Finansavisens artikkel 17. oktober
med overskriften ”FUNN kan gi smell” er misvisende. I artikkelen
heter det at de nye reglene om skattefradrag for kostnader til
FoU-prosjekter kan gi bedriftene økt skatt som følge av
aktiveringsplikt for de samme FoU-kostnadene ved
inntektsfastsettelsen under ligningen.
Skatteloven fastsetter
aktiveringsplikt kun der kostnadene er knyttet til konkrete
prosjekter som kan eller er blitt til et driftsmiddel. I motsatt
fall skal kostnadene til FoU utgiftsføres direkte. De vedtatte
reglene om skattefradrag for kostnader til FoU i ”SkatteFUNN”
innebærer ingen endring i reglene om hvorvidt det foreligger
aktiveringsplikt eller ikke. Skattefradragsordningen omfatter både
aktiveringspliktige og direkte utgiftsførbare FoU-kostnader. På
samme måte som tidligere vil både skattyter og ligningsmyndighetene
måtte utøve et skjønn med hensyn til om det foreligger
aktiveringsplikt. Som før vil ligningen ta utgangspunkt i de
opplysninger skattyter gir gjennom selvangivelsen. Skattyterne må
her som alltid søke å gi mest mulig korrekte opplysninger.
Det er altså slett ikke slik at
godkjennelse av prosjekter innenfor ”SkatteFUNN” automatisk
innebærer at sluttresultatet vil bli et aktiveringspliktig
driftsmiddel i bedriften. Svært mange prosjekter innenfor
”SkatteFUNN” vil trolig gjelde utvikling av ikke
aktiveringspliktige prosjekter.
I artikkelen hevdes det at
Skattefunn
”kan i verste fall gi en feilaktig ekstraskatt som klart
overstiger dette fradraget.” Som det fremgår ovenfor er det
ingen grunn til å kalle en eventuell økt skatt som følge av
aktiveringsplikten for en ”feilaktig ekstraskatt”, ettersom det kun
er i tråd med gjeldende regelverk. I tillegg vil vi påpeke at økt
skatt som følge av aktiveringsplikt normalt ikke vil overstige
skattefradraget. Følgende eksempel kan illustrere dette: Et
FoU-prosjekt leder fram til en maskin, som skal aktiveres og
avskrives med 15 prosent. Sammenlignet med direkte utgiftsføring av
kostnadene anslås dette å gi en økt skatt med nåverdi på om lag
230 000 kroner. Skattefradraget for det samme prosjektet
beløper seg til 800 000 kroner hvis bedriften kvalifiserer til
fradragssatsen på 20 prosent, og til 720 000 kroner hvis
bedriften får en fradragssats på 18 prosent. Vi antar at påstanden
fra Finansavisen bygger på en misforståelse om at fradraget gis i
inntekten og ikke i utlignet skatt.
Jeg tilføyer at aktiveringsplikt
ikke alltid vil være noen ulempe. For delingspliktige bedrifter vil
aktivering øke kapitalavkastningsfradraget og dermed redusere
bruttobeskatningen av de delingspliktige eierne.