Resultater hittil
- Ventetid og ventelister er redusert
- Overbelegg og korridorpasienter er redusert
- Brukermedvirkning, åpenhet og pasientrettigheter er mer
systematisert og fokusert
- Tiltak i forhold til funksjonsfordeling, sykehusstruktur og
omstilling
- Effektivisering og tiltak for å bedre kostnadskontroll er
iverksatt
Ventetider
Lange ventetider har vært det
største ankepunkt mot den offentlige spesialisthelsetjenesten på
hele 90-tallet. Derfor er reduksjon av ventetid til et akseptabelt
nivå og fjerning av unødige helsekøer et viktig suksesskriterium
for den offentlige helsetjenesten. Ulike tiltak, blant annet
ventelistegaranti og økonomiske insentiver ble iverksatt på
90-tallet for å få bukt med lange køer og lange ventetider.
Effekten av disse tiltakene alene var imidlertid ikke nok.
Ulike tiltak har blitt iverksatt i
2002, og tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser en klar positiv
utvikling.
I slutten av august var antall
ventende totalt på landsbasis redusert med 17 000 (6,3%)
sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Antall som hadde ventet
over ett år gikk ned fra drøyt 46 000 til 29 000.
(Figur 1) Gjennomsnittlig ventetid
for pasienter der utredning eller behandling var påbegynt var i 2.
tertial 2002 på 87 dager mot 94 dager i siste tertial 2001 og 103
dager i siste tertial 2000.
Noen nøkkeldata for perioden
1998-2002 illustrerer utvikligen.
I perioden 1998-2002 har antall
nyhenvisninger økt, samtidig har det vært en nærmest tilsvarende
økning i antall behandlede pasienter. Antall ventende har gått ned.
Dette viser at i hele perioden har man holdt tritt med økning i
antall nyhenvisninger.
Den positive utviklingen skyldes i hovedsak to
faktorer:
- Økt aktivitet – flere behandlet (fritt sykehusvalg, private
spesialister)
- Rydding i listen – fjerning av pasienter som ikke trenger
behandling
Flere sykehus, blant annet
Ringerike sykehus, Kragerø sykehus og Gjøvik sykehus, har aktivt
gått ut og annonsert om ledig kapasitet og korte ventetider for
ulike typer behandling. Dette viser at man er i ferd med å få et
tilbudsmarked for sykehustjenester. Dette gir bedre utnyttelse av
den samlede kapasiteten, økt valgfrihet for pasientene og en økende
konkurranse om pasienter.
Aktivitet og ISF-finansiert virksomhet
hittil i år
I statsbudsjettet er det lagt opp
til en aktivitetsøkning på 6 pst. i den ISF-finansierte aktiviteten
i perioden 2000-2003. Det var en marginal økning i 2000, men som
kjent en betydelig aktivitetsøkning i 2001, særlig siste halvåret.
I revidert nasjonalbudsjett i år (St. prp. nr. 59, 2001-2002) er
det lagt opp til en videreføring av den høye aktiviteten i fjor, og
i tillegg med en økning på 1,5 pst.
Prognoser for hele året utarbeidet
på grunnlag av aktivitetstall fra sykehusene for de to første
tertialene (januar til september), indikerer en aktivitetsvekst for
hele 2002 på om lag 1,5 pst. sammenlignet med 2001.
For 2003 legges det opp til
videreføring av det høye aktivitetsnivået i 2002.
Psykisk helsevern
Vi er nå midt inne i
opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Antall nyhenvisninger
øker og antall som får tilbud om behandling er stadig økende.
Figuren illustrerer utviklingen innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Også innen psykiatrien øker aktiviteten, og rekordmange får
behandling, men økningen har ikke vært stor nok.
Antall utskrivninger for voksne
økte med 9 pst. fra 1. halvår i fjor til 1. halvår i år.
En hovedutfordring innen psykisk
helsevern, kanskje særlig innen barne- og ungdomspsykiatri, er at
en større del av arbeidstiden må brukes til direkte
pasientbehandling. Dette er et problem som har eksistert årevis
uten at noen har grepet fatt i det, eller kjent til det. Vi setter
sterker fokus på dette neste år.
Også psykiatrien krever omstilling
og god ressursutnyttelse. Dette kan medføre
at organisering og struktur bør
vurderes, herunder at funksjoner og oppgaver til
enkeltinstitusjoner kan bli endret. Jeg forventer store
organisatoriske endringer, som vil berøre både arbeidsplasser og
behandlingsplasser. Men resultatet skal alltid være bedre
behandling og mer behandling.
Overbelegg og korridorpasienter
Overbelegg og korridorpasienter har
lenge vært et problem, særlig i
medisinske avdelinger ved de store
sykehusene. Dette er uverdig og representer et alvorlig
kvalitetsproblem.
De regionale helseforetakene har
grepet fatt i denne problematikken.
Helse Vest har vedtatt at ingen
pasienter skal behøve å være i korridor etter 1. januar 2003.
Første halvår i år var det i snitt 59 pasienter i korridor i
regionen, i uke 38 var dette redusert til 45 pasienter.
I Helse Midt-Norge er målsettingen
en reduksjon i gjennomsnittlig korridorbelegg på 30% i 2002. Per
oktober er gjennomsnittlig belegg redusert med 50%.
Et godt samarbeid med
kommunehelsetjenesten om ferdigbehandlede pasienter er sentralt i
denne sammenheng. Flere helseforetak har etablert et slikt
forpliktende samarbeid. Blant annet har St. Olavs Hospital og
Trondheim kommune inngått et felles "spleiselag" om et avansert
sykehjem som tar hånd om ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset i
en overgangsfase før de kan sendes hjem, eller til et vanlig
sykehjem.
Brukerinnflytelse og medvirkning
Det er stilt krav om at
brukerinnflytelse skal legges til grunn i planlegging og
gjennomføring av tjenestetilbudene på overordnet og individuelt
nivå i alle regionene og at det skal etableres
brukerutvalg i helseregionene.
Det er opprettet regionale
brukerutvalg i alle helseregionene og innen flertallet av
helseforetak (alle i Helse Sør og Helse Midt-Norge). Nå er det opp
til brukerutvalgene og helseforetakene i samarbeid å finne formen
på utvalgene slik at brukerinnflytelsen kan bli mer reell.
Ivaretakelse av pasientenes rettigheter
– fritt sykehusvalg
De regionale helseforetakene har
gått aktivt ut og informert om pasientrettighetene, særlig om
retten til fritt sykehusvalg. Dette omfatter både annonser i media
og informasjon på helseforetakenes nettsteder. Retten omfatter også
bruk av private spesialister som de regionale helseforetakene har
inngått avtale med.
Når det gjelder
informasjonsgrunnlaget for å benytte retten til fritt sykehusvalg
har dette ikke vært godt nok.
Grønt nummer og nettstedet
Sykehusvalg.net fungerer i dag ikke tilfredsstillende.
Dette skal det rettes på. Fra 1.
mai 2003 skal det i regi av Sosial- og helsedirektoratet etableres
en nasjonal enhet for fritt sykehusvalg som skal gi
kvalitetssikrede og oppdaterte data om ventetider og annen
informasjon som er relevant i forhold til valg av sykehus, både for
pasienter og henvisende leger. Enheten vil bestå av både en
telefontjeneste og et nettsted.
For øvrig er det min vurdering at
henvisende leger må være mye mer aktive enn hittil når det gjelder
å veilede pasientene om valg av sykehus. Fastlegene må være
pasientens agent i denne sammenheng.
Informasjon og offentlighet
Det har fra ulike hold vært klaget
på informasjon og offentlighet etter sykehusreformen.
Foretaksmodellen er basert på at
helseforetakene og deres styrer ikke skal være politiske eller
forvaltningsmessige organer. Dette impliserer at de etablerte
styrene, og helseforetakenes styremøter, ikke direkte kan
sammenlignes med politiske organer.
Men; offentlighetsloven gjelder for
foretakene. Dette innebærer blant annet plikt til å vurdere
meroffentlighet.
Helsedepartementet har allerede
omgjort avslag om innsyn fra pressen til pressens fordel.
Det er f.eks. uakseptabelt at
sakslister til styremøter i et foretak ikke offentliggjøres før
dagen før styremøtet.
Spørsmålet om åpne styremøter har
til tider blitt selve symbolsaken på åpenhetsproblemstillingen for
helseforetakene. Offentligheten sikres muligheter for innsyn i
styrenes virksomhet. Men innsyn i prosesser er ikke ensbetydende
med, og heller ikke avhengig av, mulighet for tilstedeværelse på
styremøter. Jeg vurderer nå praksisen med åpne kontra lukkede
styremøter. Uansett vil det være kvaliteten på en rekke andre
forhold knyttet til åpenhet, innsyn og formidling som i sum avgjør
med hvilken åpenhetsprofil foretakene framstår overfor det samfunn
som de skal betjene.
I styringsdokumentet for 2003 vil
det bli gitt mer direkte styringsbudskap for å sikre at den ønskede
åpenhetskulturen etablerer seg. Departementet vil også komme
tilbake til Stortinget med en evaluering av erfaringene med åpne
eller lukkede styremøter.
Kvalitet i tjenestetilbudet
Pasientens synspunkter og vurderinger av tilbud og innhold
i tjenestene skal legges vekt på når vi utformer tjenstene. Derfor
må vi fange opp disse synspunktene og vurderingene på en
systematisk måte blant annet ved bruk av brukerundersøkelser.
Kvaliteten i behandlingstilbudet
skal overvåkes og kontinuerlig søkes forbedret. For å få til dette
er det nødvendig med dokumentasjon av resultater. Derfor skal det
utvikles noen felles kvalitetsindikatorer på nasjonal basis.
Sosial- og helsedirektoratet har
fått i oppdrag å etablere et system (systemet med
kvalitetsindikatorer og medisinske kvalitetsregistre) for måling av
kvalitet i spesialisthelsetjenesten. Det skal være etablert et
nasjonalt system i løpet av 2003 som vil gi informasjon om
kvalitet, i første omgang basert på 8-10 generelle
kvalitetsindikatorer, innen noen utvalgte områder innen både
somatikk og psykisk helsevern.
Flere av de regionale
helseforetakene har iverksatt egne kvalitetsregistreringer i løpet
av det siste året, særlig knyttet til pasienttilfredshet.
Helse Midt-Norge skal gjennomføre en stor
pasienttilfredshetsundersøkelse høsten 2002/våren 2003 hvor 7000
pasienter deltar.
Helse Sør har vedtatt å ta i bruk 11 styringsindikatorer
som helseforetakene vil bli målt på fra 2003.
Helse Vest har gjennomført PasOpp-undersøkelsen
(pasientopplevingar i norske sjukehus) som ble offentliggjort på
tirsdag i denne uken. Undersøkelsen har omfattet alle
helseforetakene og til sammen 5 200 pasienter innlagt i somatiske
sykehus deltok. De ble blant annet spurt om: Snakket legene til deg
slik at du forsto dem? Har du tillit til sykehuset? Dette er den
største undersøkelsen i sitt slag som er gjennomført i
helseregionene. Resultatene viser at majoriteten av pasientene var
fornøyde med sykehusoppholdet. (Snitt for hele regionen 8,6 poeng
av 10 oppnåelige).
En undersøkelse gjort for UHO
(Undervisningsgruppenes hovedorg.) tidligere i høst viste at hele
83 prosent av befolkningen sier at de har "stor eller ganske stor"
linkurl_blanktillit til sykehusene. 81
prosent har tillit til universitetene. 75 prosent svarer at de har
tillit til skolen. 79 prosent har tillit til politiet, mens 71
prosent har tillit til domstolene.
Det nasjonale systemet med
kvalitetsindikatorer og medisinske kvalitetsregistre vil på en helt
annen måte enn hittil kunne dokumentere kvalitet i helsetjenesten
og danne grunnlag for tilbakemelding til helsetjenesten slik at de
kan forbedre seg. De vil kunne være grunnlag for pasienter og
pårørendes valg av sykehus, og det vil være et viktig verktøy for
styring av helsetjenesten.
Effektivisering og økonomistyring
Gjennom den nye foretaksmodellen er
det etablert nye organisatoriske forutsetninger, som gir et bedre
utgangspunkt for å innfri intensjonen om mer effektiv utnyttelse av
tilgjengelige ressurser. Reformen gir potensial for mer koordinert
bruk av offentlige ressurser inn mot prioriterte helsepolitiske
mål. Mye ansvar og myndighet er delegert ut til foretakene.
Økt ansvar og større fullmakter er
med på å skape grunnlag for effektiv ledelse og beslutninger, som
igjen gir bedre ressursutnyttelse. Både de regionale
helseforetakene og helseforetakene er i gang med planer og tiltak
for å kunne utnytte noe av det potensialet som ligger i den nye
modellen, noe som forventes å gi en bedre samlet ressursutnyttelse
over tid.
