Veiledninger og brosjyrer, 12.04.2005

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet (Opprettet 01.01.1819)

Status: Arkivert

Orientering til arvinger

Arv etter foreldre

April 2005

Denne orienteringen er til deg som nylig har mistet din far eller mor, og som gjerne vil vite hvilke rettigheter og plikter du har som arving.

Arveloven og skifteloven inneholder en rekke bestemmelser som kan ha betydning for deg som arving. Vi kan her bare ta for oss de vanligste. Skulle du ha behov for mer detaljerte opplysninger, har bibliotek og bokhandlere mer litteratur om emnet.

Ulike arvesituasjoner når foreldre dør
Ord og begreper som brukes når barn arver foreldre
Blanketter


Ulike arvesituasjoner når foreldre dør

Når en av dine foreldre, for eksempel din far, avgår ved døden, vil din arverettslige stilling være helt avhengig av hans familieforhold ved dødsfallet. Det gjelder samme regler enten det er din far eller mor som dør først. Her beskriver vi kort 4 ulike, men ganske vanlige arvesituasjoner som du kanskje kan oppleve når en av dine foreldre avgår ved døden:

1. Din far og mor var gift med hverandre og hadde felleseie ved din fars død. I slike tilfelle er det din mor alene som bestemmer hvordan det skal ordnes med din fars dødsbo. Som gjenlevende ektefelle har hun arverett, inklusive rett til "minstearv" etter din far. Hvis hun ikke på grunn av minstearven blir enearving, kan hun velge om dødsboet straks skal skiftes - deles - mellom alle arvingene, eller om hun vil beholde alt i såkalt "uskiftet bo". Hadde avdøde særeie, gjelder særlige regler om dette, som vi kommer tilbake til.

2. Var din far gift med en annen kvinne enn din mor da han avgikk ved døden, har denne ektefellen arverett etter din far som gjenlevende ektefelle. Hun blir da også enearving dersom dødsboet bare kan dekke hennes lovbestemte minstearv som ektefelle. Men er boet større, har hun ikke rett til å beholde det i uskifte, uten at dere, avdødes livsarvinger, samtykker. Derfor er det vanlig at slike bo blir skiftet like etter dødsfallet.

3. Var din avdøde far enkemann som satt i uskiftet bo etter tidligere avdød ektefelle, blir vanligvis halvparten av hans dødsbo å anse som arv fra den først avdøde ektefellen til hennes arvinger, og den andre halvparten arv fra din far til hans arvinger. Boet må skiftes like etter din fars død.

4. Satt din ugifte far ikke i uskiftet bo da han døde, skal alt han etterlater seg, gå som arv til hans livsarvinger (barn) og eventuelle testamentsarvinger. Boet må skiftes straks etter din fars død.


Ord og begreper som brukes når barn arver foreldre

Dødsbo

Dødsbo er betegnelsen på alt det som den avdøde etterlater seg, både av formuesverdier og gjeld. Begravelsesutgiftene og eventuelle omkostninger ved å skifte - dele - dødsboet skal dekkes av dødsboets midler før alle andre gjeldsposter blir betalt.

Insolvent

Hvis det er mer gjeld enn formuesverdier, sier vi at dødsboet er insolvent, og det blir ingen arv til arvingene. I slike tilfelle bør arvinger eller avdødes ektefelle ikke overta dødsboet til privat skifte, fordi de da blir personlig ansvarlige for dødsboets gjeld. Dette gjelder likevel ikke dersom dødsboets formuesverdier hadde liten verdi. Verdigrensen vurderes skjønnsmessig av skifteretten i hvert enkelt tilfelle. Den vil som hovedregel ha en øvre grense som tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden etter fradrag for begravelsesomkostninger. I slike tilfelle er nemlig gjeldsansvaret begrenset til verdien av dødsboets formuesgjenstander.

Vi forutsetter i denne orienteringen at dødsboet er solvent - at det har større formue enn gjeld, - og boet skal da behandles etter arveloven og skifteloven.

Felleseie og særeie

Felleseie og særeie er begreper som får betydning når en gift person avgår ved døden. Det er betegnelsen på formuesordningen mellom ektefellene innbyrdes så lenge ekteskapet består.

Kort og noe upresist kan en si at det typiske ved felleseie når en av ektefellene dør og dødsboet skal skiftes, er at felleseiet skal deles med en halvpart til dødsboet og en halvpart til den gjenlevende ektefellen. Dødsboet eier altså bare en halvpart av det ektefellene samlet hadde som felleseie.

Det typiske som særeie er derimot at det ikke skal deles mellom ektefellene når ekteskapet opphører. Det en avdød har eid som særeie, tilhører fullt og helt dødsboet, mens ektefellens særeie er dødsboet helt uvedkommende.

Livsarvinger

Alle arvelaterens barn - døtre og sønner - er avdødes nærmeste slektsarvinger og kalles i arveloven for avdødes livsarvinger. Hvis noen av din avdøde fars barn - for eksempel din halvsøster på farssiden - dør før din far, trer hennes barn inn som livsarvinger etter din far i hennes sted - i hennes linje.

Pliktdelsarv for livsarvinger

Det er gitt et særlig vern for livsarvingenes arverett ved lovregler om såkalt pliktdelsarv. Det betyr at dine foreldre ikke kan testamentere til andre det som du og andre livsarvinger skal ha som pliktdelsarv etter dem. Pliktdelsarven utgjør til sammen 2/3 av hver av foreldrenes etterlatte formue, men begrenset til 1 million kroner fra hver av dem til hvert barn eller barns linje.

Men foreldrene har anledning til å bestemme i testamenter at arv etter dem - også pliktdelsarv - skal være arvingenes særeie hvis arvingen er eller blir gift. I testament kan de også gi en av sine livsarvinger førsteretten til å arve bestemte gjenstander, for eksempel en hytte, men gjenstandens verdi må da ikke være større enn det livsarvingen samlet har rett til å arve.

Om minstearv og annen arv til avdødes gjenlevende ektefelle

Det er bestemt i arveloven at avdødes ektefelle har arverett til en fjerdepart av arveformuen når det er livsarvinger etter arvelateren. Ektefellearven skal likevel alltid være minst 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (4G) på dødsfallstiden når avdøde har livsarvinger. Denne "minstearven" fører til at avdødes gjenlevende ektefelle blir enearving hvis dødsboets nettoformue er på 4G eller mindre. Denne minstearven kan ikke begrenses ved testament.

Denne bestemmelsen om minstearv til gjenlevende ektefelle betyr – hvis for eksempel din far avgår ved døden - at du og din fars eventuelle andre livsarvinger bare får farsarv hvis din far etterlater seg en større nettoformue enn det hans ektefelle skal ha som minstearv. Minstearven til din fars gjenlevende ektefelle har sterkere vern enn pliktdelsarven til livsarvingene etter din far.

Hovedregelen om at avdødes gjenlevende ektefelle arver ¼ av dødsboet, gjelder altså faktisk bare i større bo, nemlig hvor ektefellens minstearv på 4G er mindre enn ¼ av dødsboet. I alle dødsbo med mindre formue fører minstearven til at den gjenlevende ektefellen får mer enn en fjerdepart av dødsboet som arv. Alle avdødes livsarvinger må med andre ord finne seg i at deres pliktdelsarv etter avdøde blir tilsvarende redusert.

Testamentsarv når arvelateren har livsarvinger

I utgangspunktet kan alle over 18 år opprette testament. Men når en testator har både ektefelle som etter loven skal ha minstearv, og livsarvinger som skal ha pliktdelsarv, blir det ofte lite eller ingenting igjen av formuen å testamentere over. Når testament likevel fra tid til annen forekommer, går det gjerne ut på å sikre testators ektefelle eller samboer alt som ikke er pliktdelsarv til livsarvingene. Er testator ikke gift, er jo hans eller hennes samboer ellers ikke berettiget til noen arv etter avdøde. Er din far eller mor ikke gift, har de også større adgang til å skrive testament fordi de ikke har noen ektefelle med lovbestemt rett til minstearv etter dem.

