Historisk arkiv

Vold i nære relasjoner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

(2004-2007)

Vold i nære relasjoner er et alvorlig og ofte skjult samfunnsproblem, med store konsekvenser for den som rammes. - Regjeringens holdning er klar; vold aksepteres ikke, verken i det offentlig eller i det private rom, sier Dørum. (25.06)

Pressemelding

Nr.: 52-2004
Dato: 25.06.04

Regjeringens handlingsplan

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er et alvorlig og ofte skjult samfunnsproblem, med store konsekvenser for den som rammes.- Regjeringens holdning er klar; vold aksepteres ikke, verken i det offentlig eller i det private rom, sier justisminister Odd Einar Dørum.

Regjeringen legger nå frem den treårige handlingsplanen "Vold i nære relasjoner". Gjennom tretti tiltak styrkes innsatsen for å forebygge, bekjempe og lindre konsekvensene av denne typen vold. Den nye handlingsplanen sikrer oppfølging og kontinuitet i forhold til handlingsplanen "Vold mot kvinner", som Regjeringen Bondevik 1 la frem i 1999. Mens fokus var på tilbudet til voldsutsatte kvinner i den gamle planen, er barn og overgripere, samt ofre for voldtekt, sentrale i den nye planen.

- Jeg er bekymret for at få velger å anmelde en voldtekt. Samtidig ender et for lavt antall anmeldte saker med fellende dom, sier justisminister Dørum. Regjeringen vil sikre at voldtektsutsatte blir møtt av et hjelpe- og rettsapparat med kunnskap og kompetanse om deres særlig sårbare situasjon. - Vi skal videre sikre effektiv straffeforfølging av voldsutøvere, men også tilby behandling og oppfølging til den som vil bryte med et voldelig handlingsmønster, sier Dørum videre.

- Jeg er særlig opptatt av å styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner og barn. Man anslår at mellom 12.000 og 24.000 barn opplever at mor utsettes for vold. Barna må ikke forbli usynlige. Regjeringen vil sikre at barn som lever med vold i familien, skal bli hjulpet, og har derfor gitt støtte til et treårig prosjekt der barna også tilbys direkte hjelp og oppfølging, sier barne- og familieminister Laila Dåvøy. - Barn må hjelpes ut av en livssituasjon der foreldre ikke ivaretar sine forpliktelser som omsorgspersoner, sier Dåvøy.

- Vi har hatt for lite kunnskap i tjenesteapparatet om voldsutsatte og voldsutøvere. Derfor har vi nylig etablert Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Nå skal vi også etablere regionale ressursmiljøer som kan være drivkrefter i utvikling av kompetanse og samarbeid på området. Dette vil gi bedre tjenester til dem som rammes, sier statssekretær Elisabeth Aspaker.

Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner gjennomføres i nært samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Helsedepartementet, Sosialdepartementet og Justis- og politidepartementet. Planen har fire overordnede målsettinger: Samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet skal styrkes, vold i nære relasjoner skal gjøres mer synlig og forebygges gjennom holdningsendringer, ofre for vold i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse, og voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøveren.

Bistand og beskyttelse. Voldsutsatte skal få en reell mulighet til å etablere seg på nytt med sine eventuelle barn i en ny, selvstendig tilværelse. For noen kvinner kan situasjonen bli så farlig at de må ha særlige beskyttelsestiltak og midlertidige oppholdssteder for kortere eller lengre perioder. Et nytt prosjekt skal styrke hjelpeapparatets kunnskap om behovene til kvinner med minoritetsbakgrunn. Enkelte voldsutsatte vil på grunn av språklige hindringer, svakt utviklet nettverk, manglende økonomiske ressurser, funksjonshemming eller andre forhold ha spesielle behov for hjelp. Disse behovene skal dekkes.

Barn som er vitne til vold. Et eksempel på tiltak rettet mot barn er at støtten til det treårige nasjonale prosjektet ”Barn som lever med vold i familien” videreføres. Blant annet skal barn som er vitne til – og som utsettes for – vold, gis et klinisk tilbud samt kompetanseheving for blant andre barnevernet og familievernkontor.

Voldsutøveren. Innsatsen skal rettes mot den som utøver volden, mot hans voldsproblem, og bidra til at han selv kan ta et aktivt ansvar for volden. Straff alene er ikke veien å gå, selv om det er viktig at samfunnet også idømmer straff for å markere lovbrudd og overgrep. Både offentlige og private instanser til byr behandling til menn som utøver vold i nære relasjoner. Tilbudet er imidlertid ujevnt geografisk fortdelt og behandlingstilbudene er ikke tilfredsstillende evaluert. Hjelpe- og behandlingstilbudet til menn som utøver vold, skal utvikles og gjøres tilgjengelig over hele landet.

Voldsutsatte. Helsetjenestetilbudet til volds- og voldtektsutsatte på lokalt plan skal styrkes. Helsetjenestens kompetanse på undersøkelser skal økes, og sporsikring og dokumentasjon i voldtektssaker skal forbedres. En ny utredning om voldtektsmottak vil danne grunnlag for regjeringens videre arbeid.

Ny straffebestemmelse? Det er reist spørsmål om dagens straffebestemmelser i stor nok grad kan fange opp kompleksiteten i saker som gjelder vold i nære relasjoner, f. eks den psykiske belastning langvarig mishandling er. Dette kan være forbud mot å gå ut, forbud mot sosialt samvær med andre og lignende. Regjeringen vil utrede om det derfor er behov for en ny straffebestemmelse for å fange opp bredden i overgrepene.

Samarbeid og kompetanse. I dag opplever mange voldsutsatte å bli kasteballer i systemet mellom ulike hjelpere og tjenester. Alle som har et ansvar for å yte hjelp til volds- og trusselutsatte, skal ha god og oppdatert kunnskap om hva volden innebærer og om ansvar og arbeidsmetoder. De må også ha kunnskap om hva andre fagfelt og aktører kan bidra med.


Aktuelle lenker: