Finansdepartementet fremmer i dag et forslag overfor Stortinget om ny bokføringslov. Forslaget innebærer en modernisering og forenkling av dagens bokførings­regler og vil totalt sett innebære besparelser for nærings­livet. Samtidig vil bokføringsreglene fortsatt ha en viktig rolle i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Bokføringsregler har blant annet betydning for utarbeidelse av årsregnskap, ligningsoppgaver, nærings­oppgaver og omsetningsoppgaver, og er sentrale i myndighetenes skatte- og avgifts­kontroll. Ved utforming av regelverket er det lagt vekt på å avveie hensynene til eksterne interessegruppers informasjonsbehov og til forebygging av økonomisk kriminalitet, opp mot pliktene som pålegges bokføringspliktige og kostnadene dette medfører for næringslivet.

Lovforslaget bygger på utredningen til Bokføringslovutvalget. Dette utvalget var bredt sammensatt, med representanter fra både næringsliv, regnskapsmiljøer og kontrollmyndigheter. Bokføringslovutvalgets innstilling var enstemmig.

I tråd med utvalgets forslag, foreslås at bokføringsreglene tas ut av regnskapsloven og plasseres i en egen bokføringslov. Den nye loven bygger på et sett av grunnleggende bokføringsprinsipper. Det er lagt stor vekt på å utforme og benytte et konsistent begrepsapparat. Forslaget inneholder også bestemmelser om pliktig rapportering, spesifikasjoner, regnskapssystem, dokumentasjon og oppbevaring.

Store deler av forslaget er i prinsippet en videreføring av gjeldende rett. Forslaget anses som en modernisering og til dels forenkling av gjeldende bokførings­regler, og tar i stor grad høyde for teknologisk utvikling. Blant annet kan bokføringspliktige fritt velge oppbevarings­medium (papir eller elektronisk), i motsetning til dagens krav om at originale papirdokumenter må oppbevares i tre år og seks måneder.

Et særlig spørsmål har vært om en bør redusere det generelle kravet til å oppbevare regnskapsmateriale i ti år. Departementet har foretatt en nærmere vurdering av dette spørsmålet, men foreslår ikke en reduksjon av den generelle tiårsfristen. Dette er av hensyn til blant annet endringsfristene og fristene for å ilegge tilleggsskatt og tilleggsavgift/-toll etter ligningsloven, merverdiavgiftsloven og tolloven, mulighetene til å avdekke grov økonomisk kriminalitet og den allmennpreventive virkningen av kravet.

Det foreslås imidlertid en forenkling i reglene ved å innføre differensiert oppbevaringstid basert på et nytt skille mellom primær- og sekundærdokumentasjon. For primærdokumentasjon (bokførte opplysninger og dokumentasjon av disse, pliktig regnskapsrapportering mv.) videreføres kravet om oppbevaring i ti år. For sekundærdokumentasjon (avtaler, korrespondanse, utgående pakksedler mv.) foreslås en oppbevaringstid på tre år og seks måneder. Dette innebærer en lemping i forhold til gjeldende krav om oppbevaring i ti år for slik dokumentasjon.