Selv om 2/3-del av ressursinnsatsen
er knyttet til personell, er bygninger og medisinsk utstyr også
svært viktige forutsetninger for at sykehus skal kunne løse sine
oppgaver. Gjennom foretaksorganiseringen og innføringen av
regnskapsloven er det lagt et grunnlag for en bedre bruk av
bygninger og medisinsk-teknisk utstyr mv. Sluttsteinen er å få på
plass det framtidige systemet for håndtering av investeringer i
helseforetakene. Helseforetakene skal få økt frihet og muligheter
til over tid å selv innrette seg slik man finner det formålstjenlig
i valget mellom å bruke mer utstyr og bygninger eller mer
personell.
Tiltak for effektivisering og god
økonomistyring og økonomikontroll har vært sterkt fokusert i alle
de regionale helseforetakene og har vært en høyt prioritert oppgave
i 2002. Ulike tiltak er iverksatt. I følge tilbakerapportering
innbefatter dette blant annet nye og bedre samt felles systemer for
rapportering og regnskap, i tillegg samordning og regionalisering
av visse støttefunksjoner.
Det kan nevnes at Helse Øst oppgir
å kunne få innsparinger på 50-100 mill. kr. i 2002 som følge av
felles system for innkjøp.
God utnytting av personellressursene –
rett person på rett plass
Det har vært en markant økning av antall
årsverk, særlig for leger og sykepleiere, på 90-tallet. Økningen i
personellressursene har imidlertid ikke medført en tilsvarende
økningen i pasientbehandlingen. Dette gir grunnlag for å stille
spørsmål ved om personellressursene utnyttes godt nok.
Utfordringen må være at
fagpersonell i størst mulig grad bruker sin arbeidskraft til det de
er utdannet til og overlater oppgaver som kan utføres av andre
yrkesgrupper til dem, f. eks til administrativt og merkantilt
personale. Det vil si rett person på rett plass. Videre er det
viktig å fokusere på tiltak som kan øke fleksibilitet i utnyttelsen
av arbeidskraften slik at produktivitet og effektivitet kan
bedres.
Ledelse og organisasjonsutvikling
Akselererende endringser innen
medisin, medisinsk teknologi, økonomi, IT og pasientatferd skaper
nye og vesentlige ledelses- og organisasjonsutfordringer i
helsetjenesten. Behovet for et nasjonalt samordnet utdanningstilbud
av høy kvalitet er åpenbart.
De regionale helseforetakene er
sammen med departementet i ferd med å bygge opp et
nasjonalt ledelsesutviklingsprogram for helsetjenesten.
Programmet skal formidle verdier og kunnskap som bør inngå i en
fremtidig felles ledelseskultur i alle helseforetakene. Et
foreløpig program starter allerede i 2003 med utdanning av 150-200
ledere. Helseuniversitet, bestående av Universitetet i Oslo, BI og
SINTEF Unimed vil stå ansvarlig for gjennomføringen av programmet.
Tilbudet skal bli permanent fra 2005.
Bedre arbeidsdeling mellom sykehus - mer
effektiv struktur og omstilling
De regionale helseforetakene skal videreføre
arbeidet med effektivisering av sykehusene og øvrig
spesialisthelsetjeneste i helseregionen. Dette er kanskje den
største, men også mest nødvendig utfordring, for norsk
helsetjeneste.
Her har de regionale helseforetakene virkelig
satt i gang store prosesser og utredninger. Tidligere gikk dette
tregt og omfattet kun fylkene, men organiseringen av helsetilbudet
ses nå i en større og regional sammenheng.
Denne prosessen startet opp samtidig med at
reformen trådte i kraft. Før var det 19 fylkeskommuner og til
sammen nærmere 80 sykehus og et betydelig antall andre selvstendige
virksomheter innen spesialisthelsetjenesten. Ved siste årsskifte
ble dette redusert til 5 regionale helseforetak og til sammen 47
helseforetak.
De regionale helseforetakene har fulgt opp de
prosessene som startet ved siste årsskifte og fortsatt videre
utredninger om funksjonsfordeling og strukturendringer i egen
region. Disse prosessen har skjedd i samarbeid med ansatte og
brukerorganisasjonene. I flere regionale helseforetak er det
vedtatt eller foreligger planer om ytterligere omstillinger og
omstrukturering til færre helseforetak enn det var ved inngangen
til dette året.
Helseforetakene har og skaper selv store
forventninger til strukturendringene. "vi har nå lagt et 1-årig løp
for samordning av psykiatrien og somatikken i Sør-Trøndelag – noe
som har vært forsøkt i 14 år" sies det i Helse Midt-Norge. Dette
kan være en illustrasjon på de prosesser som nå er satt i gang og
som helt klart vil gi store strukturelle endringer i helse-Norge i
løpet av den nærmeste tiden fremover.