Full adgang for Norske foretak til å anvende internasjonale regnskapsstandarder (IFRS)

Finansdepartementet legger i dag fram for Stortinget forslag til endringer i regnskapsloven og i enkelte andre lover som skal sikre internasjonalt sammenlignbar regnskapsinformasjon av høy kvalitet.

Forslagene gjennomfører EØS-regler som pålegger børsnoterte foretak å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene IFRS (International Financial Reporting Standards) fra 2005. Departementet foreslår i tillegg full adgang for alle norske foretak til å anvende disse standardene ved å tillate anvendelse også i selskapsregnskapet og i konsernregnskapet til unoterte foretak. Lovframlegget omfatter også forslag til styrking av informasjonskravene til årsregnskapet og årsberetningen, blant annet når det gjelder regnskapsføring av opsjonsavtaler, og om utvidet adgang til å benytte forenklingsreglene for små foretak i regnskapsloven.

- Jeg anser at den adgangen vi foreslår til å anvende internasjonale regnskapsstandarder både i konsernregnskapet og selskapsregnskapet, vil gi norske foretak mulighet til fullt ut å utnytte de gevinster som ligger i etableringen av et felles grunnlag for finansiell rapportering i hele EØS-området, sier finansminister Per-Kristian Foss. Vi går med dette lenger enn det flere andre land i EØS-området legger opp til. Jeg legger vekt på å sikre denne konkurransefordelen for norsk næringsliv.

Lovforslagene følger aktivt opp forutsetningen i EUs regnskapsstrategi om behov for streng håndheving av børsnoterte foretaks finansielle rapportering og europeiske anbefalinger om slik håndheving. Etter forslaget skal det etableres en særskilt håndhevingsordning for børsnoterte foretaks finansielle rapportering. Departementet foreslår at Kredittilsynet blir ansvarlig og utførende for håndhevingsordningen, og at det etableres en egen klagenemnd for behandling av klager under håndhevingsordningen og etter revisorloven.

Oppsummering av lovforslagene for øvrig:

Opsjonsavtaler og annen aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet
På dette området har praksis vært varierende og departementet har derfor sett det som nødvendig å stramme inn denne praksisen for å sikre tilstrekkelig og relevant regnskapsinformasjon fra foretak som tilbyr opsjonsprogrammer og annen aksjebasert betaling. Dette er i samsvar med den internasjonale regnskapsstandarden IFRS 2 som ble fastsatt i februar 2004. Små foretak unntas fra kravet. Departementet mener videre det er nødvendig å presisere visse minstekrav til opplysninger om aksjebasert betaling i noter til årsregnskapet.

Krav om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde
Det foreslås at det lovfestes et overordnet krav om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. I særlige unntakstilfeller skal regnskapsloven kunne fravikes dersom det er nødvendig for å gi et rettvisende bilde. Departementet mener at lovfesting av disse overordnede kravene vil tydeliggjøre foretakenes ansvar for å gi korrekt og dekkende informasjon i årsregnskapet.

Terskelverdiene som definerer små foretak i regnskapsloven
Departementet foreslår å heve terskelverdiene i regnskapsloven som definerer små foretak. Det foreslås å heve grensen for balansesum fra 20 til 30 millioner kroner og salgsinntekt fra 40 til 60 millioner kroner. Grensen for antall ansatte skal fortsatt være 50.

Krav til årsberetningen
Departementet foreslår lovregler til gjennomføring av nye EØS-regler om årsberetningen som blant annet stiller krav om å analysere foretakets utvikling, resultat og stilling samt beskrive vesentlige risikoer og usikkerhetsfaktorer. Det foreslås videre et krav om å opplyse om tidligere angitte resultatmål eller andre forventninger er i samsvar med oppnådde resultater. Det foreslås at også små foretak skal gi overordnet informasjon om virksomhetens utvikling, resultat og stilling. For øvrig unntas små foretak fra nye opplysningskrav. Departementet foreslår å gjøre kravene til årsberetning for små foretak mer tilgjengelige ved å skille dem ut i en egen bestemmelse i regnskapsloven. Det foreslås i hovedsak å videreføre gjeldende krav til ikke-finansiell informasjon i årsberetningen om arbeidsmiljø, det ytre miljø og likestilling mellom kjønnene. Av hensyn til personvernet foreslår departementet å unnta foretak med færre enn 5 ansatte fra kravet om å opplyse særskilt om sykefravær.

Forslagene i proposisjonen er utredet av Regnskapslovutvalget i NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven. Utredningen omfatter i tillegg en rekke forslag for endringer i regnskapsloven dels på bakgrunn av en kartlegging av erfaringer med gjeldende regnskapslov og dels for å sikre at regnskapsloven ikke skal være til hinder for å føre regnskaper i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder. Disse forslagene vil etter planen bli behandlet i en lovproposisjon som fremmes i løpet av året.