedme
4. som øker antall leveår
5. som bedrer livskvaliteten, gir bedre søvnkvalitet og bedre humør
6. som demper effekten av stress
7. som forebygger og demper depresjon
8. som reduserer angst
9. og som gir bedre selvtillit

FYSISK AKTIVITET GJØR DETTE OG MER TIL!

Det er på tide å avslutte eksperimentet for konklusjonen er klar: Mennesker er ikke skapt for inaktivitet.

Derfor anbefaler Sosial- og helsedirektoratet (den nye kortversjonen av anbefalingene for fysisk aktivitet kan eventuelt vises frem):

1. Fysisk aktivitet en halv time hver dag for voksne.
2. Intensiteten bør tilsvare rask gange, og aktiviteten kan gjerne deles i bolker på 3 ganger 10 minutter.
3. For barn og unge anbefales fysisk aktivitet i minst en time hver dag.

Aktiv resept framfor piller

En rykende fersk undersøkelse blant over 3000 amerikanere med høy diabetesrisiko viser at fysisk aktivitet og et sunt kosthold er dobbelt så effektivt som medikamentell behandling for å redusere risikoen for utvikling av diabetes type 2. I gruppen som fikk kost- og mosjonsveiledning ble diabetesforekomsten redusert med nærmere 60%, mot drøyt 30% i gruppen som fikk medikamenter. Resultatene var så overbevisende at studien ble avsluttet et år før planlagt av etiske grunner. Alle burde få den behandlingen som virket best og få leve et liv uten medikamenter. Dette er et godt eksempel på at regelmessig fysisk aktivitet kan erstatte livslang medikamentell behandling – til pasientens beste og til store besparelser for samfunnet ( New Eng J Med, febr. 2002).

Romsås kan være stolt av å ha blitt en foregangsbydel når det gjelder å sette fokus på fysisk aktivitet som helsefremmende tiltak. Prosjektet MoRo, som står for "Mosjon på Romsås", ble startet på bakgrunn av spesielle utfordringer her i bydelen. En hovedutfordring er at en urovekkende høy andel av befolkningen på Romsås har diabetes type 2 eller høy risiko for å utvikle diabetes. Ved å ha som målsetting å redusere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer og diabetes gjennom økt mobilisering for fysisk aktivitet, har Romsås tatt utfordringene i bydelen på alvor.

MoRo-prosjektet, som har involvert flere tusen Romsås-beboere, omfatter ulike tiltak for å inspirere og legge til rette for økt fysisk aktivitet. Trim til musikk, gågrupper og folkesti er noen av de positive tiltakene som er satt i gang. I tillegg til dette får alle voksne på Romsås tilbud om å gjennomføre en gå-test for å teste formen. Denne testen skal jeg begi meg ut på om en liten stund, og jeg utfordrer alle dere som er her til å delta.

Foreløpige resultater fra Romsåsundersøkelsen viser at diabetes er et enda større helseproblem enn vi hittil har trodd. Vi er spesielt bekymret over forekomsten av diabetes blant unge voksne. 9 % av menn og 4 % av kvinner med vestlig bakgrunn har diabetes, det vil si at forekomsten er om lag tre ganger høyere enn det som er kjent fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag på begynnelsen av 90-tallet. Blant grupper av ikke-vestlige innvandrere var forekomsten enda høyere, opptil 36% i enkelte grupper. Tallene regnes for å være representative for Oslo øst. Det er skremmende at halvparten av de som fikk påvist diabetes i denne studien ikke kjente til at de hadde sykdommen. Resultatene viser at det er viktig å videreføre arbeidet med å fremme fysisk aktivitet siden dette har en gunstig forebyggende og behandlende effekt på helsen.

I påsken ga Den Norske Lægeforening ut et temahefte om fysisk aktivitet og helse (hold opp temanummeret). Artikkelsamlingen er et resultat av tidligere Statens råd for ernæring og fysisk aktivitets arbeid med anbefalinger for fysisk aktivitet. Heftet gir en grundig gjennomgang av hvilken rolle fysisk aktivitet bør ha i forebygging og behandling. Fra å snakke om antatte effekter av fysisk aktivitet kan man nå konkludere med overbevisende sammenhenger i forhold til en rekke sykdommer og tilstander. Fysisk aktivitet er potent medisin og har en berettiget plass i kunnskapsbasert behandling. Temaheftet vil bli en viktig ressurs for norsk helsepersonell som ønsker å bruke fysisk aktivitet som en del av behandlingen for sine pasienter – mosjon på resept.

WHO oppfordrer går nå ut og oppfordrer medlemslandene til å samarbeide om og utvikle en global strategi for fysisk aktivitet, kosthold og helse. I Norge har vi en idrettspolitikk, vi har en friluftslivspolitikk, vi har en areal- og transportpolitikk som legger viktige føringer for muligheten til å velge transportformer og livsstil som fremmer fysisk aktivitet og helse, men vi mangler en helhetlig politikk på området fysisk aktivitet og helse. Det kan derfor synes å være behov for en nasjonal aktivitetsstrategi for å møte de utfordringene vi står overfor. I folkehelsemeldingen som jeg vil legge fram til høsten, vil fysisk aktivitet være et sentralt tema. Vi må gjøre sunne valgene til de enkleste valgene, blant annet ved å legge bedre til rette for fysisk aktivitet i hverdagen.