Endringane i tomtefestelova trer i
kraft
Endringane i tomtefestelova trer i kraft 1. november 2004,
etter vedtak av Kongen i statsråd i dag. Endringane gjeld særleg
spørsmåla om innløysingsrett, lengingsrett (rett til å fortsetje
festehøvet) og regulering av festeavgift for tomter som er festa
bort til bustadhus eller fritidshus. Vidare er tomtefesteforskrifta
endra og det er fastsett ei eiga overgangsforskrift.
Med dette vert Stortinget si
handsaming av saka følgd opp av Regjeringa. Det er om lag 300.000
festetomter til bustad- eller fritidshus i Noreg.
Som hovudregel kan ein festar
krevje å få løyse inn festetomt til bustadhus og fritidshus. Dette
kan krevjast når det er gått 30 år av festetida, seinare kvar gong
det er gått 10 år, og når festetida er ute. Når festetida er ute
kan festaren i staden krevje lenging av festet på same vilkår som
før. Festehøvet vil då stå ved lag utan tidsavgrensing. Festaren
sine etterlatne kan og på nærare vilkår krevje innløysing og
lenging der tomta har vore festa bort for festaren sin livstid og
festaren døyr. Endringane i tomtefestelova er fastsett ved lov 2.
juli 2004 nr. 63 om endringar i lov 20. desember 1996 nr. 106 om
tomtefeste mv.
I samband med ikraftsetjinga, er
det fastsett ei eiga
overgangsforskrift. Etter denne vil endringane som gjeld innløysings- og
lengingsretten som hovudregel gjelde der festaren kan fremje krav
på grunnlag av at innløysingstida er inne eller festetida er ute 1.
januar 2006 eller seinare. Festaren må setje fram slike krav minst
eitt år på førehand.
Det er vidare gjort
endringar i tomtefesteforskrifta, dvs. i forskrift 8. juni 2001 nr. 570 om tomtefeste m.m.
Dersom ein av partane ber fylkesmannen om å avgjere kva som skal
følgje med ved innløysinga, skal fylkesmannen kunne fastsetje
korleis rettshøvet knytte til fellesanlegg og fellestiltak i eit
område skal vidareførast. Dette gjeld berre når det er tale om
punktfeste og i einskilde andre høve. Vidare skal fylkesmannen
kunne fastsetje slike særrettar som ved innløysing av punktfeste er
naudsynte for å halde oppe bruken av bortfestaren sin attverande
eigedom, og for at brukarar av den attverande eigedom ikkje skal
påførast særskilt tap eller kostnad ved at punktfestet blir ei
sjølveigande tomt. Til dømes kan fylkesmannen for å verne om
beitebruk fastsetje beiterett på den innløyste tomta, eller at
tomteeigaren skal ha plikt til å setje opp gjerde. Elles er
endringane i forskrifta forskriftstekniske justeringar, som ein
rein konsekvens av lovendringane.
Dei vedtekne endringane i
tomtefestelova gir innløysingsrett også i statsallmenningar. Som
følgje av dette vurderer Landbruksdepartementet for tida spørsmål
som er knytta til disponeringa av innløysingssummene og
finansieringa av statsallmenningsforvaltninga.
Aktuelle lenker: