Amnesti – ingen løsning på
soningskøen
Av statssekretær Rita Sletner (V)
La det ikke være tvil om målsettingen i kriminalomsorgen:
Når retten har idømt straff, bør soningen starte så snart som
mulig. Et stort antall dommer iverksettes da også innen den fristen
vi har satt; to måneder fra det tidspunkt dommen er
rettskraftig.
Når den dømte sitter i varetekt,
fortsetter fengselsoppholdet uten opphold. For de som innkalles til
soning, gjelder det klare regler om prioritering. Domfelte med
lange dommer skal ikke vente med soningen. Blant de kortere dommene
skal de som er dømt for vold, innkalles innen fristen. Det samme
gjelder aktive gjengmedlemmer og tunge kriminelle med bakgrunn i
organisert kriminalitet.
De som må vente med å sone dommen,
er dømt for mindre alvorlige forhold. Det er likevel ikke
akseptabelt med den soningskøen vi har hatt de siste årene, og
regjeringen har da også gjort en betydelig innsats for å begrense
køen. Omkring 11 000 personer settes i fengsel i Norge hvert år, og
køproblemet må ses i forhold til dette tallet. Toppen ble nådd
sommeren 2003, da vel 2 800 domfelte ventet på å sone. I perioder
har køen vært mindre, ned til 1 900 personer høsten 2004. I
øyeblikket er køen igjen oppe i omkring 2 600 personer.
Før jeg kommer inn på hvilke tiltak
som har vært gjort og hvilke planer vi har fremover, vil jeg minne
om at det økte behovet for fengselsplasser er resultatet av en
villet politikk med bred støtte i Stortinget. Straffenivået er
hevet for de groveste formene for kriminalitet. Særlig gjelder det
alvorlig kriminalitet, som grove angrep på livet, den seksuelle
integritet og rettsstaten samt gjentatt og organisert
kriminalitet.
En god kriminalpolitikk må ta i
bruk mange virkemidler for å møte denne utfordringen – økt bruk av
fengsel kan vanskelig unngås, men må ikke være det eneste
virkemiddelet. Et økende antall saker overføres direkte fra
politiet til behandling i Konfliktrådet, og kommer ikke inn i
rettssystemet i det hele tatt. Dette gjelder særlig de yngste
lovbryterne. Regjeringen har i denne regjeringsperioden utvidet
fengselskapasiteten, samtidig som det har vært satset på
gjennomføring av straff utenfor fengsel. Totalt er det fremskaffet
nærmere 500 plasser i perioden, fordelt på følgende måte:
- 284 nye fengselsplasser.
- Høyere fengselsbelegg – to innsatte på eneceller der det er
forsvarlig.
- Soning i behandlingsinstitusjon for 200 – 250 personer hvert
år.
- Alternativ straffereaksjon for promilledømte; betinget dom med
deltakelse i promilleprogram vil i år omfatte over 500
personer.
- Samfunnsstraff viser en jevn økning og vil i år omfatte over 2
500 personer.
- Hjemmesoning når halve straffen er sonet kan brukes når
fortsatt god rehabilitering krever særlig tilrettelegging.
Ordningen skal brukes med forsiktighet, og vil i år omfatte omkring
30 personer.
- Yterligere 120 plasser planlegges tatt i bruk.
Hvis samfunnets tillit til
rettssystemet skal opprettholdes, må man være uhyre forsiktig med å
ettergi idømt straff. Straffegjennomføringsloven åpner for en
forsiktig bruk av tidlig løslatelse når det er kapasitetsproblemer
i fengslene. Det er en slik moderat ordning med fremskutt
løslatelse regjeringen har tatt i bruk. Avhengig av dommens lengde
kan løslatelse skje fem, ti eller 20 dager tidligere enn ellers.
Selv om virkningen er beskjeden for hver enkelt, gjelder den et
stort antall personer, slik at effekten på køavviklingen er
betydelig. I år vil den tilsvare et fengsel med godt over 100
personer.