Fakta om legemiddelassistert rehabilitering

I hovedsak er retningslinjene for legemiddelassistert rehabilitering gitt i rundskriv I-35/2000, men er videre revidert i I-33/2001.

Målgruppe og mål for legemiddelassistert rehabilitering

• Målgruppen er rusmiddelmisbrukere som har hatt et langvarig, opiatdominert misbruk uten at andre behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstiltak har forhindret at tilstanden domineres av opiatavhengighet.
• Målet med bruk av legemidler, som ett av flere virkemidler i helhetlige
• rehabiliteringsopplegg, er å bistå de aktuelle misbrukerne med å:
  - komme seg ut av de hardt belastede misbruksmiljøene,
  - nyttiggjøre seg andre behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstiltak,
  - redusere skadene av misbruket og faren for overdosedødsfall,
  - bedre den fysiske og sosiale funksjonsevnen og
  - oppnå rusfrihet, bedret livskvalitet og - så langt mulig - yrkesmessig og sosial rehabilitering.

Inntakskriterier:

Klienten skal:

1. ha fylt 25 år
2. ha langvarig narkotikamisbrukskarriere. Misbruket skal på søkertidspunktet og over flere år ha vært klart opiatdominert
3. i rimelig omfang ha gjennomgått behandling og rehabilitering uten bruk av metadon og opioider med sikte på rusfrihet.

• Det kan gjøres unntak fra inntakskriteriene pkt. 6a-c dersom rusmiddelmisbrukeren har en kronisk og livstruende sykdom som gjør behandlingsopplegget nødvendig, eller dersom en samlet vurdering tilsier det.

Utskrivingskriterier:

Ved omsetting av illegal narkotika og/eller vanedannende legemidler eller begrunnet mistanke om dette, og ved bruk av vold og/eller trusler om vold, skal klienten skrives ut, med mindre det vil fremstå som en uforholdsmessig reaksjon.

Vedvarende alkohol- og/eller narkotikamisbruk ved siden av behandlingen, fusk med urinprøver eller legemiddelinntak, manglende oppmøte til avtaler/henting av legemiddel og samarbeidsvegring i forhold til avtaler, regelverk og/eller tiltaksplan kan gi utilstrekkelig behandlingseffekt. Slike forhold kan derfor gi grunnlag for utskriving.

Adgangen til å klage følger av forvaltningsloven med de særregler som er fastsatt i sosialtjenesteloven.

Ansvarsforhold og organisering

Sosialtjenestelovens kapittel 6 hjemler særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere. Sosialtjenesten skal når det er behov for det og rusmiddelmisbrukeren ønsker det, sørge for et behandlingsopplegg, jf. § 6-1.

Medisinsk bistand i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering anses som "nødvendig helsehjelp" jf. kommunehelsetjenesteloven § 2-1. Den allmennmedisinske bistanden er således en oppgave under helsetjenesten som kommunen skal sørge for i henhold til kommunehelsetjenesteloven § 1-3. Kommunens plikt til å sørge for et slikt tilbud korresponderer med den rett pasienten har til nødvendig helsehjelp etter lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) § 2-1.

Når det er aktuelt med legemiddelassistert rehabilitering skal sosialtjenesten og legen

sammen med den enkelte klient, utarbeide søknad om godkjenning av opplegget. Sosialtjenesten koordinerer utarbeidelsen av søknaden. Legen skal foreta en medisinsk-faglig vurdering av klienten. Uttalelse fra lege, herunder opplysninger om rekvirerende lege, og tiltaksplan for et helhetlig rehabiliteringsopplegg skal vedlegges søknaden.

Tiltak godkjent for legemiddelassistert rehabilitering (regionsentrene) har ansvar for å godkjenne opplegget for den enkelte klient, samt foreta eventuelle utskrivinger i henhold til utskrivingskriteriene. Regionsentrene skal innenfor sin region utvikle og veilede det lokale hjelpeapparatet som har oppfølgingsansvaret.

Sosialtjenesten har ansvaret for å koordinere rehabiliteringsplanen for den enkelte klient. Legen i førstelinjetjenesten har ansvaret for den medisinsk-faglige oppfølgingen av rehabiliteringsopplegget etter at klienten er overført til lokal oppfølging.

Sosialtjenesten, helsetjenesten, eventuelt nødvendig spesialisthelsetjeneste og andre involverte instanser bør inngå et forpliktende samarbeid rundt den enkelte som deltar i legemiddelassistert rehabilitering om det helhetlige rehabiliteringsopplegget, herunder delta i ansvarsgrupper.

Ut i fra fastlegeordningens formål om kontinuitet i lege-pasientforhold, fastlegens ansvar overfor innbyggerne på sin liste, samt ønske om å ikke skille ut spesifikke allmennmedisinske oppgaver som særomsorger, mener departementet at pasienter under legemiddelassistert rehabilitering bør følges opp av vedkommendes fastlege. Fastlegens ansvar knyttet til legemiddelassistert rehabilitering består i medisinske undersøkelser som grunnlag for forskrivning av legemiddel, og for kontroll av helsetilstand og dosering underveis i behandlingen, samt forskrivning av selve legemiddelet. Fastlegen må også delta i arbeidet rundt pasienten om et helhetlig rehabiliteringsopplegg, herunder delta i ansvarsgrupper.

Rekvirering og utlevering av legemidler til bruk ved legemiddelassistert rehabilitering reguleres i forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 2-1 jf. § 8-4 annet ledd. Legemidler kan bare rekvireres til den enkelte pasient som ledd i legemiddelassistert rehabilitering når vedkommende er med i tiltak godkjent av Sosial- og helsedepartementet.

Forskriften ble endret med virkning fra 1. april 2001. Hensikten med regelendringen er å bidra til at all rekvirering av legemidler til bruk ved legemiddelassistert rehabilitering begrenses til faglig forsvarlige opplegg. Forskriftsendringen får konsekvenser for pasienter som har fått forskrevet legemidler av sin lege uten at rehabiliteringsopplegget har vært godkjent av et regionsenter. Det er viktig at denne gruppen får hjelp til å tilpasse seg forskriftsendringen, og at de tilbys egnet, forsvarlig behandling dersom de ønsker det.

Etter forskriftsendringen får bestemmelsene anvendelse på ethvert legemiddel som brukes ved legemiddelassistert rehabilitering.