Regjeringen legger i dag frem en stortingsmelding om norsk
sjøpattedyrpolitikk. - Meldingen beskriver dagens situasjon i våre
fangstnæringer og viser hvilken vei vi må gå for å få etablert en
økosystembasert forvaltning av de store bestandene av hval og sel i
våre havområder, sier fiskeriminister Svein Ludvigsen. Han viser
videre til at vern av sårbare bestander er like viktig som en
rasjonell beskatning av de bestandene som tåler
beskatning.
Det sentrale temaet i meldingen er
arbeidet med å etablere en økosystembasert forvaltning av
sjøpattedyrbestandene i våre områder. Dette er et langsiktig
arbeid, og meldingen foreslår tiltak i retning av dette målet.
De viktigste forslagene i meldingen
er:
Generelle tiltak:
- Innføre et sett generelle prinsipper som skal legges til grunn
for forvaltning av sjøpattedyr i Norge, og som Norge skal søke
bredest mulig internasjonal opplutning om
- Etablere et vitenskapelig fundamentet for overgang til
økosystembasert forvaltning der bestandene av sjøpattedyr blir
vurdert i sammenheng med forvaltingen av de øvrige levende marine
ressursene
- Videreføre igangværende overvåkning av bestander og innføre
overvåkning av bestander som ikke fanges opp av dagens
overvåkning
- Utrede nedre grenser med tilhørende føre-var-grenser for
livskraftige bestander av de sel- og hvalartene som naturlig har
fast utbredelse i norske farvann
- Etablere overvåkning av bifangst av sjøpattedyr i fiskeriene og
vurdere effekten på bestandene. Norge skal delta sammen med andre
nordsjøland om en tiltaksplan for niser i Nordsjøen for oppfølging
av
Bergensdeklarasjonen fra
Femte ministerkonferanse om Nordsjøen
- Legge til rette for tilpasning av fangstkapasiteten til
ressursgrunnlaget. Dette vil si både fornyelse av flåten og økning
av kapasiteten i forhold til dagens situasjon, særlig i
selfangstnæringen. Regjeringen mener at dette kan skje ved å
innføre en ordning med ”kvotebonus” for fartøyer som driver fiske i
kombinasjon med selfangst
- Innføre konsesjonsordninger for hvalfangst og selfangst som
ledd i arbeidet med å etablere forutsigbare rammer for
næringene
Tiltak vedrørende hval:
- Arbeide for å øke uttaket av vågehval innenfor rammen av
Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Dersom
dette over tid skulle vise seg helt umulig å oppnå, kan det
vurderes om Norge bør gå inn for å forvalte vågehal i regi av
Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO)
- Utrede hvordan DNA-registeret for vågehval kan benyttes til å
beregne bestandsstørrelse
- Utvikle metoder for elektronisk overvåkning av hvalfangsten og
erstatte dagens inspektørsystem med elektronisk overvåkning
- Åpne for utvidet fangstsesong så snart elektronisk overvåkning
kan gjennomføres
Tiltak vedrørende sel:
- Øke fangstkvotene betraktelig for bestandene av grønlandssel i
forhold til dagens nivåer, for å få disse bestandene ned på nivåer
som gir størst langsiktig avkastning av sel. Forvaltning av
grønlandssel i Østisen må gjennomføres i samarbeid med
Russland
- Iverksette tiltak for å bedre kunnskapen om bestandsstørrelse
og bestandsbiologi hos klappmyss
- Utrede metodiske forbedringer for overvåkning av kystsel
- Regulere bestandstilveksten av kystsel for å avbøte skader for
fiskerinæringen m.v., samtidig med at man bevarer livskraftige
bestander basert på vitenskapelig rådgivning
- Åpne for at utlendinger kan få adgang til å delta i jakt på
kystsel på betingelse av at jakten skjer under kyndig
veiledning
- Legge om støtten til selfangstnæringen for å utvikle næringens
lønnsomhet, slik at det legges større vekt på produktutvikling,
videreforedling og markedsføring. En bedriftsøkonomisk lønnsom
næring er en forutsetning for vedvarende økt høsting av sel
- Oppmuntre næringen til å etablere fellesprosjekter med russiske
selskaper med sikte på økt selfangst i Østisen. Det finnes
finansieringsmuligheter for slike prosjekter i Næringsfondet for
Nordvest-Russland og Investeringsfondet for Nordvest-Russland
- Vurdere behovet for mobile slakterianlegg for sel
Relaterte dokumenter:
