Regjeringen følger opp omleggingen
til ny forsvarsstruktur, slik Stortinget har vedtatt for perioden
2002 til 2005. Arbeidet med kommende langtidsplan for 2005 - 2008
som regjeringen legger frem for Stortinget kommende vår, har
imidlertid avdekket et behov for å revurdere enkelte planlagte
investeringsprosjekter i forhold til Forsvarets langsiktige
strukturbehov. Iverksetting av en del slike enkeltprosjekter
utsettes derfor inntil Stortinget har behandlet kommende
langtidsplan. Regjeringen legger av hensyn til helheten i
statsbudsjettet og arbeidet med kommende langtidsplan ikke opp til
det ytterligere budsjettløftet i 2004 som var forutsatt ved
behandlingen av gjeldende langtidsplan.
Forslaget om at gjeldende og ny
plan skal overlappe og virke gjensidig forsterkende på hverandre i
2005, er viktig for å sikre maksimalt tempo i omstillingen.
Verneplikten er av stor betydning for Forsvaret, og denne vil bli
behandlet i hele sin bredde i kommende langtidsplan. I dette
budsjettfremlegget startes arbeidet med opptrappingen av de
statushevende tiltak for de vernepliktige med til sammen 30
millioner kroner. Dette resulterer i økt tjenestetillegg som fikk
virkning fra 1. juli 2003, samt at de vernepliktige som
gjennomfører tolv måneders førstegangstjeneste, blir prioritert
gjennom økt dimisjonsgodtgjørelse på ca. 1000 kroner pr.
vernepliktig.
Hovedmål og prioriteringer
Den pågående forsvarsomlegging
følges opp i henhold til Stortingets vedtak for perioden 2002
-2005. Målet for gjeldende langtidsplan om å redusere
driftsutgiftene med minimum to milliarder kroner pr. år innen 2005
sammenlignet med et alternativ uten omlegging, ligger fast. Dette
realiseres bl.a. gjennom nedbemanning og salg av arealer til
markedspris. Gjennomføringen av struktur- og
driftsinnsparingstiltakene er hovedsakelig i rute.
Hovedprofilen i budsjettforslaget
Regjeringen vil også i 2004 følge
opp arbeidet med ytterligere å frigjøre midler fra drift til
investeringer. Sammenlignet med det faktiske 2003-budsjettet etter
Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett, reduseres
driftsutgiftene reelt med 1,4 prosent, mens investeringene økes
reelt med en ^2 prosent.
Investeringer
Investeringsbudsjettet er på 9,6
milliarder kroner. Planlagte investeringer i 2004 som er viktige
for den pågående omleggingen og NATO-styrkemål prioriteres.
Materiellinvesteringer
Det er i 2004 satt av 7,4 mrd.
kroner til materiellinvesteringer. Som i 2003 er nye fregatter i
Sjøforsvaret samlet sett det største enkeltprosjektet. Andre
viktige prosjekter er videreføringen av helikopteranskaffelsen,
arbeidet med å erstatte kampfly, videreføringen av oppgraderingen
av missil-luftvernsystemet NASAMS, anskaffelsen av
kortholdsmissiler for F-16 jagerfly med tilhørende hjelmsikter og å
videreføre påbegynte prosjekter for anskaffelse av materiell til
Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke. Et anskaffelsesprogram for
felles system for overføring av data mellom Forsvarets enheter og
våpenplattformer (Taktisk datalink 16), er viktig for å styrke
evnen til militært samvirke mellom forsvarsgrenene og med
allierte.
Bygnings- og eiendomsinvesteringer
Det er i 2004 satt av ca. 2,2 mrd.
kroner til investeringer i nasjonalfinansierte og fellesfinansierte
bygge- og eiendomsprosjekter. Disse rettes mot omlegging, mot
styrkeproduksjon for flernasjonale operasjoner og nødvendige
bygnings- og eiendomsmessige tiltak knyttet til innføring av nye
materiellsystemer. Ved nye bygge- og eiendomsprosjekter tilstrebes
en betydelig økt vektforskyvning bort fra dyre, permanente og
stasjonære løsninger i retning av rimeligere, flyttbare og
fleksible moduler. Dette vil frigjøre nødvendige ressurser til
investeringer i og drift av Forsvarets styrkestruktur.
Drift
Driftsbudsjettet er på 19,8
milliarder kroner. Fokus settes på reell evne og effekt fremfor
volum og antall. Dette sikrer høy aktivitet og tilstedeværelse også
i 2004, bl.a. i nordområdene. Norsk deltakelse i utviklingen av
NATO Response Force vil bli en prioritert operativ virksomhet for
utvalgte styrker, ikke minst for Forsvarets innsatsstyrke.
Forsvarets fellesoperative hovedkvarter på Jåtta er tillagt
ansvaret for koordinering av alliert trening i Norge og er
samlokalisert med det nyopprettede Joint Warfare Centre innenfor
NATO-strukturen. For Norge er det viktig å legge til rette for at
en del av treningen og øvingen av NATO Response Force inngår som
del av virksomheten ved alliert kompetansesenter for operasjoner
under vinterforhold. Norsk støtte til denne delen av
transformasjonsvirksomheten i NATO vil ha høy prioritet for
videreutviklingen av norske styrker.
Rammen for flernasjonale
operasjoner er satt til 700 mill. kroner. Utenlandsoppdragene vil i
sterkere grad bli basert på forsvarsgrenenes stående styrker.
Dermed vil lønnskostnadene til norske bidrag i hovedsak finansieres
over forsvarsgrenenes gjeldende lønnsbudsjetter. Dette for å kunne
utnytte de samlede forsvarsressursene mest mulig effektivt og
videreføre norske bidrag til utenlandsoperasjoner på et høyt nivå.
NATO har signalisert en betydelig nedtrapping av engasjementet på
Balkan fra 1. juli 2004. I denne sammenheng vil det bli aktuelt å
foreta en nedbemanning av Norges KFOR-bidrag i Kosovo.
Strukturen og aktiviteten i
Kystvakten i 2004 vil videreføres på 2003-nivå, og
Justisdepartementet vil overta budsjettansvaret for
Redningshelikoptertjenesten fra og med budsjettåret 2004. Forsvaret
vil i 2004 gjennomføre den årlige nasjonale vinterøvelsen, Joint
Winter, som planlegges gjennomført vinteren 2004 som en
felttjenesteøvelse, og øvelsen Blue Game 04 som er en større
maritim øvelse våren 2004. I tillegg vil Forsvaret delta på NATOs
krisehåndteringsøvelse NATO CMX 2004 og i ”in the spirit of
PfP”-øvelsen US Baltops for å vektlegge samarbeidet med
partnerlandene.
Støtten til omleggingstiltak i
kommuner som blir berørt av forsvarsomleggingen videreføres med
drøyt 40 millioner kroner.