Skifte av foreldres dødsbo

Når en av dine foreldre, for eksempel din far, avgår ved døden, får skifteretten på din fars bosted melding om dødsfallet.

Skifteretten skal da påse at det blir ordnet med dødsboet på lovbestemt måte. Som det fremgår av de fire arvesituasjoner som er beskrevet over i denne orienteringen, må boet skiftes hvis ikke din fars gjenlevende ektefelle blir enearving eller kan og vil beholde dødsboet "i uskiftet bo".

Det er vanlig i dag at arvingene skifter et dødsbo privat. Skifteretten gir attest for privat skifte dersom minst en av arvingene i boet innen 60 dager etter dødsfallet overtar personlig ansvar for boets gjeld og påtar seg å forestå skiftet. Er noen av arvingene umyndige, må deres verger samtykke i privat skifte.

Er avdødes gjenlevende ektefelle med blant arvingene når boet skal skiftes, har denne som regel en viss fortrinnsrett til å overta boligeiendom og innbo og løsøre på sin arvelodd.

Er det vanskelig å få gjennomført et privat skifte, kan enhver arving kreve offentlig skifte, dvs. at skifteretten skifter boet. Skifteretten oppnevner ofte en advokat som bobestyrer. Skifteomkostningene, salær til bobestyreren, rettsgebyr, utgifter til takster m.m., kan lett bli en relativt stor utgiftspost for dødsboet. Er avdødes gjenlevende ektefelle blant arvingene, kan vedkommende kreve en forenklet form for offentlig skifte. I så fall blir det ikke oppnevnt bobestyrer og det skal heller ikke betales noe rettsgebyr.

Arveavgift

Det skal som hovedregel betales arveavgift til staten av all arv. Fribeløpet og avgiftssatsene bestemmes årlig i forbindelse med statsbudsjettet. Mer informasjon finnes på Skatteetatens hjemmeside.

Arv i uskiftet bo

Er dine foreldre gift med hverandre når den ene av dem avgår ved døden, og de hadde felleseie, har den gjenlevende av dem, for eksempel din mor, rett til å beholde hele din fars dødsbo i såkalt "uskifte" så lenge hun ikke inngår nytt ekteskap. Det betyr at du først har rett til å kreve din farsarv når uskiftet opphører, senest ved din mors død. Din mor har full eierrådighet over uskifteboet, hun trenger bare samtykke fra deg og andre arvinger etter din far dersom hun vil gi bort fast eiendom eller gi uforholdsmessig store gaver av boet. Blir uskifteboet skiftet mens din mor lever, skal hun ha en halvpart av boet som eierandel og i tillegg skal hun ha sin ektefellearv av den halvparten som din fars arvinger skal ha som arv etter ham. Blir uskifteboet skiftet etter din mors død, går en halvpart av boet til din mors arvinger og den andre halvparten til din fars arvinger som lever når skiftet finner sted.

Hadde din avdøde far verdier som særeie, er hovedregelen at din mor bare kan beholde særeiet i uskifte dersom du og andre arvinger samtykker. Samtykke er likevel ikke nødvendig dersom dine foreldre har bestemt i ektepakt at den gjenlevende av dem kan sitte i uskiftet bo med særeie. Det er på den annen side ikke noe til hinder for at særeiet blir skiftet etter din fars død, mens din mor beholder felleseiet i uskifte.

Hadde din far særskilte livsarvinger som ikke samtykker i at din mor beholder deres arv i uskifte, kan hun skifte med dem og beholde resten av boet i uskifte med deg og dine helsøsken.

Dette er en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Nærmere detaljer finnes i vergemålsloven, arveloven og skifteloven. Det finnes også flere bøker om arverett og skifte å få kjøpt.

Tingretten (for Oslo domssogn Oslo skifterett og byskriverembete, for Bergen domssogn Bergen byfogdembete og for Stavanger domsogn Stavanger byfogdembete) kan i en viss utstrekning gi deg orientering om de lovreglene som kan bli aktuelle for deg. Ønsker du mer direkte juridisk bistand, må du rådføre deg med en advokat.


Flere orienteringer til arvinger: