Regjeringen iverksetter feltundersøkelser på og omkring
vraket av ubåten ”U 864” som i 1945 ble senket ved Fedje i
Hordaland. Det skal avklares hvordan en framtidig forurensningsfare
fra vraket best kan fjernes. Regjeringen vil bevilge 14,7 mill.
kroner til dette arbeidet.
- Vi ønsker å finne den beste
løsningen for å fjerne forurensingsfaren permanent. Dette er
særdeles viktig for miljøet generelt og for det gode omdømmet til
norske sjømatprodukter, sier fiskeri- og kystminister Svein
Ludvigsen.
- Det er allerede gjort
undersøkelser av fisk og skalldyr, og Mattilsynet har ikke funnet
grunn til å gi spesielle kostholdsråd knyttet til sjømat fra
området. Men usikkerheten knyttet til framtidig
kvikksølvforurensing fra vraket gjør det nødvendig at
Kystdirektoratet umiddelbart kommer i gang med dette arbeidet, sier
Svein Ludvigsen.
Bakgrunn
Den tyske ubåten ble senket av en
britisk ubåt 9. februar 1945. Den tyske ubåten var på vei fra
Tyskland via Norge til Japan med krigsmateriell. Om bord var det
over 70 mann, bl.a. tyske og japanske tekniske spesialister. Alle
omkom. Historiske dokumenter sier at ubåten hadde omkring 65 tonn
metallisk (flytende) kvikksølv om bord. Kviksølvet var lagret på
stålflasker.
Vraket av ”U 864” ble funnet av
Sjøforsvaret i mars 2003. Vraket ligger på ca. 150 meter dyp,
omkring 2 km vest for Fedje. Det er delt i to, og for- og
akterpartiet synes å være relativt intakte. Midtpartiet er ikke
funnet.
Helt siden funnet har
Kystdirektoratet jobbet trinnvis og systematisk i forhold til faren
for forurensning fra vraket. Først trinn, gjennomført høsten 2003
og vinteren 2004, var å få bekreftet opplysningene om at det kunne
være en last med kvikksølv ombord og om deler av denne hadde lekket
ut. I noen sedimentprøver ved vraket ble det påvist
kvikksølvkonsentrasjoner.
Nasjonalt institutt for ernærings-
og sjømatforskning (NIFES) startet høsten 2003 undersøkelse av
kvikksølv i fisk og skalldyr. Kvikksølvinnholdet i viktige
fiskeslag som torsk, sei og lange tilsvarte det som er funnet å
være normalnivået for kvikksølv i disse artene. Kvikksølvinnholdet
i uer fra Fedje var på 0,22 mg/kg, mens EU’s øvre grenseverdi for
kvikksølv i sjømat er 0,5 milligram kvikksølv per kg våt vekt.
Mattilsynet ble holdt orientert om
dette arbeidet og fant på senvinteren 2004 ikke grunn til å gi ut
kostholdsråd knyttet til fisk eller skalldyr fra området ved
Fedje.
Kystdirektoratet engasjerte videre
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) for å gjøre en vurdering
av risikoen kvikksølvet representerer for miljøet. NIVA anbefaler å
fjerne kvikksølvbeholderne i den grad det er mulig, og at isolering
av vraket utredes.
Kystdirektoratet går i sin
anbefaling, som ble mottatt av Fiskeri- og kystdepartementet i
begynnelsen av juni i år, inn for at det iverksettes tiltak for å
fjerne faren for kvikksølvforurensning, og at arbeidet gjøres i to
faser: Gjennom et forprosjekt gjøres en grundig kartlegging av
vraket og området rundt, og det vurderes hvilke tiltak som er mulig
å gjennomføre uten at de medfører uakseptabel fare for ytterligere
forurensning. Deretter gjennomføres det et hovedprosjekt hvor faren
for forurensning fjernes, så langt det lar seg gjøre.
Kystdirektoratet ser det i dag som
mest hensiktsmessig å fjerne lasten, vraket og forurensede
sedimenter. Dersom det ikke er mulig å heve lasten og vraket på en
miljømessig forsvarlig måte, må en innkapsling/tildekking av vraket
på bunnen vurderes. En samtidig heving av vraket med lasten om
bord, anses per i dag å innebære for stor risiko for ytterligere
forurensning.
Relaterte lenker:
