Regjeringen legger nå frem den
treårige handlingsplanen "Vold i nære relasjoner". Gjennom tretti
tiltak styrkes innsatsen for å forebygge, bekjempe og lindre
konsekvensene av denne typen vold. Den nye handlingsplanen sikrer
oppfølging og kontinuitet i forhold til handlingsplanen "Vold mot
kvinner", som Regjeringen Bondevik 1 la frem i 1999. Mens fokus var
på tilbudet til voldsutsatte kvinner i den gamle planen, er barn og
overgripere, samt ofre for voldtekt, sentrale i den nye planen.
- Jeg er bekymret for at få velger
å anmelde en voldtekt. Samtidig ender et for lavt antall anmeldte
saker med fellende dom, sier justisminister Dørum.
Regjeringen vil sikre at voldtektsutsatte blir møtt av et hjelpe-
og rettsapparat med kunnskap og kompetanse om deres særlig sårbare
situasjon. - Vi skal videre sikre effektiv straffeforfølging
av voldsutøvere, men også tilby behandling og oppfølging til den
som vil bryte med et voldelig handlingsmønster, sier Dørum
videre.
- Jeg er særlig opptatt av å styrke
tilbudet til voldsutsatte kvinner og barn. Man anslår at mellom
12.000 og 24.000 barn opplever at mor utsettes for vold. Barna må
ikke forbli usynlige. Regjeringen vil sikre at barn som lever med
vold i familien, skal bli hjulpet, og har derfor gitt støtte til et
treårig prosjekt der barna også tilbys direkte hjelp og oppfølging,
sier barne- og familieminister Laila Dåvøy. - Barn må hjelpes
ut av en livssituasjon der foreldre ikke ivaretar sine
forpliktelser som omsorgspersoner, sier Dåvøy.
- Vi har hatt for lite kunnskap i
tjenesteapparatet om voldsutsatte og voldsutøvere. Derfor har vi
nylig etablert Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk
stress. Nå skal vi også etablere regionale ressursmiljøer som kan
være drivkrefter i utvikling av kompetanse og samarbeid på området.
Dette vil gi bedre tjenester til dem som rammes, sier statssekretær
Elisabeth Aspaker.
Handlingsplanen mot vold i nære
relasjoner gjennomføres i nært samarbeid mellom Barne- og
familiedepartementet, Helsedepartementet, Sosialdepartementet
og Justis- og politidepartementet. Planen har fire
overordnede målsettinger: Samarbeidskompetansen og kunnskapen i
hjelpeapparatet skal styrkes, vold i nære relasjoner skal gjøres
mer synlig og forebygges gjennom holdningsendringer, ofre for vold
i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse, og
voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til
voldsutøveren.
Bistand og beskyttelse. Voldsutsatte skal få en
reell mulighet til å etablere seg på nytt med sine eventuelle barn
i en ny, selvstendig tilværelse. For noen kvinner kan
situasjonen bli så farlig at de må ha særlige beskyttelsestiltak og
midlertidige oppholdssteder for kortere eller lengre perioder. Et
nytt prosjekt skal styrke hjelpeapparatets kunnskap om behovene til
kvinner med minoritetsbakgrunn. Enkelte voldsutsatte vil på grunn
av språklige hindringer, svakt utviklet nettverk, manglende
økonomiske ressurser, funksjonshemming eller andre forhold ha
spesielle behov for hjelp. Disse behovene skal dekkes.
Barn som er vitne til vold. Et eksempel på tiltak rettet mot barn er
at støtten til det treårige nasjonale prosjektet ”Barn som lever
med vold i familien” videreføres. Blant annet skal barn som er
vitne til – og som utsettes for – vold, gis et klinisk tilbud samt
kompetanseheving for blant andre barnevernet og
familievernkontor.
Voldsutøveren. Innsatsen skal rettes mot den som
utøver volden, mot hans voldsproblem, og bidra til at han selv kan
ta et aktivt ansvar for volden. Straff alene er ikke veien å gå,
selv om det er viktig at samfunnet også idømmer straff for å
markere lovbrudd og overgrep. Både offentlige og private instanser
til byr behandling til menn som utøver vold i nære
relasjoner. Tilbudet er imidlertid ujevnt geografisk fortdelt og
behandlingstilbudene er ikke tilfredsstillende evaluert. Hjelpe-
og behandlingstilbudet til menn som utøver vold, skal
utvikles og gjøres tilgjengelig over hele landet.
Voldsutsatte. Helsetjenestetilbudet til volds- og
voldtektsutsatte på lokalt plan skal styrkes. Helsetjenestens
kompetanse på undersøkelser skal økes, og sporsikring og
dokumentasjon i voldtektssaker skal forbedres. En ny utredning om
voldtektsmottak vil danne grunnlag for regjeringens videre
arbeid.
Ny straffebestemmelse? Det er reist spørsmål om
dagens straffebestemmelser i stor nok grad kan fange opp
kompleksiteten i saker som gjelder vold i nære relasjoner, f. eks
den psykiske belastning langvarig mishandling er. Dette kan være
forbud mot å gå ut, forbud mot sosialt samvær med andre og
lignende. Regjeringen vil utrede om det derfor er behov for en ny
straffebestemmelse for å fange opp bredden i overgrepene.
Samarbeid og kompetanse. I dag opplever mange
voldsutsatte å bli kasteballer i systemet mellom ulike hjelpere og
tjenester. Alle som har et ansvar for å yte hjelp til volds- og
trusselutsatte, skal ha god og oppdatert kunnskap om hva volden
innebærer og om ansvar og arbeidsmetoder. De må også ha kunnskap om
hva andre fagfelt og aktører kan bidra med.
Aktuelle lenker:
