Statssekretær Hans Olav Syversen, Barne- og familiedepartementet

Åpningsinnlegg på konferansen ”Bærekraftig forbruk og kommersielt press – Hvordan kan forbrukersektoren bidra til FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling?”

Høgskolen i Hedmark, Hamar tirsdag 15. mars 2005

First, a special welcome to our foreign guests, who participate very actively in the events here at Hamar this week. We appreciate your visit today, on the International Consumer Day, to the national launch of the UN Decade of Education for Sustainable De­velop­ment. And, of course, we appreciate the work each and one of you are doing in the field of sustainable con­sump­tion and consumer education – and your assistance in making these important questions more visible on the Norwegian and even the Nordic agenda.

I will make the rest of my speech in Norwegian, but an English translation is available.

Som dere sikkert vet, har Barne- og familiedepartementet ansvaret for forbrukerpolitikken i Norge. Da jeg kom til departementet som ny statssekretær i oktober for halvannet år siden, ble jeg gledelig overrasket over at miljøhensyn hadde en så tydelig plass i forbrukertenkningen, uttrykt blant annet i den siste forbrukermeldingen til Stortinget på slutten av 1990-tallet, der det blant annet står at (sitat):

" Veksten i forbruket av knappe natur­res­surser i Norge og andre rike land ikke kan fortsette, og at økt livskvalitet må oppnås på andre måter enn ved høynet materiell levestandard".

Det kan jo også være grunn til å minne om det gamle norske ordtaket; "Måtehold har dårlige dager i gode tider".

Dette betyr at vi – ikke minst vi som er politikere – må reflektere over noen grunnleggende spørsmål, for eksempel:

blir vi mer lykkelig og tilfreds med livet når vi får anledning til å kjøpe enda mer?

er det mulig å måle økonomisk utvikling for samfunnet på en måte som innbefatter aspekter som miljøkvalitet, sosiale forhold og folkehelse, og

kan våre egne individuelle valg som forbrukere påvirke utviklingen - har de noen betydning?

Undersøkelser i mange vestlige land viser at den økonomiske veksten og veksten i kjøpekraft de senere tiårene har vært ledsaget av økt samlet ressursforbruk og miljøbelastning – men uten noen økning i folks opplevelse av ’livskvalitet’ eller ’lykke’.

På den annen side tas det ofte som en premiss i den økonomiske debatten at kjøpekraften i de rike landene kan og vil fortsette å vokse i overskuelig fremtid. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved dette, og det er behov for å problematisere den stadige veksten i kjøpekraft og i materielt forbruk i våre rike samfunn . Og dette blir ikke mindre nødvendig i et globalt perspektiv, når vi tar med i betraktningen at det skal være rom for en velstandsutvikling i de land som i dag er fattigst.

Et annet aspekt ved dette er at vi ofte benytter lite nyanserte begreper for økonomisk utvikling: Vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) har i mange tiår vært det dominerende mål for økonomisk politikk, ja egentlig for politikk generelt. Etter hvert er det påpekt at dette er et snevert og endimensjonalt mål på utvikling, og at det ikke er noen direkte sammenheng mellom vekst i BNP og grunnleggende kvalitative forhold som livskvalitet, miljøkvalitet, folkehelse, osv. Hvordan kan vi bøte på det? Trenger vi rett og slett nye begreper for å diskutere og stake ut kursen inn i framtida?

Dette er en debatt på et overordnet nivå, på samfunnsnivå, som det er vanskelig for den enkelte forbruker å forholde seg til. Derfor er det også lett å tenke at miljøspørsmål og det som handler om konsekvensene av vår livsstil og vår levemåte, enkelt kan overlates til andre; til myndigheter eller internasjonale organisasjoner - og til velformulerte offentlige dokumenter. Dette angår oss vel ikke som enkeltpersoner? Jo – det gjør det!

Selvfølgelig skal vi, som myndigheter, være forsiktig med å skyve ansvaret for å oppnå en bærekraftig utvikling over på forbrukeren, enkeltmennesket. Myndighetene, og de økonomiske aktørene, vil uansett ha et hovedansvar. Men det er også slik at vi gjennom forbruksmønsteret – som er summen av våre individuelle valg - har sterk innvirkning på miljøet, både direkte, og indirekte - ved at forbruket påvirker produksjonen og tilbudet.

Hvordan skal forbrukerne så kunne spille en rolle i praksis? Vår første utfordring er å identifisere og peke ut områder der våre valg som forbrukere virkelig gjør en forskjell, og teller for miljøet. Dernest må vi legge til rette for mer miljøvennlige alternativer, og sørge for kunnskap og informasjon, slik at kundene – forbrukerne – har praktisk mulighet til å velge de minst miljøbelastende produktene.

At våre individuelle valg har betydning, når de legges sammen og drar i samme retning, har vi sett mange eksempler på. Tenk om vi brukte vårt engasjement som forbrukere ikke bare i valget mellom ost fra Tine eller Synnøve Finden - men leverte et like sterkt signal også på andre områder, for å få frem de miljø­merkede, de økologiske og de ’etiske’ alternativene. Det er en utfordring at mange slike ’bærekraftige’ produkter i dag har vanskeligheter med å komme inn og finne plass butikkhyllene.

Basert på en gjennomgang av det som er kalt ’husholdningenes økologiske fotavtrykk’ er forskere kommet til at de forbruksområdene som betyr mest i miljøsammenheng er hhv. matvarer, transport og bolig (i bolig er da inkludert energibruk). Dette er igjen spissformulert i de 3 B’ene; "biff, bil og bolig". De utledede konkrete handlingsråd til forbrukerne blir relativt generelle, og av typen;

- mer frukt og grønt i kostholdet (- og vi merker oss at dette også er ernæringsmessig gunstig),

- velg såkalt ’kortreist mat’,

- mindre flyreiser og bilbruk, og mer kollektivtrafikk - der det er mulig, og

- legg vekt på energiøkonomisering i boligen.

For å velge miljøvennlig, ut over slike grove handlingsregler, trenger vi spesifikk og relevant produktinformasjon. Som forbrukere er vi helt avhengig av at informasjonen er tilrettelagt, slik det er gjort for eksempel gjennom ordningene med frivillig positiv miljømerking. De aller fleste norske forbrukere kjenner miljømerkene Svanen og Blomsten, og mange lar disse være veiledende ved valg av produkter. På den måten gir merkene også et konkurransefortrinn til de næringsdrivende; det blir økonomisk lønnsomt å oppfylle miljøkravene – og å vise at man gjør det (altså påføre merket).

Varehandelen søker omsetning og volum, og er derfor nødt til å innrette seg etter kundenes ønsker og holdninger. Slik kan vi ha innflytelse gjennom vår etterspørsel og vårt forbruk - om vi benytter anledningen.

Temaet forbruk og miljø har mange dimensjoner. Blant viktige aspekter er avfallshåndtering - herunder spørsmål som handler om gjenbruk/ resirkulering, og om produktenes levetid. Et lite eksempel:

I fjor ble det solgt ca 700 000 nye PC-er - i følge avisene, dette var et rekordår - i følge bransjen, og det opplyses at det går med 1,8 tonn råvarer for å produsere en PC. De fleste utskiftinger av PC skjer i forbindelse med jobb- og yrkesbruk, men husholdningene bidrar også sterkt. Mange her har nok opplevd at PC-en er blitt utdatert - eller for treg - når den skal betjene stadig tyngre brukerprogrammer, virusbeskyttelse, og hva det nå er. Om vi kunne forlenge levetiden på dagens PC-er med for eksempel ett år, ville gevinsten - ikke bare for lommeboken, men også på vegne av miljøet - være betydelig. Vi vet at dette er fullt mulig ved å velge programvareløsninger som krever mindre maskinressurser. Og for at dette skal kunne realiseres, trengs informasjon til brukerne om de gunstige alternativene. Dette er en informasjonsoppgave vi har valgt å satse på, i samarbeid med blant andre Forbrukerrådet. - Så til de spesielt interesserte: det finnes en gratis demonstrasjons-CD lagt ut i salen her i dag, med eksempler på fri og åpen programvare, som – slik vi ser det – kan bidra til lengre levetid for det datautstyret man allerede har anskaffet.

Å tenke på miljøvennlig forbruk er selvfølgelig viktig uansett alder. Likevel er det særlig ungdom vi ønsker å rette innsatsen mot. Her tenker vi akkurat som reklamebransjen; de unge har mange år foran seg som kunder og forbrukere – det er dem vi må nå frem til!

Barne- og familiedepartementet har i mange år, i samarbeid blant annet med Forbrukerrådet og Forbrukerombudet, og i forståelse med undervisningsmyndighetene, arbeidet for å styrke undervisningen i forbrukeremner – herunder om bærekraftig forbruk - både i grunnskolen og videregående skole. Dette arbeidet, som nå er integrert i oppfølgingen av handlingsplanen " Nei til kommersielt press mot barn og unge", omfatter blant annet et samarbeid med alle landets høgskoler med lærerutdanning om egne fagdager i forbrukeremner.

Dette er bakgrunnen for det nye heftet som vi presenterer her i dag, den norske utgaven av FNs miljøprograms (UNEP) ’ YouthXcange’ om bærekraftig forbruk. Vårt håp er at det skal være anvendelig, og komme til nytte i undervisningen. Heftet er blitt til i godt samarbeid med både UNEP, Forbrukerrådet, Idébanken, og Utdanningsdirektoratet ved miljolare.no.

Og det må da samtidig innrømmes; denne utgivelsen var opprinnelig ikke vår egen idé. Det var nemlig slik at vi hadde skaffet noen engelske eksemplarer til den årlige høstkonferansen om forbrukeremner som vi gjennomfører i samarbeid med høgskolene. Vi fikk her mange positive til­bakemeldinger fra lektorene i lærerutdanningen; de ville både ha med seg eksem­plarer til sine kolleger, og gjerne også en norsk utgave til studentene. En slik vurdering er jo vel verd å ta med seg. Og vi har nå til og med valgt å gå noe lengre, i det vi vil sende ut heftet både til ungdoms­skolene, og videregående skoler med økonomi og it-faget - der bærekraftighetsspørsmål er med i læreplanen.

Tro meg når jeg sier at oppgaven med den norske utgaven ble mer omfattende enn vi hadde trodd. Det ble ikke bare et spørsmål om å oversette fra engelsk; vi måtte i tillegg gjennomgå og oppdatere faktaunderlaget, slik at det ble mest mulig relevant for norske forhold. Dette for at norsk ungdom skal kjenne seg igjen i YouthXchange. Jeg er spent på hvordan heftet blir tatt imot - om materialet vil bli tatt i bruk i undervisningen. Det er det som er testen på om vi har lykkes.

Victoria Thoresen nevnte Gandhi i sin innledning; da kan det være på sin plass å minne om hans visdomsord; "The world has enough for everyones' needs but not for everyones' greed".

Jeg vil da bare ønske lykke til med bruken av materialet - og med dagens program. Takk for oppmerksomheten!