Hvorfor er rehabilitering og ettervern viktig?
- Målsettingen med rehabilitering og ettervern av domfelte er å
styrke den enkeltes evne og vilje til å klare et rus- og
kriminalitetsfritt liv etter straffegjennomføringen. Tiltak under
straffegjennomføringsperioden skal dyktiggjøre (habilitere) den
domfelte, og alle tiltak skal primært begrunnes ut fra denne
målsettingen.
- Tiltak rettet mot ettervern, altså bistand gitt etter at den
domfelte har fullført straffegjennomføringen, gis i hovedsak av
innstanser utenfor kriminalomsorgen, men som kriminalomsorgen
samarbeider med; andre departementer med politikkområder som
berører domfelte/tidligere domfelte samt kommuner, fylkeskommuner
og frivillige organisasjoner.
Hvilke tiltak har vi?
En hovedmålsetting for
kriminalomsorgen er at det skal legges til rette for at lovbrytere
kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle
handlingsmønster.
- Kriminalomsorgens virkemidler for å forebygge fremtidig
kriminalitet består i motivasjonsarbeid, programmer,
miljø- og nettverksarbeid, samtaler, opplæring, arbeidsdrift,
deltakelse i fritidsaktiviteter samt kulturell og religiøs
virksomhet.
- Kontaktbetjenten har en sentral funksjon ved å
bistå domfelte i arbeidet med å endre sitt kriminelle
handlingsmønster gjennom bl.a. å arbeide aktivt sammen med den
innsatte i en motivasjons- og endringsprosess.
- Fremtidsplaner skal sikre den domfelte en
målrettet og strukturert straffegjennomføring utfra den enkeltes
individuelle behov.
- Programmene gjennomføres både i fengslene og i
regi av friomsorgskontorene. Programmene retter seg i hovedsak mot
rusmiddelmisbrukere, voldskriminelle og tilbakefallskriminelle.
Programmene tar utgangspunkt i sosiale og personlige problemer som
antas å medvirke til at kriminelle handlinger begås.
- Samfunnsstraffen er en straffereaksjon som
gjennomføres utenfor fengsel, og vil bla. være egnet for unge
domfelte som trenger en umiddelbar og merkbar reaksjon.
Straffereaksjonen gir kriminalomsorgen muligheter til å tilpasse
innholdet individuelt til den enkelte domfelte.
- Konfliktsrådsmegling skal særlig vurderes i
forhold til barn og unge.
Hva har vært gjort og hva gjøres innen rehabilitering og
ettervern?
- Styrke rusomsorgen. Justisdepartementet utreder
Drug-Court-programmet (behandlingsdom for
rusmiddelmisbrukere) sammen med andre departementer. Retten til
individuelle planer for rusmiddelmisbrukere er
planlagt iverksatt fra og med 01.01.2004 under forutsetning av
Stortingets godkjenning av Rusreform 2.
Metadonbehandling under straffegjennomføringen har
økt betydelig de seneste to årene og vil bli fulgt opp gjennom nært
samarbeid med helsemyndighetene.
- Tiltak rettet mot unge domfelte. Det arbeides med
å iverksette to pilotprosjekter rettet mot unge domfelte, der målet
er å etablere et forpliktende og funksjonelt samarbeid mellom
forvaltningsenhetene. Gjennom gode samarbeidsløsninger mellom
offentlig sektor og det sivile samfunn skal det utvikles tiltak for
aktiv, reell og individuell hjelp til unge som står overfor en
straffereaksjon.
- Tiltak rettet mot voldsdømte. Det er utviklet et
tilbud til menn med volds- og aggresjonsproblemer kalt
Sinnemestringsprogram. Dette gis ved enheter i
Kriminalomsorgen region nord, og er planlagt videreført til andre
deler av landet.
I Bergen fengsel drives et program
rette mot alvorlig, grov vold. Stiftelsen Alternativ til vold gir
opplæring og veiledning til kriminalomsorgens tjenestemenn for å
drive samtalegrupper rettet mot voldsproblematikk. Dette tilbudet
gis ved en rekke av landets fengsler og friomsorgskontorer.
- Tiltak rettet mot sedelighetsdømte. Ved Bergen
fengsel drives et omfattende behandlingsprogram for
sedelighetsdømte.
Ved Trondheim fengsel gis det
tilbud om hormonbehandling av sedelighetsdømte, i samarbeid med St.
Olavs Hospital, avdeling Brøset. Ved Ila fengsel gis tilbud til
sedelighetsdømte via Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi
i Oslo.
Ettervern
- I arbeidet med ettervernet av domfelte er A-etat
Arbeidsdirektoratet, Utdanningsavdelingen hos fylkesmannen i
Hordaland og helse-, sosial- og rusomsorgen våre viktigste
samarbeidspartnere.
- I tillegg er de frivillige organisasjonene svært viktige
samarbeidspartnere i arbeidet med ettervern av tidligere domfelte.
Frivillige organisasjoner tar egne initiativ og samarbeider med
bl.a. offentlige myndigheter om felles mål. Gjennom å ta del i den
offentlige oppgaveløsningen bidrar de frivillige organisasjonene
til å løse viktige velferdsoppgaver. Gjennom nærhet til problemene
vil frivillige organisasjoner ha en unik kompetanse i forhold til å
utforme offentlige velferdstilbud som er i størst samsvar med
brukernes behov.
Hva gjøres for å sikre godt samarbeid mellom
aktørene?
- Bekjempelse av kriminalitet er et samfunnsansvar som
forutsetter medvirkning fra ulike forvaltningsnivåer og sektorer.
Et godt forvaltningssamarbeid er nødvendig for å få til en
vellykket straffegjennomføring og lette domfeltes overgang til
frihet.
- Samarbeidet med Sosialdepartementet skal intensiveres for å
styrke rusomsorgen for domfelte. Et viktig område fremover er å
intensivere samarbeidet med etater som kan bistå rusmisbrukere å
komme i behandling.
- Det er inngått en sentral samarbeidsavtale med Aetat
Arbeidsdirektoratet, og i løpet av 2003 vil det bli inngått
regionale/fylkesvise avtaler.
- Justisdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet
har besluttet at det skal utarbeides felles rundskriv om
samarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren.
- Det er etablert et samarbeidsforum med Helsedepartementet om
faglige og organisatoriske spørsmål i forbindelse med
fengselshelsetjenesten. Justisdepartementet samarbeider med
Helsedepartementet i form av faste kontaktmøter blant annet om
innsattes tilgang på psykiatrisk behandling.
- Kriminalomsorgen samarbeider i tillegg med en rekke
organisasjoner med humanitært, religiøst, kulturelt eller
rusbekjempende formål.
Det planlegges å gjennomføre en
årlig samling for frivillige organisasjoner som har domfelte eller
tidligere domfelte som målgruppe for sitt arbeid.
