Historisk arkiv

Mer kunnskap og større mangfold

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

Skolen må legge økt vekt på ferdigheter og kunnskap, må preges av et større mangfold og gi elevene et mer likeverdig tilbud. Dette er hovedmålene i Regjeringens nye stortingsmelding for grunnopplæringen. (31.03.04)

Pressemelding

Nr.: 025-04
Dato: 31.mars

Stortingsmeldingen om grunnopplæringen:

MER KUNNSKAP OG STØRRE MANGFOLD

Skolen må legge økt vekt på ferdigheter og kunnskap, må preges av et større mangfold og gi elevene et mer likeverdig tilbud. Dette er hovedmålene i Regjeringens nye stortingsmelding for grunnopplæringen. Virkemidlene for å nå disse målene er økt lokal handlefrihet, styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter og en opplæring bedre tilpasset den enkelte elev.

I meldingen, som har fått navnet ”Kultur for læring”, fremholder Regjeringen læreren som skolens viktigste ressursperson. For å realisere hovedmålene legges det derfor opp til et betydelig kompetanseløft for lærere og skoleledere, som over tid vil kreve tiltak for mellom to og tre milliarder kroner. Hovedpunkter er videreutdanning av lærere i prioriterte fag, målrettet kompetanseutvikling knyttet til selve reformen og et eget skolelederprogram.

Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet mener meldingen representerer et tidsskille og legger grunnlaget for en betydelig innholdsreform i norsk skole:

- Vi må vise skolene og lærerne tillit og gi dem frihet til selv å velge organisering og utforme undervisningsopplegg. For mye styring gjennom reguleringer og sentrale påbud fremmer ikke kvalitet, sier Clemet.

Bedre ferdigheter og mer kunnskap skal fremmes gjennom blant annet disse tiltakene:

  • Det skal legges større vekt på de grunnleggende ferdighetene for all videre læring og utvikling: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy.
  • Det innføres nye læreplaner i alle fag. Læreplanene skal være enklere og ha mer tydelige og forpliktende kompetansemål enn i dag.
  • Timetallet på barnetrinnet skal økes ytterligere.
  • Det skal være lese- og skriveopplæring fra 1. trinn.
  • 2. fremmedspråk gjøres obligatorisk i ungdomsskolen, og det legges større vekt på praktisk bruk av språket. Det åpnes også for 2. fremmedspråk som valgfritt fag på barnetrinnet.
  • Det stimuleres til flere forsøk med filosofi som fag i grunnskolen.
  • Det etableres åtte nye yrkesfaglige utdanningsprogrammer som erstatning for dagens 12 yrkesfaglige studieretninger. De tre studieforberedende utdanningsprogrammene videreføres, men med endret sammensetning.
  • Kravene til generell studiekompetanse opprettholdes og skjerpes.
  • Det innføres opptakskrav til lærerutdanningen og strengere krav til videreutdanning for førskolelærere som vil arbeide i skolen

Målsettingen om et likeverdig opplæringstilbud skal nås ved å gi den enkelte skole bedre forutsetninger for å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev. Dette skal sikres gjennom blant disse tiltakene:

  • Hver enkelt skole skal kunne bruke undervisningstiden mer fleksibelt. Inntil 25 prosent av tiden skal kunne flyttes fra ett fag til et annet, enten for en enkelt elev, for en gruppe eller for hele skolen.
  • Timetallet for hvert fag skal fastsettes for barnetrinnet (1. – 7. klasse) som helhet, og grunnskolen inndeles i ett barnetrinn og ett ungdomstrinn. Skolen skal selv kunne velge å flytte timer innenfor hovedtrinnene, ut fra lokale behov.
  • På ungdomstrinnet skal både ”teoritørste” og ”teoritrøtte” elever kunne ta deler av praktiske eller teoretiske fag på videregående nivå, tilpasset deres interesser og ferdigheter.
  • I videregående opplæring skal skolene få større frihet til å utvikle spesialiseringer tilpasset lokale behov, gjerne i samarbeid med lokalt næringsliv.
  • Det er samtidig nødvendig å opprettholde retten til spesialundervisning i de tilfeller der det ikke er mulig å dekke behovet for tilpasset opplæring gjennom ordinær opplæring. Det skal settes inn systematiske tiltak for å sikre at flest mulig får den opplæring de har krav på gjennom ordinær undervisning.

En skole for mangfold innebærer at skolene selv må ha frihet til å velge metoder, arbeidsmåter og organisering. Denne meldingen varsler derfor et systemskifte i styringen av skolen, fra regulering til tillit. Regjeringen mener at staten må våge å gi skolene frihet under ansvar og regner dette som en forutsetning for at skolen skal være en lærende organisasjon. Gjennom de ti punktene i ”Skoleplakaten” beskrives hvilke kvalitetskrav skoler og lærebedrifter må oppfylle.

Regjeringen håper Stortinget kan behandle meldingen i løpet av vårsesjonen 2004. Inneværende år og neste år skal brukes til utvikling av nye læreplaner og kompetanseutvikling for lærerne, mens reformen skal være gjennomført i løpet av perioden 2006-2008.

Les sammendrag av meldingen

Les hele stortingsmeldingen / Les hele stortingsmeldingen

Kapittel 3 Skolen i en ny tid

Power point-presentasjonen fra pressekonferansen

Se pressekonferansen på nettet

Skoleplakaten

Meldingen i sin helhet legges frem fredag 2.april.